jeg har pakket frem en dagbok i fra jeg var 7-8 år, og det er kjempemorro! Tenkte jeg skulle skrive noe av det inn her, så skal dere få æren av å vite hvordan jeg tenkte for en del år siden:) Har rettet skriften litt, for ellers er jeg ikke sikker på om alle hadde forstått:P

Her var jeg 7 år gammel:

17.3.1999. Andre skoledag. I dag hadde vi påskeversted. I dag laget jeg en påskekylling og påskeegg. Jeg er alene hjemme for mamma er i stavanger.

 


 

18.3.1999. I dag hadde jeg påskeversted jeg skal å på dåpskolen(?) Jeg har akkorat snakket med bestemor. Jeg har vert hos Harriet. Det har regnet mye. 

28.3.1999. I dag gikk jeg i kirken og sang.

31.3.1999. I dag så var vi i snøhulen, og vi gikk på ski(er hos pappa nå)

 3.4.1999. I dag så vi på ei gaupe som var utstoppet(bestemor og bestefar si)

4.4.1999. I dag så var jeg på toppen av slalombakken for første gang.

11.4.1999. I dag snakket jeg med pappa. Jeg var også med Ronald. Anders og Robert sprang etter meg og Ronald.


Her var jeg 8 år, og har faktisk begynt å skive små bokstaver!

18.3.2000. I dag hadde Tonje og Linda basar og da fikk jeg bli med. Tonje og Linda holdt på i 8 timer. Jeg var med i 4 timer(husker at jeg synes det var så mye…)

8.8.2000. I dag har jeg fikset i Nybygget for jeg skal ha hobbyklubb(skrevet: håddy kludd). Vi har besøk(legg merke til at jeg har skrevet besøk "desøk") av en som heter Ingeborg, og en som heter Betty.

 


Jeg hadde tydeligvis et problem  med å skrive B'ene rett vei:P

 

9.8.2000.Mamma måtte jobbe på skolen. I dag lekte vi ute helt til kl. 9.

 

9.9.2000. I dag har Anders hatt husarrest. Vi har passet på ham, og vi gikk på tur i skogen!!!!!!! gange 100000000 (det var forresten utropstegnene jeg ville multiplisere:P)

 

10.9.2000. Anders har husarrest enda. I dag har jeg og Inger Lise vert barnevakt for første gang.

16.9.2000. I går var det hobbyklubb og da falt jeg ned og fikk kjempevondt i nesa. I dag er jeg håven i leppa.(glemte vist å skrive ned at jeg faktisk datt ned 2 meter på et steingulv med bakhodet, og så fikk en jernstang på nesa. Fikk hjernerystelse, brakk nesten nesa, og måtte ligge i senga hele dagen.)

17.9.2000. I dag har vi laget hytte, og da kom Espen og Martin og Simen. De måtte være tjenere. De hjalp oss å bygge hytta. Vi tok grener fra en labyrint av blomster som var høyere enn hodene våre. På den ene veggen er en hekk, og på den andre veggen er pinner. Vi har knagger også. Vi har malt litt og vi har et bilde.

18.9.2000. I dag har jeg vert hos Kristine og kjedet meg(etterpå, altså). Etterpå var jeg på et barnemøte. Da var Ruth-Turid der.

19.9.2000. I dag har jeg ikke gjort så mye, men nå har vi besøk av Wenche (Mydland). Etterpå imorgen skal Vibeke og Karoline være barnevakt for meg og Anders.

21.9.2000. I dag har jeg vert på skolen. Da hadde vi loppemarked. Vi solgte masse. Jeg kjøpte en hel bag full og en pute(den fikk ikke plass i baggen). Jeg kjøpte en sparegris, en pute og masse pynteting. Senere var jeg hos Tonje. Vi skulle bygge hytte.

