På lørdag stod jeg på stand i sentrum, for da var det markedsdag! I anledning kjærlighetsuka solgte vi blandt annet disse røde dekorasjonene som mamma har vært med å lage.
I tilleg hadde jeg med et lite utvalg av gaveartikler fra blomsterbutikken vår. Veldig masse fint 🙂
-Koselig å stå på stand i Sokndal, for da kommer det så mange kjente innom! Med fint vær på toppen ble dette omtrent den beste måten jeg kan tenke meg å tjene penger på 🙂
Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig.
Tittel: Femte Mosebok (5 av 66)
Forfatter: Moses
Datering: Ca 1440 f.kr.
Innhold: Gjennom den siste av mosebøkene følger vi omsider Israelsfolket til landet Gud har lovet dem. Gjennom hele boka (og de foregående) ser vi Guds trofasthet på tross av at vi er troløse. Han demonstrerer sin kjærlighet til alle menneser gjennom sin kjærlighet til Israelsfolket. Mye av boka er også Israels lover og forskrifter.
Min Mening: Boka var nokså tung å lese, men det lærer meg egentlig bare enda bedre noe et stort forbilde sa en gang; For å finne de største skattene må man grave dypere! Så jeg koser meg med å grave dypere i bl.a. mosebøkene 🙂
For en god uke siden var jeg og Thomas i fugleparken på Jæren for å ta noen konfirmantbilder. Etterpå tok vi turen til Stavanger på date/shopping/kosetur. Vi fikk treffe vårt nydelige vennepar Vibeke og Prince, og koste oss stort! Her er noen av bildene fra fugleparken:
En mann var dratt til butikken sammen med den lille datteren sin. Da de skulle hjem, hadde de atskillige poser med varer å bære. Og jenta spurte faren om han ikke kunne la henne få bære en av dem. Han fant den bæreposen som var lettest og sa: «Er du sikker på at du vil gjøre dette? Vi har et stykke å gå fremdeles.»
«Ja, pappa,» svarte hun. «Jeg er veldig sterk!» Han plasserte posen i armene hennes, og så gikk de av sted.
Det tok ikke lang tid før hun begynte å sakke farten. Hun så opp på faren og sa: «Pappa, kan du bære meg, jeg er så trett.»
Han håvet inn den lille jenta med en sterk arm. Hun holdt fremdeles posen, og så fortsatte de på veien. Da de var kommet hjem, satte han henne ned på bakken og åpnet døren.
Hun vendte seg mot ham med et stort smil og sa stolt: «Jeg sa at jeg klarte å bære posen hele veien hjem!»
Når vi har kommet oss gjennom en tøff tid, smiler vi ofte og tenker: «Jeg klarte det!» Da smiler vår himmelske Far også, han som viser kjærlighet og omsorg. Han vet hvem som faktisk ga oss styrke og kraft til å bære det vanskelige.
Innhold: Boka er skrevet til flertallet av kristne i dag, som virkelig har misforstått et grunnleggende prinsipp og er så godt som “søvngjengere,” åndelig sett. Dekker peker på at kristenlivet skal være menigsfylt, lidenskapelig og lykkelig. De fleste kristne fyller kanskje maks en av disse beskrivelsene.
Minmening:Jeg ble blown away av hvor god denne boka var. Den første faglige boka jeg leste av Dekker var virkelig ingen skuffelse! Den har åpnet mine øyne betraktelig mer for det livet vi lever, og hvordan det bør leves.
Terningkast: 6. Tankevekkende, og viktig. Jeg anbefaler boka til alle kristne.
Andre bøker jeg har lest av samme forfatter er Brann og Kyss. De er begge romaner som nermer seg grensen til Thriller. I hylla ligger også the Boneman’s Daughters, som jeg gleder meg veldig til å starte på…
Did you know that happiness actually can be found in a box? That is, a happiness that has it’s orgin in a carefully wrapped box filled with love and care for someone you don’t even know….
Jeg kom plutselig over dette vanvittig skjønne bildet som Ruben har tatt da vi var i Slovakia på teamtur i sommer. Vi delte ut Happy-box til de søte sigøyner-ungene, og jeg synes bare dette bildet viste liltt av hvor mye de faktisk setter pris på det. Dette (og så mye annet) gjør bare turen SÅ verdt det.
Jeg har nå fått testet de nye cupcake-formene som jeg bestilte på Ebay. De var akkurat så søte som jeg hadde håpet på! Men etter kun en gangs bruk har flere av dem blitt litt misfarget. Vet ikke om det var stekeovnen eller oppvaskmaskinen som har skylda, men…. I hvertfall ble muffinsene veldig søte, og for å bli kvitt dem tok jeg dem med på Afterchurch forrige søndag. Det var det ingen innvendinger mot.
Jeg måtte også bruke dette innlegget til å skryte litt av den flotte kjæresten min som innimellom husker å gi meg nydelige roser! Nå i det siste har jeg fått ferskenfargene roser, som matcher bryllupstemaet vårt. Snille Mannen <3
Jeg har egentlig gått ganske mye tur i det siste, men det er ikke så ofte jeg gidder å ta med kamera. Både fordi det er litt å drasse på, og fordi motivene fort blir nokså like i lengden. Men nå som høsten lusker rundt hjørnene tok jeg med kamera på en tur med hunden, Chessie, for noen dager siden i finværet.
