Hverdagen min er full av fint vær, men også regn og gråtoner. Full av fine blomster, men også full av ugress. En runde i hagen kan både gi meg glede over de fine tingene, eller stress over alt som burde vært gjort. Men jeg tror vi tjener mest på å velge å se det fine.

 

I hverdagen min er det skyhøye gressplener som må klippes, men som ser uovervinnelige ut. Spesielt med gressallergi. Men jeg har oppdaget at jeg kan klare litt. Jeg kan klippe en liten del av plenen hver dag, og nå har jeg nesten klart å klippe hele. I tillegg har jeg stusset den svære brudespirea-busken (til høyre i bildet under). Det går kanskje sent, mye senere enn jeg skulle ønske. Men det er SÅ mye bedre enn å ikke få gjort det. Så får det heller skje i flere omganger. 

 

I min hverdag er det mange fine farger. Rosa, lilla, grønt, og blått. Men man må stoppe opp litt for å nyte dem.

 

 

Den nye hverdagen i permisjon krever litt tilvenning. Det er fort gjort at en hel dag forsvinner i amming, bleier (netflix) og dilldall, uten at jeg får gjort noe mer fornuftig. Så for å holde meg selv litt i nakken, har jeg laget meg et “gode vaner-skjema”. Til nå har jeg klart å følge skjemaet til punkt og prikke i hele to dager, så dette lover godt. Anbefaler alle som trenger hjelp til å strukturere hverdagen å gjøre dette.

Jeg har ikke høye mål for å sette et kryss. F.eks. må jeg bare vaske klær eller sette på en maskin med oppvask for å krysse av for husarbeid, selv om jeg kan gjøre mer. Og jeg må bare lese et bibel-kapittel for å krysse av det punktet. Noen dager klarer jeg mer, men i hvert fall blir det litt hver dag. Og litt hver dag kan ha stor betydning i den store sammenhengen. Så dette er ting jeg prioriterer nå, i tillegg til Miriam, som er selvskrevet.

Hva trenger du å prioritere å gjøre hver dag fremover?

Jeg må også legge ved et bilde av stjerna i min hverdag nå for tida; Miriam, den dagen hun var en måned gammel. Nå er hun allerede over fem uker!

 

 

 

Den første uka av sommerferien tilbrakte vi hos pappa på østlandet. Det gikk overraskende bra å kjøre den åtte-timer-lange turen til Nes med lille Miriam, som var tre uker da vi reiste.

 

Vi gikk turer både med bæresele og vogn. Været spilte på lag. Og selv om vi ikke gjorde så mye, var det forfriskende å komme seg litt ut av vante omgivelser. Eller kanskje nettopp fordi vi ikke hadde så mye vi måtte gjøre!

 

 

Miriam var også på sin første utenlandstur, en måned gammel! En snartur over til Sverige for å hamstre inn brus til pappan, og smågodt til mamman. Miriam er fornøyd med puppen enda, og hun hadde ingenting i mot noen timer i bilen.

 

Også er det jo alltid kjekt å treffe igjen familien! Her er Miriam og hennes oldemor, oldefar, bestefar, mamma og onkel 🙂

Takk for turen!

Må si det føles litt rart å ikke reise på en “lengre” sommerferie i år. Jeg er nok litt bortskjemt! Men blir godt å være hjemme også 🙂