29.9.2000. I dag var det Hobbyklubb. Vi gikk til skogen. Vi fant masse fint. Vi skal lage av det til vinteren. 

30.9.2000. I dag har vi (jeg og Tonje) gått til Haua og plukket kastanjenøtter. Vi skal samle kjempemange slik at vi kan hoppe i det. (husker det kastanjefylte rommet vi så for oss med en kastanjehav vi kunne bade i… fikk bare en halvfull kasse, men…) 

 

3.10.2000. I dag har jeg vert på skolen. Tonje har vert i begravelse. Jeg har ikke hatt noen å leke med. Nå skal jeg rydde rommet. Jeg har vert på biblioteket og lånt to filmer. Jeg lånte "Jakten på nyresteinen" og "Pippi"

4.10.2000. I dag har vi vert på besøk hos Henry. Han hadde bursdag.

5.10.2000. I dag har jeg sittet og sett på film.

6.10.2000. I dag har jeg lekt med Tonje og da var det hobbyklubb. Vi fant en ny plass, og på hobbyklubben i dag pyntet vi der. (vi måtte flytte hobbyklubben etter jeg falt ned fra hemsen…)

7.10.2000. I dag har jeg vert med Tonje og da fant vi en øyenstikker. Den var gul og på hodet har den rart mønster som ligner på et ansikt.

8.10.2000. I dag har jeg vert med Tonje. Vi lekte med øyenstikkeren. Den heter øye.

 


 

9.10.2000. I dag har jeg vert med Maiken. Vi var hos naboen og kjøpte steiner. Vi fikk dem litt billigere. Jeg kjøpte fire steiner for ni kroner. En rosa, en blå, en hvit, og en sølv. Egentlig kostet det fem kroner pr. stk.

10.10.2000. I dag var jeg med Maiken. Vi var oppe i nybygget og laget ting, men da kom Tonje og Linda og etterhvert kom Inger Lise.

11.10.2000. I dag har vi hatt Sirkus, men vi fikk ikke hatt det ferdig, så vi skal ha det ferdig senere. Vi hadde kjøpt ballonger på Horjen, men de hadde bare vannballonger, så vi har bare små. Etterpå lekte vi med dem. Vi lekte at de var mennesker og tegnet ansikter på dem, og hvis de begynte å lekke tok vi papir rundt!!!!

12.10.2000. I dag har vi hatt Sirkus. Vi kastet vannballonger. Vi hev dem rundt. Ronald var sirkusdirektør. Inger Lise og Tonje og jeg var klovner.

13.10.2000. I dag har vi vert på toget. Vi kjøpte vestlandslefse. Vi hadde mye godteri, og nå er vi hos Betty og Ingeborg.

14.10.2000. I dag var vi på mac Donald's. jeg spiste en Pommes Frites og Hamburger og Brus. Det fulgte med en liten barbie. senere kjøpte vi boblejakke. Den var rød. Det var en svart som var nesten lik, men vi tok den røde.

17.10.2000. I dag har jeg lekt med Tonje. Vi var i nybygget. Vi var med Christina. Vi laget knagger til hobbyklubben. 

18.10.2000. I dag har mamma sett to kjempestore rotter. De var 20cm sånn ca. De var under kaninburet. For noen dager siden så jeg en hale. Jeg tror det var en rottehale.

19.10.2000. I dag har jeg vert med Tonje. Vi lagte på hekleballen.(en ball av sammenrullet fingerheklet garn) I dag har vi Barnevakt.

20.10.2000. I dag var det hobbykklubb. Vi laget knagger. Når det var slutt så jeg og Inger Lise en flaggermus midt i hobbyklubben.Jeg og Inger Lise var hos Marion og spiste middag. Til middagen hadde vi Pizza og Cola. Vi så to flaggermus. Tonje så bare en flaggermus.

25.10.2000. I dag

31.10.2000. I dag var jeg på skolen. Det var kjedelig. Etter på spilte jeg playstation. Vi spilte Crash Banidicot 3.

1.11.2000. I dag var jeg på skolen. Etterpå hjalp jeg mamma å bære ved. Vi bare kjempemange. Nå er bestemor barnevakt.

24.11.2000. I dag har jeg vert med Tonje. Vi fikk ikke gjort så mye for jeg skulle bare være der i to timer. Vi satt å snakket en stund. Etterpå tegnet vi. Jeg tegnet Nasse Nøff og en Pikachu.

