Som vanlig tar det litt tid fra jeg opplever noe, til det kommer på bloggen. I hvert fall var det på Luciadagen at vi avsluttet skoleåret med personalet på skolen. Det var småskoletrinnet som arrangerte i år, og de startet med Luciatog og utdeling av lussekatter, Det var flere taler og sanger, i akkurat passelig mengde 🙂
Det var flere underholdningsinnslag, og sanger. Vi var for eksempel med på en pepperkake-hus-konkurranse. De tre avdelingene på skolen konkurrerte om å bygge det fineste pepperkakehuset. Vi fikk ca ti minutter totalt, men kun ett minutt til hvert “team” på to lærere. Jeg deltok på ungdomsskole-laget. Vi lå lenge godt an, men et halvt minutt før vi var ferdige, raste hele huset.
Dette ble vårt resultat…
Vi kaller mesterverket “Stille etter stormen”
Og utrolig nok: Her kommer vinnerbildet! Mellomtrinnet vant med den fineste pynten, og selv om huset raste, hadde de ei lita pipe som enda stod oppreist. Småskoletrinnet sitt hus fikk aldri verken tak eller noe særlig pynt, så de måtte ta til takke med tredjeplass.
Selv om jeg hadde migrene etter jobb, kom jeg meg til hektene igjen, og fikk en hyggelig kveld med mye latter, og mye gode folk 🙂 Dessuten fikk jeg mandelen, og dermed sikret jeg meg en marsipangris!!
I det siste har jeg satt av flere dager til kvalitetstid med Thomas. Og det minner meg på hvor utrolig viktig det er! For selv om vi ser hverandre hele tiden, så er det noe spesielt med å gjøre noe sammen; noe man ikke pleier helt til vanlig. Om det er en bytur med middag, eller pynting av juletre, eller baking av kakemenn, så har ikke egentlig aktiviteten så fælt mye å si. Det viktigste er å være sammen, Det viktigste er å huske at vi digger å være sammen. Og så skaper man nye, gode minner i samme slengen 🙂
For mange er jula ei travel tid som gjerne blir stressende. Mitt råd er å gjøre så mye som man orker. Gjør de “slitsomme” tingene til noe gøy som man kan gjøre sammen. Dropp de tingene du ikke har energi til. God jul 🙂
Har du noen gode tips til hva man kan gjøre sammen?
Julebyen i Egersund begynner å bli et reisemål for folk langtveisifra. Så jeg føler nesten at vi som bor nokså nær, burde ta turen innom. Det er ikke det at jeg egentlig kjøper så mye. Men det er noe med stemningen! Små juleboder med hjemmelagede produkter og rariteter. Stappfullt av folk som har god tid, og som egentlig “bare ser.” Tidlig mørkt, men med utfattelig mye lys! Det gir julestemning inn til margen 🙂 Thomas ville helst slippe, men jeg fikk med meg Andrea for å sjekke hva julebyen hadde å by på.
“Hvis du mener at du har fellesskap med meg, så ta imot ham som meg selv. Hvis han har gjort deg urett eller skylder deg noe, så sett det på min regning! .“ Filem.17-18.
Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig.
Tittel: Filemon (57 av 66)
Forfatter: Paulus
Datering: 60-61 etter Kristus.
Innhold: Brevet er et av de korteste i nye testamentet, Det er en bønn om forsoning mellom en slaveeier, og en ulydig slave som søker tilgivelse for det han har gjort. Begge har blitt kristne, og er nå brødre i troen.
Min Mening: Paulus ber slaven Onesimus som en bror, og sier at han selv kan betale for alle omkostninger, og vil at Filemon skal glemme de gale tingene Onesimus har gjort. Paulus gjør her (i liten skala) det for Onesimus, som Jesus gjorde for alle mennesker. Selv om Onesimus etter loven fortjener straff, går Paulus i mellom, og vil heller ta kostnadene selv, og gi Onesimus en ny sjanse.
Jeg ble med på en liten utfordring på facebook for en liten stund tilbake. Det er en lese-ring, hvor man deler sine favorittbok, og får andres favorittbøker i posten. Det eneste man trenger å gjøre er å sende en bok til en adresse (som du får av meg). Jeg la ut følgende status på facebook, men fikk ingen respons, så nå lurer jeg på om det ikke er noen i bloggerden som kunne tenke seg å være med, så ikke kjeden slutter med meg. Boka du gir bort trenger ikke være dyr, og kan godt være brukt. Men det skal være en bok du liker veldig godt.
