tanker, tro og filosofi

9 spørsmål du burde stille oftere

Spør de du er mest glad i: Hva kan jeg gjøre for deg?

Vi glemmer så ofte å være på tilbudssiden. Men tenk på hvor deilig det er når noen gjør deg en tjeneste, og gi noen andre en sjans til å få den følelsen!

Spør dine besteforeldre: Hvordan vokste du opp? 

De eldre har utrolig mange artige historier å fortelle! Hadde de kjæledyr? Hadde de tv? Kanskje husker de krigen? Hva elsket de å gjøre? Hadde de noe fritid? Og hvordan var skolen?

Spør deg selv: Hva vil jeg bruke morgendagen på?

Spesielt nå i ferien, er det mange dager som "forsvinner til ingenting." En liten dose planlegging kan gjøre sommeren mer minnerik og spennende! Vil du reise til en klatrepark, eller gå på piknik, eller kanskje plukke bær?

Spør kjæresten: Hva skulle du ønske at jeg gjorde oftere?

Igjen: man kan bli litt lukket i sin egen boble i blant. Så spør. Kanskje svaret vil overraske deg. Og kjæresten vil garantert sette pris på spørsmålet! Spesielt dersom du følger opp :)

Spør foreldrene dine: Hvordan traff dere hverandre?

Da får du høre de utroligste historier! Det er inspirerende, morsomt, og søtt å høre folks kjærlighetshistorier! Men ofte glemmer vi at våre foreldre også har èn. Mine foreldre er skilt, men hvis ikke gjør du dem kanskje en tjeneste med å livne opp gamle minner. 

Spør de på butikken: Hva selger du aller mest av?

Kanskje du får et morsomt svar. Kanskje du får pratet litt med en butikkansatt som ellers hadde en litt kjedelig dag. Kanskje du får en venn for livet. Hvem vet? Ikke noe i veien med å prate litt med noen du ikke kjenner så godt!

Spør vennene dine: Hva er det du drømmer om?

Vi kjenner jo vennene våre. Godt. Men allikevel kommer man ofte inn i et kjedelig samtalemønster. Prøv å komme inn på nye emner, og se hvordan de får stjerner i øynene når de begynner å drømme høyt :) For å gjøre det enda mer interessant kan du slenge på et "dersom du ikke trengte å tenke på penger eller noen begrensninger."

Spør tante og onkel: Hva har livet lært deg?

Livsvisdom er ikke noe å kimse av. Og onkler og tanter er en type mennesker du kjenner, men samtidig ikke har såå mye med å gjøre. De er også ofte i en passende alder til å ha ervervet seg noe livskunnskap som bør deles. 

Spør et barn: Hva tror du skjer når noen dør?

Du kan få mange artige, tøysete, eller seriøse svar. Kanskje får det deg til å tenke litt selv også. Barn har ofte den effekten! 

Dette er det å være kristen for meg.

Jeg er kristen. Ikke på den måten at jeg er barnedøpt og synes det er en fin tradisjon. Men på den måten at jeg faktisk tror at Jesus levde, og at han enda lever. Jeg går i kirka hver uke. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Fordi kirka er det stedet jeg får påfyll og inspirasjon, og treffer mange av vennene mine. Jeg leser i bibelen hver dag, ikke fordi jeg må, men fordi jeg har lyst. Fordi jeg ser at det former meg til et bedre menneske. Og jeg lærer stadig noe nytt om hvem Gud er. Om Hans godhet. 

Jeg tror ikke det å være kristen gjør meg bedre enn andre. Jeg tror heller ikke det gjør meg mer dømmende. Tvert imot! Gud lærer meg gjennom bibelen at ingen mennesker er perfekte, men at alle er verdifulle i Hans øyne. At alle har sin historie og bakgrunn som preger dem, og påvirker dem. Men at alle blir gitt en mulighet til å komme til Ham. At alle fortjener nåde og godhet. Muslimer. Kristne. Tiggere (til og med rumenere!). Frekke folk. Dømmende folk. Vi kan alle sammen ha godt av en ekstra sjanse! 

Å være kristen gjør at jeg har et ekstra håp når livet er håpløst. Det gjør at jeg har en ekstra motivasjon til å gjøre det rette - selv når ingen hadde "sett" det gale jeg gjorde. Å være kristen gjør meg på ingen måte perfekt. Men det gir meg SÅ mye. Gud gir meg en mening med livet som er verdt å dø for. Men enda større: det er verdt å leve for! Gud gir meg en mulighet til å strekke meg mot det jeg var skapt til å være. En mulighet til å nå opp til Ham. 

Dette ble et litt sånn "altmulig"-innlegg. Men jeg merker bare at det er så mange ulike versjoner av hva en kristen er. Så jeg ville oppklare litt i hvordan jeg ser på meg selv om en kristen - og som en etterfølger av Jesus! 

PS: ble inspirert til dette innlegget av minrefleksjon

 

Skriv din overskrift.

Da jeg skulle starte på dette innlegget, holdt jeg nesten på å skrive "En slitsom uke." Fordi jeg blogger klokka sju om morgenen, og føler meg sliten. Og fordi jeg husker godt at jeg har følt meg sliten hver morgen denne uka, og gjerne på slutten av arbeidsdagen også. 

Men så begynte jeg å tenke litt lenger. Er det virkelig det jeg vil ha som overskrift på uka mi? Den er ikke en gang ferdig! Og egentlig har det vært mange kjekke ting også - og stunder der jeg ikke har vært sliten. Jeg kunne like godt kalle innlegget "en innholdsrik uke," eller "en flott uke." eller "Det nærmer seg ferie." 

Så jeg bestemte meg for å skrive om noe helt annet. Om å lage overskrifter. Og da snakker jeg ikke bare om sånne du publiserer på bloggen. Jeg snakker om hva du forteller vennene dine om livet ditt. Jeg snakker om hva du forteller deg selv om dagen din, og prestasjonen din, rotehuset ditt, om hverdagen din. Om deg selv. Skriver du som overskrift "kjedelig." eller "begrenset" eller "lei." Kanskje du bruker ord som "selvskader." "syk" eller "deprimert". Men ønsker du virkelig at dette skal være det som definerer deg?

Jeg mener ikke at det ikke er sant. Jeg føler meg virkelig sliten (spesielt på morgenen!). Men det betyr ikke at det er hele historien. Det finnes noe mer ved deg enn spiseforstyrrelsen din. Det finnes noe mer med ditt arbeidsliv enn å være "lærlingen." Skriv en ny overskrift i dag. Bytt ut de negative tankene du tenker om deg selv og andre med noe positivt. 

Jeg er velsignet. Uka mi er travel, men god. Jobben min er meningsfylt. Huset mitt blir bedre og bedre. Vennene mine er nok bare travle. Jeg er god nok.

 
 

Trenger du en ny overskrift for dagen, kanskje?

Er du redd for å dø?

Jeg var i London i høstferien i fjor. Jeg skal til London i August. Og i natt ble over 50 mennesker skadet  av terrorister. Det er skremmende at dette kunne ha vært meg selv. Det er skremmende, men jeg vil ikke la det styre meg. Jeg har ikke tenkt til å avlyse Londonturen. Jeg har ikke tenkt til å begynne å hate muslimer. Jeg har ikke tenkt til å la frykten få overtaket! 

Man kan ta sine forhåndsregler, men sannheten er at det er like utrygt å vandre i Oslo som i London. Hvem vet hvor de slår til neste gang? Sannheten er at man er aldri trygg. Men sannheten er også at det er liten prosentvis sjanse for at noe slikt skal skje med deg. Sannheten er at vi ikke kan gjøre noe for å hindre det. Men vi kan velge å leve. 

Jeg velger å leve. Jeg tar selvsagt enkle forhåndsregler, men det finnes ingen forsikring. Min eneste trygghet er at jeg vet hvor jeg skal dersom jeg dør. Jeg har en Far i himmelen som elsker meg, og jeg har ikke tenkt til å la litt terror gjøre meg redd, sint, bitter og hard mot andre mennesker. Jeg vil snarere la de triste nyhetene drive meg til å møte folk med mer respekt, mer kjærlighet, mer vennskap. Med håp om at dette kan hjelpe i en trist, vond, og sint verden. Med et håp om at jeg kanskje kan gjøre dagen bedre for i hvert fall en person, mens jeg enda er her. 

Jeg er ikke redd for å dø, men jeg har lyst til å leve!



 

Hva er din innstilling til all terroren som foregår? Tenker du at det er tryggest å holde seg hjemme i Norge? 

Sju tusen tanker

Tiden går så fort frem mot sommer.

Ukene flyr forbi.

Hver dag tenker jeg tusenvis av tanker

90% av dem har jeg tenkt før.

Hver dag er den samme

men samtidig er ingen dag lik.

Dagene bare forsvinner under meg.

Noen ganger er jeg glad for det,

mens andre dager bekymrer det meg.

Tiden strekker ikke til alt jeg vil,

men den strekker egentlig ganske langt allikevel...



 

Hvordan er ditt forhold til tiden?

èn liten kommentar

Og hele verden faller i grus. 

Jeg gikk på ungdomsskolen da jeg begynte å tro at jeg luktet vondt. Det var et par jenter som holdt seg for nesen en eller to ganger da jeg gikk forbi. Det var så utrolig lite. Så utrolig tåpelig, kanskje. Men så utrolig vondt.

En følelse av at jeg ikke burde bry de andre med mitt nærvær. Av at jeg var et utskudd. At jeg ikke var ønsket. At de andre snakket om meg bak min rygg. Det krever bare èn liten kommentar for å såre noen dypt, hvis du sier det rette. Så vær forsiktig med hva du sier. 

Husk også på at de gode ordene også kan gjøre en enorm forskjell! Så prøv å oppmuntre noen i dag. Si noen gjennomtenkte, gode ord som virkelig uttrykker hvorfor du setter pris på en venn/kollega/bekjent/kjæreste/søster/bror. 



Har du noen gang blitt veldig såret av en "liten" kommentar

Ikke la frykten vokse til sinne

Etter terror-handlingen i Stockholm, har jeg allerede overhørt flere negativt ladede ord om muslimer og innvandrere. Jeg kjenner at jeg blir så frustrert. Vi blir fylt av fremmedfrykt, som gjør oss mistenksomme og sinte. Og det er forståelig på en måte. Det er lett å generalisere.

Men jeg er kristen og norsk. Akkurat som Anders Behring Breivik. Dersom jeg ikke vil forbindes med ham, må heller ikke jeg knytte hver eneste muslim til islamistiske terroristers handlinger. Det finnes psykopater i alle religioner, samfunnslag og steder. Vi er ikke bedre enn noen andre. Vi kan bare gjøre vårt beste for å vise kjærlighet mot andre. 

Som kristen vil jeg møte mennesker med kjærlighet. Muslimer, buddhister, andre kristne, og ateister. Jeg vil ikke la terrorhandlingene gjøre meg selv hjerteløs, innesluttet, og bare bry meg om de som er helt like meg selv. Vi trenger å inkludere, ikke segregere. Utjevne forskjellene fremfor å forsterke dem. Det er bare slik verden kan bli et bedre sted. Og kanskje kan du, ved å inkludere noen, forhindre at en ny mobber får utviklet seg.

Alle muslimene jeg har truffet, er gode folk. Jeg føler på mange måter at jeg har mer til felles med dem enn med ateister. Og de vil ha fred. De vil ha et godt sted å leve. De er egentlig akkurat som deg og meg: Mennesker. 



 

Bryte forventningene

Noen ganger kan jeg bli helt overveldet av alt som forventes av meg. For en skal ha det ryddig hjemme, og en skal holde kontakten med alle vennene (siden de aldri gjør det), En må ikke glemme å besøke bestemor, og heller ikke at mamma trenger hjelp i butikken. Thomas vil gjerne ha litt av tiden min, og så er det alle ansvarsområdene i menigheten; leder i ungdomsstyret, leder for talerteam, og leder for to lifegrupper, pluss at jeg følger opp alle LIFElederne. Det er rett og slett umulig noen ganger å gjøre alt jeg føler at andre forventer av meg. (Og da har jeg ikke engang startet med forventningene jeg har til meg selv! Lese i bibelen hver dag, sy noe nytt, lese bøker, være tilstede for venner, lage variert og sunn mat, redusere kvikklunsj-galskapen osv)

For eksempel denne helga, har jeg prioritert å ha tantejenta på besøk. Det har vi snakket om i et år, uten at det har blitt. Og det er utrooolig koselig og kjekt! Men så kommer den dårlige samvittigheten krypende og minner meg på at mamma skal ha snekkere i dag (søndag) og måtte rydde ut av mesteparten av butikken på fredag og lørdag på grunn av en vannskade. Hun har dårlig helse, men må gjøre nesten alt arbeidet selv. Og jeg vet at hun kommer til å bli enormt sliten og motløs, for ikke å snakke om at hun taper mye sårt tiltrengte penger på hver dag som går da hun ikke får fikset problemet. 

Det er rett og slett slitsomt noen ganger, å si ja til de kjekke tingene. Men samtidig kan man ikke la "de som roper høyest" få oppmerksomheten hele tiden. Jeg har jobbet to helger på rad nå, og trengte denne fredagen og lørdagen fri før jeg går i gang med en hard påske-jobbe-uke i planteskolen. Samtidig er det mange venner som er hjemme på ferie nå i påsken, og aller helst ville jeg brukt resten av ferien sammen med dem  på toppturer og filmkvelder. Men det blir nok mest filmkvelder, da. Får bare håper jeg ikke sovner på alle xD



 

Inspirasjon

Inspirasjon har blitt et populær-ord. Vi elsker alle å bli inspirert. Men hva er det å bli inspirert? Det virker som om mange tror at dette er inspirasjon:

Selvsagt kan fine bilder være inspirerende. Men for meg er det mye som gir meg en god følelse, men som ikke inspirerer meg. Når noe inspirerer meg, får det meg til å gjøre noe nytt; noe mer. Jeg kan ikke kalle det inspirasjon hvis det bare gir meg en god følelse, eller en god idè i øyeblikket. Det må føre til noe mer! 

Så hva inspirerer meg?

Mennesker. Når det går opp et lys for en elev. Når jeg får en oppmuntrende melding av ei venninne. Når Thomas sier "takk." Alt dette gir meg mye mer inspirasjon enn et vakkert bilde med en "dyp" tekst på. 


 

Er religion smittsomt?

Jeg leste nettopp en sak om Marikollen Ungdomsskole, som har valgt å ha tempel-besøk som alternativ til skolegudstjeneste. Skolene i Norge er nå pålagt å ha et alternativ til skolegudstjeneste i jula. 

Enkelte kristne får bakoversveis og alt i vrangstrupen for at man skal oppleve en annen tro. Ateister smiler overlegent for at de fikk en gjeng ut fra kirka. Jeg synes at tempelbesøk i og for seg kunne være interessant, men hvorfor i jula? For meg er det naturlig at alternativet til skolegudstjeneste gir læring om kristendommens julebudskap - som er en stor del av norske tradisjoner. Og så kan man heller legge tempelbesøket til en annen tid på året. 

Jeg synes ikke at kristne bør være så illsinte på et slikt tiltak. Hvis man er kristen, ateist, muslim, eller noe annet, skal det vel mer til enn et tempelbesøk, eller en skolegudstjeneste før man blir "smittet" av en religion? Det samme synes jeg burde gjelde begge veier. Ingen har vondt av å se hvordan en kristen gudstjeneste er. Man trenger ikke delta i tilbedelse eller noe sånt, men det burde ikke skade å se litt hvordan andre har det, og lære litt av hverandre. Et inkluderende samfunn er ikke at "alle går for seg selv, og gjør sin egen greie," men tvert imot at vi får ta del i andres kultur og tro, og få et innblikk i hvem de andre i klassen er. Da er det naturlig å lære om jula rundt juletider, og om Eid dersom man har muslimer i nærmiljøet. 

Religion er vel ikke så smittsomt at man ikke klarer å stå imot...

Hva mener DU om skolegudstjenester?



 

Jeg vil gjøre en forskjell!

DET ER FLERE SLAVER I VERDEN I DAG ENN NOEN ANDRE GANGER I HISTORIEN!

GJENNOMSNITTSALDEREN FOR OFRE ER 12 ÅR!

KUN MELLOM 1 og 2 % AV OFRENE BLIR REDDET

DETTE ER OGSÅ ET STORT PROBLEM I NORGE

DET ER OMTRENT 27 MILLIONER OFRE FOR MENNESKEHANDEL I VERDEN I DAG

HVERT 30. SEKUND BLIR ET NYTT MENNESKE SOLGT

Kilde

 

 

Det er enorme tall. Og hver av dem har en enorm, og smertefull historie. Jenter og gutter med drømmer, tanker og knuste håp. Barn som må arbeide som sexslaver. Og jeg vet at du kanskje begynner å miste konsentrasjonen nå. Det er vondt å ta innpå seg. Eller kanskje for uvirkelig. Men vær så snill å bruk litt krefter på å bry deg. Velg å bry deg.

 

A21 er en organisasjon som vil gjøre noe med de skremmende tallene ovenfor. De vil redde mennesker fra et levende mareritt. Og DU kan faktisk være med å bidra! 

Økt bevissthet bland oss "vanlige folk" påvirker politkerne. Økt bevissthet gir pengestøtte. Økt bevissthet gjør hele forskjellen! Så hvis du enda leser, og har valgt å bry deg; Jeg har en siste utfordring. Gjør noe for at flere skal bry seg. Gjør noe for å stanse denne urettferdigheten. Det er faktisk ikke så vanskelig.

 

HVA KAN JEG GJØRE?

Du kan blogge om dette. Øk vanlige folks bevissthet! Det kan gjøre at Ola Nordmann reagerer når han ser et offer for menneskehandel, og det kan gjøre at kundene tenker seg mer om før de kjøper sex fra en jente som ikke har noe valg. 

Du kan gi penger. Vi støtter A21 månedlig, og mottar jevnlig eposter med oppdateringer om bakmenn som blir dømt, og enkeltmennesker som blir satt fri gjennom A21 sitt arbeid. 

