Mange sier at de kjeder seg hjemme nå for tida, men for andre har corona-tiden vært en produktiv tid på en annen måte en vanlig. Man får kanskje masse tid til å være sammen med familien, noe man ikke klarer å prioritere nok til vanlig. Eller man tar opp femten nye hobbyer mens en lærer seg fransk. Men her er vi jo veldig forskjellige.
Miriam, på sin side har brukt de siste ukene på å lære seg å gå. Så det må vel sies og være ganske produktivt. I tillegg har hun ryddet ut av en mengde skap og skuffer (viktig arbeid) og krabbet opp utallige trapper (nyttig hobby).
Jeg, imidlertid føler nesten jeg får tid til enda mindre enn til vanlig. Ikke vet jeg hvordan det går an. Men jeg har ikke tid til å lese lengre. Jeg får sydd altfor lite. Strikketøyet har fått helt ferie, jeg ser aldri film eller serie alene lengre (men ser med Thomas på kveldene). Jeg trener mindre etter at senteret stengte, og husarbeid har blitt et fremmedord… Det eneste jeg har gjort mer av, er vel å gå tur, og det kan umulig veie opp for alle mindre-punktene..
Men når jeg tenker meg om er mitt “som vanlig” egentlig livet med permisjon. Og nå har jeg, i tillegg til alt jeg gjorde i mammapermen, også forsøkt å jobbe. Faktisk både jobbe med min egentlige jobb, og i tillegg smøget inn noen “ekstravakter” på Planteskolen, så ofte jeg klarer. Så det er vel ikke så rart at jeg føler det litt som at tiden renner i fra….
Så hvordan er det for deg? Forsvinner dagene i Netflix og isolasjon, eller har du kanskje tatt opp origami-bretting eller lært deg å bygge en mur? 🙂