Deltagere til et sosialt bokelsker-eksperiment! Kommenter dette innlegget dersom du vil være med, så får du detaljene av meg. Hva du trenger å gjøre? Skaff et eksemplar av din favorittbok og send den til en fremmed (du får navn og adresse av meg). Du trenger bare å sende én bok til én person. Antallet bøker som du får, avhenger av hvor mange som deltar i eksperimentet. Bøkene som dukker opp i din postkasse, er andres favorittbøker. #SaveTheCulture#BookExchange
Jeg hadde blitt veldig glad om noen flere ville være med (ellers får jo ikke jeg noen bøker), og i så fall kan du skrive mailadressen din i kommentarfeltet, så sender jeg deg en melding med hvem du skal sende boka til…
Jeg leste nettopp en sak om Marikollen Ungdomsskole, som har valgt å ha tempel-besøk som alternativ til skolegudstjeneste. Skolene i Norge er nå pålagt å ha et alternativ til skolegudstjeneste i jula.
Enkelte kristne får bakoversveis og alt i vrangstrupen for at man skal oppleve en annen tro. Ateister smiler overlegent for at de fikk en gjeng ut fra kirka. Jeg synes at tempelbesøk i og for seg kunne være interessant, men hvorfor i jula? For meg er det naturlig at alternativet til skolegudstjeneste gir læring om kristendommens julebudskap – som er en stor del av norske tradisjoner. Og så kan man heller legge tempelbesøket til en annen tid på året.
Jeg synes ikke at kristne bør være så illsinte på et slikt tiltak. Hvis man er kristen, ateist, muslim, eller noe annet, skal det vel mer til enn et tempelbesøk, eller en skolegudstjeneste før man blir “smittet” av en religion? Det samme synes jeg burde gjelde begge veier. Ingen har vondt av å se hvordan en kristen gudstjeneste er. Man trenger ikke delta i tilbedelse eller noe sånt, men det burde ikke skade å se litt hvordan andre har det, og lære litt av hverandre. Et inkluderende samfunn er ikke at “alle går for seg selv, og gjør sin egen greie,” men tvert imot at vi får ta del i andres kultur og tro, og få et innblikk i hvem de andre i klassen er. Da er det naturlig å lære om jula rundt juletider, og om Eid dersom man har muslimer i nærmiljøet.
Religion er vel ikke så smittsomt at man ikke klarer å stå imot…
Ikke sjelden møter jeg på noen som er imponert over hvor mye jeg tilsynelatende får tid til. I full jobb som lærer, deltid på planteskolen, to LIFEgrupper, ungdomsstyret, ungdomsmøter, coaching, får jeg også tid til mann, hund, husarbeid (noen ganger), og flere hobbyer (bl.a. blogging, lesemålet mitt på 50 bøker i år, sying, strikking, osv). Så nå har jeg tenkt til å avsløre hemmeligheten min.
Det handler om prioritering.
Vi har alle 24 timer i døgnet. Hvis vi trekker fra 8 timer til søvn, og 8 timer til arbeid, har vi 8 timer igjen til fritid. De 8 timene bruker vi ganske ulikt. Selvsagt må husarbeid, familie, venner og personlig hygiene komme innenfor her, så jeg mener ikke at alt er “fri.” Men det er i hvert fall ca 8 timer hver dag hvor vi ikke jobber eller sover.
Her er noen av mine grep for å få gjort mer.
1. Jeg sminker meg ikke. De 20 minuttene vanlige jenter bruker på badet, skipper jeg til fordel for å ha en rolig bibel-lese-stund på morgenen. Dette er et bevisst valg som gir meg tid til noe jeg synes er viktig, og som faktisk gir meg mer energi til resten av dagen, fordi jeg får satt fokus for dagen på en rolig og god måte. Man blir fort vant til sitt “nye” utseende. Og jeg får desto flere positive kommentarer de gangene jeg faktisk tar bryet med å pynte meg litt ekstra.