Du kan fortelle venner om saken. Igjen: økt bevissthet er første skritt på løsningen.

 På A21 sin nettside har de skrevet om masse forskjellige ting som du kan gjøre for å redde mennesker som blir solgt. Klikk på "Get involved" og "Take Action"

På lørdag (13.oktober) blir WALK FOR FREEDOM arrangert for tredje år på rad i Stavanger. Det finnes også i flere store byer i Norge. Sjekk om du kan bli med å gå en fredelig frihetsmarsj nær deg HER. Kanskje jeg ser deg i Stavanger kl 14-15 :)

Del gjerne dette innlegget.



 

 

Ukens bibelvers - En veileder

Bibelen er full av oppmuntring, livsvisdom, irettesettelse, og kjærlighet. Når man lar bibelen få påvirke livet, gir det en omveltende forandring innenfra og ut. Ukens vers handler om Den Hellige Ånd. For oss kristne, er DHÅ en hjelper. En veileder. En venn. Han er den som gjør at bibelen ikke blir kjedelig og tørr, men levende og virkekraftig for oss. Bibellesingen blir mye gøyere, og mye viktigere når man har DHÅ, som er livskraften i alt vi gjør. Jeg synes verset var utrolig fint på engelsk, i The Message oversettelsen. Den norske versjonen ligger også under bildet...


 

Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og gjøre kjent for dere det som skal komme. Joh.16.13.

 

Et mysterium avslørt for deg...

Et av mine mål for sommeren, er å komme inn i en bedre rutine når det gjelder bibellesning. Spesielt når det gjelder å gå litt i dybden på noen bibelvers - ikke bare lese for å lese. Så tenkte jeg at jeg kunne dele et bibelvers i uken til dere blogglesere. Både for å få skriftliggjort noe av det jeg tenker på, og for å inspirere dere med verdens mest inspirerende bok!

Forrige uke har jeg grunnet på dette verset fra kolosserbrevet. Først kommer verset, og så noen tanker om hva det betyr for oss. 

"Gud ville kunngjøre for dem hvor rikt og herlig dette mysteriet er for folkeslagene: Kristus er blant dere, håpet om herligheten! Det er ham vi forkynner, og vi rettleder og underviser alle mennesker i den fulle visdom, for å føre hvert menneske fram til modenhet i Kristus. For å nå dette målet arbeider og kjemper jeg i hans kraft, den som virker i meg med styrke." Kol.1.27-29



 

Det finnes et stort mysterium som vi trenger å få innsikt i. Mysteriet om livet. Mysteriet med stor M. Og når vi oppdager dette mysteriet, så er det så enkelt, men så genialt! Jesus er blant oss! Håpet om herligheten er blant oss! Gud, den allmektige Herre, og verdens Skaper - har lyst til å henge med deg! Wow, for en kul hemmelighet!

Det neste er spesielt for oss kristne ledere. En påminnelse om hvorfor vi gjør det vi gjør; nemlig for at folk skal bli "modne." For at de skal bli saftige og behagelige, som en moden frukt. Klar til det livet måtte bringe. For et spennende oppdrag!

Men det jeg liker aller best med dette verset, er den siste. Hvordan vi skal hjelpe folk med å modnes; i hans kraft! Ja, vi skal kjempe og arbeide. Men det er Hans kraft som hjelper oss. For en God Gud!



 

Var det nyttig at jeg skrev litt rundt et bibelvers? 

Hvordan får du mest mulig ut av bibellesingen din? 

16.mai for en selvstendig næringsdrivende

Ah, herlig med en fridag, tenkte vi, mamma og jeg. Vi skal bare få stelt noen graver på kirkegården før 17.mai, og så skal denne helligdagen nytes max!  Et par timer, tipper jeg. Så jeg troppet opp i familiebedriften Urdals Planteskole klokken halv ti om morgenen. Klar for dyst! 

Mamma hadde forsovet seg litt, fordi hun hadde vært oppe og vannet i natt også. Men hun var våken og klar da jeg kom. Før vi pakket inn i bilen, måtte vi bare få priset noen urner. Så vi laget plakater, printet dem ut, og skulle laminere dem, men lamineringsmaskinen var ødelagt. Jaja. Så måtte vi bare vanne litt. Jeg startet med å vanne amplene inne i butikken, mens mamma skrev ned hvilke frukttre hun måtte bestille inn. Etterpå tok jeg sommerblomstene ute, mens mamma bestilte frøpakker. Når jeg står foran butikken og vanner, er det uunngåelig at kunder strømmer til. Og når de spør med full forventning, og vi først står der, så er det  klart at vi må åpne, og få solgt litt. Og da er det klart at enda flere kunder ser at det "er åpent." For det forventer de jo uansett. Selv om det er andre pinsedag.

Tre kunder senere klarer vi å stenge vannkrana OG låse butikken. Så! Da er klokka halv ett, og fremdeles har vi ikke fått pakket bilen. Men det er ganske fort gjort. Etter at fjerde kunden har betalt, og bilen er full av blomster, trillebår og jord, er vi på gravplassen i ett-tida. Der treffer vi igjen to av kundene som handlet tidligere. Det er mange graver å stelle, på to forskjellige kirkegårder. Men det er egentlig helt ok arbeid. Været viser godsia, og det er ingen kunder som forstyrrer. 

Klokka fire er vi ferdige. Da er vi klare for litt middag! Det ble kjøttkaker. Problemet er bare at mamma må gå rett etter middagen. Hun må hjem og føre regnskap. 

Å være selvstendig næringsdrivende er ikke alltid fett. Spesielt ikke i ei lita bygd. Det er knallhardt arbeid, ofte over tolvtimers-dager, og med liten avkastning. Aldri skikkelig fri. Den eneste fridagen i uka (søndag) brukes til vanning og papirarbeid. Man kan ikke bli syk, for man får ikke sykepenger før etter 17 dager. Og da får du alt for lite til å leve for, hvis det i utgangspunktet ikke var så mye å gå på. Så man må på jobb (med et smil) selv om man har feber, og ikke har sovet på to netter. Selv om man hoster og er svimmel. Selv om armen ble skadet i fjord høst, og ikke har blitt god igjen enda. 

Jeg er ikke så politisk engasjert. Men jeg forstår at dette er urettferdig. 
Og jeg forstår at altfor få har en forståelse for lignende situasjoner.

Og jeg forstår at kommunen egentlig vil ha slike koselige småbedrifter.
Men jeg forstår ikke at hun gidder...

10 tips mot stress

Flere og flere nordmenn blir utbrent, til og med i ung alder. Stress over tid kan føre til dårligere søvn, dårligere humør, og et vanskeligere liv. I verste fall kan det føre til både psykiske og fysiske sykdommer. I disse eksamenstider er det nok mange som kjenner på stresset. Men det finnes saker og ting som du kan gjøre for å forebygge stress. Her kommer noen velvalgte tips :)
 

1) Snakk med familie eller venner. Delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halvert sorg, heter det så fint. Å være sammen med noen som du kan stole på, hjelper alltid på humøret. Du kan få løftet vanskelige saker fra deg selv, gjøre noe for å koble helt av, og bare le sammen med noen.

2) Vær fysisk aktiv. Det trenger ikke å være tidenes styrkeøkt, eller maratonløp. Men gjør noe som får pulsen til å slå fortere. Noe du kan like å gjøre. Svøm en tur ute. Gå til en fjelltopp, eller prøv deg på vannski eller tennis.

3) Ta tak i det du kan gjøre noe med. Ofte finner vi oss selv med litt for mange baller i luften. Men ikke bekymre deg unødig over det du ikke har sjans til påvirke. Gjør det du kan, og la resten være. Jeg liker å skrive lister over alt som tar krefter av meg, og bestemme meg for hva jeg vil ta tak i først. Så dytter jeg alle de andre tingene i bakhodet en stund. Godta at du ikke har kontroll på alt.

4) Husk å le. Det nytter faktisk å kommandere seg selv til å smile og le. Bare prøv - det hjelper på humøret! I tillegg kan du låne en vitsebok, og invitere din mest artige venn på besøk for litt høytlesning. Eller ta en tur innom youtube.

5) Hjelp noen andre. Å hjelpe andre, hjelper deg. Meld deg som frivillig, hjelp noen på jobben, send noen oppmuntrende ord til en venn, vær barnevakt, vask opp, eller hjelp noen med å pugge til eksamen. Dessuten kan du få deg et fadderbarn - se i sidemenyen min (jeg anbefaler Compassion)

 

6) Slutt med en dårlig vane. Det gir mestring, og en bedre hverdag. Har du for eksempel til vane å starte dagen med å klage til dem du treffer? Eller er det på tide å slutte å drikke så mye cola? For min del er det nok sjokoladen som må reduseres...

7) Sett av tid som ikke er sett av tid noe. For eksempel: etter klokka 8 på kvelden skal jeg ikke ha noen planer. Bruk tiden til noe som gir deg energi (kanskje er ikke tv-titting det beste!). Hva med å gå ut litt - uten å skynde seg, men kun for å betrakte skaperverket. Pust dypt ut og inn, og vit at de neste timene har du sett av til å gjøre akkurat det du vil. 

8) Få nok søvn. For lite nattesøvn er dumt på så mange måter! Det gjør deg mindre opplagt, surere, slitnere, og alt blir et ork. Det har også påvirkning på immunforsvaret. 

9) Få orden. Ofte får man gjort utrolig lite, kun fordi man ikke vet hvor man skal begynne. Skaff deg oversikt over utfordringene, og prioriter. Sett deg mål du kan klare, slik at du får mestring etterpå. Ta deg tid til å feire fremgang! Gi deg selv en belønning!

10) Slapp av. Ingen er perfekt. Senk standarden, så blir du ikke så lett skuffet over deg selv. Det er helt greit å "bare" være god nok. Og hvis du godtar det, så blir det faktisk mye lettere å gjøre ting på en god måte. 

Inspirasjon til dette innlegget fant jeg >her<

Mennesker som vokser

Det er en fantastisk følelse å se når et menneske vokser. Kanskje de får til noe de aldri har fått til før, eller kanskje de innser at det enda er masse å lære.

Det er noe av det fineste med å være lærer. 

Når Henrik endelig forstår hvordan han skal gange med to-sifrede tall. Når jeg tvinger Liam til å ha presentasjonen han gruer seg så til, og det går kjempebra. Man kan formelig se selvtilliten strekke seg tjue hakk! Når Lena stiller et spørsmål om molekyler som er så smart at jeg må tenke meg om tre ganger før jeg svarer. Når Katerina, som har så dårlig selvtillit på skolearbeid og karakterer, presterer til en femmer. Når Siri, som alltid pleier å tøyse bort tiden i timene, plutselig gjør det mest nøyaktige arbeidet i hele klassen. Jeg blir så glad, at jeg kjenner smilet komme bare av å tenke på det! 


 

Og det gjelder ikke bare i skolen heller. Jeg elsker å se vennene mine ta nye skritt. En god mulighet blir nok misjonsturen jeg skal på i Juli. På teamtur pleier man alltid å vokse. Kanskje jeg til og med kan vokse litt, jeg også? 

Er du også en som gleder deg når andre vokser som mennesker?

Skuffet av Jesus?

På palmesøndag red Jesus inn i Jerusalem til stormende jubel! Menneskene hadde hørt om Ham, og de ville gjøre han til konge. Fredagen etterpå (langfredag) blir Jesus av de samme menneskene dømt til korsfestelse. Hvorfor? Hva endret seg? Jeg tror at de trodde de visste hvem Jesus da han red inn i Jerusalem. De hadde en plan om at han skulle storme tronen med makt og hærer, og vinne freden tilbake for folket. Men Jesus var verken opptatt av hærer eller makt. Han tuslet rundt og fikset "småting" som folk sine liv, mens folket ventet seg en stor leder som skulle styrte romerne. 

En stor skuffelse bredte seg, og slik har også noen det med Jesus i dag. De tar imot Ham med åpne armer; "En REDNINGSMANN! Jatakk." Og så blir de etterhvert skuffet over at Jesus ikke var slik de trodde. Han tar ikke bort fiendene dine, men ber deg være god mot dem. Han er ikke bare en som tilga deg, men han ber deg tilgi andre. Han er ikke bare snill (selv om han er Godheten selv), men han er også rettferdig. 

Mange mennesker tror at de kan tro på den Jesus de ser for seg, eller tenker seg selv. Men hva slags Gud hadde han vært dersom du "laget Ham" med din fantasi? Dersom du kunne "velge hva du vil tro på." I stedet for å tenke oss ti hvordan Jesus er, burde vi studere, og søke Ham for å bli kjent med Ham. Ikke dikte vår egen "lommejesus" som vi tar frem når vi trenger Ham. Det blir ikke godt nok for meg. Jeg vil tro på den sanne Gud. Han som elsker sitt folk med en evig kjærlighet. Han som svarer på mine bønner - når Han selv ser på det som best. Han som vil at alle mennesker skal bli frelst. Han som sier at Han er livets brød, og verdens lys. HAM vil jeg tro på. 

Bildet er fra påskespillet i menigheten som blir gjennomført hver påske. Jeg var der forrige fredag med en gjeng elever. Vi fikk delta både på jesu siste måltid, korsfestelsen og oppstandelsen. Tankevekkende :)
 

Gode vaner i heimen (og ekteskapet) :)

Jeg og Thomas har valgt oss noen gode vaner som vi har klart å følge. Ikke alle vi skulle ønske, men noen. Så jeg tenkte at jeg kunne skrive litt om dem, for å inspirere andre til å få gode vaner, og for å få høre litt om hvilke gode vaner DERE har hjemme :) Og kanskje kommer det et innlegg med dårlige vaner også, hvis noen er interessert...? Here goes:

* Vi har ikke TV i stua, og ikke TV-kanaler. Gud, så glad jeg er for det! Jeg vet hvor lett det er å bruke timevis foran skjermen hver eneste dag - jeg har vokst opp sånn! Men nå bruker vi minimalt med tid til serier, programmer og film. Det eneste er når vi skal ha en rolig kveld sammen, eller med venner: da kjører vi på en film og noe snacks i TV-stua. Og jeg digger å ha det så avslappet! Sparer drøssevis med tid på det :)

* Vi har bibelen i badekaret. Høres kanskje veldig rart ut, men det er en vanntett bibelutgave. Og det som er så bra med å ha bibelen i badekaret, er at man nesten alltid (!) plukker den opp og leser litt i den når man først sitter der. Og vi bader nok mer enn normale folk, i og med at vi ikke har dusj. Og vi elsker å bade i badekar! Poenget er i hvert fall at man får litt påfyll fra Boka gjevnlig - til og med Thomas som virkelig misliker å lese har fått denne gode vanen, og har lest flere kapitler nå i det siste.  
 

* Vi sier alltid takk for maten før vi går fra bordet, selv om det bare er oss to. Til og med om Thomas har laget maten selv, sier han "takk" til meg - for vi er sammen om dette! Det synes jeg er fint :) 

* Vi ber sammen. Thomas ber for meg når jeg er syk - og for eksempel på torsdag, da jeg gikk hjem fra jobb pga. svimmelhet og kvalme, ble jeg frisk et par timer etter at han ba for meg. Kanskje tilfeldig - kanskje ikke! :) Og jeg ber for ham når han trenger det. Her har vi enda et utviklingspotensiale - jeg skulle egentlig ønske at vi bad sammen hver dag. Men det har blitt mye mer naturlig nå, enn det var da vi først ble sammen. 

* Vi sover ikke for lenge. Som et vaskeekte A-menneske er jeg SÅ glad for at jeg har funnet meg en mann som ikke er en syvsover. Jeg pleier å stå opp kl 6 i ukedagene, og kl 8 i helgene. Mannen min drøyer det alltid en time eller to lengre. Men vi sover aldri til midt på dagen - og det er jeg glad for. Både fordi det stjeler mye tid, men også fordi jeg hadde blitt utrolig frustrert dersom vi var forskjellige på dette området. 

                        

 

 

My Faith: Repost

Jeg ble sittende å ble gjennom deler av blogg-arkivet mitt. Og så fikk jeg lyst til å dele dette innlegget en gang til. Så her kommer et innlegg som handler om min tro:

 

Hvorfor startet jeg å tro på Gud?

Da jeg var liten, var det å tro på Gud en enkel sak. Jeg hadde jo sett bibelen. Jeg forstod ikke alt som stod i bibelen, men en ting var sikkert; ingen, og jeg gjentar INGEN hadde giddet å skrive en så tjukk bok hvis det ikke var sant! Og så enkelt var det egentlig med den saken.

Nå har grunnen til at jeg tror endret seg flere ganger siden da. En stund trodde jeg på Gud fordi moren min gjorde det. Fordi jeg var oppdratt til det. Så gikk jeg over til å tenke mer for meg selv. Jeg leste bibelen selv for å finne ut om dette var noe jeg virkelig trodde på. Jeg reiste på teamturer med menigheten hvor jeg så mennesker bli helbredet, frelst og forandret. Jeg så Guds Ord fungere. En stund, når folk spurte meg hvorfor jeg tror, så svarte jeg at det var fordi det var det mest logiske. For det er faktisk ganske logisk at hele denne logiske verden er skapt av en logisk Gud. Jeg kunne diskutere i timevis med folk på nettet, eller folk i klassen. Uten noe serlig resultater. Senere svarte jeg at jeg trodde fordi jeg selv hadde opplevd Gud. Jeg slapp diskusjonene som ikke førte noe sted, men jeg kom ikke så mye videre heller.

Hvorfor tror jeg?

