Beklager at bloggen dør litt ut for tiden. Men det er bare så utrolig mye kjekt som skjer, så jeg prioriterer ikke å sitte på pcen. Søndag var en helt perfekt helgedag med perfekt vær, snø, herlig besøk, julegrøt, brente mandler, fine turer, og riskrem til kvelds-dessert. Lørdag var også bra, for da fikk jeg julegavene under kontroll! Nå mangler det bare å pakke inn de siste, og få levert dem.
Siden jeg gjør utrolig mye, og blogger rekordlite, ligger jeg langt på etterskudd med alt jeg vil dele! Men her er i hvertfall noen t-skjorter jeg og Andrea sydde sammen for noen uker siden. Stoffet kjøpte jeg før jul i fjord – og gav som en “hobbygave” til Andrea. Endelig fikk vi somlet oss til å lage dem 🙂
Jeg pleier alltid å være ute med julegavene i god tid, men i år har det blitt drøyd helt til nå. Så nå må vi ha et skikkelig rush. Og jeg vet av erfaring at jeg fint kan shoppe en hel dag og komme hjem med lite julegaver, så i år satte vi oss ned å laget listen FØR vi handlet. I dag er den store dagen, så jeg er spent på om vi kan få unnagjort de fleste gavene på en dag 🙂
Ninja er for tiden full av liv. Stakkars, hun får nok litt for korte turer nå som vi bare har ruskevær hver dag, samt lange arbeidsdager og korte dager (med lys). Men hun virker egentlig fornøyd allikevel. Vi er ferdig på hundekurset, men trener på å være i buret, dekk, og litt andre småting. Dessuten må hun enda vennes helt av med bitingen – selv om det har blitt mye bedre etter at tannfellingen var ferdig.. I hvert fall er det utrolig mye glede og morro i den søte, sjarmerende valpen vår 😀
For tiden er det masse hobby på gang! Jeg både hekler, strikker og syr for tiden. Her er noen engler jeg har heklet. De selger jeg til inntekt for barn i slummen i Brasil. Reddende engler må alltid gå til en god sak 🙂
Ha en nydelig helg, med eller uten julegaveshopping 😀
Noe som virkelig kommer til nytte på denne årstiden er en skikkelig lue! Og det er utrolig morro å sy luer! Jeg bruker Jersey på utsiden, og Fleece-fòr inni. Fleecen gjør luene varme og lune, og er dessuten billig! Jeg har kjøpt billige fleecepledd på europris til 29 kr, og de holder til mange luer!
Pannebånd er også en fin ting å lage av rester. De er kanskje enda greiere når man bare skal ut en tur – og det er litt mye vind. Da holdes ørene varme uten at jeg blir helt buste-hode 🙂
Jeg håper dere ikke blir lei av alle hobby-innleggene! For flere er på vei! Nå har jeg startet å sy antrekket mitt til Julaften – og det tror jeg blir bra! Driver du med noe hobby om dagene?
Naturen er litt forvirret på årstiden nå, så vi har annenhver dag med frostrøyk og glatt innkjørsel, og neste dag med regn, tåke og gråhet. Uansett er årstiden HELT på plass i hodet mitt: Det er julestemning i sikte! Jeg blir en smule stressa når jeg tenker på hvor lite tid det er igjen, og hvor mye som skal gjøres. Men jeg lesser stresset baki bakhodet, og koser meg videre med julestemningen!
Det blir ikke på langt nær nok tid til å være ute. Men så er det til gjengjeld mye innekos! 🙂
Jeg har laget dørkrans med noen venninner, utepynt med Thomas, og holder jevnlig på med strikking, hekling og sying. Det siste syprosjektet mitt er antrekket jeg skal ha på meg på julaften i år. Håper det blir fint 🙂
Ellers nyter vi å være hundeeiere. Vi har gjennomført et valpekurs, og hunden kan herved sitt, på plass, gå fot, og en slags “ligg.” Ja, også “give me five” 😀 Hun har en drøss med personlighet, sære vaner, og et helt skred med sjarm!
