Det er vel ikke akkurat en hemmelighet at morgenturer er noe av det beste jeg vet! Allikevel er det nå veldig sjelden jeg har overskudd til å få det til. Men forrige søndag, to dager før ferie, tenkte jeg at jeg ikke hadde så vondt av litt mindre søvn, så jeg stod opp klokka fem, og kom meg ut i en magisk verden, som er så mye vakrere, fredeligere, og mer spennende enn vanlig.
Måke med spotlight nedenfra…
Fjær.
Elva hadde tørket så inn, at jeg kunne spasere langt nedover uten å bli våt. All sanden på bildet nedenfor, er egentlig elvebunn…
Og så kom den opplevelsen som virkelig gjorde morgenen til magi. Jeg hørte en kvist knekke!
Jeg var sikker på at det måtte være et rådyr som hadde gnidd seg mot et tre eller noe…
Men kunne ikke få øye på det. Og kvistene fortsatte å knekke.
Mens jeg stod å speidet utover med sola i ansiktet, og kamera parat, kjentes verden helt min.
Og SÅ!
Plutselig så jeg knekke-lyd-makeren komme labbende nedover mot elva!
Det var en bever! 
Jeg ble sittende en stund å vente, for å se om beveren ville komme tilbake. Da den ikke gjorde det, fortsatte jeg å gå litt videre. Og når jeg kun var tre meter i fra der den forsvant, oppdaget jeg at den ikke hadde forsvunnet i det hele tatt! Den satt enda i vannkanten, og kvesset på pinnen sin. I hvert fall helt til jeg hadde knipset ett lite bilde. Da svømte han av sted, litt pinlig berørt.
Tenk at man kan komme så nært et vilt dyr uten å oppdage det. Og uten å selv bli oppdaget! Da er det nesten ikke rart at vi ikke ser dem oftere enn vi gjør… Ser du beveren på bilder under her, kanskje?
Den sitter der å tygger på bregner, omtrent i midten av bildet.
Jeg avsluttet turen på et av mine favoritt-steder! En oase av ro, og skjønnhet.
Får ikke du også litt lyst til å komme deg opp tidlig? Det får jeg!
Så koselig, kjempe fine bilder 🙂
lisarorvik: Tusen takk!
Ha en nydelig helg 🙂