Nå er egentlig alle disse grunnene viktige for meg (med unntak av den aller første "logiske" tanken i innledningen.) Jeg har lest bibelen, og ser at Jesus gir mening. Jeg har selv opplevd Gud i mitt liv, og følt Hans undre på kroppen. Følelser og logikk arbeider sammen for å støtte troen. Men i bunn og grunn er det et valg. Jeg velger å tro. For noen ganger ser du ikke bønnesvarene. Og noen ganger gir ikke bibelen mening. Og da er det troen som står igjen. Vi har følelser som hinter mot en skaper. Vi har fornuft som kan tolke tegnene. Men når disse to kommer til kort, er det troen som står igjen. Vi kan ikke bevise Gud, vi må tro. Og hvordan kan vi tro på noe vi allerede ser? Da trenger vi ikke tro! Troen er et bevis på det vi ikke kan se. Troen gjør drømmene våre håndgripelige.

Tro

På engelsk finnes det tre ord for det norske ordet tro. Think. Believe. Faith. De betyr forskjellige ting, men blir alle oversatt til det samme ordet på norsk. Det betyr at vi fort kan misforstå litt.

"I Think I'll rain tomorrow". Think er en usikker tro. En tro som lett kan forandre seg. Jeg tror det kommer mange i kveld!

"I Believe in miracles." Believe utrykker en mer omfattende tro. Den sitter dypere. Jeg tror på godheten. Jeg tror, og stoler på at du snakker sant.

I have Faith in you. Faith er på en måte et enda sterkere ord. Et ord som på en måte satser noe. Jeg har tro på at du vinner, og er villig til å satse månedslønna mi på det! Eller; Jeg har en så sterk tro på Gud, at jeg vil gi livet mitt for Ham. I have Faith.

Og slik tro er det vi har som kristne. Ikke bare Thoughts eller Beliefs, men Faith. Vi tror virkelig på Gud. Vi ser Ham like klart for oss som vi ser andre ting i vår virkelighet. Vi er til og med villig til å satse noe på at Han eksisterer.

 


Poenget mitt med dette innlegget var vel egentlig to buskap.

Til dere kristne: Tenk over hvorfor du tror. Ikke bare slå deg til ro med å tro fordi foreldrene dine gjør det. Det finnes så mye sterkere grunner som holder når tvilen kommer. Men da må du først stille spørsmål, og undersøke litt. Det er ikke ulovlig å spørre hvordan ting henger sammen. Men husk også at tro er et valg. Noen ganger må vi tro uten at vi ser "bevis". Tro er en bestemmelse.

Til dere som ikke tror: Jeg ville bare vise litt av grunnene til at jeg tror på Gud. Kanskje jeg kan overbevise noen om at de burde undersøke litt mer om hvem Gud er. Eller kanskje det kan føre til mer respekt for andre kristne? Dette er i hvert fall mitt håp :)

En revurdering av kursen



De siste dagene har jeg vært litt opptatt av å tenke på livet mitt - hva er jeg fornøyd med, hvor vil jeg, og hva gjør jeg for å komme meg dit. I dag skal jeg bruke enda litt mer tid på disse spørsmålene. For det er aldri dumt å være litt obs på prioriteringer og mål. Og det er aldri for sent å endre kurs dersom året - eller livet - har fått en litt feil retning. 

Ikke det at du trenger å droppe ut av skolen for å starte i fredskorpset, eller har flyttet til feil by. Men kanskje du skulle bruke litt mer tid på å sende oppmuntringer enn du bruker på å klage på middagen. Kanskje du skulle smile litt mer til de menneskene du møter, og sukke litt lavere over de "slitsomme" lærerne dine.



Hevngjerrig og kontrollerende Gud, eller kjærlig og lengtende Gud?

I bibelen sier Jesus:

Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i Hans kjærlighet.

Betyr dette at Gud bare elsker oss når vi holder Hans regler? Mange ser på Gud som kontrollerende og sint, og oss som Hans "ulydige" undersåtter. Men Gud ser på oss som elskede sauer som har gått seg vill uten å vite bedre. Og vil du vite hvorfor Han sa det Han sa - at vi må holde hans bud for å bli i Hans kjærlighet? Han sa det for at vi skal kunne elske slik som Han elsker. For at vi skulle bli lykkelige. Han sa det selv: 

Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere, og deres glede kan bli fullkommen

Så å "bli i Hans kjærlighet" betyr ikke at vi må få Ham til å fortsette å elske oss. Det betyr ikke at når vi ikke følger Hans bud, så elsker Han oss ikke.  Det gjør Han uavhengig av våre handlinger. Det betyr snarere at vi får den samme kjærligheten til andre som Han har. At vi elsker som Han gjør, og er glade som Han er glad. 

Dette høres jo egentlig greit ut, det. Men hva er det nå vi må holde ut for slags vanskelige å grusomme bud for å bli i Hans kjærlighet? 

Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere gjør det jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren vet ikke hva herren hans gjør. Jeg kaller dere venner, for jeg har gjort kjent for dere alt jeg har hørt av min Far.

Det er kanskje ikke så dumme bud å holde allikevel? Elske andre. Tenk om alle hadde gjort det da? Eller om bare en femdel av verdens befolkning hadde gjort det. Det hadde flyttet fjell! Vi og også flytte fjell i vår vennekrets, dersom vi tar Jesu bud på alvor. Bare elske de rundt oss. Jesus sier så:

Dere har ikke utvalgt meg, men jeg har utvalgt dere, og satt dere til å gå ut og bære frukt, en frukt som varer. Da skal Far gi dere alt dere ber om i mitt navn.

Han har utvalgt deg! Ikke til å dø, eller til å lide, eller til å bo i et kloster, men til å bære frukt!  Og det er enda et løfte knyttet opp mot dette: vi skal få alt det vi ber om i Hans navn, dersom vi elsker menneskene rundt oss. Det er ikke småting. 




Oppsummering:

1. Gud elsker oss.

2. Han vil at vi skal ha kjærlighet i oss, altså elske andre.

3. Dette får vi ved å velge å være gode mot andre.

4. Når vi gjør dette, får vi Guds overnaturlige kjærlighet og glede i oss.

5. Og vi vil bære frukt.

6. Og vi vil få bønnesvar. 

 

Disse bibelversene står i Joh. 15. 9-16. Noen ganger tar jeg meg litt tid til å plukke versene litt i fra hverandre slik som dette. Da forstår jeg det bedre, og husker det bedre. Og bibelen har så ufattelig mange sannheter vi må få tak i :)

Hva synes du om dagens vers? Fikk du noe ut av det?

Og har du lest noe annet interessant i bibelen i det siste? 

Er du lykkelig?

Jeg begynte å tenke litt i dag da jeg leste teksten i headeren min. "En blogg om livet som gift, kristen og lykkelig." Og så tenkte jeg på dette med lykke. Jeg spurte meg selv hvorfor jeg er lykkelig, og svaret er at jeg har enormt mye å være takknemlig for. Men enda mer tror jeg at lykke er en innstilling. For det er mange som har mye, men er ulykkelige. Og mange som har få goder, er veldig glade mennesker. Vi har alle noe å være takknemlige for. Den store forskjellen ligger i om vi fokuserer på de gode tingene, eller de vonde.

Når jeg skriver at jeg er lykkelig, betyr ikke det at jeg er glad hele tiden. Jeg har dårlige dager, hvor jeg gråter og føler meg alene. Hvor jeg savner eller sørger. Hvor jeg lengter etter noe bedre. Men jeg lar ikke disse dagene få mer oppmerksomhet enn de trenger. Jeg fokuserer på det gode i livet! På alle små lyspunkter i hverdagen. Nå lurer jeg på hvordan det er med deg. Er du lykkelig? :)



Her er noe av det jeg har å være glad for:

*Jeg har giftet meg med en fantastisk mann, og elsker å utforske det nye livet som gift.

* Vi bor i en herlig leilighet med god plass, i nærheten av gode venner.

* Jeg liker å skape ting, og nå som jeg har Kunst og Håndverk på skolen får jeg mange gode muligheter. Koser meg med maling, sying, design, strikking, hekling og mye mer. 

* I dag er det sol.

* Vi skal reise til London!

* Jeg har venner og familie som er glad i meg, og bryr seg om meg.

* Kakao, krem, sjokolade, sukker og is, samt stearinlys, myke tepper, og vårlige blomster.

Hva har du å være takknemlig for? :)




 

Alle trenger en venn

"Jeg gruer meg egentlig litt", innrømmet den lille jenta. Hun kikket ned på bladene som raslet idet føttene hennes subbet borti dem. Den andre jentas boblejakke lyste opp som en signalrød varsellampe. "Hvorfor det?" spurte den andre jenta."Vel.. Det er jo leir, og jeg har ikke fått noen venner enda. Tenk om jeg ikke får en eneste venn hele helga." Den andre jenta så litt trist ut et øyeblikk, men så lyste hun opp; "Ja, men da kan jo vi to være venner! Jeg heter Karen." Karens jakke duvet vennlig som en ballong i den varme ettermiddagssola idet de to jentene pratet i vei om en fantastisk leir i sammen.

Så enkelt livet virket når man var liten? Jeg husket plutselig dette barndomsminnet. Vi var sikkert omtrent ti år, Karen og jeg, og møttes på leir. Vi forble brevvenner i mange år (brev er noe som ligner litt på personlige meldinger på facebook, som man brukte før i tiden), og møttes flere ganger. Jeg måtte rett og slett smile av mitt eget minne, som har vært glemt i mange år. Kanskje merkelig enkelt. Men det er vel ingen grunn til at livet ikke kan være like enkelt nå...?

Kanskje ikke de ensomme sier ifra. Men det skader ikke å vise omsorg. Strekk ut en hånd, og si: Jeg kan være vennen din. Så tar vi detaljene etterhvert. Det viktigste er at alle har en venn :)

Dette var før jeg fikk fotodilla, så jeg fant ikke noe bilde av meg og Karen.. Men Lisa og jeg er også en god illustrasjon. Bilde tatt i Nederland, Den Haag, 2010)


These are the words I would say....

Du? Du som sliter med dårlig selvtillit. Du som ikke har lyst til å leve lengre. Du som synes at hverdagen er et meningsløst ork. Vet du hva jeg har lyst til å si til deg?

Du er vakrere enn du tror, du er flinkere enn du tror. Du er ikke de vonde opplevelsene i fortiden din. Du er elsket, mer enn du kan ane! Du har så mye å komme med, Så mange talenter og gaver som verden kan nyte godt av. Og jeg bryr meg. Virkelig.

Jeg vil gjerne si at alt ordner seg, men hvilken rett har jeg til det? Jeg vil gjerne si at de mørke tidene er over, men det vet jeg jo ikke. Jeg vet bare at det er håp. Det VIL komme et bedre liv. Jeg vet ikke når, men at. Vi mennesker er skapt for evigheten.
Jeg har en nagende smerte for vennene mine som er deprimerte. Og jeg leser blogger, og kjenner et stikk  av medfølelse. Jeg har så lyst til å gjøre noe! Hva som helst som kan gi dere et fristed fra angsten, smerten, minnene. Jeg har så lyst å beskytte, ta bort, hjelpe til. men jeg vet ikke hvordan, jeg strekker ikke til. Men jeg bryr meg. Det gjør jeg virkelig. Leser alle blogginnleggene, ser alle de triste bildene på instagram, ber for deg om kveldene, tenker på deg. Det minste jeg kan gjøre er å bry meg - vær så snill, og ikke ta det i fra meg. La meg være glad i deg, og la meg gjerne hjelpe!


Noen som kjenner seg igjen?

Og har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å hjelpe...?

#depresjon #selvskading #hjelp #omsorg #brydeg #bryrmeg #deprimert

 

Bibelen har mer rett enn vitenskapen

Jeg ble sittend på morgenkvisten med strikketøyet å tenke. Og en av tankene som svevde gjennom hodet mitt var Naturlig Utvalg. Jeg tenkte på denne teorien, som kommer fra blandt annet Darwin, og hvordan den ikke stemmer med bibelen. Og når jeg tenker meg om, stemmer den vel egentig ikke så godt med virkeligheten heller?



Naturlig utvalg
betyr at "den sterkeste overlever." Slik underbygger Darwin at svake og skadede individer av en art vil dø, mens sterkere individer vil overleve, og bringe arten videre. Slik vil arten hele tiden utikle seg til det sterkere, og til nye arter med nye egenskaper (etter lang, lang tid, så klart). Men er det virkelig slik at artene blir sterkere og bedre hele tiden? Er det ikke heller slik at menneskeheten har blitt svakere med tiden? Joda, vi har funnet opp en masse nyttig teknologi, men har ikke også allergier skytt i været, bare de siste årene? Kilde. Og hvis vi leser i bibelen, for eksempel på Noahs tid, ser vi også at levealderen endrer seg. Etter vannflommen bestemte Gud at mennesket skulle leve i ca 120 år. Etter dette synker levealderen merkbart, bare se selv i 1.mos.11.10-32. I tiden før vannflommen levde folk enda lenger.

Så poenget mitt er vel at virkeligheten er stikk i strid med vitenskapen. Artene skal jo bli sterkere, men vi blir svakere. Jorda blir svakere. Forurensing ødelegger dyr og planter og hele systemet, slik at det er en voldsom økning i f.eks. jordskjelv og vulkanutbrudd. Et slikt forfall er ikke så enkelt å forklare fra vitenskapelige teorier (slik jeg ser det), men ut i fra bibelen er det helt logisk, og til og med forutsagt. Kilde. Bibelen hevder at forfallet er en følge av syndefallet. Bibelen sier også at jorda er et midlertidig sted som skal forberede oss på en evig himmel. Og dette er ikke en teori som har blitt opparbeidet ettersom bevisene har kommet til. Dette er en teori som har vært nedskrevet, og er forholdsvis uendret gjennom over 3000 år.

 

Overskriften min var nok delvis for å provosere; jeg tror at vitenskapen og bibelen egentlig ikke er motsetninger, men at vitenskapen sakte men sikkert bekrefter det bibelen antyder. Men vitenskapen er i stadig endring, så jeg legger mer vekt på bibelen, som er det konstante Guds Ord.


Fil.4.8. og  Tit.3.9.



Til deg som er kristen:

Ikke bruk for mye tid på sånne diskusjoner som dette. Det er sjelden at noen begynner å tro fordi de tapte en diskusjon. Vær heller fokusert på å skape litt åpenhet, og la den hellige ånd gjøre resten. Men jeg mener samtidig at det ikke skader å vite noe om sånne ting. Bare ikke fall i den grøften at du tror du må vite alt, og kunne forsvare alt som bibelen står for. Noen ganger er det lov å si "det har jeg aldri tenkt på før, men jeg skal se om jeg ikke kan finne svaret på det etterhvert..."

Til deg som ikke er kristen:

Kanskje jeg har provosert deg litt nå, med å trekke vitenskapen såpass i tvil. Men du trekker jo troen min i tvil, så jeg tenker at vi er skuls. Jeg ønsker bare at du kanskje skal åpne deg opp lite granne mer, og bare se for deg at verden kanskje er skapt av Gud. Og kanskje snakke med noen kristne. Og kanskje etterhvert, vil du få del i det fantastiske håpet og den kjærligheten som jeg har del i gjennom Jesus.

 

Hva baserer du deg på? Tror du mest på Gud, eller tror du mest på vitenskapsmennene?

Er du også av den oppfatning at menneskene (+ naturen og dyr) på mange måter har blitt "svakere" på tross av en enorm teknologisk utvikling?

#tro #kristen #kristendom #vitenskap #bibelen #naturligutvalg

Choose your battles

Jeg kjenner at jeg noen ganger blir litt oppgitt over alle ting man skal gjøre. Alle ting man skal være. For det er liksom ikke nok å studere 100%, og jobbe en del på siden, holde kontakten med alle vennene, og dulle litt med mannen når det trengs. Nei man skal i tillegg spise sunt. Og man skal trene. Variert, så klart. Og så skal man ikke handle noe som ikke er fairtrade. Og man bør helst være vegetarianer (vil du at dyrene skal lide??). Nei stryk det; man bør være veganer. For melkekyrne lever også trangt. Dessuten er ikke laktose bra for deg. Eller fett eller sukker eller kunstig søtning eller kalorier.

For å ikke snakke om at man skal være omtenksom. Man skal spørre hvordan andre har det, og hvis de svarer frekt, skal man være forståelsesfull. Man skal møte hat med kjærlighet, og huske å holde kontakten med alle gamle venner fra ungdomsskolen - for de holder jo aldri kontakten med deg. Er du kristen? Da må du jo også huske å prioritere tid med Gud, og tid med andre kristne. Og tid med venner som ikke er kristne. Og hvis man har barn blir karusellen tjue ganger raskere; da må man passe på maten de får i seg, klærne de har på seg, vennene deres, vanene deres og fritidsaktivitetene deres. For ikke å snakke om skolen, og mye mye mer.

Poenget mitt er vel at verden har enormt mange ting som er viktige. Vi blir dradd mellom å kjøpe de perfekte julegavene, og å spare til fremtiden. Og jeg kjenner på hvor viktig det er å sette seg ned noen ganger, og bare bestemme seg for å sortere ut noen få ting som er viktige. For alt kan ikke være like viktig. Da drukner man i sine egne og alle andres forventninger. Og ikke misforstå meg; dette er gode ting. Men noen ganger må vi la enkelte ting ligge til fordel for noe annet.

Nå kjenner jeg at ting spisser seg til for meg. Jeg vil så gjerne hekle tre engler til dagen for å nå 10 000kr til veldedighet-målet mitt. Jeg vil så gjærne komme tilbake til gode kostholdsvaner (de er helt på bærtur for tida) og jeg vil så gjerne være en ok student, og en perfekt kone, venn, kristen, søster og datter. Men jammen kan det være vanskelig å vite hvilke kamper man skal velge å kjempe for noen ganger...

Hva er de viktigste prosjektene, eller målene dine for tida?




 

Grepet av Raushet

Når man blir kristen, så starter man på en prosess. En helliggjørelse-prosess der Gud vil forandre deg slik han har planlagt, for at du skal passe inn i paradiset. En av egenskapene Han vil at du skal ha, er raushet eller giverglede. For hvordan hadde himmelen blitt dersom alle var egoistiske? Men tenk deg hvor fantastisk det blir når alle er rause, og leter etter anledninger til å gjøre godt mot hverandre.

