Jeg sitter alene inne i venterommet på bussholdeplassen. Plutselig åpner døren seg, og en skrøpelig gammel mann kommer inn med rullatoren sin. Han setter seg på min benk, halvannen meter i fra meg. Jeg smiler raskt til ham, og så fordyper jeg meg igjen i boka mi.
Et halvt minutt senere tenner han opp en røyk! Og vi snakker “inne” som i lys og varme, ikke et dårlig vente-skur… Mannen benytter de fem neste minuttene til å veksle mellom røyking og kraftig hoste som gjør at jeg hopper litt hver gang og mister tråden på det jeg nettopp leste. Etter disse fem minuttene stumper han røyken og tusler ut igjen med rullatoren til støtte, og lar døra stå åpen så iskald luft strømmer imot meg.
En litt spesiell opplevelse. Jeg var litt usikker på om jeg skulle gå ut, i en stille men tydelig protest (kanskje med et par velplasserte host), eller bare le litt forsiktig inni meg. Bestemte meg for det siste kun fordi jeg ikke orket tanken på den kalde lufta ute. En røyk varer tross alt ikke såå lenge.
Jeg følte meg omtrent som Malin da hun traff på en spesielt glupsk krokodille i Stavanger…
Når det er sagt, så plager ikke røyking meg såå mye. Men det er unødvendig å gjøre det inne, etter min mening.
Hva synes forresten dere om den nye loven om at alle barn har rett på å vokse opp uten å bli utsatt for passiv røyk?
Hadde du tatt dette opp med mannen om du var i min situasjon?
Jeg flytter alltid på meg når folk i nærheten begynner å røyke, hater det. 😛
Jeg liker den loven, og jeg hadde nok sagt ifra til han 🙂
Jeg flytter meg alltid vekk fra folk som røyker. Greit nok at de ønsker å røyke, men synes det er respektløst å røyke inne generelt, og også i busskur og rett utenfor inngangspartiet. Må da gå an å ikke forpeste andre med denne røyken 😮