2. Jeg ser ikke på TV. Da jeg gikk på ungdomsskolen brukte jeg ca 4 timer daglig til TV-serier. Nå bruker jeg ingenting (utenom snøfall nå i advent – det teller jeg som kvalitetstid med Thomas!). Det er fire timer spart! Igjen har jeg og Thomas tatt et bevisst valg om å ikke ha TV i stua der vi sitter mesteparten av tiden. Da blir det lettere å lese, drive med hobby, være sosial, eller komme seg ut en tur. Det samme gjelder selvsagt andre tekniske tidstyver som man kan trenge å unngå. Putt dem på et mindre synlig sted, og ha gjerne en fast tid som er “PC-tid.”
3. Jeg planlegger. Jeg har oppdaget flere ganger, at jo mer jeg planlegger å gjøre, jo mer får jeg gjort. Den tiden jeg ikke har planlagt noe, glir ut i facebook, instagram, en bok, eller noe annet – som kanskje ikke var den beste bruken av tiden min. Så hvis jeg har lyst til å få bakt julekaker i advent, så spør jeg ei venninne om ikke vi kan avtale en dag. Da slår jeg to fluer i en smekk (sosialt og baking); det blir ekstra moro; og jeg har en bestemt tid til å få gjort det på. Det samme kan gjelde for trening, pensumlesing, eller noe annet. En plan er uunnværlig får å få ting gjort!
Planen for i dag er jobb, rydding, sying og lage et oppmuntrende kort til ei venninne… En rolig dag hjemme, med andre ord 🙂
Årets nykommer på jule-snop-fronten er Anitatrøfler. De er helt utrolig gode, og passer perfekt når man er litt godte-sjuk. De er også veldig enkle å lage, og skikkelig usunne – slik julesnop skal være!
Det du trenger er:
150g smør
250g melis
3 ss kakao
2,5ss vaniljesukker
kokosmasse
Bland først alt det tørre, og hell så det smeltede smøret over. Rør rundt til det begynner å stivne, og det blir mulig å trille kuler av massen. Rull deretter kulene i kokosmasse, så de ikke kleber i hverandre. Oppbevares i kjøleskapet.
“Dette er et troverdig ord, og jeg vil at du skal innprente det, så de som er kommet til tro på Gud, blir ivrige etter å gjøre gode gjerninger. Alt dette er godt og gagnlig for menneskene.“ Tit.3.8.
Nå leser jeg systematisk igjennom bibelen for andre gang, og har tenkt til å skrive litt om hver bok ettersom jeg blir ferdig.
Tittel: Titus (56 av 66)
Forfatter: Paulus
Datering: antagelig år 64 etter Kristus.
Innhold: Brevet til Titus, er et brev til en ung pastor i en av de første kristne menighetene. Brevet inneholder bl.a karaktertrekk på en god leder (som er svært relevant i dag), og en del tips til hvordan Titus kan være en god leder for de kristne på Kreta.
Min Mening: Titus-brevet er kort, og ganske lett å forstå, men det har allikevel en tydelig dybde, som går ut å å ta i bruk de sannhetene og rådene som blir fremstilt. Jeg kjenner meg igjen i en del av det Titus trenger å høre, siden jeg er medleder i et ungdomsarbeid. Men jeg tenker at dette gjelder like mye på privaten. Det er viktig å være en leder i sitt eget liv, og for sin familie, så selv om det er et typisk leder-brev, tror jeg det er viktig for oss alle!
Nå er det fremdeles sånn at vi har aller mest julepynt som er hjemmelaget. Ikke bare er det billig for nyetablerte, unge folk, men jeg synes også at de hjemmelagede tingene blir ekstra koselige (i hvert fall det som faktisk er fint). For eksempel har Thomas laget dette skjønne Reinsdyret etter inspirasjon fra Pinterest. Gøy å ha en så hendig mann! Vi har egentlig tenkt til å gjøre noe med øynene som ikke ble helt vellykka. Men det får komme etterhvert 🙂
Jeg prøvde meg i år på litt mer avanserte julekurver, og det gikk over all forventning! Angrer bare på fargevalget. Hadde passet bedre inn her med noe hvitt og rødt, men hadde ikke glanspapir i de fargene… Uansett gøy å få det til! Fant mønsteret, som kan printes, HER.