Og jeg har selv merket at Gud tar meg i fra nivå til nivå. Jeg er enda langt i fra målet, og noen ganger har jeg tilbakefall. Men Gud bringer meg fremover etter sin plan. Og det bare slo meg her en dag hvor viktig det er å forstå at livet er en prosess. Ingen er perfekte med en gang, men det kommer etterhvert. Så derfor tentke jeg å skrive om raushet som ett eksempel. Men det kan egentlig gjelde alle områder i livet. Som prioriteringer. Avhengigheter. Tilgivelse. Usunne tankemønstre.






1

Du er redd for at du ikke skal få det beste. Hvis noen andre trekker det lengste strået, eller blir valgt først, kjenner du misunnelsen syre stige opp i magen. Men Gud ber deg legge bort sjalusien. Godta at andre få nyte ting som du ikke får.

 

2

Du prøver å få tak i din del av kaka. Det skal være rettferdig. I alle fall stortsett. Men de fattige er det så mange av, så HELT rettferdig kan det nok ikke bli heller... Gud ber deg utvide horisonten, og se at det ikke bare er dine behov som er viktige.

 

3

Du prøver å gi litt av din overflod, for du vet at Gud har velsignet deg slik at du kan velsigne andre. Så du gir kanskje litt av småpengene i kollekten, eller du lar kanskje de små barna gå før deg i den lange køen på matbutikken. Men Gud kaller deg til å gi så det svir. Han vil at du skal gi mer enn det som er beleilig og behagelig, og at du skal stole på at han vil forsørge deg uansett.

 

4

Du lar Guds barn få store summer, og du lar Gud få tillit til at Han har kontrollen. Du kjenner at Hans kraft holder deg oppe, selv da du gir over evne. Men det er fremdeles noe som mangler. Gud ber deg gi alt. Simpelthen alt som er igjen. Tør du å stole på at Han fremdeles bærer deg?

Ef.2.10.


Så vit at du er i Hans hender. Vit at du er i en prosess hvor du blir forberedt for et liv med evig glede, evig liv og ingen sorger. Vit at "han som begynte sin gode gjerning i dere, skal fullføre den ? helt til Jesu Kristi dag." Fil.1.6. Gud gir deg ikke opp selv om du feiler innimellom. Han kommer til å fortsette å forandre deg til det bedre, og selv om det kan virke smertefullt i perioder, så vil endringen gjøre deg mye mer lykkelig enn du kunne tro.

Tid med Gud

I perioder har jeg følt det som om jeg er altfor dårlig når det gjelder å prioritere tid med Gud. Skulle ha bedd mer, skulle ha lest mer i bibelen. Skulle ha brukt mer tid på lovsang. I perioder forsvinner bibelen helt ut av hverdagen, og da koster det litt å plukke den opp igjen. Men det er et par ting som etter hvert har gått opp for meg.

(1) Vi kan aldri være gode nok. Vi er aldri flinke nok til å be, aldri utlært i bibelen. Og vi bør faktisk ikke deppe over det. Din Far har ikke ment at du skal streve og streve for å bli bra nok. Han sier tvert imot at vår kraften fullbyrdes i svakhet (2kor.12.9)  Fordi vi er svake og uperfekte, blir Hans kraft og nåde nødvendig, og slik kan andre se Hans nåde. Så vit at du er på vei. Vit at Gud arbeider med deg på alle måter, og at du ikke er et fullstendig verk før Han er ferdig med deg.  (Ef.2.10.) Ikke stress over det du ikke får til, men fokuser på å bli bedre, og på å vandre i de planene han har lagt klare for deg.




(2) Gode vaner trumfer gode dager. Det er flott å være på et møte, og kjenne Guds nærvær sterkere enn livet selv. Det er flott å oppleve et mirakel. Men vet du hva? Det er enda viktigere med hverdagen. De små vanene er viktigere enn de store arrangementene. Er du nærmest Gud på festivalene eller i dagliglivet? For livet er proppfullt av hverdager. Vi kan ikke alltid jakte på festivalene, selv om de er et godt tilskudd i et liv med gode vaner. Så mitt råd er å fokusere på de små vanene.

Last ned appen "Elevation" og hør en (gratis) podcast på skolebussen i stedet for VG-lista top20. Få dagens bibelvers tilsendt daglig på mail eller mobil. Skift bakgrunnen på Pc'en din til et bibelvers du vil lære deg utenat. Sett av tid hver dag til Gud. Omgi deg med Guds Ord på alle kanter. Og så vil du merke at de små (kjedelige) vanene vil forandre deg mye mer enn festivalen klarte. Bare se hva Gud sier til Jakob:

"Disse ordene [GUDS ORD] som jeg pålegger deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.  Du skal gjenta dem for dine barn og snakke om dem når du sitter i ditt hus og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.  Du skal binde dem om hånden som et tegn og ha dem på pannen som et merke.  Du skal skrive dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine." (5.mos.6.6.)

Vi trenger å minne oss selv på Guds Ord for at det skal få virke i livene våre.


(3) Å tilbringe tid med Gud er ikke ment til å være et ork, men det krever disiplin. På samme måten som et ekteskap krever mer viljestyrke enn en forelskelse, krever en hverdag med Gud mye mer enn et "møte med Gud." Men på samme måten gir også ekteskapet mye mer. Fruktene som vokser ut av ekteskapet er mye sterkere enn det som vokser frem av en hurtig forelskelse. Der vokser det kanskje ikke frem noen ting som helst, men følelsene visner etter en kort stund. På sammen måten er det gode, sterke frukter som vokser frem når vi har en hverdag sammen med Gud, slik vi er skapt til. Men det kan kreve litt arbeid i fra din side også.


I Joh.15. står det masse om å holde seg nær til Gud. Og midt inni dette avsnittet om å holde seg nær Ham, finner vi vers åtte som handler om å bære mye frukt. Vi er skapt for å bære frukt!

"Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. " (Gal.5.22-23) Åh, hvor deilig det er når man har kjærlighet for andre, og glede over alt som foregår rundt oss. Det er fantastisk å føle fred, selv når ting ikke er under kontroll. Og alle disse fruktene får vi smake på dersom vi tilbringer tid med vår Skaper og Herre.

Jeg vil anbefale deg å gi det en sjans :)

 

Har du Muligheten?

Har du muligheten til å sløse med penger? Til å kaste dem rundt deg, slik mange andre gjør.

Har du muligheten til å være venner med hvem du vil? Til å føle deg stolt av alle du omgir deg med, slik de kule gjør.

Har du muligheten til å bli hva du vil? Doktor, lege, brannmann, eller til og med kunstner?

Har du muligheten til å reise? Til å se eksotiske steder og nye opplevelser slik så mange andre gjør "hele tiden".

 

Har du muligheten til å spise deg mett hver dag? Slik mange andre ikke har.

Har du muligheten til å være elsket? Med dine feil og mangler, av folk med sine feil og mangler. Det er det flere som ikke er.

Har du muligheten til å bo i et hus? Hvor du slipper å fryse, og som er uten giftige insekter.

Har du muligheten til å gå ut døren? Akkurat når du vil handle, eller besøke enn venn. Tenk på alle dem som ikke har den muligheten.




Hvor mange muligheter har du egentlig?

Vi klager på småting - hvordan vi ikke kom inn på den riktige skolen, eller ikke kan kjøpe den riktige buksa eller jakken. Men er det egentlig synn på oss? Ser du hvordan du egentlig har uendelig med muligheter! Det er mange flere som ikke har råd til mat hver dag, enn dem som har råd til å kjøpe bukser til over 300kr. Vi har alle begrensninger, men jaggumeg har vi alle mye muligheter også, og det er dem jeg vil fokusere på!

Sjekk en som har brukt de små mulighetene sine maksimalt HER.

#muligheter #fremtid #takknemlighet #hverdag

Det du har i hjertet

I en spennende bok ble det en gang skrevet:

"Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler.  For der skatten din er, vil også hjertet ditt være." I den samme boka står det også



Hva har du i hjertet ditt, egentlig?

Jeg fikk verset ovenfor sendt til meg på mail her en dag, og begynte å tenke på hvor hjertet mitt er for tiden. Og med en gang kom svaret til meg; Hjertet mitt er hos ungdommene i bygda - jeg gleder meg til å starte ungdomsarbeidet igjen nå i høst. Hjertet mitt er hos bloggere jeg føler som sliter med livet, selvtillit, og selvmordstanker. Hjertet mitt er hos de i verden som har det vanskelig og vondt. De som blir misbrukt, torturert, forfulgt, kidnappet og solgt. Og hjertet mitt verker for dem!

Og jeg la merke til at alle disse hjertesakene har blusset opp i det siste. Jeg ble tent på ungdomsarbeid da vi var på ungdomstyremøtet. Jeg ble vekket opp for mange folks lidelser ved å lese en bok jeg nettopp bledde ferdig i (skrevet av Tobymac, anmeldelse kommer). Men i sommer har hjertet mitt egentlig vært litt for slapt. Og slik har kanskje flere hatt det? Blir hjertet litt for blendet av sola? Og strender og bøker og feriereiser og slikt? Da vil jeg vekke deg opp, og bare minne deg på å samle skatter i himmelen. Gjør noe med et evighetsperspektiv!

Praktiske forslag:

* Det nærmer seg arrangementet FRIHET14 som handler om å stå opp for de menneskene som blir solgt. Det skjer i Europa. Det skjer i Norge. Det skjer i Stavanger. Det skjer på landsbygda. Kanskje skjer det rett under nesen på deg! Slavehandel er SÅ mye mer utbredt enn folk vet om. I DAG! Vil du være slik som tyskerne under andre verdenskrig som lukket øynene? Arrangementet jeg har linket til (HER) er en aksjon i Stavanger. (Oslo: HER) Bli med for å lære mer, og å være en stemme for de stemmeløse!

* Gi penger til en god organisasjon du har tilit til. Har du ikke penger, kan du gjøre noe for å tjene dem. Rydd hager, mal hus, eller selg noe du har laget.

* Bry deg om menneskene rundt deg. Familien din, så vel som rumenske tiggere. Alle! Gi rikelig av smil, klemmer, lytting, tid og omsorg.

* Frivillig arbeid. Google mulighetene i ditt nabolag!

* Be! Be for blogger, folk på gata, organisasjoner, bydeler, arrangementer osv. Bønn kan flytte fjell! (anbefaler igjen boka til Tobymac som virkelig viser dette)

 

Og finn for all del ut: Hva er i ditt hjerte? Har du en hjertesak?

Jeg kjenner i hvert fall nå at hjertet mitt brenner varmere for hvert øyeblikk!

Husker du de nærmeste?

Vi er veldig flinke til å gjøre fine ting. Til å gi litt penger til de fattige, og til å slenge ut et kompliment til noen du treffer på butikken. Men hva med dem du ser hver dag? De du bor sammen med? Er du flink til å gjøre noe spesielt, ekstra, og fint for dem?

Jeg merker selv at jeg er på mitt værste med de som er nærmest - mamma, lillebror og Thomas. Det er de som får de sure minene, og den usminka ærlige gallen. Og det er jo naturlig at man er mer ærlig med de nærmeste. Men jeg vil oppfordre (meg selv og) dere til å gjøre det lille ekstra for de nærmeste. Bak noe godt, bestem deg for å ikke klage på noen ting (vi godtar alt mulig fra dem vi ikke kjenner så godt - ha litt tålmodighet med de nære også!), eller bare si hvor mye du setter pris på dem. Gjør noe fint!



 

En ferie fra alt?

Nå er det sommerferie for mange av oss, og da kobler hjernen min over på en helt egen frekvens. Det er ferie fra å vite hvilken dag det er, og det er ferie fra hard lesing og slitsomme prøver. Det er ferie fra å stå opp tidlig, og ferie fra å legge seg tidlig. Det er også ferie fra de aller fleste fritidsaktiviteter. Og noen ganger tror jeg at vi tar ferie fra omtrent alt på sommeren. Men du må ikke ta ferie fra Gud. Gud er den samme hele tiden, og vårt forhold til ham trenger ikke å stå på pause selv om mange menighetsarbeid gjør det.

Jeg merker selv at min tid sammen med Gud har forandret seg når det har blitt ferie. Og jeg skulle virkelig ønske at det hadde blitt mye mer tid til å være sammen med Gud i bønn, men det har det ikke blitt. På tross av at jeg liksom skal ha så mye mer fritid nå om sommeren. Det handler om prioritering, både nå, og utenom ferien. Lese i bibelen, eller se serie? Be litt, eller sjekke facebook? Lovsynge litt, eller gå ut med venner med en gang? Man kan få tid til både det ene og det andre, hvis man bare setter Gud først!

Og hvis noen lurer på hvorfor i alle dager jeg vil sitte å snakke med en Gud langt oppi himmelen, så vil jeg bare si at det ikke er sånn det funker. Gud er i meg, Han. Han hører på hvert ord jeg sier til Ham, og hvis jeg hører godt etter, kan jeg høre at han svarer. Tid sammen med Gud er en investering, og hjelper meg med å takle hverdagen på en mye bedre måte. Det gir meg fokus og retning, og er rett og slett balsam for sjelen. For Gud gir oss gaver som kjærlighet, glede, fred og godhet - ja, alt godt! (Gal.5.22.)

Så nå har jeg tenkt til å komme i gang med èn gang, og ha litt kvalitetstid med skaperen (og ikke bare snakke om det).



Jeg gjorde det.
Tid med Gud, altså. Nå, før jeg skreiv ferdig innlegget. Og vet du hva? Han snakket til meg! Han minnet meg på verset i joh.3.30, og forsikret meg om at livet med Ham er mye bedre, større, sterkere og herligere enn livet uten. Ja, jeg føler meg rett og slett inspirert!

Prinsipper

Noen har et prinsipp om å ikke drikke alkohol. Noen har et prinsipp om å ikke ha sex før ekteskapet. Et prinsipp om å aldri snyte på skatten, eller stjele noe. Noen har et prinsipp om at de alltid har rett, og andre igjen har et prinsipp om at ingenting er absolutt. Det finnes mange prinsipper man kan ha, og ikke alle er like viktige. Prinsippene endrer seg også over tid.

Da jeg gikk i 8. klasse på ungdomsskolen lærte vi om alkohol og tobakk og hvilke skader dette kan medføre. Over nitti prosent av medelevene mine sverget på at de ikke ville misbruke alkohol eller tobakk, fordi de så hvor dumt det var. På reunion, fem år etter tiende klasse var vi to av femti som var edru. Det viser bare hvordan prinsipper kan gå fra å være "spikra i stein" til å bety så godt som ingenting. Et annet eksempel kan være lærer- eller sykepleier-studenten som sverger på å alltid handle til elevene/brukerens fordel, og aldri krenke noen. Og så sitter man der ti år senere og gjør alt på autopilot uten å tenke over noentingsomhelst.

Så hvilke prinsipper bør vi holde på? Og hvordan kan vi klare å holde på de gode prinsippene som man egentlig står for? Jeg tror at en av løsningene er selvtillit. At du er trygg nok på deg selv til å stå imot gruppepress. En annen viktig faktor kan være tydelige grenser. Er det greit med champagne i bryllup? Er det greit å være brisen? Eller når det gjelder sex - er det greit å være sammen med motsatt kjønn i bare undertøyet? Hvor er det greit å ta på hverandre?

Mitt råd er å vite hvor dine grenser går, og ikke være redd for å stå for dem overfor andre. Vær modig nok til å holde på dine prinsipper - jeg har aldri møtt noen som har angret på det. Det er derimot mange som angrer på at de lot prinsippene glippe.

Så er det enda noen som ikke drikker alkohol? Er det enda noen som sparer sex til ekteskapet? Eller i det hele tatt til en partner om gangen? Er det enda noen som ikke lyver? Ja. Ja, det er det faktisk. Ikke la verden rundt deg overbevise deg om at "det alle andre gjør" er riktig. Vit hva slags prinsipper du vil ha. Og for din egen del: Hold dem.

Anbefaler å ta en titt på musikkvideoen under. Teksten er fantastisk, og sjekk også ut sitatene i begynnelsen og slutten.

Tør du å ha prinsipper?

#prinsipper #valg #ungdom #ungdomstid #sex #alkohol #rett #etikk


Hva er mat? (+tips til en perfekt bikinikropp)

Er mat et nødvendig onde? Er mat en konstant fristelse som alltid truer med å ta overhånd over hverdagen? Mindre kalorier og mindre fett og mindre karbohydrater og mindre sukker og mindre av alt mulig han forvirre og fortvile hvem som helst.

Det virker som om verden har innbilt seg at mat er noe dårlig. Noe skadelig som man hele tiden må begrense og få i seg mindre av. Men mat er faktisk noe godt. Mat er faktisk bra for deg, og nødvendig for deg! Du trenger kalorier og fett for å fungere optimalt og se optimal ut. Mat er drivstoffet du trenger for å fungere. Mat er en god ting.

 

Så mener jeg at man skal overspise da? Så klart ikke. Vi må spise de riktige tingene oftere, og de usunne tingene sjeldnere. Men det er lov med sjokolade iblandt. Men det er faktisk ikke greit å prøve å hindre alt inntak av mat. For en spiseforstyrrelse er ikke noe å flørte med.

Ikke ha dårlig samvittighet for hva du har spist. Prøv heller å planlegge sunnere måltider fremover. Fokuser på å hele tiden lage små endringer som gjør din hverdagsmat litt sunnere. Litt mer salat, litt mindre brus, olje i stedet for smør. En brus ødelegger ikke en kropp, men en treningsøkt fikser den heller ikke. Små skritt mot en varig endring er det som funker.