Det er så nydelig å kjenne sola varme i ansiktet.
Chessie er alltid glad for å komme seg ut. Hun sikter alltid på de største sølepyttene, så hun kan bade litt underveis…
Det har ikke blitt helt høst alle steder enda. Og jeg nyter den skjønne grønnfargen for alt den er verdt 🙂
Vi har også blitt smittet av den nye trenden og kjøpt oss en juicepresse. Nå koser vi oss med spennende eksperimenter og smakfulle juicer. Vi har startet et nytt og sunnere liv, både jeg og mamma. Sjekk disse godbitene:
Min favoritt-juice så langt består av ananas, fenikkel og gulrot…
Tropisk to-farget juice 🙂
Og i dag tidig koset vi oss med en herlig juice farget av sunne rødbeter 🙂
En klassiker er jo også vanlig appelsinjuice. Det funker alltid!
Veldig gøy, og en god måte å få i seg mer frukt og grønt på en enkel og smakfull måte.
Da jeg var liten, var det å tro på Gud en enkel sak. Jeg hadde jo sett bibelen. Jeg forstod ikke alt som stod i bibelen, men en ting var sikkert; ingen, og jeg gjentar INGEN hadde giddet å skrive en så tjukk bok hvis det ikke var sant! Og så enkelt var det egentlig med den saken.
Nå har grunnen til at jeg tror endret seg flere ganger siden da. En stund trodde jeg på Gud fordi moren min gjorde det. Fordi jeg var oppdratt til det. Så gikk jeg over til å tenke mer for meg selv. Jeg leste bibelen selv for å finne ut om dette var noe jeg virkelig trodde på. Jeg reiste på teamturer med menigheten hvor jeg så mennesker bli helbredet, frelst og forandret. Jeg så Guds Ord fungere. En stund, når folk spurte meg hvorfor jeg tror, så svarte jeg at det var fordi det var det mest logiske. For det er faktisk ganske logisk at hele denne logiske verden er skapt av en logisk Gud. Jeg kunne diskutere i timevis med folk på nettet, eller folk i klassen. Uten noe serlig resultater. Senere svarte jeg at jeg trodde fordi jeg selv hadde opplevd Gud. Jeg slapp diskusjonene som ikke førte noe sted, men jeg kom ikke så mye videre heller.
Nå er egentlig alle disse grunnene viktige for meg (med unntak av den aller første “logiske” tanken i innledningen.) Jeg har lest bibelen, og ser at Jesus gir mening. Jeg har selv opplevd Gud i mitt liv, og følt Hans undre på kroppen. Følelser og logikk arbeider sammen for å støtte troen. Men i bunn og grunn er det et valg. Jeg velger å tro. For noen ganger ser du ikke bønnesvarene. Og noen ganger gir ikke bibelen mening. Og da er det troen som står igjen. Vi har følelser som hinter mot en skaper. Vi har fornuft som kan tolke tegnene. Men når disse to kommer til kort, er det troen som står igjen. Vi kan ikke bevise Gud, vi må tro. Og hvordan kan vi tro på noe vi allerede ser? Da trenger vi ikke tro! Troen er et bevis på det vi ikke kan se. Troen gjør drømmene våre håndgripelige.
Tro
På engelsk finnes det tre ord for det norske ordet tro. Think. Believe. Faith. De betyr forskjellige ting, men blir alle oversatt til det samme ordet på norsk. Det betyr at vi fort kan misforstå litt.
“I Think I’ll rain tomorrow”. Think er en usikker tro. En tro som lett kan forandre seg. Jeg tror det kommer mange i kveld!
“I Believe in miracles.” Believe utrykker en mer omfattende tro. Den sitter dypere. Jeg tror på godheten. Jeg tror, og stoler på at du snakker sant.
I have Faith in you.Faith er på en måte et enda sterkere ord. Et ord som på en måte satser noe. Jeg har tro på at du vinner, og er villig til å satse månedslønna mi på det! Eller; Jeg har en så sterk tro på Gud, at jeg vil gi livet mitt for Ham. I have Faith.
Og slik tro er det vi har som kristne. Ikke bare Thoughts eller Beliefs, men Faith. Vi tror virkelig på Gud. Vi ser Ham like klart for oss som vi ser andre ting i vår virkelighet. Vi er til og med villig til å satse noe på at Han eksisterer.
Poenget mitt med dette innlegget var vel egentlig to buskap.
Til dere kristne: Tenk over hvorfor du tror. Ikke bare slå deg til ro med å tro fordi foreldrene dine gjør det. Det finnes så mye sterkere grunner som holder når tvilen kommer. Men da må du først stille spørsmål, og undersøke litt. Det er ikke ulovlig å spørre hvordan ting henger sammen. Men husk også at tro er et valg. Noen ganger må vi tro uten at vi ser “bevis”. Tro er en bestemmelse.
Til dere som ikke tror: Jeg ville bare vise litt av grunnene til at jeg tror på Gud. Kanskje jeg kan overbevise noen om at de burde undersøke litt mer om hvem Gud er. Eller kanskje det kan føre til mer respekt for andre kristne? Dette er i hvert fall mitt håp 🙂