Jeg tror jeg skal begynne med grunnen til at jeg plutselig drømmer om Brasil. I går ble jeg invitert til å være med å reise. Til. Brasil! Sammen med fantastiske Bente! Turen kommer (kanskje) til å skje i februar neste år! Og det er ikke hvilken som helst tur! I tillegg til at jeg skal til Brasil (!) og at det er med Bente (!), så skal vi også få gjøre noe godt for andre. Du hørte riktig! Vi skal arbeide på et senter for barn, og besøke slummen og gjøre masse spennenede greier! Wow.
Tilbake til den drømmen min. Siden jeg fikk vite dette i går, drømte jeg om det i natt. Det begynte med at jeg var i Brazil. I slummen.
“Vi går inn gjennom en dør som henger litt skjevt på hengslene og som knirker langtrukkent idet vi åpner den. Med første øyekast ser rommet tomt ut, med unntak av et bord som ligger på gulvet og mangler to av beina, og en møllspist jakke som henger på en knagg på veggen. Men den lokale jenta som er med oss vet bedre. “Kom fram,” sier hun, og ut fra under bordet kommer en liten gutt krypende. Øynene er store og skinnende, og ansiktet er skittent. Vi prater litt med den lille gutten, som ikke kan være mer enn 4 år gammel, og gir ham noe godt å spise på. Han gjemmer det takknemlig bort under bordet sitt. Vi går videre nedover gata med søppel langs de skjeve husveggene og små, krokete koner som sitter å tigger.“
På dette punktet tror jeg at jeg våknet litt.. Men så fortsatte drømmen. På en måte. En litt annen måte…
“Vi løp langs den glohete ørkensanden. De var rett bak oss. Hvordan kunne vi unslippe? Heldigvis fant vi noen sandblåste kasser å gjemme oss bak. Vi gikk videre inn i hallen, som var laget i stål og så veldig moderne ut. Vi forstod alle at vi beveget oss inn i en annen tid, og et annet land. Da vi gikk gjennom portalen, tror jeg vi kom tilbake til Europa. Det var fremdeles de rare stålkonstruksjonene rundt oss, og lillebroren min gikk for å bestille noe vann til meg. Jeg gikk etter ham, og prøvde å hjelpe ham å bestille en pølse med riktig tilbehør. “Do you have… fried onion?” sa jeg. Barmannen svarte “Of course” og smålo litt av at jeg kunne være så dum å tro at de ikke hadde sprøløk. Jeg skulle akkurat til å strekke ut hånda mi etter pølsa da han begynte tulle. “Do you want one more?” sa han, og tok tak i en til pølse og klinte den inn i brødet mitt sammen med den andre. Det ble ketchup og sprøløl over alt. Jeg ble etterhvert skikkelig irritert på denne oppførselen.“
Så våknet jeg.
Jeg vet jeg har usedvanlig rare og usammenhengende drømmer. Men det er det som gjør dem så spennende (synes jeg). Kjenner faktisk ingen andre som har så rare drømmer som meg.. Men det er kanskje fordi jeg er så seriøs hele tida ellers…? (haha)
Nå har jeg sittet å søkt på “Brazil Nature,” og blitt enda litt mere gira…
PS: Hvis Bente leser dette, så vet jeg at du sa at det ikke er helt sikkert, og at jeg ikke må ta helt av med å glede meg enda. Men jeg tenker at glede aldri er forgjeves, så jeg gleder meg litt allikevel.
Nå må du ikke være en stereotype og tro at brasil ikke har ennet å by på enn slummen og fattigdom.. Brasil er et fantastisk og STORT land, som er 100 ganger større enn norge.. Og hvis du irriterer deg over at folk kun tror Norge har Isbjørner og Snø så burde du også forandre på hvordan du tenker om andre land.. Brasil er så mye mer enn du kan tenke deg!
Brasilian: Ja, klart det 🙂 Men det var dit vi skulle reise 😉