 

Ane, ei venninne sier det så godt når hun gir oss oppskriften på bikinnikroppen:
"Jeg har funnet ut, etter mange år med dårlig selvtillit og spiseforstyrrelse, hvordan man oppnår den PERFEKTE bikini-kroppen. Følg oppskriften her:
1.Ha en kropp.
2.Ta på deg en bikini.
3.Nyt varmen.
"

En spiseforstyrrelse hjelper deg ikke på sikt. Å hele veien fokusere på vekt, utseende og mat hjelper ikke på sikt. Det gjør deg bare usikker, syk og med en mer tynnslitt selvtillit enn noen gang. Du er faktisk verdt mye mer. Du har lov til å kose deg. Du har lov til å spise. Du har lov til å gå med bikini selv om du har mage og dissende lår. Men finn din balanse som gjør at kroppen din best takler hverdagens utfordringer - med nok drivstoff på lager. Og noen ganger av og til, så må du gi deg selv lov til å spise deg stappmett på godteri uten for mye dårlig samvittighet.



En person med spiseforstyrrelse har høyere sjangse til å ta sitt eget liv. Anoreksi er den mest dødelige av psykiske lidelser. For tenåringsjenter i Europa er anoreksi den tredje vanligste dødsårsaken, etter ulykker og kreft. Men veldig få havner i den kategorien fordi de har atypiske symptomer på sin spiseforstyrrelse. Det gjør ikke spiseforstyrrelsen mindre alvorlig. Langvarig spiseforstyrrelse er for eksempel veldig belastende for hjertet! 2/3 av de som dør av bulimi dør av komplikasjoner på grunn av kaliummangel (hypokalemi) som skjer ved hyppig oppkast. Kilde

Heisann! Dette er ikke bra for deg! Og hvis det ikke føles bra ut, og ikke fører til noe bra, så er det kanskje bedre å være lubben men fornøyd, enn tynn og på randen av selvmord....?

Hva tenker du om dette? Hvordan ser du på mat?

Og hva bør man gjøre med en begynnende spiseforstyrrelse?

Hvordan er forholdet deres nå for tida?

Hvordan går det med deg og Thomas for tiden, hender det at noen spør. Og jeg svarer noe i retning av at vi er lykkelige sammen, stortsett trives vi sammen, eller at vi har oppturer og nedturer, men flest gode dager.

Hvordan går det med broren din? Spør noen, og jeg blir litt ille til mote. Vi har vel egentlig ikke snakket på en god stund. Vet jeg egentlig om han enda trives i den nye jobben, og den nye leiliheten? Hva kan jeg fortelle om hva han driver med om dagene? Litt nølende må jeg innrømme at jeg ikke vet så mye..

Hvordan er forholdet ditt til Gud for tida? Og jeg må tenke meg om. Hvordan har jeg det egentlig med Gud?

Har du blitt stilt dette spørsmålet? Og hvordan ville du svart da? Kanskje kjenner du ikke han i det hele tatt, bare hører om ham noen ganger. Kanskje er det som med kjæresten, at dere henger mye sammen, og har både enigheter og uenigheter, eller kanskje er det slik som med broren min, at du faktisk hadde latt Ham komme litt på avstand.

Det er vel bare en gang jeg har blitt stilt dette spørsmålet, og da ble jeg litt satt ut, men samtidig synes jeg at det var fint. For det burde jo være greit å snakke om Gud når man er felles venner. Og det burde jo gå an å spørre om andre har hørt noe fra Ham i det siste. Men hvis kontakten har vært dårlig, så koster det litt å være ærlig å si at "Jeg har visst glemt Ham litt bort." Har du noen ganger stilt dette spørsmålet til noen andre? - om hvordan de har det med Gud. Det tror jeg faktisk aldri at jeg har. Og jeg kjenner meg rett og slett litt feig. Redd for å fornærme folk, eller for å "snoke". Men egentlig, så synes jeg at man burde kunne ha mer åpenhet rundt dette med sine venner. Spesielt kristne venner.

Da jeg ble spurt om broren min, og ikke kunne svare på hvordan han hadde det, så tok det omtrent fem minutter før jeg ringte han. Jeg ville oppdatere meg, slik at jeg hadde noe å komme med neste gang jeg ble spurt, og jeg ble minnet på min egen trang til å vite hvordan det går med ham. I tillegg lagret jeg en varsel i hjernen om at jeg snart må besøke lillebror igjen.

Forholdet til Gud er egentlig som alle andre forhold. Når vi er sammen, lærer vi hverandre å kjenne. Når vi er sammen, blir vi påvirket av hverandre. Når vi har nær kontakt blir det lettere å gi mer av seg selv, og du får mer ut av relasjonen. Og når folk tør å spør, tør å være ærlige, så kan det føre til et mye tettere fellesskap med vår Skaper, Venn og Far. :)


Bildet er fra fossen ved Lindland, ett av mine favorittsteder. Nå har det kanskje kommet grønne blader over den nydelige fossen, så jeg må nok ta meg turen dit igjen snart.. Dette er et av stedene hvor jeg elsker å treffe Gud, og pleie relasjonen til Han. Fordi jeg kan finne stillhet, og fordi jeg kan beundre det vakre skaperverket helt uforstyrret :)

Har du et sted du liker å være med Gud?

Har du tenkt over spørsmålet - hvordan har du det med Gud?

#kristen #gud #kristendom #jesus #tid #forhold #relasjon #sammen #ærlighet

Kristne er ikke populære

 


 

Kom over denne teksten og illustrasjonen Her og synes den var verdt å dele.Der finner du mange gode "tegneserier" eller illustrerte tekster som sier noe om kristen tro. Veldig kjekt å lese!

 

Hva må kristne egentlig være klar for? Vi fokuserer hel tiden på at kristenlivet er så bra og så enkelt. Og det er helt sant at det er det beste livet, og det mest meningsfulle. Men det er faktisk ikke alltid det enkleste. Som kristen må du ta noen upopulære valg. Du må rett og slett la noen andre bestemme over livet ditt. Og det er ganske mye makt å gi bort!

Men poenget er at det er verdt det! Bibelen sier at man må miste sitt liv for å finne det. Vi må gi opp våre rettigheter (som vi tror vi har) for å bli gitt alt - alle rettigheter som vi virkelig var ment til å ha. Ved å gi opp retten til å i ikke bli lurt, eller retten til å ha nok penger til internet og ny mobil, så får vi rettighetene til å være Guds barn. Til å leve et evig liv som overgår all glede vi har kjent til nå. Jeg tror på et liv etter døden der alt blir rettferdig. Et liv som er perfekt, med en perfekt Far som ønsker å gjøre oss perfekte. Hvis vi vil la oss forme.

Prayers to God Allmighty

Jeg tror på en Gud som er allmektig, og som svarer på bønn. Jeg har et langt-og-lengre-enn-langt dokument på PC'en hvor jeg skriver ned en del av bønnene mine. Når jeg har fått svar på dem, merker jeg dem med gult. Jo lenger bak i tid jeg går, jo mer gult er det. Og noen ganger kan jeg forstå hvorfor enkelte av bønnene ikke ble besvart slik jeg ville, nå når jeg ser tilbake. For det er ikke alltid man virkelig ønsker det man ønsker. Men poenget med dette innlegget var egentlig ikke å forklare hvorfor Gud ikke alltid svarer på bønn. Det har jeg prøvd på HER.

Hensikten med dette innlegget var egentlig å dele noen bønnesvar jeg har fått fra Gud de siste to ukene. Da bilen til Thomas tok kvelden, fikk vi (etter at jeg bad) tak i en bil til en billig penge. Bilen er bedre å kjøre enn den forrige, og egentlig mye mer praktisk. Da jeg våknet til pøsregn på mandag bad jeg om opphold til jeg skulle ut å gå. Og riktignok ble jeg ikke truffet av en eneste vanndråpe på vei til skolen (det er så kjedelig når det regner, for da fryser jeg hele den totimers lange bussturen). Den siste tingen jeg vil nevne er ikke egentlig et bønnesvar sånn sett. Men jeg følte at Gud brukte meg. For da jeg satt å leste i bibelen ble jeg plutselig minnet om ei venninne. Så jeg sendte et bibelvers til henne, og fikk senere tilbakemelding om at de opmuntrende ordene hadde passet veldig godt på en veldig dårlig dag.

 

 

Og da jeg i går var skuffet over venner som svikter, så ble jeg minnet på disse tre hendelsene. Jeg ble minnet på at Gud kan bruke lille, uperfekte meg. Og jeg ble minnet på at for Ham er jeg verdifull nok til å stoppe regnet i noen minutter.

Vet du hva? Jeg er så takknemlig for å få være Guds barn. Jeg er så glad for å ha en allmektig Pappa som hele tiden gjør gode ting.

Bibelversene skal deles ut på en Venners Venner Fest vi arrangerer med ungdommene på Betania. Gleder meg! :)

Hvordan vise godhet i Norge

En av greiene med å være en kristen, er å følge i Jesu fotspor. Og hva er vel mer typisk Jesus enn å være god mot andre? Og nå mener jeg egentlig ikke å snakke om sånn "god mot bestevennen din"-god. Vi snakker om Jesus som sa både "Elsk din neste" og "Elsk dine fiender."

Du vet den følelsen du får når du ser på Ekstrem Oppussing? En stor familie viser en enorm kjærlighet til nærmiljøet med å åpne hjemmet sitt for gategutter eller noe i den duren. Og du sitter etterpå og tenker "vi skulle hatt noen gatebarn her i Norge å hjelpe. Da kunne jeg også vært en sånn person..."

For hvem skal vi i Norge egentlig vise barmhjertighet mot? Tiggerne er jo styrt av bakmenn. De narkomane er skyld i det selv. De arbeidsløse har NAV. Vi har så mange unnskyldninger. Og så er vi så forferdelig lei oss fordi vi ikke har noen å hjelpe med unntak av fadderbarnet i Indonesia.

Men vet du hva? Jesus hjalp ikke bare gatebarn. Han hjalp (rike) tollere som attpåtil var uærlige (tyver). Han hjalp (gale) menn som bodde i gravhuler og luktet vondt og skrek ukontrollert. Han hjalp ikke bare de søte små, men alle som trengte det.





Og vi har faktisk ganske mye å gjøre! Det er enormt mange i Norge som er ensomme. Det er enormt mange som sliter med avhengigheter og pengeproblemer. Det er enormt mange som har prøvd å ta livet sitt. Som har sittet i fengsel. Som har mistet familien. Mistet venner. Verdien. Selvtilliten.

Tenk over hvem du vet om som trenger noen. Det er kanskje de du aller minst kunne tenke deg å tilbringe dagen med. Kanskje de lukter vondt, er egoistiske, eller veldig negative. Kanskje ingen andre snakker til dem på skolen. Og det er nettopp da denne personen trenger deg. Så gjør meg en tjeneste, og tenk over hvem i klassen din, nabolaget ditt, eller jobben din som trenger noen. Og så kan du være denne noen.

Å vise godhet i Norge er ikke det samme som å vise godhet på Jesu tid, eller i Afrika. Men det er minst like nødvendig, og det er minst like enkelt.

 

Har dere noen konkrete forslag til hvordan man kan vise godhet? Bring it on! (I kommentarfeltet nedenfor, og i livet ditt)

Livet etter døden

Når vi dør, er det noen som tror at man bare forsvinner. Men jeg tenker som Abraham Lincoln, at "Gud ville sikkert ikke ha skapt et slik vesen som mennesket bare for at det skulle eksistere en dag! Nei, mennesket ble skapt for udødelighet." Jeg kan faktisk ikke se for meg at livet er så meningsløst at det bare handler om .

Hvis du leser Narnia, så får du se hvordan C.S.Lewis så for seg evigheten med Gud. Les den siste siden i den siste boka.

"For oss er dette slutten på alle historiene... Men for dem var det bare begynnelsen på den virkelige historien. Hele deres liv i denne verden hadde bare vært omslaget og tittelsiden. Nå begynte de endelig på kapittel 1 i den store historien, som ingen på denne jorden har lest, som fortsetter i evighet, og der hvert kapittel er bedre enn det foregående. "

Tenk, alt dette som du opplever nå, er bare forordet på boka. Dette livet er en forberedelse til det evige livet med Gud. Et liv vi ikke kan forestille oss. I boka "Et målrettet Liv" sier Rick Warren at det å forstå evigheten som et menneske, er som å forstå internett for en maur. Det er rett og slett over vår fatteevne. Men ut i fra hintene i bibelen, blir det et fantastisk sted! Sjekk for eksempel Paulus sine tanker om livet etter døden:

"Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning" Fil.1.21.


Og hvorfor skriver jeg om dette? Jo, fordi i dag er det så mange som ikke tror på evigheten. Og jeg ser hvordan de blir deprimerte, håpløse og uten mening. Men det er en mening! DU har betydning. For Gud. For andre. Og du kan få en del i evigheten, som blir bedre, vakrere og sterkere enn du noen gang kan forestille deg. Hvor hver side blir bedre enn den som var før.

Tror du at vi vil leve evig etter døden?

Kan forresten anbefale boka The Slumber of Christianity om dette tema.

#bok #bøker #himmelen #evigheten #døden #død #livet

En Utrolig Historie

Les om hvordan den farlige torpedoen Hans Peder blir "torpedert" av Jesus, og forandrer seg totalt.

Han sier selv dette på klikk.no:

 

"? Det som ingen politimann, lege, psykolog, resept, overmakt, tvang, fengsel eller medisin klarte ? det å få meg til å slutte som kriminell og gi opp narkotika ? det klarte Jesus. Jeg TOK IMOT Jesus og Guds ånd. Jeg GA ikke noe. Og der har du den essensielle forskjellen. Å være religiøs betyr at du må gi noe til Gud. Det blir en haug med regler du må forholde deg til. Du må ofre noe til Gud, du må gjøre ritualer, forandre utseendet ditt slik at det passer Herren, gå med slips og bare høre på religiøse sanger og alt det tullet der. Men det er feil. For Gud er fornøyd med deg og elsker deg for den du er ? en synder. Han gir deg en kraft som hjelper deg dag for dag. Jeg holder ikke på med noe som ikke virker. Jeg er jo ikke dum! gjentar han høyt, overbevisende og engasjert."

Bilde

Klikk på bildet for å komme til artikkelen hvor jeg har lånte bilde og tekst til dette innlegget. Veldig spennende lesestoff!

Det er gøy å høre historier om hvordan Jesus totalforandrer mennesker. Men Jesus er for oss vanlige også. Jesus liker de som ikke har gått på narkotika, og aldri har vært i fengsel også. Det er ikke noe hinder for en totalforvandling, fordi forandringen skjer uansett (!) på innsiden. Han elsker DEG, og vil ha kontakt med deg. Jesus elsker syndere, og det er vi alle. Og vi har alt å vinne på å leve med Ham!

#jesus #kristen #kristendom #religion #gud #tro

Jeg og Thomas har fått barn!

Nå har jeg og Thomas endelig fått oss et barn. Han bor i Rwanda og er seks år. Ja, jeg mente jo selvsagt fadderbarn da. Fornavnet hans kan jeg ikke huske, så la oss bare kalle ham David (som er etternavnet). For 260 kroner i måneden får David mat, rent vann, skolegang, og en mulighet til å leve et godt liv. Han vil lære å ta vare på seg selv, og han vil få muligheten til å ta imot Jesus som sin venn og frelser. Wow; vi er virkelig priveligerte her i Norge som kan gjøre noe sånt for et annet menneske! Det er nesten så gøy at jeg har lyst til å "adoptere" en drøss med fadderbarn med en gang. Jeg forstår i hvert fall ikke hvorfor vi ikke har gjort det før. Om en ukes tid får vi informasjon om "gutten vår" i posten. Can't wait! :D

Vi har "adoptert" David gjennom orgnisasjonen Compassion som arbeider med barn i mange ulike land. Jeg har hørt gode ting om Compassion fra kjente folk som har vært å besøkt "barna sine," så jeg stoler på at pengene blir brukt bra. 

Får jeg lov til å be deg om èn liten ting? Gå innom DENNE LINKEN og se litt på de bedårende barna. Det er hjertesjærende å se på symbolene nederst på bildene som betyr:

*Bor i et område med stor risiko for å bli utnyttet eller misbrukt (Blått symbol)

*Bor i et AIDS-område. (rød sløyfe)

*Har ventet snart et år på å få en fadder. (rødt hjerte)

Så tenk grundig over: Er dette noe du kunne ha råd til? Man trenger ikke å være voksen for å redde noens liv...




Vær tilstede

Har du noen gang tenkt på hvor mye av dagen vi bruker til å være et annet sted en "her?" Og da mener jeg at tankene dine er et annet sted. Kanskje de surrer rundt en feil med gårsdagen, kanskje de kverner om bekymringer for neste uke. Men hva med å være tilstede her og nå? Tenk over hva du gjør i løpet av dagen, og skriv ned en kort stikkordsliste:

Buss/tog

Jobb

Buss/tog

Hjemme

Hos venninne/Kjæresten

For meg er det typisk å være mest tilstede på jobb (nå som jeg er i praksis, that is) og ute med venner. Mesteparten av reisetiden blir brukt til å tenke på noe annet enn her og nå (Gjerne planlegge de neste timene/dagene). Tiden hjemme blir stort sett brukt opp til travle gjøremål, stressende tanker og småkjefting på de ande i huset. Jeg tror at vi må lære oss å ta oss enda mer tid til å nyte øyeblikket, og å være tilstede for andre. Ikke se på lillesøster som en pest som forstyrrer dagdrømmen, men som noen du kan være tilstede for. Se på bussjåføren som en du kan være hyggelig mot, og se på deg selv om en som kan nyte alt det som verden gir deg; akkurat nå. Og når du starter med det, så ser solnedgangen skarpere ut, stjernene lysere, regnet søtere og menneskene gladere. Å leve i nuet gir i hvert fall meg mer hverdagsglede!


Selvsagt trenger vi å koble av innimellom, men ikke gjør deg selv den bjørnetjenesten at du ikke er til stede i nåtiden; for deg selv, og de rundt deg.

Ditt strev er ikke forgjeves

 


Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig.

Arbeid raust og rikelig for Herren!

For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

1.kor.15.58.

 

Det er verdt det!

