Her er et lite maleri jeg malte i påsken. Jeg liker veldig godt å male, men det er sjelden jeg tar meg tid til det. Dette bildet er laget med utgangspunkt i et foto jeg tok i Marokko i vinterferien. Har egentlig flere bilder derfra jeg kunne tenkt meg å prøve å male 🙂
I går talte jeg på ungdomsmøte om Peter i bibelen. Det er rart hvor mye energi det tar å forberede seg til noe sånt, så jeg har enda ikke landet hundre prosent. Men jeg kjenner at det er godt å vite at jeg har to hele fridager foran meg som jeg kan bruke på å sy, gå tur, og uten noe stress. I dag skal vi på grilling hos noen venner – det er utrolig hyggelig å bli invitert til noe! Det er noe som virkelig gjør meg glad 🙂
Han er tøff. Han tror han eier veien. Han skyr ingen midler, har ingenting å miste, stoler ikke på noen, og tillater ingen feil. Han er en skikkelig bølle.
Det begynte som en ganske vanlig dag, egentlig. Jeg skulle gå hjem fra jobb. Og idet jeg trippet over broen, visste jeg at det ikke kom til å bli lett. Han møtte blikket mitt med en gang. Et sint, fornærmet blikk som skriker at “Nå beveger du deg inn på mitt territorium.” Men jeg bestemte meg for at den dumme gåsa ikke skulle vinne denne kampen. Jeg gikk med bestemte skritt rett forover. Måtte ikke vise frykt. Trampet litt for å vise at jeg var sjefen.
Men da jeg igjen møtte blikket hans, måtte jeg innrømme at det var nytteløst. Der så jeg ren determinasjon. Han ville ikke sky noen midler, og jeg merket at skrittene mine ble litt mindre bestemt idet han kom susende mot meg med nebbet først!
Forfjamset sparket jeg halvhjertet etter Frank Ronny (som er bøllenavnet han omsider fikk). Jeg hadde håpet at han skulle skjønne at “her leker vi ikke butikk.” Akk, så feil jeg tok. Han har aldri lekt. For ham er dette blodig alvor, og jeg har ingenting å stille opp med. Han biter hissig mot beinet mitt, og jeg snubler forbauset bakover.
BANG, og jeg treffer murveggen bak meg med bakhodet. Ingrid:0, Frank Ronny: 1.
Heldigvis kom jeg meg hjem etter fallet (Han skjønte at han hadde vunnet denne runden). Kulen ble værende i bakhodet i en uke, men rumpa verket enda lengre. Stoltheten vil kanskje aldri heles.
Men nå er saken en annen. Det skal sies at det er litt artig underholdning å se folk prøve å komme seg forbi Frank Ronny og banden hans (Vi har god usikt fra stuevinduet). Men nå har Thomas tatt sin borgerplikt seriøst, og ringt myndighetene. Samme dag ble Frank Ronny savnet…
Akkurat da jeg trodde at vi hadde forlatt vinteren for i år, kom nattefrosten tilbake igjen! Jeg burde jo kanskje ha visst det, men det er lett å bli lurt av de mange, vakre vårtegnene som skyter fart på alle kanter! Nå er det rett før jeg ser antydningen til grønt i bjørka, og hagen har mange forskjellige blomster i ulike farger. Det er utrolig hvor mye glede litt farger og sol gir meg 🙂
Jeg føler vi har holdt på med oppussing i laaange tider nå. Og det har vi vel egentlig også. Vi reiv kjøkken og stue første uka i Januar. Men nå har det vært “nesten ferdig” veldig lenge. Vi venter enda på peisens ankomst (som har blitt utsatt for tredje gang til kanskje-neste-uke) Siste finishen har liksom latt vente på seg, og dermed har bildene også det. Men nå er jeg lei av venting, så jeg legger i hvert fall ut spisestua nå. Så får vi se om resten kommer før eller etter ferdigstilling…
Jeg er knallfornøyd med resultatet! Elsker tapeten og gulvet. Og lampa. Hva synes du? 🙂
Etterpå tok jeg og Charlotte turen til et nytt nivå! Nærmere bestemt til Jibbeheio, en fjelltopp i nærheten av der vi grillet. Guttene holdt seg unna, men vi hadde en flott tur.
Det er utrolig herlig at det driver og blir vår! Jeg nyter hvert eneste nye vårtegn 🙂
For her en dag bestemte jeg og Thomas oss for å prøve noe nytt i senga. Vi følte at ting måtte mixes litt opp, og at tiden var inne til å være litt vågale. Så vi bestemte oss for å ta skrittet: Vi skulle rett og slett prøve og snu alt på hodet!
Du skjønner. Han ligger alltid på venstre side i senga, mens jeg ligger på høyre. Jeg sovner alltid i samme stilling, på venstre side av kroppen, med hodet mot veggen. Så vi skulle bytte side, da vet du!
