Forrige helg hadde svigers besøk av broren til Thomas, og de tre ungene. Den minste hadde en litt dårlig dag, og burde egentlig sove, men ingenting hjalp. Det var bare grining og surt. Så vi hoppet utpå, og meldte oss som reddende engler (på tross av at jeg ikke er spesielt god med barn). Så jeg inviterte de to eldste guttene på skattejakt!
Med mobilen som kart, satte vi ut etter den nærmeste geocachen. Jeg hadde funnet denne før, så var garantert at det ikke ble en skuffelse (dersom vi ikke hadde klart å finne noe). 
Men jammen ble jeg litt stressa etterhvert, for cachen var ikke der jeg husket den. Fant den heldigvis til slutt, og fikk satt småguttene på riktig spor. Det ble stort stas da vi endelig fant den, selv om de var litt skuffet over at det ikke var en skikkelig skatt. Men når vi kom tilbake til mamma og bestemor, var det ikke måte på hvor gøy det hadde vært!
Eldstemann, Adrian fikk være stifinner og kartleser!
Kanskje jeg må revurdere min selvpåførte ranking som “ikke flink med små barn?”
Vi koste oss i hvert fall! Og da vi kom tilbake, hadde minstemann endelig sovnet 🙂
Handler vel mest om å være tilstede og på deres premisser, men si meg jobbet ikke du som lærer da?
fjellgeitbundingen: Jo, men ikke med de små barna 😛 Utdannelsen min er fra 5. til 10. klasse, og det er helt perfekt 🙂 Når de blir mindre enn det, er jeg ikke helt i mitt ess 😛