I dag reiste jeg til Pappa’n min i Hedmark! Det føles utrolig godt å være her hvor det nesten ikke finnes stress og krav og tidsklemmer. Nå blir det nok mye mere blogging de neste dagene! Har masse å fortelle dere lesere, og mange bilder å legge ut!
Det beste med å være her er å komme seg bort fra alle vaner og plikter en stund, og bare gjør det jeg har lyst til! Ferien kommer mest sannsynlig til å bestå av: Gryende vår, riding, hyttetur, og masse kos med koselig familie! Overraskende nok var det ikke mye snø her. Ikke en gang på hytta var det nok til å stå på ski! Slik så det ut på hytta i påsken i fjord:
*Norskprøve. Kanskje et par spørsmål jeg ikke fikk riktig til, men gikk helt ok…
*Fotografering av russen i matfri, Gikk bra, til tross for en aldri-så-liten vannkrig med ungdomsskolen.
*Religionshøring, Gikk også bra!
*Fotografering av Russerevyen sin generalprøve.
Vel, det var vel her ting begynte å skje uventede ting. Før skolen va slutt ble jeg med Benita for å hjelpe henne med å male ferdig bakteppet til revyen. Så vi fikk låne snekre-salen til byggfag, og bredte ut teppet (5x7m) for å male. Vi fikk hjelp av noen andre barmhjertige sjeler, men etter kl 2. var det bare oss to. Planen hadde vert å være ferdige med å male til halv 3, men den gikk litt i vasken. LITT.
Da vi endelig var ferdige måtte vi vaske gulvet, for malingen hadde gått igjennom stoffet (men dette visste vi på fohånd)… I 4-tida var vi klare til å komme oss ned i kinosalen hvor kulisser og sceneteppet var dypt savnet. Da hadde jeg blandt annet latt tingene mine bli innelåst på skolen, inkludert kamera (så mye for å ta bilder av revyen), og jeg hadde satt meg i en tallerken med blå maling.. BRA, Ingrid! 10 på 5 va vi ferdige med alle hente- og bringe- ærend, og klokka 5 skulle jeg reise hjemover for å rekke:
*Jesusgruppa.
Kom litt for seint, men det var vel nesten å forvente. i tillegg hadde jeg under malingen pådratt meg en solid hodepine, og stress i kroppen. Jentene hadde så vidt begynt med filmen “the Passion of the Christ.” Den er virkelig fæl! Jeg liker virkelig ikke sånne blodige scener… Men budskapet er bra, og det kan nok være litt greit å se sånt for å forstå hvordan Jesus faktisk hadde det! Alt det han gjennomgikk for oss mennesker!
Etterpå hadde vi nattverd, eller påskemåltid, slik som Jesus sa at vi skulle gjøre for å minnes ham. Synes det er fint:) Også hadde Hanne bakt et kjempegodt jødisk sabbathsbrød! Nam:)
Søndag stablet vi oss ut i strålende sol og siktet på sjøen! På sogndalstrand slo vi leir, og skulle ta DET perfekte gruppebildet, Ida, Chessie og jeg.
Mens jeg setter opp kamera med selvutløser går Chessie å bader i en liten dam. Også, selvsagt. Akkurat i det bildet blir tatt rister Chessie seg, og dusjer oss med herlig kaldt, halvskittent vann med hundelukt…
Overskriften er forresten navet på typen salamander. Det er den minste av de to typene salamander vi har i Norge. De står på Nasjonal rødliste, som betyr at de er truede. Ganske fiffige skapninger! Var ikke så vanskelig å overtale en til å bli med på en fotoshoot. Problemet var å overtale Chessie (hunden) til å ikke smake på salamanderen imens….
Lørdag var det så nydelig vær at jeg og Yvonne måtte ta oss en tur ut å grille! Så vi var i Linepollen, tente bål og grillet pølser og marshmallows. Skikklig herlig å kjenne sola varme! Jeg blir så glad av sånn vær, og av å gå på tur med gode venner:)
*Fotoshoot med en lærer *Sitte med teip forran munnen i en time. *Poppe popkorn i mikroen i aulaen og si “oi!” hver gang det smeller. *Sitte under pulten i en time
Har tatt en del knuter til, men dette var de jeg hadde bilder av fåreløpig:)
Tenk deg at du går på en vei. På den ene siden av veien er det ei elv, og på den andre en bratt fjellvegg. Så plutselig, rett foran deg møtes du av en 3-4 svære skapninger som står midt i veien! De ser omtrent sånn ut:
(disse bildene er fra en annen dag, men de så omtrent sånn ut, bare på en mye trangere sti!)
Så går man der, litt halvusikker… De står å stirrer. Men du må jo forbi! Så du tar noen usikre skritt mot dem mens du tviholder tankene dine på skiltet hvor det står “Snilt storfe” med inngangsporten. Når du kommer nær nok flytter de fleste seg, og du kan puste lettet ut. Hadde det bare ikke vert for den ene kua som står bak deg. Den begynner å bli litt engstelig fordi flokken forlot den, så den begynner å følge etter deg! Bortover den trange stien uten noen fluktmuligheter…
Den rauter og bærer seg..
Men til slutt klarte altså jeg, Ida og Yvonne å komme oss gjennom porten på den andre siden av innhegningen igjen!