16.12.2000. I dag har jeg sovet hos Kristine. Vi lekte blindebukken.

17.12.2000. I dag var vi på tur (i janshålo). Da så vi julestjernen. De hadde et loft som vi lekte på. Vi bandt bamsene og lot de henge ned. (bandt et tau en halen på stakars Amadeus, og kastet han ned på de voksne i fra hemsen)

26.01.2001. I dag fikk vi pinneunger(pinnedyrenes egg klekket) og jeg fikk lov til å male.

31.1.2001. I dag har vi fått 4 pinneunger. Nå er bildet nesten ferdig. I dag hadde mamma bønnegruppe. Vi fikk is og nonstop og kake og peanøtter.

 

Det var den dagboka! På slutten har jeg også skrevet ned en sang som jeg og Kristine skrev. Den heter "en liten skilpadde!"

En liten skilpadde

Ut og går

Ser seg for

Når den skal 

over veien

for å kjøpe

seg litt mat

men den ble

overkjørt…

(spør meg om noter)

 

 

Du er verdifull!

En velkjent taler startet en av sine seminarer med å holde opp en 100-krone seddel mens han spurte: "Hvem vi ha denne seddelen?"

 

Flere rakk opp hånden, og han fortsatte: "Jeg vil gi denne seddelen til en, men først vil jeg gjøre noe med den." Han krøllet seddelen sammen til en kule. Så spurte han: "Er det fremdeles noen som vil ha den?" Flere rakk opp hånden igjen.

 

Så tok han seddelen, la den på gulvet og tråkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen var nå både skrukkete og skitten. "Er det fremdeles noen som vil ha den" spurte han, og flere hender gikk i været.

 

"Mine gode venner, i dag har dere lært en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjør med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er både skitten og skrukkete."

 

Mange ganger i våre liv blir vi "krøllet sammen" eller tråkket ned i skitten, på grunn av avgjørelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp. Vi føler oss kanskje verdiløse.

 

Uansett hva som hender vil du aldri miste din verdi. Du er verdifull og spesiell, glem aldri det!

Dette må være den mest kjente av slike historier, men det er jo kjempebra også! Hør også den nydelige sangen

 Leona Lewis – Footprints in the sand.

FOTSPOR I SANDA!
En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at
han spaserte langs stranden sammen med Herren!
Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne.
For hvert bilde han så, oppdaget han at
det var to par fotspor i sanden; det ene var
hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bildet fòr forbi over himmelen, så
han tilbake på forsporene i sanden.
Han la merke til at mange ganger i livets løp var det
bare ett par forspor. Da oppdaget han også,
at det var de gangene da livet hans hadde vært
vanskeligst og mest smertefullt!

Dette forsto han ikke, så han spurte Herren:
'Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg
for å følge deg, ville du alltid gå med meg,
og aldri forlate meg. Men du ser at da min nød var størst,
og livet var vanskeligst å leve, da var det bare ett par fotspor.

Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?
Da svarte Herren: 'Mitt kjære og dyrebare barn!
Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet
ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst – og du bare kan se ett par spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.


 

Noen bilder jeg tok da jeg og Yvonne var på tur til Sandbekk!

 

jeg har valgt å lage to konkurranser i dag, siden jeg ikke gjør det altfor ofte.

1:Fotokonkurranse!

-Send et fint bilde(flere bidrag er mulig) til [email protected].

-Bildene vil bli vurdert etter kvalitet, kreativitet, komposisjon, og jeg tror ikke jeg kan la være å dømme etter "stemning." Det vil si at et sommerbilde vil score høyt på lista mi:P men skal prøve å ikke diske vinterbildene;o)

-Premien er iallefall heder og ære, og reklame for bloggen! Kanskje slår jeg til å lager en øverraskelsespremie!

 

2:Kakaokonkurranse!