Dette innlegget ble litt fullt av alle slags “stemningsbilder” fra den siste tiden. Brytningen mellom høst og vinter. Det er litt som hodet mitt for tiden; Så fullt av alt mulig gøy, morsomt, artig, spennende og rart at det blir litt kaos til sammen. Men det får dere bare tåle 🙂
Nyt førjulstiden! Og husk å ta deg pauser til å bare sette deg ned og nyte dagen innimellom! 🙂
Med fare for å gjenta meg selv: Det er utrolig moro å sy til babyer! Jeg har sydd en del til julemessa, men nå som den er overstått har jeg fått meg et nytt prosjekt: Jeg skal donere en del av babyklærne jeg har igjen til julegaver til flyktninger.
Her er litt av de seneste prosjektene mine:
Smikker er en fin ting å sy av små rester. De går veldig fort å sy, og det er moro å sette inn den lille trykknappen til slutt 🙂 Jeg fant mønsteret på nett, søk på pinterest, så finner du mange gratismønstre!
Denne bodyen er en omslagsbody – det er veldig praktisk, siden man slipper å tre den over hodet – man kan bare brette den på plass. Det er litt mye arbeid å kante den, men det er verdt det! Og endelig har jeg begynt å få nokså fine kanter. I tillegg må jeg bare si at jeg digger dette stoffet, som er kjøpt på stoff og stil 🙂 Denne blir nok fort en julegave <3
Her er et bilde fra standen min på julemessa. Jeg solgte nesten alt av hekle-figurer, litt strikket, og litt sydd. I tillegg til en del gravpynt/dørpynt. Det ble ikke så mye sy-ting solgt som jeg hadde trodd, men det var minst tre andre som solgte hjemmesydd, så det er ikke så rart…
Sannheten er at vi har veldig ulik terskel for når det er ok å være hjemme. Fordelen med å være hjemme, er jo at det er det mest behagelige. Du slipper å prestere, du kan slappe av, og forhåpentligvis bli fortere frisk. Men som lærer er dette et litt dumt alternativ. For det første går det ut over elevene. De får ikke tryggheten og kontinuiteten de pleier. For enkelte kan dette ødelegge dagen. For det andre blir det mer jobb for dine medkollegaer. Du vet at de må ta ekstra timer, eller blir alene i enkelte timer, eller må gjøre småting som du skulle ha gjort. For det tredje er det det du må gjøre selv (den store skrekken:) Vikaropplegg. Noen dager går det greit å lage vikar-opplegg. For eksempel “jobb videre med addisjon på side 57 og 58. Men andre ganger er det ikke så lett. For eksempel første gang de skal lære om perspektiv-tegning i Kunst og Håndverk. Når man har rullering av ulike grupper, er det ikke så godt å “bare gjøre noe annet.” Eller hvis du akkurat skal begynne på et nytt kapittel i Samfunnsfag, og ikke har elever som klarer å arbeide selvstendig. Da må man gjerne skrive et litt detaljert vikaropplegg, og ofte finne fram ting som trengs og legge fram. Og det er faktisk ganske teit å gå på jobb klokka sju om morgenen for å fikse klart alt som vikaren skal gjøre en time senere. Og ofte kommer du deg ikke hjem før klokka halv ni, siden så mye måtte ordnes, og så føler du deg ikke så svimmel lenger uansett, også er det litt teit å gå hjem å legge seg igjen… En fjerde bakdel med å være hjemme, er jo at når du da kommer tilbake til jobb (gjerne enda litt småsjuk) ligger du milevis bak med alt du skulle gjort, og får en ekstra hard dag på din allerede reduserte dag…
GÅ PÅ JOBB-VARIANTEN
Man skal være ganske syk før man mister dette alternativet. De fleste kan stort sett klare ganske mye mer enn vi tror hvis vi bare vil det nok. Fordelen med dette alternativet er at du ikke må lage vikaropplegg, ikke må bry verken lærere eller elever, og du henger litt mer med i hva som skjer. Bakdelen er jo at det er utrolig krevende å oppmuntre en gjeng med unger til å prøve å løse subtraksjons-stykket èn gang til mens du nyser og renner og kjenner deg svimmel. Eller å prøve å lage julehjerter “stille” med 30 unger når hodet verker som en krigssone. Du kan si det sånn at både “forklarings-evnen” og tålmodigheten min blir noe svekket når jeg er syk. Det er ikke akkurat heller noe godt for elevene, Og enda mindre for meg selv. Dessuten har vi det at ting gjerne blir verre hvis man ikke slapper av… Da er løsningen ofte å “holde ut til helga” – være syk og kjedelig hele helga – og så karre seg på jobb og føle seg lurt på mandagen igjen.
