Naturen er noen ganger helt ubeskrivelig vakker. Et bilde er talende, men tusen ord er virkelig ikke nok til å beskrive hvor vakkert alt er i virkeligheten.
Nå har jeg vært på jobb igjen i litt over en uke, og det tar på! Etter bare noen dager ble jeg forkjøla, og har enda ikke fått helt igjen kreftene. Men nå er det på bedringens vei. Jeg må “overleve” til helga. Fredag skal jeg jobbe(på skolen), jobbe mer(i planteskolen), og så bursdag på kvelden. Det blir nok litt stridt! Men så er det helg, og da tror jeg nok jeg skal komme meg ovenpå igjen 🙂 
Ellers er det veldig mye kjekt som skjer! Nå har jeg klart å ha alle møter med LIFEledere som jeg hadde frist “innen august” til å treffe. Jeg har også begynt å komme inn i jobbhverdagen (som er en del travlere enn i fjor), og jeg gleder meg til det blir mer hobby-tid også igjen 🙂
Her har jeg sydd en omslagsbody og en lue i restestoff. Moro å få brukt opp noe rester, og kjekt at jeg endelig fikk til trykknappene fra prym! Det var sinnsykt mye arbeid å sy på èn og èn knapp!
Stoffet er egentlig ikke helt min stil, men jeg synes det ble skikkelig koselig allikevel 🙂 
Kjekt å sy babyklær. De er så kjappe, enkle, og bruker ikke opp stoffet med en gang 🙂
De første ukene var hun liten nok til å krabbe under sofaen. Nå er det lenge siden hun har prøvd. Hun er høyt og lavt, overalt. Mer og mer voldsom – men heldigvis lærer hun også mer og mer å oppføre seg.
I farta!
Hun elsker å samle på ting. Elsker å finne “noe nytt” som hun ikke har fått ta før. Som en gjests sko, eller veska mi som stod på gulvet. Alt havner i reiret.
På tur er hun faktisk kjempeflink! Går nokså fint i bånd, tuller mindre og mindre, og er bare helt herlig. 
På fisketur var hun litt redd fisken, men ellers både tålmodig og trivelig selskap 🙂
Å ha en valp gir meg så mye glede! Selv om hun kan irritere en gråstein noen ganger, ville jeg ikke byttet valpetida mot noe! Det er mye sjarm i en ramp 🙂
Hjertelivet er en versjon av Nye Testamentet i en versjon som er rettet mot tenåringsjenter. Oversettelsen “hverdagsbibelen” er leservennlig; den gjør språket mye mer – ja – hverdagslig. I tillegg er det en del ekstra-greier som spørsmål/svar, vitnesbyrd og anbefalinger. Jeg likte bibelen kjempegodt, og har kjøpt en til tantejenta.
Denne oversettelsen gjør bibelen mer forståelig. og mer lesbar! Ikke bare for tenåringsjenter, men for alle. Den kan kjøpes for en hundrelapp HER. En annen bibel med samme oversettelse er Tweensbibelen.
Jeg elsker å lese i bibelen. Og jeg elsker når oversettelsen er til hjelp, og ikke til hindring for forståelsen. Det er godt å ha noen “enklere” oversettelser når du treffer på et vers du ikke forstår. Nå for tiden leser jeg i The Message. Den skal jeg også skrive om snart.
Leser du i bibelen?
Hvilken oversettelse liker du best?
Når man har en liten valp i hus, er det viktig med sosialisering! Senest i går måtte jeg bære Ninja (som begynner å veie en del!) et stykke, fordi hun ble vettskremt av ei dame på rulleski 😛
Nå har hun fått seg et par hundevenner. Det er så kjekt å se når de leker sammen. Og nå i slutten av August begynner vi på hundekurs, så da får hun nok enda flere venner 🙂
Tikken! Du har’n!
Søtingene 🙂
“Book three of The sword of truth.”
Boktittel: Blood of the fold
Forfatter: Terry Goodkind
Innhold: Den tredje boka i serien om Richard Rahl var like god som de andre til å holde spenningen oppe. En god fantasy, men av det mer brutale slaget.
Min mening: Boka var en verdig oppfølger, men jeg trodde helt til slutten av boka at det skulle være en triologi. Nå ser jeg at det er 18 bøker i serien! Spørs om jeg noen gang kommer så langt… Nå blir det i hvert fall en fantasy-pause, tror jeg…
Terningkast: 4, Sidene flyr av sted!
Det aller, aller meste av tiden i London holdt vi oss samlet: Jeg, Bente og Linda. Men da de to jentene ville gå på en (dyr) musikal (som jeg hadde sett før), meldte jeg meg ut, og forsikret de andre om at jeg skulle klare meg alene et par timer.
Jeg trodde kanskje det skulle bli en smule ensomt, men faktisk var det å være i London helt på egen hånd en veldig positiv opplevelse! Borte var alt stresset, selv i en diger folkemengde! Tid til å fotografere uten å løpe etter de andre. Tid til å se på folk uten å gjøre noe spesielt annet. Tid til å spille litt pokèmon i storbyen, og tid til å bare være….
Trafalgar Square
Pust i travelheten
Og bare se på barna som lekte og duene som vaglet seg på grena…
London er faktisk en helt egen opplevelse helt på egenhånd 🙂
Dette stoffet gravde jeg fram fra syhylla, og kunne såvidt huske hvor jeg fikk det fra! Det var et stoff jeg fikk fra grandtante for to år siden, da hun ryddet litt opp i stofflageret sitt. Dette er altså gjenbruk (på en måte), og helt gratis (for meg). Ble fornøyd med resultatet! Eneste er at stoffet har litt lett for å krølle seg…
Brukte et mønster jeg fant i et “Alt om håndarbeide”-blad som jeg lånte på biblioteket! 
Så den brukbar ut?
Andre der ute som syr noen av klærne sine selv? 🙂
De første dagene på jobb har vært travle, og da går det litt utover bloggen. Men jeg har MASSE å skrive om enda! Det får bare komme etterhvert som jeg får tid 🙂
Da vi var i London, var det jo Hillsong Conference som var hovedmålet! Konferansen varte i tre dager, og bestod av kristne møter, ledersessions, seminarer, smugle inn godteri, og dokø.
Møtene stod helt til forventningen! Det er noe magisk med å være sammen med tusener av andre kristne! Samstemte hjerter som jubler og synger i symfoni. O2 Arena har plass til 20 000 personer, og var godt fylt opp til de aller fleste møtene! Spesielt på kvelden ble det ganske crowded! Til sammen hadde over 19 000 ulike inviduelle personer vært innom konferansen i løpet av de tre dagene!
Talere fra hele verden som utfordret, inspirerte og oppmuntret oss! Talen jeg husker best er nok Jentezen Franklin: The seventh hand. (Se den her). Små-talene “Spheres” gjorde også vanvittig inntrykk, og inspirerte meg! I tillegg var jo Craig Grochiel et klart høydepunkt (han var noe av grunnen til at jeg reiste!).
Jeg fikk ikke lov til å ta med kamera mitt inn i salen (det er visst for “profesjonelt” -.-), så bildene nedenfor er fra et vanlig møte på Hillsong – ikke den gigastore scenen konferansen var på.
Etter tre dager på Hillson Conference var vi nemlig ikke lei, så vi tok turen innom søndagsmøtet også før vi reiste hjem til Norge igjen! Der var vi så heldige å få høre Phil Dooley fra Sør-Afrika tale! 
Virkelig en helg full av inspirasjon, glede, og initiativ inn i det nye skoleåret – og for den saks skyld: menighetsåret. Jeg gleder meg 🙂