-Denne konkurransen vinner du om du er første mann(eller kvinne, må jo ha likestilling) til å løpe til meg (rom 276, Flekkefjord VGS, Uenes, Flekkefjord, Vest-Agder,Norge).

-så må du si noe fint om bloggen min til meg.

-og premien er en kopp kakao!

Lykke til! 

Fikk en innskytelse – eller ide om du vil – på bussen i dag. Skrev den kjapt ned, og den passet fint til bloggen min for tida, så denne lignelsen har jeg skrevet selv:

Styrket av prøvelser

Lars jobber på et kontor, og har en stor utfordring hver dag. Han har en kollega som alltid kommer trekkende både i pausene og midt i arbeidsdagen med de store smultringene sine, og søler melis over alt innimellom sine småfrekke kommentarer om rotet på pulten til Lars. Når Lars forteller at han er opptatt, og vil ha matro blir han bare ledd av, og kollegaen blir sittende å skravle om alle de merkelige tingene hunden hans gjør. Lars vil ikke være uforskammet, men er ikke sikker på hvor lenge han orker masete Svein som kommer rennende i tide og utide.

Om kvelden ber Lars; ”Kjære Gud, kan du ikke gi meg mer tålmodighet med Svein på jobben. Han mener ikke å være uforskammet, men han gjør meg sprø! Hjelp meg til å tåle ham, så jeg slipper å irritere meg hele tiden.”

Neste morgen våkner Lars av et sinnssvakt brøl i fra nabohuset, som har stått tomt så lenge. ”Det er de nye naboene!” sier kona, og Lars stønner høyt. ”litt av et bønnesvar!” I de følgende dagene får Lars det både i fra Svein, og den nye naboen, som etter å ha holdt et forferdelig leven hele søndagsmorgenen, slipper ungene løs, så de klarer å knuse en rute i kjelleren til Lars. Og dèt første dagen de bor der! Senere, da de treffes mer offisielt finner Lars ut at faren i familien er en arrogant, og overlegen type som ikke har det grann medfølelse. Han vil til og med at Lars skal be om unnskyldning til nabosønnen fordi han skadet seg på glass i fra den knuste ruta. Faren mente urimelig nok at ruta lå feil plassert, og dessuten tålte for lite til å være i et ”barnevennlig” nabolag.

Uansett, Lars klarer seg så vidt igjennom hverdagen uten noen voldsomme utbrudd. Han bryr seg nesten ikke om Svein på jobben lenger. Nå er det naboene som er det største irritasjonsmomentet. Han har gitt opp å be om tålmodighet, for de ble jo bare vanskeligere å holde alt inni seg etter den kvelden…

En dag treffer Lars en gammel dame på kjøpesenteret. Hun ser ut til å ha problemer med å rekke opp til øverste hylle, og Lars tilbyr seg å hjelpe.

De kommer i snakk, og Lars forteller om den plagsomme kollegaen, og de forferdelige naboene sine. Han ler når han forteller om alle strekene naboens sønn gjør, og himler med øynene av Sveins smultringinvasjoner på kontoret. Han forteller om hvor irritert han har vert i det siste, og hvordan han måtte streve for å kontrollere seg noen ganger. Han overrasker seg selv ved å bruke fortidsformen. Som om dette ikke betyr så mye for ham lengre. Da sier den gamle kona; ”Du blir vandt til det. Når vi blir utsatt for utfordringer, er det bare Guds måte å hjelpe oss til å utvikle oss!”

Dette vekker tanker i Lars, og han forstår etter hvert at Gud har vert der hele tiden. Han hørte Lars’ bønn, og gav han dermed noe annet å tenke på, slik at irritasjonen mot Svein ikke lenger betød så mye. Etter all irritasjonen hadde Lars nesten blitt immun mot brysomme folk. Han visste at de antagelig ikke mente noe med det, og at det ikke ville forandre noe om han brukte energi på å bli irritert. 