Dette verset har fått pryde bakgrunnen på PC'en min i det siste (hadde endelig lært meg det forrige utenat). Jeg fikk plutselig dette verset på en mail, og da var det èn ting som fanget oppmerksomheten min:
i Herren er ikke ditt strev forgjeves. Jeg har kjent mye på at jeg strever. Strever med å strekke til på skolen, hjemme, og mot vennene mine. Da er det så godt å ha en slik forsikring om at det ikke er for ingenting; for sånn kan det føles noen ganger! Men i Herren (altså når vi er i Gud) så er alt verdt det! Da er spørsmålet; er jeg i Herren?

 

Er jeg i Ham?

Er jeg i Kristus når jeg er frelst? Er jeg i Herren kun når jeg gjør som Han sier? Er det nok å tro? Dette er vanskelige definisjons-spørsmål. Jeg har samlet tre litt ulike bibelvers om saken som du kan klikke deg inn på: 2.kor.5.17.     Gal.3.26.        Gal.5.6.    I Kristus er man en ny skapning (=gjør andre ting). Vi er alle skapt som Guds Barn(Trenger kun å tro). Det siste verset oppsummerer på en måte de to andre. Det sier at i Kristus gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet. Og det tror jeg er nøkkelen. Du er i Kristus når du virkelig tror på ham, og følger ham ved å gjøre gode gjerninger. For troen er ikke bare noe som sitter på innsiden; troen er grunnen til de tingene vi gjør (hvis du tror det er kaldt ute, tar du på jakke og skjerf). Så poenget mitt er: Bli i Ham(gjør som Ham, tenk som Ham, og elsk som Ham), så er ikke strevet ditt forgjeves.

 


Derfor, mine kjære søsken, stå fast og urokkelig.

Arbeid raust og rikelig for Herren!

For dere vet at i Herren er ikke deres strev forgjeves.

1.kor.15.58.


Hva med alt det andre?

Men det står jo mer i dette verset (noe jeg ikke fokuserte på før etter at den herlige "det er verdt det"-følelsen hadde roet seg). Det står noe i om at vi skal være faste og urokkelige og arbeide godt. Og på en måte er det "oppskriften" på å være i Ham. Vi skal stå fast og urokkelige i troen, en tro som er virksom i at vi arbeider raust og rikelig for Gud. Så hvis du kjenner at du strever, pass på at du strever for de riktige tingene.

 

Hva strever du for?

Strever du for å oppnå gode karakterer? En god jobb? Gode venner? Et lykkelig liv? Disse tingene er vel og bra, men strever du også for å oppnå evigheten? De tingene som Gud vil at du skal gjøre? Arbeider du raust og rikelig for Ham, eller gjør du først "dine egne ting"? Jeg tror at Gud vil at vi skal ha en god utdannelse og et godt liv, men Han vil at vi skal søke Ham først, slik at vi kan få vite hva som er godt for oss.



"Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler, men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være." Matt.6.19-20




Jeg kjenner i hvert fall at dette gir meg masse motivasjon. Jeg er i Ham! Det jeg gjør er ikke forgjeves når jeg holder meg til Ham. Det er så deilig å kjenne at livet er meningsfylt. :)

Ikke uvirksom

Ei jente som ikke har noen. Slik føles det. Ei jente som bruker barberbladet for å kontrollere smerten. Smerten over å bli forlatt. Misbrukt. Smerten over å ikke være god nok. Ei jente som daglig vurderer å ende livet sitt. Nå er den jenta som en ny skapning. Smilet er ekte. Arrene blekner på kroppen. Hun vet at hun har venner som bryr seg. En Far som elsker henne.

Gud gir meg ett ord: Trofast. "Han er alltid den samme; Alltid trofast. Hans svikter ikke." Sier jeg litt usikkert. Jeg har nettopp bedt for en kvinne, og jeg ser øynene hennes bli blanke og leppen skjelve en anelse. "Det passer. Spot on." svarer hun rørt. Og jeg overveldes av gleden over at Gud kan bruke meg. Ett enkelt ord, men med Gud har det tånnevis av mening.

Uten innlagt vann og strøm er sommeren uutholdelig varm for sigøynerfamilien. Allikevel presser de seg sammen i det store partyteltet. Gradene stiger fort under den varme duken, som i et drivhus. Men de kan ikke gå glipp av dette. De vil se de hvite, rike menneskene som kommer å viser dem kjærlighet. De vil se om denne Guden virkelig kan ha noe for seg. Familien ser folk strømme frem for å bli bedt for. De hører den gamle naboen som halter fortelle at smertene er borte etter at han ble bedt for. De ser titalls av mennesker som takker ja til Jesus som sin frelser. På tross av varmen, trengselen, bråket og forvirringen kjenner de alle en liten tråd som trekker i hjertet. En liten stemme som sier: "Jeg elsker deg også."

Dette er bare en dråpe av mine nylige opplevelser av Guds kraft. Han er ikke uvirksom. Han forandrer liv. Gir Håp til de håpløse og kjærlighet til de som føler seg forlatt. Det virker kanskje fjernt for deg, men vet du hva? Når du leter etter Gud, så lar han seg finne. Da ser du at Han er langt i fra uvirksom. Han er langt fra passiv, og Han utruster mennesker til å gjøre Hans vilje i hele verden!

"Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om!

Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så griper han inn.

Han lar din rettferd stige opp som lyset, din rett som høylys dag."
Sal.37.4-6


Sammen med Ham



Denne uka har jeg brukt litt ekstra mye tid sammen med Gud. Det gjør at jeg ser ting ganske annerledes, og at jeg gjør ting litt annerledes også. Jeg er mer åpen for muligheter. Jeg får bedre selvtilit samtidig som jeg vet at all styrken min kommer fra Ham. Men den største forskjellen når man henger med Far, er nok at vi blir påvirket av Ham. Som det står i bildet ovenfor; han helbreder våre feil. Han hjelper oss til å bli den beste versjonen av oss selv. Og det er en utrolig trygghet i å tilhøre Ham.

Så hvis det er en stund siden du har pratet med Gud, sett av noen minutter til å gjøre det. Hvis du synes det er vanskelig, skriv et brev i stedet. Han hører deg like godt uansett :) Og hvis du ikke kjenner Ham så godt, så vil jeg bare anbefale deg å gjøre noe med det.

musicnodes
Radiate: Hjerteslag



Et oppgjør med skuffelser

Har du noen gang kjent deg alene? Som om du er den eneste som hele tiden prøver å få ting til å fungere. Som om alle andre gir blaffen.

Jeg har hatt flere episoder med denne følelsen i det siste. Det å bli "glemt" av en venninne, eller bli etterlatt til fordel for noe annet, eller bare det å bli stående alene med en oppgave som skulle gjøres sammen. Det er en kjempevond følelse. Jeg får lyst til å legge med ned å gråte, eller reise meg opp å skrike høyt.

En dag hadde jeg det slik. Jeg hadde avtalt å gjøre noe sammen med en gjeng med mennesker. Når det kom til stykket måtte jeg gjøre alt alene, for alle de andre hadde gode unnskyldninger til å slippe. Jeg ble stresset, skuffet og sint. Jeg klarte ikke å la være å slenge hissige kommentarer til alle rundt meg. De neste unnskyldningene ble kjapt bitt av med en litt sint bemerkning. Til og med uskyldige "forbipasserende" som kjæresten og mamma fikk et par giftige blikk siden jeg var i så dårlig humør. Nå når jeg ser tilbake så skulle jeg ønske at jeg hadde reagert annerledes. Men det er vel slik man kan lære; av sine feil. Jeg skulle ha sett skuffelsen min i øynene, og tatt klagene mine med til Gud. Med å snakke med Ham hadde jeg sluppet å såre alle rundt meg, og fått ut litt av frustrasjonen i stedet for å ta det ut på alle andre. For det var jo ikke deres feil.

Gud sier at vi skal komme til Ham med alt. Gode og vonde følelser, og så rydder han opp.

Og jeg kjenner at når jeg gjør det; snakker med Gud om det, så blir faktisk problemene lettere å håndtere. Mitt perspektiv endres. Mitt hømør endres. Og selv om situasjonen er den samme, så gjør det all verdens forskjell.

Pass deg for å bli for Kristen

 
I det siste har jeg blitt veldig glad i sangen ovenfor. The proof of your love.Sangen handler om at kjærlighet skal ikke bare snakkes om og læres om og høres om. Kjærlighet skal gjøres. Men alt det vi gjør har ingen betydning hvis det ikke blir gjort i kjærlighet. Hvis du gir penger til de fattige, men ikke har kjærlighet, hvem er egentlig fattig? Hvis du gjør alle de riktige tingene utad, men ikke av de riktige grunnene; hva hjelper det egentlig?
 
 
Midt i sangen leser han opp et bibelvers fra 1.korinterbrev13. Kjærlighetsverset. Det er så vakkert på engelsk (The Message) at jeg bare måtte ha det med på bloggen min.
 

 

If I speak with human eloquence and angelic ecstasy but don't love,

I'm nothing but the creaking of a rusty gate.

If I speak God's Word with power,

revealing all his mysteries and making everything plain as day,

and if I have faith that says to a mountain, 'Jump,' and it jumps,

but I don't love, I'm nothing.

 If I give everything I own to the poor and even go to the stake to be burned as a martyr,

but I don't love, I've gotten nowhere.

So, no matter what I say, what I believe, and what I do,

I'm bankrupt without love.

I bibelen står det at Gud er kjærlighet. Da får disse versene en helt ny dimensjon; en helt ny dybde. Denne gangen får jeg ta det på norsk, så alle henger med:
  

"Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
          ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
          men ikke har GUD,
          da har jeg ingen ting vunnet.
"
-Understreket ord er byttet ut av meg

Jeg håper du henger med litt lenger i tankene mine; Gud er kjærlighet. Vi MÅ ha kjærlighet for at alt det gode vi gjør skal gi mening. Og nå har jeg enda en Youtube-film til deg. Emanuela forteller om et problem jeg kjenner meg veldig igjen i. Når man går i en menighet og har vært kristen en stund, så blir man ofte ganske god til å gjøre "kristne ting." Si fine ting til hverandre. Arrangere gode møter og spille bra lovsang og lese mye ii bibelen. Men alle disse kristne, gode tingene kan bli så viktige at vi glemmer det viktigste!

 

 
 
Vi må ikke glemme å ha kjærlighet. Vis kjærlighet til Gud med de tingene du gjør, men pass på å pleie forholdet på andre måter enn å bare "gjøre masse ting for Ham." Tenk deg å være gift med en ektefelle som jobber 24/7 for at du skal ha det best mulig. Eller som ALLTID gjør husarbeid når h*n er hjemme. Ville du ikke heller hatt han/henne til stede innimellom? Slik er det med Gud også. Han liker at vi gjør fine ting, men Han vil også tilbringe tid med oss som hans kjære, elskede barn! Hvis man ikke tilbringer tid med den man elsker, så blir de kjærlige handlingene mindre verdt også, stemmer ikke det? Så jeg sier heller som i sangen: Let my life be the proof. The proof of your love!




Kort oppsummert:

Gjør alt det du gjør, i kjærlighet

Gud er Kjærlighet

Gud vil tilbringe tid med deg.

Ikke la "kristendommen" stå i veien for Jesus.

#gud #kristen #kristendom #religion #jesus #kjærlighet

Min helt egne ROSABLOGG

Av og til slår det meg hva jeg egentlig skriver på bloggen. Som det står i sidemenyen: "Masse små mirakler som jeg vil dele med dere..." Men er det egentlig det jeg vil? Dele et rosenrødt liv i sus og dus uten sorg, problemer eller sinne?

Ingen har perfekte liv. Ikke jeg, ikke de på topplista. Vi har alle oppturer og nedturer. Jeg har en tendens til å holde nedturene for meg selv. Når jeg krangler med Thomas eller er sint på mamma, eller mister kontakten med noen som har betydd masse for meg, så skriver jeg ikke om det på bloggen. Og det er en god ting; jeg har ingen ønsker eller ambisjoner om å brette ut hele livet mitt på bloggen. Eller andre sine liv, for den saks skyld. Men jeg følte et behov for å poengtere at de finnes hos meg også; Nedturene. Vi har alle våre sorger og problemer. Bekymringer for andre og bekymringer for fremtiden.

Ikke la en rosablogg, eller et tilsynelatende perfekt liv dytte deg lenger ned. For alle har sine problemer å streve med. Det er bare ikke alle som deler dem.


Når det er sagt, så mener jeg ikke at livet mitt er forferdelig heller. Jeg har oppturer og nedturer. Gode og dårlige dager. Men heldigvis er jeg velsignet med flest gode.

Synes du at jeg burde være mer åpen om dårlige dager også på bloggen, eller fokusere mer på at livet ikke alltid føles som et "mirakel"?

-Bildene er ikke tatt/laget av meg.

My Faith

Hvorfor startet jeg å tro på Gud?

Da jeg var liten, var det å tro på Gud en enkel sak. Jeg hadde jo sett bibelen. Jeg forstod ikke alt som stod i bibelen, men en ting var sikkert; ingen, og jeg gjentar INGEN hadde giddet å skrive en så tjukk bok hvis det ikke var sant! Og så enkelt var det egentlig med den saken.

Nå har grunnen til at jeg tror endret seg flere ganger siden da. En stund trodde jeg på Gud fordi moren min gjorde det. Fordi jeg var oppdratt til det. Så gikk jeg over til å tenke mer for meg selv. Jeg leste bibelen selv for å finne ut om dette var noe jeg virkelig trodde på. Jeg reiste på teamturer med menigheten hvor jeg så mennesker bli helbredet, frelst og forandret. Jeg så Guds Ord fungere. En stund, når folk spurte meg hvorfor jeg tror, så svarte jeg at det var fordi det var det mest logiske. For det er faktisk ganske logisk at hele denne logiske verden er skapt av en logisk Gud. Jeg kunne diskutere i timevis med folk på nettet, eller folk i klassen. Uten noe serlig resultater. Senere svarte jeg at jeg trodde fordi jeg selv hadde opplevd Gud. Jeg slapp diskusjonene som ikke førte noe sted, men jeg kom ikke så mye videre heller.

Hvorfor tror jeg?

Nå er egentlig alle disse grunnene viktige for meg (med unntak av den aller første "logiske" tanken i innledningen.) Jeg har lest bibelen, og ser at Jesus gir mening. Jeg har selv opplevd Gud i mitt liv, og følt Hans undre på kroppen. Følelser og logikk arbeider sammen for å støtte troen. Men i bunn og grunn er det et valg. Jeg velger å tro. For noen ganger ser du ikke bønnesvarene. Og noen ganger gir ikke bibelen mening. Og da er det troen som står igjen. Vi har følelser som hinter mot en skaper. Vi har fornuft som kan tolke tegnene. Men når disse to kommer til kort, er det troen som står igjen. Vi kan ikke bevise Gud, vi må tro. Og hvordan kan vi tro på noe vi allerede ser? Da trenger vi ikke tro! Troen er et bevis på det vi ikke kan se. Troen gjør drømmene våre håndgripelige.

Tro

På engelsk finnes det tre ord for det norske ordet tro. Think. Believe. Faith. De betyr forskjellige ting, men blir alle oversatt til det samme ordet på norsk. Det betyr at vi fort kan misforstå litt.

"I Think I'll rain tomorrow". Think er en usikker tro. En tro som lett kan forandre seg. Jeg tror det kommer mange i kveld!

"I Believe in miracles." Believe utrykker en mer omfattende tro. Den sitter dypere. Jeg tror på godheten. Jeg tror, og stoler på at du snakker sant.

I have Faith in you. Faith er på en måte et enda sterkere ord. Et ord som på en måte satser noe. Jeg har tro på at du vinner, og er villig til å satse månedslønna mi på det! Eller; Jeg har en så sterk tro på Gud, at jeg vil gi livet mitt for Ham. I have Faith.

Og slik tro er det vi har som kristne. Ikke bare Thoughts eller Beliefs, men Faith. Vi tror virkelig på Gud. Vi ser Ham like klart for oss som vi ser andre ting i vår virkelighet. Vi er til og med villig til å satse noe på at Han eksisterer.

 


Poenget mitt med dette innlegget var vel egentlig to buskap.

Til dere kristne: Tenk over hvorfor du tror. Ikke bare slå deg til ro med å tro fordi foreldrene dine gjør det. Det finnes så mye sterkere grunner som holder når tvilen kommer. Men da må du først stille spørsmål, og undersøke litt. Det er ikke ulovlig å spørre hvordan ting henger sammen. Men husk også at tro er et valg. Noen ganger må vi tro uten at vi ser "bevis". Tro er en bestemmelse.

Til dere som ikke tror: Jeg ville bare vise litt av grunnene til at jeg tror på Gud. Kanskje jeg kan overbevise noen om at de burde undersøke litt mer om hvem Gud er. Eller kanskje det kan føre til mer respekt for andre kristne? Dette er i hvert fall mitt håp :)

Glemte at stillheten har verdi...

 

En typisk dag er igang, og Ingrid drar seg motvillig opp av senga 04.45. Etter tre timer på skolen klarer hun å overtale seg selv til å lese litt pensum på den to timers lange bussturen hjem. Hun har deretter to timer før gjestene kommer. Nødrydding pågår. Etter at besøket har gått hjem, bestemmer Ingrid seg for at hun må bruke denne tiden til noe nyttig. Så hun tar med seg hunden på joggetur. Det er midt på den joggeturen at det skjer.

Ingrid får et plutselig innfall i det hun ser en benk. Både hun og hunden ender opp på den benken. Uten noen spesiell hensikt, uten noen spesiell nytte. Og hun kjenner en mektig følelse. En følelse som hun neste hadde glemt, men som blir vekket til liv av den glassklare overflaten på elva hvor bevegelse kun blir avslørt av bladene som seiler sakte langs vannskorpa. En følelse som blir vekket av den beroligende lyden av nølende fuglesang blandet med en øredøvende, herlig, magisk og levende stillhet.

I en travel hverdag blir jeg noen ganger så opptatt av at alt jeg gjør skal være nyttig. Hvert rolige øyeblikk skal brukes til å lese pensum, strikke noe, eller treffe venner. Men noen ganger må man bare legge travelheten til side, og bare være stille, og kjenne hvor herlig stillheten er!