Vel, la meg bare konkludere med at dette med å være syk ikke er noen fornøyelse uansett. Og at jeg synes dette er like vanskelig hver gang.
Jeg har kommet inn i en sånn irriterende søvnvane. Egentlig er målet å legge meg ti og stå opp seks på hverdager. Men i det siste har kroppen skreket etter senga i nitida på kvelden, og om morgenen våkner jeg konsekvent FØR alarmen klokka seks. Dette har jo fordelen med at jeg får ekstra tid på morgenen, så stort sett går det greit.
Men når jeg på fredagen har jobbet 11 timer, hatt besøk, sovnet et par timer senere en vanlig, og så våkner før halv seks på lørdagen: DA er det et problem. Problemet er ikke “Hva skal jeg gjøre når jeg står opp klokka kvart på seks om morgenen.” Jeg kan sy, lese, hekle, høre lydbok, blogge, eller se serie. Men problemet er: “Hvordan i alle dager skal jeg klare å overleve – og være godt selskap – på ungdomsmøtet i kveld!?” For jeg vet uten tvil at trettheten vil komme. Om det er klokka 8 (når møtet begynner), eller klokka 9 (når vi skal være sosiale og prate med alle) vet jeg ikke enda. Men jeg vet at søvnen vil innhente meg.
Problemet mitt er at når jeg først har våknet på morgenen, så er det ytterst sjelden jeg sovner igjen. Det er rett og slett for mange ting som suser gjennom hodet. I dag tidlig var det en god blanding av minner og drømmer. Du vet når du er så våken at du kan styre drømmen litt, på en måte. Og vagt er oppmerksom på at dette ikke er virkelig. Den første “drømmen” var at jeg skulle ta bussen igjen.
Da jeg gikk på videregående i Flekkefjord, hoppet jeg på bussen rett utenfor huset. Selv om det ikke var busstopp der, pleide bussen plukke meg opp langs fylkesveien, siden det var et stykke til nærmeste stopp. Og i drømmen min skulle jeg altså innom skolen av en eller annen grunn. Jeg husket hvor skremmende det var å vente på bussen i mørket etter en ferie; ville bussen huske å stoppe for meg? Og jeg husket den store frykten som kom dersom det var en ny bussjåfør som kjørte rett forbi meg. Det var to timer til neste buss, og da kom jeg for sent til skolen. I hvert fall, så stod jeg der, og var litt nervøs for om bussen ville hente meg. Eller om den allerede hadde kjørt. Men så kom heldigvis bussen, og jeg hoppet på. Så plutselig våknet jeg med et rykk idet jeg kom på at jeg skulle til Stavanger, og denne bussen gikk til Flekkefjord! Jeg ble liggende å fundere mens hjerterytmen roet seg ned. Og så kom et annet minne smygende.
Omtrent da jeg gikk på ungdomsskolen var min nærmeste vennegjeng et trekløver; meg, Monica, og Thomas (som enda ikke var kjæresten min). Dette er noen år siden. Facebook var helt i startfasen, CDer var vanlig å kjøpe, og ingen hadde hørt om Netflix. Men alle hadde hørt om MSN. For dere unge lesere, så var (eller er?) MSN en chatte-plattform. På en måte forgjengeren til facebook. Der la vi til venner, og chattet i timevis. I hvert fall; Vi tre vennene chattet så mye, og hadde (tydeligvis) så mye interessant å si, at vi lærte oss morse-alfabetet, så vi kunne chatte helt hemmelig på MSN. Jeg husker enda at n er -.
Så begynte tankene mine å flyte videre – til julefeiring. Hvor gøy det er å pynte til jul, bake julekaker og julegaver. Og hvor skuffet jeg ble første året pappa ikke lenger gadd å ha juletre i huset. Verden raste nesten sammen, Og det skal sies at jeg var godt oppi (om ikke ferdig med) tenårene da det skjedde. Jeg driver enda å prosesserer denne fryktelige avgjørelsen…
Du skjønner kanskje tegningen: Nå var hjernen min totalt våken, drøm hadde glidd over i virkelighet, og jeg begynte å legge planer for dagen. Da var det bare å stå opp. Og min første handling denne første lørdagen i advent ble å tenne i ovnen, blogge om morgenen min. Og nå skal jeg lese i bibelen, drikke en varm kopp te, og kose med koseklumpen min 🙂