 

Lars jobber på et kontor, og har en stor utfordring hver dag; Han har en kollega som alltid kommer trekkende både i pausene og midt i arbeidsdagen med de store smultringene sine, og søler melis over alt innimellom sine småfrekke kommentarer om rotet på pulten til Lars. Når Lars forteller at han er opptatt, og vil ha matro blir det bare ledd bort, og kollegaen blir sittende å skravle om alle de merkelige tingene hunden hans gjør. Lars vil ikke være uforskammet, men er ikke sikker på hvor lenge han orker masete Svein som kommer rennende i tide og utide.

Om kvelden ber Lars; ”Kjære Gud, kan du ikke gi meg mer tålmodighet med Svein på jobben. Han mener ikke å være uforskammet, men han gjør meg sprø! Hjelp meg til å tåle ham, så jeg slipper å irritere meg hele tiden.”

Neste morgen våkner Lars av et sinnssvakt brøl i fra nabohuset, som har stått tomt så lenge. ”Det er de nye naboene!” sier kona, og Lars stønner høyt. ”litt av et bønnesvar!” I de følgende dagene får Lars høre fornermelser både i fra Svein, og den nye naboen, som etter å ha holdt et forferdelig leven hele søndagsmorgenen, slipper sønnen løs, så han klarer å knuse en rute i kjelleren til Lars. Og dèt første dagen de bor der! Senere, da de treffes mer offisielt finner Lars ut at faren i familien er en arrogant, og overlegen type som ikke har det grann medfølelse. Han vil til og med at Lars skal be om unnskyldning til sønnen fordi han skadet seg på glass i fra den knuste ruta. Faren mente urimelig nok at ruta lå feil plassert, og dessuten tålte for lite til å være i et ”barnevennlig” nabolag.

Uansett, Lars klarer seg så vidt igjennom hverdagen uten noen voldsomme utbrudd. Han bryr seg nesten ikke om Svein på jobben lenger. Nå er det naboene som er det største irritasjonsmomentet. Han har gitt opp å be om tålmodighet, for de ble jo bare vanskeligere å holde alt inni seg etter den kvelden…

En dag treffer Lars en gammel dame på kjøpesenteret. Hun ser ut til å ha problemer med å rekke opp til øverste hylle, og Lars tilbyr seg å hjelpe.

De kommer i snakk, og Lars forteller om den plagsomme kollegaen, og de forferdelige naboene sine. Han ler når han forteller om alle strekene naboens sønn gjør, og himler med øynene av Sveins smultringinvasjoner på kontoret. Han forteller om hvor irritert han har vert i det siste, og hvordan han måtte streve for å kontrollere seg noen ganger. Han overrasker seg selv ved å bruke fortidsformen. Som om dette ikke betyr så mye for ham lengre. Da sier den gamle kona; ”Du blir vandt til det. Når vi blir utsatt for utfordringer, er det bare Guds måte å hjelpe oss til å utvikle oss!”

Dette vekker tanker i Lars, og han forstår etter hvert at Gud har vert der hele tiden. Han hørte Lars’ bønn, og gav han dermed noe annet å tenke på, slik at irritasjonen mot Svein ikke lenger betød så mye. Etter all irritasjonen hadde Lars nesten blitt immun mot brysomme folk. Han visste at de antagelig ikke mente noe med det, og at det ikke ville forandre noe om han brukte energi på å bli irritert.

Slik bruker Gud omgivelsene rundt oss. Han er ikke opphavet til det som er vondt, men han bruker det til å forme oss slik det er best for oss! Bønn funker alltid! (klikk på linken for å lese et tidligere innlegg om dette) 

Forresten! Apropo bønn! hvis du har spotify, hør denne lydfilen om bønn!

 

Jeg tror at det er viktig for selvbildet at vi oppdager hva vi er gode til, og får brukt det til noe bra. Gud har faktisk skapt deg akkurat slik han ville ha deg med gaver, og talenter og hele pakken! Alle har noe de kan gi videre til andre, om det så er evnen til å smile, til å gi, eller til å spille fotball. Alt kan brukes til noe  positivt. Jeg vil at du skal sette deg ned å skrive en liste med ting som du er flink til! Ikke fordi du skal skryte, eller være selvgod, men at du skal bli mer obs på hva du kan! Jeg valgte å poste min liste som et eksempel. 