Vi våknet neste morgen, og trengte bare å utveksle et blikk før vi begge forstod. Aldri igjen. Jeg hadde våknet et sted mellom 7 og 700 ganger, og hver gang føltes noe feil. Thomas var av samme oppfatning. Men greit å ha prøvd, da i hvert fall. Så kan vi krysse det av på lista over ting vi ikke trenger å vurdere mer 😛
På tross av alt det triste og slitsomme som skjedde sist uke, har dette vært en ganske fin helg. Jeg hadde en fin jentekveld hos Bente på fredag med masse småprat og god snacks.
Siden jeg er helt alene i huset, og ikke hadde noen planer på lørdag, fikk jeg gjort ganske mye. Ryddet, vasket, og ordnet. Gikk også topptur (herlig!) med Hanna. før jeg fikk overnattingsgjest; Monica; på kvelden. Vi hadde en kjempekveld – først på ungdomsmøte, og så i sofaen hjemme med Nachos. Etter vi la oss ble vi liggende å skravle til seint på kveld, akkurat som da vi var små 🙂
Søndag ble det både en deilig søndagsfrokost, en supersunn lunsj, film, tur, og et par timer jobbing i planteskolen. For ikke å snakke om at jeg hjalp mamma å bytte dekk på bilen. Og med “hjalp” mener jeg “stod og så på.” Godt å ha en rolig helg hvor jeg føler at jeg har fått tid til å slappe av!!
Det føles utrolig tomt i huset. Den siste uka har brakt med seg flere skuffelser. Den største og verste er at Chessie måtte avlives. Hun ble dårlig i påsken, og det viste seg at hun hadde alvorlig kreft. Vakre, snille, rampete, og tapre Chessie. Tøff nok til å redde meg opp av elva om jeg druknet, og redd nok til å gjemme seg på loftet hver gang støvsugeren var framme. Smart nok til å lukke kjøkkenskapene og gå på rett side av lyktestolpen. Men dum nok til å bjeffe på sitt eget speilbilde. Rampete nok til å tømme søppelbøttas innhold over hele stua, men søt nok til at hun ikke fikk nevneverdig kjeft.
Chessie’s siste skikkelige tur i skogen. Hun lekte veldig med Bella. Jeg synes jeg så antydning til at hun haltet, men var ikke sikker.
Jeg blir skuffet hver gang jeg komme inn døra hjemme, og ikke hører en lat kropp som velter skyldbetynget ned fra sofaen. Jeg hører ikke en hale som slår mot veggen, eller tassende labber på stuegulvet. Øynene leter automatisk etter en svart pelsdott med svinsende hale, men blir skuffet hver gang. Det vil vel gi seg snart, men det er utrolig hvor tomt det blir når man mister et kjæledyr som man har hatt i 11 år.
I tillegg er Thomas i Tyskland denne helgen, og jeg ødela bilen i går. Eller den ble ødelagt helt av seg selv. Så jeg synes litt synd på meg selv, men har tenkt til å muntre meg opp med en kopp kakao, og jentekveld i kveld 🙂
Langfredag var Chessie med på grilling, men vi gikk ikke tur. Hun virket litt dårlig, haltet, og holdt seg mest i ro.
Og de aller siste bildene jeg tok av Chessie, var en vårmorgen før rimen hadde rukket å smelte i gresset. Hun var dårlig til beins, og ville inn igjen etter 4-5 minutter uti hagen.
Da Pokemon go kom ut, og pokemon ble “in” igjen i en periode, heklet jeg en del pokemons. Nå har det dabbet kraftig av, men jeg heklet allikevel denne Merril’en ferdig for en stund siden 🙂
Hvis du også vil prøve å hekle den, finner du oppskriften HER.
Ja, jeg innrømmer at jeg er treig når påskepynt-bildene kommer først etter påske. Men det har vært en travel “ferie” med jobbing hver dag (inkl. helger og helligdager). Så jeg føler meg litt unnskyldt. Jeg har kost meg veldig i år med å lage egg: både malt ved flere anledninger, og også brukt decupage på noen av eggene.
Jeg vil også benytte anledningen til å vise dere hvor stor avocado-treet mitt har blitt! Vet at flere av dere lesere er litt plante-interessert. Dette treet har jeg plantet helt i fra avocadostein (det vil si, tre avocadosteiner), og har stelt den i ca 3 år før det nå har rukket helt opp til over vinduskarmen.
Jeg har flere avocadotre, men dette er favoritten. Både fordi det er det største, men også fordi jeg har flettet stammene sammen. Tror det blir enda mer stilig fremover, når stammene blir enda tykkere…
Har du noen kort- eller langtidsprosjekter som du er litt opptatt av for tiden? 🙂
