Jeg fikk noen kommentarer på et innlegg jeg hadde skrevet for lenge siden; Klarer du ikke å tro på Jesus?. Innlegget handlet om at det kan være vanskelig å tro på Gud, om hvor tro kommer fra, og om hvorfor jeg tror.
Den ene kommentaren jeg fikk var veldig standard “Men hvorfor gjør ikke Gud noe med barna som sulter i Afrika?” fra ei som ikke var kristen. Men den andre kommentaren kom fra ei som tror på Gud, men også lurer på det samme. Og det var det som fikk meg til å skrive dette innlegget, på tross av at den ene kommentaren var en smule nedsettende og sarkastisk. Når ikke en gang vi som er kristne vet om Gud er ond eller god, hvordan skal vi da overbevise andre til å tro på det samme som oss? Og hvorfor er det så mange som tror på Gud når de tenker at “han bryr seg ikke om barna i Afrika,” uten å i det hele tatt lure på hvorfor det ser ut som om han ikke bryr seg, eller å undersøke hva som egentlig skjer. Jeg sier ikke at du skal slutte å tro, men at du skal begynne å tenke, studere og spørre, og jeg sier også at denne påstanden er falsk. Gud bryr seg faktisk!
“Jeg bryr meg ikke om barna i Afrika som sulter.“
En av de underliggende påstandene var at “Barn som lider nød i Afrika ikke får noe hjelp fra Gud gjennom bønner.” Hvem sier egentlig at dette er sant i det hele tatt? Min oppfatning er at bønner blir besvart hele tiden. Både i Afrika og i Norge, såvel som i resten av verden. Jeg er av den oppfatning at det skjer enda flere “store” mirakler på enorme møter i Afrika (der blinde får synet, rullestolbrukere reiser seg opp osv), men også hverdagsmirakler som et ekstra brød eller en snill soldat som redder et liv. Og når det gjelder fattige mennesker: Jeg tror at de får hjelp gjennom bønnene sine. Jeg tror de får håp og styrke, og jeg tror at de får bønnesvar. Gud elsker fattige mennesker!
“Jeg får gi henne ponnien hun ønsker seg, men den fattige gutten i Kenya må nok bli på gata litt lenger”
En av kommentarene hintet om at jenta ikke forstod hvorfor Gud ville helbrede meg for magesmerter, i stedet for å hjelpe de som virkelig trenger det. Mitt svar er at Han hjelper oss med både små og store problemer, dersom vi ber om det. Jeg tror ikke at Gud velger ti bønner å besvare, og så går resten i søppelbøtta. Han kan hjelpe deg til å tilgi noen som har mobbet deg hele livet, eller Han kan hjelpe med å få en for kort fot til å vokse ut. Noen ganger fjerner han problemet, andre ganger gjør han oss i stand til å tåle det. (Les mer om dette i innlegget om bønnesvar som du finner i sidemenyen.) Dessuten tror jeg ikke at Gud har samme oppfatning av hva som er “store” og “små” mirakler som oss. For eksempel tror jeg at mirakelet “å elske på tross av” er mye større enn en helbredet ryggsøyle, i Guds øyne.
“Jeg vil være ekstra snill med Norge, så jeg gir dem masse penger!”
Materiell rikdom er ikke alt. Det er ingen hemmelighet at vi rike som bor i Norge er mindre lykkelige enn den gjennomsnittelige afrikaneren. Rikdom gjør deg ikke lykkelig. Det at afrikanerne ikke har så mye penger som oss, betyr ikke at de er mindre velsignet. Kanskje er de til og med mer velsignet enn oss, med en glede som gleder seg midt i vanskeligheter, og en kjærlighet som elsker på tross av frykt.
“Dere mennesker kan bare drite i å gjøre som jeg sier. “
Gud bruker ofte mennesker til å gjøre mirakler. Hvis ingen følger Guds vilje og “er miraklet” så tror jeg ikke at like mange mirakler vil skje. Vi har også fått et ansvar fra Gud om å gjøre gode gjerninger mot dem rundt oss, og å gjøre de tingene Jesus gjorde da han gikk rundt på kloden. Hvis alle hadde gjort det, hadde vi ikke hatt noen sultne barn i Afrika lenger. Problemet i verden er ikke for få ressurser (mat osv.), men at de er helt skjevt fordelt fordi vi mennesker ikke gjør slik Gud sa at vi skulle.
Bra skrevet, Ingrid 🙂
Veldig bra skrevet! Jeg er veldig enig i det du sier her, og har hatt mange av de samme tankene, uten at jeg egentlig har klart å forme dem til ord. Dette tror jeg at mange kan ha godt av å lese 🙂
kristine95: Tusen takk! Det betyr mye at du sier det! 😀