   Male 

       Oppmuntre

        Lytte

       Komplementer  

        Skolen

       Filosofere

      Tenke på andre

      Engasjere meg i det jeg er interessert i?

      Prøve(!) å sette andre foran meg selv   

      Skrive ned tanker å innskytelser

      Scrapbooking

      ta bilder

      Lese/skrive

      være en støtte/trøst

      Tilpassning

       inkludere

      Synge

      Spre glede?

      Åpen

      Se ting fra flere sider

 

Vet ikke i hvor stor grad jeg er god til alle punktene, men… Det var(iallefall for meg) vanskelig å finne 20 punkter på lista, men IKKE GI DEG! for de er der, det er bare ikke lett å se dem alltid. Hvis du synes det er vanskelig kan du jo spørre folk rundt deg om de vet flere ting du kan legge til… Hvis du går helt tom får du bare skrive ting du er mindre god på, men kan gjøre, for de er også viktige!

 

Det er viktig å være fornøyd med seg selv. Elsk deg selv, så kan du elske andre, og bibelen sier; Elsk dine neste som du elsker deg selv! (da må du elske deg selv!)

 

Dette er den andre av lignelsene jeg har samlet. Denne er bra!

 

Den Uerstattelige perlen.

David hadde levd store deler av livet sitt i Inda, hvor han var blitt god venn med perlefiskeren Rambhau. De to vennene snakket ofte om den kristne tro, siden David var kristen. Rambhau var svært interessert, men syntes at kristendommen hadde for lettvinte svar.

"Deres vei til himmelen er for enkel. Hvis jeg skulle komme til himmelen uten å trenge å arbeide for det, ville jeg følt meg som en tigger som var der på nåde. Jeg vil være verdig min plass i himmelriket. Jeg skal fortjene min plass."

Ingenting av det David sa, kunne få Rambhau til å forandre innstilling, men årene gikk, og David og Rambhau fortsatte å være gode venner. Så en dag kom Rambhau og banket på hos David.

"Jeg har noe viktig å fortelle deg," sa Rambhau. "I morgen kommer jeg til å begi meg ut på en lang reise til Dehli. Jeg har bestemt meg for å gå dit på mine bare knær. Det vil vise Gud at jeg mener alvor, at jeg virkelig fortjener en plass i hans rike."

"Er du blitt gal?" ropte David. "Det er jo mer enn femti mil til Dehli! Knærne dine kommer til å være skrapt i stykker lenge før du kommer til Bombay!"

"Kjære venn, du har vært en støtte for meg i mange vanskelige stunder, og jeg har satt stor pris på samtalene våre om de hellige ting," svarte Rambhau. "Men ikke prøv å overtale meg til å avstå fra denne reisen. All lidelsen vil være verdt det når Den Evige gir meg min belønning. Men jeg er ikke så sikker på at jeg kommer til å vende tilbake fra reisen, og derfor er det noe jeg vil vise deg."

Rambhau fant fram en utsøkt vakker eske. Da ha åpnet lokket, fikk David se den vakreste perlen han hadde sett i hele sitt liv.

"Jeg har aldri fortalt deg jeg har en sønn, " sa Rambhau med tårer i øynene. "Også han var perlefisker – en mye bedre perlefisker enn jeg noen gang har vært. Livsdrømmen hans var å finne den perfekte perlen, og det gjorde han… Perlen du ser her er absolutt feilfri. Men han hadde vært for dypt nede, for lenge, i jakten på perlen. Denne perlen kostet ham livet. Han døde bare et par dager etter han hadde funnet den. Dette er uten tvil min mest verdifulle eiendel. Jeg vil du skal ha den som et minne om vennskapet vårt."

David satt taus og funderte over vennens ord. Så tok han Rambhaus hender.

"Rambhau, perlen er helt fantastisk. Jeg betaler gjerne 10 000 dollar for den."

"Hva mener du?" spurte Rambhau. "Jeg vil ikke selge perlen til deg. Det er en gave fra meg til deg!"