Andre som av og til må minne seg selv om at stillheten faktisk har verdi?

 

Hvem er jeg?

Jeg kjenner ubehaget vokse når den sjette personen kommer inn døra og setter seg ved det andre bordet. Ikke det bordet jeg valgte da jeg kom først, helt alene. Jeg er ei ganske sosial jente, som alltid tar initiativ hvis andre sitter alene. Men jeg er kanskje ikke viktig nok til å passes på jeg også?

Alise har ringt meg for tredje gang. Hun trenger meg. Deprimert og full av vonde tanker, så jeg rusher ut av huset. Samtidig gir jeg avkall på en haug med lekser som skal leveres, en del husarbeid som mor maser om og en plan for eventen i helga som er så godt som tom. Hvorfor er det så vanskelig å strekke til i alles forventninger?

 Det kan være en utfordring å se på seg selv noen ganger. "Jeg er ikke fin nok/bra nok/flink nok/kreativ nok/sosial nok/___nok". Selvtillit er et stort problem i dagens samfunn. Vi har en tendens til å måle oss opp mot alle andre som har finere sangstemmer og smalere midjer. Eller vi måler oss i hva andre sier om oss; og mange ganger er de kanskje ikke så flinke til å si positive ting. For å få god selvtillit er det viktig å kjenne seg selv og å vite hvor verdien din ligger. Derfor liker jeg å minne meg selv på hvem Gud sier at jeg er:



Du er faktisk Godtatt! Du er faktisk Trygg! Og du er faktisk Betydningsfull! Les nøye igjennom setningene nedenfor, og minn deg selv på disse sannhetene :)

I Kristus er jeg Godtatt:

Joh. 1.12.

Jeg er Guds barn.

 

Joh.15.15.

Jeg er en venn av Jesus Kristus, som Hans disippel.

 

Rom.5.1.

Jeg har blitt rettferdiggjort.

 

1.Kor.6.17.

Jeg er forenet med Herren, og jeg er ett med Ham i Ånden.

 

1.kor.6.19-20.

Jeg har blitt kjøpt og tilhører Gud.

 

1.kor.12.27.

Jeg er en del av Kristi kropp.

 

Ef.1.3-8.

Jeg er utvalgt av Gud og adoptert som Hans barn.

 

Hebr. 4.14-16.

Jeg har direkte adgang til nådens trone gjennom Jesus Kristus.

 

I Kristus er jeg trygg:

Rom 8.1-2.

Jeg er fri fra fordømmelse

 

Rom 8.28.

Jeg vet at Gud arbeider for mitt beste i alle situasjoner.

 

Rom 8.31-39

Jeg er fri fra fordømmelse og kan ikke skilles fra Guds kjærlighet.

 

2.kor.1.21-22.

Jeg er grunnfestet, salvet og satt segl på av Gud.

 

Fil.1.6.

Jeg vet at Gud vil fullføre det gode verket Han har startet i meg.

 

Fil. 3.20.

Jeg er en borger av himmelen.

 

Kol.3.1-4.

Jeg er skjult med Kristus i Gud.

 

2.tim.1.7.

Jeg har fått kraftens, kjærlighetens og visdommens Ånd.

 

1.joh.5.18.

Jeg er født av Gud, og den onde kan ikke røre meg.

 

I Kristus er jeg betydningsfull:

Joh.15.5.

Jeg er en gren på Jesus Kristus, det sanne vintre.

 

Joh.15.16.

Jeg har blitt utvalgt til å bære frukt.

 

1.kor.3.16.

Jeg er Guds tempel.

 

2.kor.5.19-20

Jeg er betrodd forsoningens budskap, og jeg er utsent av Kristus.

 

2.kor.5.17.

Jeg er en ny skapning.

 

Ef.2.6.

Jeg er satt i himmelen med Jesus.

 

Ef.2.10.

Jeg er Guds verk, skapt til gode gjerninger som han har lagt klare foran meg.

 

Ef.3.12.

Jeg kan komme fremfor Gud med selvtillit

 

Fil.4.13.

Jeg klarer alt i Jesus, Ham som styrker meg.

 

 

 

 I biblen finnes det faktisk over 3000 løfter. Alltså at GUD lover DEG noe! En del av løftene har betingelser, så sjekk ut bibelen for å finne ut alt Gud har lovet deg :)

 

 

Så en dag du føler deg litt Verdiløs, Forkastet, Redd, Plaget eller Ensom; Ta frem denne tabellen, og minn deg selv om at du faktisk er Godtatt av Gud, Trygg i Ham, og Betydningsfull for din perfekte Far.

Anbefaler også disse sangene: (klikk på sangnavn for å komme til sangen på youtube)

Rebecca St. James - You are Loved

Steven Curtis Chapman - Fingerprints of God

Casting Crowns - Voice of Truth

David Crowder Band - How He Loves




PS: Historiene i begynnelsen er diktet opp, men samtidig er det situasjoner jeg kjenner meg veldig igjen i, og som har skjedd meg, bare på litt andre måter. Navn er også oppdiktet.

Tabellen fant jeg i boka "a Confident Heart" som er anmeldt HER.

Ned i vekt på 15 minutter!

Høres en slankekur litt for god ut til å være sann? Lurer du på hvorfor det fungerer for alle andre? Vet du hvor misledende før/etterbilder kan være?

I denne artikkelen på Business insider skriver Mel om sin 15-minutters forvandling. De to bildene nedenfor er tatt av henne med 15 minutters mellomrom. Vil du vite hemmeligheten?

 

"All it took was better posture, some tanning lotion, and black bathing suit bottoms"

melvfitness trainer before and after

Med å spraye seg brun, posere litt annerledes, ta på en annen bikinitruse i en slankende farge, og fikse litt på håret og utsnittet i bildet ble jenta en helt ny versjon av seg selv. Pass på at du ikke er for kritisk mot deg selv! Bare fordi "alle andre" ser mye bedre ut, så kan utseende bedra. Ingen er perfekte, noen er bare flinkere til å vise sine gode sider og skjule de dårlige...

Og du? Husk at utseendet ikke er alt, da.

Jeg kan forresten anbefale deg å lese innlegget "Har du råd til bikinikroppen" hvis du ikke har lest det. Jeg fikk en del tilbakemeldinger på det innlegget, og det ble bl.a. delt av en personlig trener.

Evig Kjærlighet

En dag da jeg var ute å jogget, løp jeg forbi et gammelt ektepar. De tuslet av sted hånd i hånd og så ut til å ha all tid i verden. Plutselig svingte den gråhårede mannen  ned i grøfta. Jeg så forundret på mens han klatret nedover skråningen.

Mannen kom opp fra skråningen med et smil om munnen og en blomst i hånda som han gav til kona si.

Jeg smilte med meg selv resten av joggeturen. Håper jeg får oppleve en kjærlighet og en forelskelse som varer så lenge og blir så sterk. Kjærlighet som aldri blir lei av å gjøre små, fine ting for hverandre, og som ser bort fra alle små "feil".


          
   
  Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
          den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
          
   
  Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
          er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
          
   
  Den gleder seg ikke over urett,
          men har sin glede i sannheten.
          
   
  Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
          
   
  Kjærligheten tar aldri slutt.

1.Kor.13.

Som dine dager er...

Jeg legger meg ned i senga etter en lang dag og føler for å gråte. Det er så mye vondt som har lagret seg opp nedi magen og som vil ut. Men ikke en gang det går som jeg vil. Ingen tårer kommer. Bare mer tid til å tenke på alle vonde ord. Slitne muskler som har prøvd for hardt. Bare enda mer tid til å kjenne på at livet ikke er noe bra. Jeg begynner å tenke at dette er et dårlig år. En dårlig periode. Når sluttet livet å være lyst og lettvindt? Det føles som en evighet siden...

Jeg legger meg ned i senga etter en lang dag og et lite smil danser på leppene. Dagens spennende opplevelser bobler liksom i magen og det frister lite å sove. "Takk Gud, for at du gir meg så mye glede," hvisker jeg. Jeg tenker på alt det jeg har, alle gode venner og aktiviteter jeg elsker å drive med. Mening. Mørke dager virker utenkelig langt borte. Finnes det virkelig noen dager som er triste? Det føles som en evighet siden...

 

To dager, men så forskjellige. Det er så rart hvordan dagene er så forskjellige. De fleste er gode. Men når det først kommer noen dårlige dager, så er den vonde følelsen så altoppslukende at de gode dagene føles som en falsk fantasi. Jeg tror at vi trenger å løfte blikket litt. Både når dagene er gode og når de er dårlige. Løfte blikket å se et større bilde. En større mening. Et litt høyere perspektiv kan hjelpe på litt av hvert.


          Som dine dager er, skal din styrke være. (5.mos.33.25.)



Tar du deg råd til BikiniKroppen?

Det koster litt å få bikinikroppen.

Du må spise litt mindre søtsaker, godis og kaker.

Men du kan klare det!

 

Det koster litt å få bikinikroppen.

Du må trene litt mer. Pumpe jern og jogge.

Men det er vel ingen høy pris å betale?

 

Det koster en del å få bikinikroppen.

Du må leve med den dårlige samvittigheten. Kalorier du spiser. Minutter du ikke trener.

Men nå er du snart ved målet!

 

Det koster en del å få bikinikroppen.

Du må sammenligne deg med andre. Konstant se den tynnere, mer muskuløse kroppen.

Men det skal jo bli deg!

BildeKilde

Det koster mye å få bikinikroppen.

Du blir besatt av tanken. Får ikke fred før du har gitt alt. Kan ikke ta deg råd til å slakke av. Depresjon.

Men det er vel for det beste?


Det koster mye å få bikinikroppen.

Trening, Kosthold, Selvfølelse, Lykke, Angst.

Men du kan faktisk klare det!

 

Spørsmålet er bare: Er det verdt prisen?

 

 

Jeg kan ikke få sagt det klart nok. Hvor viktig det er å være fornøyd med seg selv. På tross av. Man blir ikke lykkelig av å streve etter perfeksjon. Det er så klart viktig å trene, og å ha et sunnt kosthold. Men det er ikke viktigst. Kroppsfokuset ødelegger oss. En nydelig sommerdag handler plutselig kun om å ikke vise magen som stikker ut. En date handler kun om å  trekke kjolen over lårene. Plutselig er livet kun en dekkoperasjon for å skjule oss selv. Du er så mye mer verdt! Du er ikke bare kroppen din. Innse at dette fenomenet som de kaller "bikinikroppen" allerede er din kropp. Slik den er i dag. Så ikke betal den dyre prisen for en oppdiktet bikinikropp. Nyt sommeren til det fulle. Ikke vær redd for å gå i badetøy og andre små klær. DU er vakker! Og hvem, andre enn deg selv, bryr seg om dissende lår og pupper som er litt for små? -De kan gå et annet sted å leke.



-Klem fra Ingrid, som skal bruke sommeren på alt det hun liker å gjøre, sammen med alle de menneskene som synes hun er bra nok.


What if...


 

Jeg synes dette var en veldig interessant tanke. Hvor flinke er vi egentlig til å takke Gud for det vi har? For varmt hus, god mat og venner som stiller opp. Jeg tror de fleste av oss kunne bli mye flinkere til å si takk. Et annet fint sitat er:

?God gave you a gift of 86,400 seconds today. Have you used one to say "thank you?"?

Tiggere fortjener ikke noe

"De fortjener ikke pengene mine." "De har valgt det selv." "Det hjelper ikke å bare gi dem penger." "De bruker det til stoff, ellers går alt til en bakmann."


   "
Den fattige kommer med bønn om nåde,
          den rike svarer med harde ord"

Står det i Salomos Ordspråk 18 i bibelen.Og det er helt sant. Men er det slik at vi har mistet all medfølelse? Eller er vi bare så usikre på hvordan vi virkelig kan hjelpe? Jeg vil gjerne tro det siste.



Har vi blitt så harde at vi velger å se på tiggerne som "selvforskyldte" eller "ikke menneskelige" i stedet for å ha medfølelse? Og skal vi egentlig gi penger til tiggere på gaten? Eller er det faktisk bare å gjøre vondt værre i det lange løp?

Jeg har egentlig ikke noe skikkelig svar, og håper dere har noen tilbakemeldinger. Men slik jeg ser det, tror jeg at det rette er å gi ting. Gi et par votter hvis hun fryser. Gi en pølse hvis han er sulten. Gi noe som de kan bruke, i stedet for penger som antagelig blir brukt feil. Men det jeg egentlig har lyst til, er å snakke med dem. Finne ut hvorfor de tigger. Har de ingen andre muligheter? Men jeg er litt redd også. Jeg vil også starte et senter hvor de kan komme seg ut av livet som tigger. Finnes det ingen organisasjon som arbeider med å hjelpe tiggere?

Men tenk over det. Hva er egentlig grunnen til at du ikke gir til tiggere? Har du redusert dem til noe mindre enn et menneske? Tror du ikke at hvem som helst (ikludert du) kunne blitt tigger under de rette omstendighetene? Er du et bedre menneske enn en tigger?


Den som hjelper den fattige, låner til Herren,
som vil lønne ham for det han har gjort.

Sal.ord.19.17.

 


Her har jeg samlet opp noen andre bibelvers om å hjelpe tiggere.
Sal. ord. 28.27.     Sal.ord.31.9.     Gal.2.10.     Jak.2.1-7.

 

Tiggere er annerledes nå enn da bibelen ble skrevet. Men skal vi ikke ha medfølelse for det? Skal vi ikke prøve å hjelpe? Og når jeg tenker på det, så er de kanskje ikke så annerledes allikevel. Det fantes nok rusavhengige tiggere da også. Tiggere som har stjålet. Tiggere som ikke har noen. Fortjener ikke de noe?

Jeg tror at det viktigste er at vi ikke mister medfølelsen. Ikke kom med unnskyldninger for å la være å hjelpe. Finn heller den riktige måten å hjelpe på.

Hva tenker du om tiggere?

a Child's Prayer

Dear Lord

Thank you for the morning sun

Thank you for the cherries and buns

Thank you for the winter so cold

Thank you for the elephant so bold

Thank you for the blossoming tree

Thank you for the light we see

Thank you for the peace we find

as we think of what you left for us behind

 




Dear God

Thank you for my family, my life and my friends.

Thank you for the clean water I drink and the tasty food I eat.

Thank you for the sun, the sea and everything we live and breathe.

Amen.

 

Disse bønnene er skrevet av barn mellom ti og elleve år under et skoleprosjekt. Jeg synes de var utrolig fine.

Hva kan du takke Gud for?

å Sove i Stressende Tider

Lettelsen etter å levere en haug med skolearbeid jeg har jobbet med i ukevis.

Ansvaret ved å være jesusgruppeleder og å sitte i ungdomsstyret

Forvirringen ved å lære en gjeng ufrivillige konfirmanter et dramastykke

Sorgen over en venninne som sliter

Fortvilelsen over økonomi som ikke går som planlagt

Samvittigheten etter å ha dobbelbooket og måtte avlyse en viktig avtale

Småangsten som kommer av å vite at en framføring og innlevering venter på skolen neste dag

Stresset

 

Alle disse følelsene og tankene kommer selvsagt når jeg skal til å legge meg. Når jeg mest trenger å sove klarer jeg det minst. Da tenker jeg på alt som har skjedd og kommer til å skje. Da tenker jeg på å reise til England om to dager når jeg egentlig har nok å gjøre her hjemme. Da tenker jeg på alt mellom himmel og jord. Men så tar jeg meg sammen. Tvinger tankene til Gud. Og jeg får fred.

Våkner neste morgen med en mye mer optimistisk holdning

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds FRED, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Fil.4.6-7

Legg merke til

Han sluntrer inn i rommet og skrur på TVen. Sier ikke hei en gang. Det er lenge siden han har sagt noen gode ord. Det er liksom bare det praktiske "hva skal vi ha til middag." Når hun spør hva de skal finne på i kveld har han ingen forslag, og sier nei til alle hennes. Hva skjedde med alle smilene, blomstene og "jeg elsker deg?"

Det er så lett å legge merke til de irriterende tingene med partneren din. Hvordan han aldri skrur av TVen etter seg, eller aldri husker å sende meldinger. Men jeg vil oppmuntre deg til å se etter de positive tingene som du tar for gitt. En kjæreste gjør alltid noe positivt. Gir gaver, setter av tid til deg, tar ut søpla eller maserer deg. Virkelig legg deg i selen for å finne ut de tingene som du tar for gitt. Det har jeg gjort, og kommet opp med denne lista om Thomas:

-Han kjører meg alltid hjem uten å klage, selv om det er sent på kvelden og kaldt ute.

-Han er flink til å si at han elsker meg, både på meldinger, når vi treffes og når vi krangler.

-Han er utrolig flink til å be om unnskyldning når han har gjort noe galt og jeg er sur.

-Han stiller opp og hjelper meg når jeg trenger det. Spesielt med sånne "handyman-ting" som jeg ikke får til.

- Han elsker meg og gjør sitt beste for å vise det :)




Brennende iver

Folk kaller meg initiativrik og ansvarsfull. Og jeg blir invitert i kommiteer og styrer av ulike slag. Men jeg tror jeg skuffer. Har ikke noe å komme med. Jeg har funnet ut at jeg er ikke egentlig så ansvarsfull og initiativtakende når jeg ikke virkerlig brenner for noe.

Jeg har lært at kommiteer og og politikk og skolestyrer ikke er noe for meg, egentlig. Det er ikke noe som inspirerer og gir energi. Derimot er ungdomsarbeidet i menigheten noe helt annet. Jeg kan støvsuge, bake boller, arrangere konserter og prate med ungdom i timevis uten å bli lei. Det gir meg rett og slett så ufattelig mye! Jeg tenker at alle sikkert har sitt område eller arbeid som de brenner for og kan bidra i. Og jeg tror det er sunt å gjøre noe frivillig arbeid for andre! Hva er det du brenner for?


