En dag jeg sitter på toget, oppdager jeg plutselig at Jesus sitter like i nærheten av meg. Han drikker en øl. Men det er ikke meg han har kommet for å snakke med. Han vil snakke med gutten på setet bak, han med gipset arm.
«Hva er det som har skjedd?» spør Jesus.
Hvis det var noen andre som hadde spurt, kunne gutten ha svart unnvikende, men nå er det jo Jesus han snakker til. Jeg vet ikke om gutten hadde truffet Jesus tidligere, men han nøler iallfall ikke med å svare. Uten tanke på at alle i togkupeen kan høre det, begynner han å fortelle.
Han forteller om den forbannede fyren (Jesus tåler såpass) som drikker og slår moren hans. Gutten skulle egentlig ha vært på besøk hos moren i Göteborg hele helgen, men i går kveld var det blitt bråk. Fyren hadde vært full, og gutten hadde gått imellom for å forsvare moren. Det var derfor han hadde armen i gips nå.
Jesus lytter, og når gutten trenger det, hjelper Jesus han på vei.
Etter slagsmålet hadde fyren kastet ut både gutten og moren, og de hadde tatt inn på et ungdomsherberge. Nå var gutten på vei nordover igjen, og moren skulle komme etter. De skulle bo sammen, og gutten skulle beskytte moren mot alle drukkenbolter. Det hadde visst vært flere tidligere, men nå skulle det bli slutt på den slags.
Jesus lytter helt til siste ord er sagt. Da går gutten sin vei, og Jesus forsvinner han også. Det er bare mannen med ølen igjen.
«Jeg er imponert over hvor god du er til å lytte,» sier jeg til han.
«Ja, jeg ble virkelig overrasket over at gutten åpnet seg så totalt for meg,» svarer han.
Jeg er ikke overrasket, tenker jeg. Du hadde jo Jesus i dine øyne. Men det sier jeg ikke.
Denne historien er ikke skrevet av meg, men lånt i fra Bibel.no. Den minner meg om at vi som er kristne har Jesus inni oss, og at det jeg gjør, er det Jesus får gjort. Vi må kanskje bli enda flinkere til å se mennesker rundt oss, og møte dem på den måten Jesus ville ha gjort det 🙂
#gud #jesus #kristen #kristne #mot #lytte