"Ja, men jeg kan umulig ta imot noe så verdifullt," svarte David. "Det føles ikke riktig. La meg få betale deg 10 000 dollar."

Rambhau stirret opprørt på vennen. Hva mente David med å forulempe ham på denne måten?

"David, denne perlen er det mest dyrebare jeg har. Men det skyldes ikke perlens verdi i penger. Forstår du ikke at jeg kunne fått flere 100 000 dollar hvis jeg ville selge den? Nei, perlen er dyrebar for meg fordi sønenn min ga sitt liv for å finne den. Jeg kan ikke selge den til deg, men jeg vil gi den til deg. Vær så snill, ta den imot som et symbol på hvor høyt jeg setter deg og vennskapet vårt."

"Forstår du ikke?" sa David stille. "Gud tilbyr deg frelsen som en gave. Den er så verdifull at et menneske aldri kan gjøre seg fortjent til den. Selvom du foretok 10 000 pilegrimsferder, ville du aldri kunne kjøpe deg en plass i himmelriket. Alt du kan gjøre er å ta imot den, som et tegn på at Gud elsker deg som sitt eget barn."

 

 

Lenge siden jeg har tegnet nå, men nå har vi begynt med et nytt tegnekurs på skolen! Deilig å få en pause fra den uforutsigbare trykkingen! Her er det jeg tegnet på fredag:

Begynte med en enkel appelsinform. Vi fokuserte mye på å få formene riktig.

To glassflasker var litt mer avansert, men gikk bra:)

Tekanne og kopp.. Ble ikke helt fornøyd.. brukte litt for hard blyant noen steder, kunne kanskje jobbet mer med den, men…

 Sjøstjerne og skjell. Det vanskeligste til pga. alle de merkelige formene, men jeg klarte det til slutt!


Jeg har samlet en del på små "lignelse" historier som har med kristendommen å gjøre. Synes noen av dem er skikkelig bra, så jeg tenkte at jeg skulle poste en del av dem her. Lager en ny kategori "Lignelser" slik at de blir lette å finne…

 

Blinke lille stjerne

En av landets dyktigste pianister skulle holde en lunsjkonsert i Konserthuset. Det var dekket bord langs langsidene i rommet, og i midten sto flygelet. De besøkende spiste og småpratet mens de ventet på at konserten skulle begynne.

En kvinne hadde tatt med sin fem år gamle sønn for å oppmuntre interessen hans for pianospilling. Plutselig fikk hun øye på et par bekjente noen bord lenger bort, så hun ba sønnen om å vente ved bordet mens hun vekslet noen ord med vennene.

En stund senere hørtes nølende toner fra flygelet. Alle kikket nysgjerrig opp. Moren til femåringen skjønte forskrekket at sønnen, i stedet for å vente ved bordet, hadde sneket seg bort til flygelet. Der satt han nå og spilte Blinke lille stjerne med en finger. 

Moren ble naturlig nok pinlig berørt. Hva ville de andre besøkende si?

Men før hun rakk å styrte fram og sette en stopper for klimpringen, sto med ett pianisten framme ved flygelet. Han satte seg ved siden av gutten på pianokrakken, smilte til ham og hvisket at han skulle fortsette å spille. Så framførte mesteren og nybegynneren sammen Blinke lille stjerne. Gutten spilte melodien, pianisten la til akkorder og andrestemmen. Publikum var trollbundet. 

Når du er ute på dypt vann, når ingenting blir helt som du hadde tenkt deg – lytt nøye. Da kommer du til å høre Gud hviske til deg: "Ikke slutt å spille. Gi meg også plass på krakken, så spiller vi sammen. Bruk det talentet du har, lite eller stort, så skal jeg forvandle det til noe storslagent."

Bønn:
Gud – så langt idag har jeg verken sladret eller mistet humøret. Jeg har ikke vært sur, slem eller egoistisk. Men om noen minutter er det på tide å stå opp av sengen, og fra da av kommer jeg til å trenge en god del hjelp. Amen