“Hun var levende begravet! Hun slo med nevene i kistelokket, men selv inne i kisten ble lyden dempet av den tykke silken.”
Boktittel: Stille som i graven
Forfatter: Mary Higgins Clark
Innhold: Maggie finner igjen en kjær stemor som hun trodde hun aldri ville se igjen. Men gjensynsgleden blir fort overskygget av da hun reiser for å treffe Nuala igjen.
Min mening: Boka var spennende, men litt vanskelig å få tak på noen av personlighetene. Jeg er ikke spesielt fan av “britiske overklasse”-karakterer, og synes også boka hadde litt vel mange forutdanelser som ikke kunne forklares av typen “Jeg bare føler på meg at Maggie må være i nærheten!” Det blir for meg mindre troverdig, og svekker en ellers spennende historie. Dette er nok noe av det minst fengende jeg har lest av Mary Higgins Clark. Men for å være rettferdig: Den er spennende. Den har noen tvister (selv om jeg så dem komme), og den har noen interessante og tydelige karakterer.
Terningkast: 4, men den er på grensen til en treer. Les heller for eksempel Stemmenes Rop eller Hatets Gisler av samme forfatter.