Siste dagene i praksis nå! Trives. Dagen i dag har følgende program: Skoledagen ferdig her på Bryne Ungdomskole; ut å spise med Ida; og så skal vi en gjeng opp til Daniel på hytta. Kos!

Believing is Seeing

Med søvnen i øynene og den iskalde vinden ute friskt i minne gikk jeg forbi et bilde i gangen på skolen. Bildet viste et stykke nydelig natur med underteksten "Seeing is believing." Jeg tenkte litt på dette, men synes det er noe feil med setningen. Det virker litt som jeg tror det ikke før jeg får se det. Og hva er egentlig da vitsen med å tro? Jeg forandrer heller setningen til Believing is seeing. Som kan tolkes som Jeg ser og forstår fordi jeg tror.

Jeg tenker at tro er et håp og en visshet om noe vi ikke kan se. (Hebr.11.1.) Noe vi ikke kan bevise, men som vi allikevel er sikre på. Vår tro og våre holdninger former den måten vi ser verden på og den måten vi tolker alt som skjer. For eksempel vil det at bestemor på 90 år dør tolkes ganske forskjellig av en kristen og en ateist. Vi ser gjennom troen vår, og ateismen er også en tro selv om det ikke er noen Gud involvert. De har også "troens briller" på som de må se gjennom for å prøve å få en mening ut av ting som skjer. For meg er i hvertfall troen en trygghet. En visshet. En måte å forstå verden rundt meg på.



Hva er tro for deg?

Såret

Har du noen gang blitt såret?

Blitt misbrukt av noen du stolte på?

Lei av å gi tusen sjanser

Lei av å ikke få noe tilbake

 

Har du noen gang såret noen?

Misbrukt noen så det verket i hjertet?

Kastet bort alle sjanser

Dyttet bort den kvelende samvittigheten.

 

Min oppfordring til deg er utrolig vanskelig. Tilgivelse. Vi gjør alle feil. Alle har vi nok såret noen en gang. Men Gud tilgir deg. Han er full av nåde og tilgivelse. Godta at Gud tilgir. Og han oppfordrer oss til å gjøre det samme. Vær raus. Tilgi. Jeg tror vi oppnår mye mer ved å tilgi enn å være sinte. Vi oppnår med ved kjærlighet enn hat. Jeg tror at det er direkte sunt å tilgi.

 

Har du noen gang blitt såret?

Gi slipp på hatet som forgifter deg

Vis at du er et større menneske.

Tilgi.

La Gud ta seg av resten.

 

Har du noen gang såret noen?

Gått glipp av alle sjangser til å gjøre det godt

Sliter med samvittigheten?

Husk at Gud har tilgitt deg

Betingelsesløst




Du finner et annet innlegg jeg har skrevet om Tilgivelse her. Der svarer jeg blandt annet på:

Hvorfor skal man tilgi?

Hva betyr det å tilgi?

Hvis du lurer på Hvor mange ganger man skal tilgi noen?, sjekk dette bibelverset: Matt.18.21-35.

Tar du bibelen på alvor?

Jeg las nylig et innlegg på avisen agder om en homofil prest som har uttalt seg i media. Det er ikke homo-debatten jeg har tenkt til å bevege meg inn på, men noe annet denne presten sa.

"? Jeg har ikke synet at Bibelen er Guds ord. Jeg tenker at bokstaven kan bidra til å slå i hjel, men ånden er levende.

Sognepresten er klar over at mange vil si at han ikke tar Bibelen alvorlig, og til det svarer han at det stemmer." Kilde

Jeg ble faktisk helt overrasket over at en prest kan si dette. Hva er kristendommen egentlig uten bibelen? Et minne om en Jesus-skikkelse som kanskje eksisterte på jorda og gjorde masse bra? En trygghet med masse menneskeskapte tradisjoner som man kan velge å leve etter om man vil?

Jeg legger mye vekt i bibelen. Jeg mener at bibelen er Guds Ord. Og jeg mener at hele bibelen er viktig. Vi kan ikke bare velge hvilke deler vi skal tro på og leve etter. Selvsagt finnes det forskjellige måter å tolke ting på noen steder; den er tross alt skrevet på et utdødd språk. Men ja, jeg tror at Gud har inspirert bibelen.






Men jeg ser at det er vanskelig å argumentere for. Jeg kan komme med skriftsteder som sier at bibelen er inspirert av Gud, som 2.Tim. 3.16. Men det har vel ikke mye å si hvis man ikke tror på det som står i bibelen. Det eneste argumentet jeg kan komme med er at kristendommen får ufattelig lite substans hvis man betviler bibelen. Spørsmål som disse har ingen svar:

Har Adam og Eva levd? Finnes Satan? Er Gud God? Var Jesus guddommelig?

Alt som kristendommen i utgangspunktet gir svar på i bibelen hadde ikke lenger vært fakta, men åpne spørsmål som kan tolkes som man vil. Kristne kan skape sin egen religion der noen tror at Jesus var Gud og noen tror at abort er Guds vilje. Du kan jo finne på din helt egne religion! Min oppfatning er at dette bare fører til at alt blir like sannsynlig. Og hva er vitsen om ingenting er Sannhet?

Men hvis noen hadde spurt meg om det går an å være kristen uten å ha lest et eneste ord i bibelen, er svaret selvsagt ja. Guds Ord er ikke bare aktivt i skreven form. Men bibelen er på en måte vårt mest faste holdpunkt når vi lurer på noe.

Er veldig interessert i hva du mener om dette!

Betyr bibelen noe for deg dersom du er kristen?
Hvis ikke, hva er det som bestemmer hva du tror og ikke? Menighet? Foreldre? Annet?

Vær fornøyd

"Hun tvinger seg til å åpne øynene igjen. Stirrer stivt på det hun har prøvd å rømme i fra så lenge hun kan huske. Det groteske, ubehagelige som hun ikke vil tenke på. 'Jeg skulle ønske jeg kunne hugge det bort. Ødelegge det', tenker hun, idet hun med sammenknepne øyne studerer kroppen sin i speilet."

En hverdag så mange jenter, og sikkert gutter også, sliter med hver eneste dag. Et selvbilde knekt og krøllet sammen langt bak i bevisstheten. Et fokus som ikke ser forbi de tjukke lårene, bulken på magen eller de alt for tynne ribbeina. Det er ikke bare de med "litt for mye" som sliter. Mange er misfornøyde med å være for tynne også. Og de som er midt i mellom? De finner også noe som står i veien for deres egen skjønnhet. Et alt for langt ansikt. For korte bein. For hvite i huden. For mørke i huden.

Det er ikke lett å se, men det er faktisk ditt eget perspektiv som står i veien. Du. Er. Ikke. Stygg! Du er vakker. Ikke perfekt, men vakker. Vi har alle noe vi kan være fornøyde med. Det er ditt eget hode, dine egne tanker, som er din største fiende. Kanskje har du fått høre at du ikke er pen? Men kanskje du har tildelt den ene stygge kommentaren litt for mye makt over deg?

Forandringen må skje inne i deg. Bestem deg for å være fornøyd. Let etter det du liker med i deg selv. Skriv en liste med for eksempel fem ting du er fornøyd med i personligheten din og tre ting du er fornøyd med når det gjelder utseende. Det er vanskelig først, men du må endre tankegangen. Så kan du begynne å si til deg selv: Jeg har i hvertfall fine øyne. Jeg liker at jeg er høy. Jeg har muligheten til å strekke meg helt ned å ta på tærne mine. Når jeg ser meg selv fra siden, ser ansiktet mitt ekstra pent ut.  

"Hun åpner øynene forsiktig. Ser utforskende på sitt eget speilbilde. Kroppen er litt bulkete, men hun har fått en fin brunfarge i sommer. Håret er tjukt og bølgete med helt hvite tupper som er bleket av sola. De mørkeblå øynene stråler med en ny glød. Et smil bryter seg frem på leppene, og hun ser at hun har en antydning til smilehull. 'Jeg er kanskje ikke så ille allikevel', tenker hun idet hun slenger på seg en sommerkjole og går ut i gangen med et smil."

Et annet perspektiv på skjønnhet vil hjelpe deg, ikke bare når du ser deg i speilet. Men når du er sammen med andre kan du lettere godta dem på tross av utseende.

Og når du skal velge venner: Er du ikke mer opptatt av personligheten enn uteseende? Fokuser på det som er viktigst.

Bevar hjertet

I dag har jeg tatt vaksine. Jeg er egentlig ikke så glad i å ta sprøyter. Heldigvis gikk dagen uten noen besvimelser, kun med litt ekstra hjertebank. (noe som overasket meg, da jeg nesten besvimte etter kun å trene her om dagen) Sprøyta kjente jeg såvidt. Grunnen til at jeg tvinger meg selv gjennom dette, er at jeg må ha en del vaksiner før jeg reiser til Brasil om under en måned (!!!!). Skal ta de siste i morgen.Tenk at det er om under en måned til! Surrealistisk.




I går kjente jeg plutselig at jeg ville lese i bibelen. Jeg trengte å lese i bibelen. Tror ikke jeg har godt av ferie, for de gode vanene jeg så møysommelig har vendt meg til sklir helt ut. Men i hvertfall fikk jeg lest litt, og det føltes veldig godt. Jeg kom over et vers hvor David sier til Gud; "Ransak meg og kjenn mitt hjerte. Prøv meg og kjenn mine tanker." Jeg stoppet opp litt å tenkte. Ransaket meg selv; Hva er i mitt hjerte?

Hjertet ditt, i denne sammenhengen, er det du bruker tid på, tenker på, gleder deg til, og setter høyt. "Der din skatt er, vil ditt hjerte være." Når jeg tenkte over hva jeg har gledet meg til de siste dagene er det (flaut å si, men det er) å spille The Sims, og å lese i den super-spennende boka jeg har begynt på. Jeg forstod med en gang at noe var feil i min egen prioritering. I min skatt. Mitt hjerte.

Jeg vil ikke at underholdning skal være det viktigste for meg. Jeg vil ikke at det skal ta fritiden, oppmerksomheten og tankene mine. Ikke at det er galt å lese, men hvis en bok blir det viktigste du bruker tiden din på, er det noe galt. Min løsning på problemet er å tilbringe mer tid med det jeg har lyst at skal være viktig for meg. Tenke på det, snakke om det, be over det. Det er akkurat det jeg skal gjøre.

Hvor ligger din skatt?

 

 

Bibelversene jeg har brukt i dette innlegget finner du her: Matt 6.21.---Sal 139.23. Og i overskriften: Ordsp.4.23.

Nye muligheter

Nå rundt årsskiftet har mange en vane for å sette seg mål. Noen setter seg tjue mål som de ikke har nubbesjangs til å holde, mens andre unngår hele styret med å ikke ha noen nyttårsforsetter. Uansett hvilken type du er, så synes jeg det er fint at vi har en tid da vi blir minnet på å tenke litt. Hvert år blir vi minnet på at det er en ny start. Nye muligheter. Vi kan stikke fingeren i jorda, kjenne på temperaturen å finne ut:

Er jeg fornøyd med livet mitt?

Er jeg på vei i riktig retning?

Hva har jeg oppnådd dette året?

Hva vil jeg forandre med den jeg er?

 

Det er vanskelige spørsmål som krever litt ettertanke. Hvem vil du være? Og for meg er det litt dette det egentlig handler om. Ikke hvor mange ganger i uka du har tenkt til å trene, men hvem du er. Hva kan du tenke deg å forandre med deg selv? Hva er viktigst i livet ditt? Hvem vil du ligne mer på?

Nå har du i hvertfall en mulighet til å forandre det.


Da gjenstår det bare å si: Godt Nyttår!

Jeg har forandret meg

Jeg har forandret meg gjennom tenårene. Fra introvert til ekstrovert.

Jeg traff en i Stavanger som spurte om jeg var introvert og ekstrovert. Sammenhengen var at han studerte personlighetstolkning. Jeg begynte å tenke litt over dette, og var egentlig ganske usikker. Men først må jeg kanskje forklare ordene (slik jeg har forstått dem):

Hvis du er ekstrovert, er du sosial og liker å være ute blandt mange folk. Du har gjerne mange venner, og slapper av i folksomme settinger.

Hvis du er introvert, er du mer innesluttet. Du har heller noen få, gode venner enn mange. Og du slapper mest av når du er alene, eller sammen med de nærmeste.

Jeg tenkte på meg selv, og fant vel egentlig ut at jeg har forandret meg ganske kraftig på dette området. På barne og ungdomskolen var jeg definitivt introvert. Jeg var mye hjemme alene og leste. Jeg hadde ikke veldig mange venner, men var ikke ensom allikevel. Nå har jeg forandret meg.

En gang i løpet av videregående ble jeg mer sosial. Nå har jeg ganske mange venner, og er ute blandt folk omtrent hver dag. Jeg får nesten abstinenser av å være alene en lørdagskveld. Jeg vet ikke helt hvorfor eller når denne endringen skjedde. Men jeg tror jeg liker det. Gutten som studerte personlighetstolkning (eller hva det nå var) gjettet i hvert fall at jeg var ekstrovert, så jeg får ta hans ord for det ;)

 



Andre som har forandret seg?

Er du introvert eller ekstrovert, tror du?

Guds tanker om de sultne i Afrika

BildeKilde

 

Jeg fikk noen kommentarer på et innlegg jeg hadde skrevet for lenge siden; Klarer du ikke å tro på Jesus?. Innlegget handlet om at det kan være vanskelig å tro på Gud, om hvor tro kommer fra, og om hvorfor jeg tror.

Den ene kommentaren jeg fikk var veldig standard "Men hvorfor gjør ikke Gud noe med barna som sulter i Afrika?" fra ei som ikke var kristen. Men den andre kommentaren kom fra ei som tror på Gud, men også lurer på det samme. Og det var det som fikk meg til å skrive dette innlegget, på tross av at den ene kommentaren var en smule nedsettende og sarkastisk. Når ikke en gang vi som er kristne vet om Gud er ond eller god, hvordan skal vi da overbevise andre til å tro på det samme som oss? Og hvorfor er det så mange som tror på Gud når de tenker at "han bryr seg ikke om barna i Afrika," uten å i det hele tatt lure på hvorfor det ser ut som om han ikke bryr seg, eller å undersøke hva som egentlig skjer. Jeg sier ikke at du skal slutte å tro, men at du skal begynne å tenke, studere og spørre, og jeg sier også at denne påstanden er falsk. Gud bryr seg faktisk!

 

"Jeg bryr meg ikke om barna i Afrika som sulter."

En av de underliggende påstandene var at "Barn som lider nød i Afrika ikke får noe hjelp fra Gud gjennom bønner." Hvem sier egentlig at dette er sant i det hele tatt? Min oppfatning er at bønner blir besvart hele tiden. Både i Afrika og i Norge, såvel som i resten av verden. Jeg er av den oppfatning at det skjer enda flere "store" mirakler på enorme møter i Afrika (der blinde får synet, rullestolbrukere reiser seg opp osv), men også hverdagsmirakler som et ekstra brød eller en snill soldat som redder et liv. Og når det gjelder fattige mennesker: Jeg tror at de får hjelp gjennom bønnene sine. Jeg tror de får håp og styrke, og jeg tror at de får bønnesvar. Gud elsker fattige mennesker!

 

 

"Jeg får gi henne ponnien hun ønsker seg, men den fattige gutten i Kenya må nok bli på gata litt lenger"

En av kommentarene hintet om at jenta ikke forstod hvorfor Gud ville helbrede meg for magesmerter, i stedet for å hjelpe de som virkelig trenger det. Mitt svar er at Han hjelper oss med både små og store problemer, dersom vi ber om det. Jeg tror ikke at Gud velger ti bønner å besvare, og så går resten i søppelbøtta. Han kan hjelpe deg til å tilgi noen som har mobbet deg hele livet, eller Han kan hjelpe med å få en for kort fot til å vokse ut. Noen ganger fjerner han problemet, andre ganger gjør han oss i stand til å tåle det. (Les mer om dette i innlegget om bønnesvar som du finner i sidemenyen.) Dessuten tror jeg ikke at Gud har samme oppfatning av hva som er "store" og "små" mirakler som oss. For eksempel tror jeg at mirakelet "å elske på tross av" er mye større enn en helbredet ryggsøyle, i Guds øyne.

 

"Jeg vil være ekstra snill med Norge, så jeg gir dem masse penger!"

Materiell rikdom er ikke alt. Det er ingen hemmelighet at vi rike som bor i Norge er mindre lykkelige enn den gjennomsnittelige afrikaneren. Rikdom gjør deg ikke lykkelig. Det at afrikanerne ikke har så mye penger som oss, betyr ikke at de er mindre velsignet. Kanskje er de til og med mer velsignet enn oss, med en glede som gleder seg midt i vanskeligheter, og en kjærlighet som elsker på tross av frykt.

 

"Dere mennesker kan bare drite i å gjøre som jeg sier. "

Gud bruker ofte mennesker til å gjøre mirakler. Hvis ingen følger Guds vilje og "er miraklet" så tror jeg ikke at like mange mirakler vil skje. Vi har også fått et ansvar fra Gud om å gjøre gode gjerninger mot dem rundt oss, og å gjøre de tingene Jesus gjorde da han gikk rundt på kloden. Hvis alle hadde gjort det, hadde vi ikke hatt noen sultne barn i Afrika lenger. Problemet i verden er ikke for få ressurser (mat osv.), men at de er helt skjevt fordelt fordi vi mennesker ikke gjør slik Gud sa at vi skulle.

 
"Hva mener du med at verden er urettferdig?"
Til sist må jeg bare si at jeg er helt enig i at verden er urettferdig. Enormt urettferdig! (Noe jeg tror skyldes at mennesket har vendt seg bort i fra Gud) Livet er så vanvittig urettferdig at det ville vært helt tragisk om dette var det eneste som var. Men vi kristne tror ikke det. Vi tror på et liv etterpå som faktisk skal være rettferdig. Vi tror på en Rettferdig og God Gud. Som det står i bibelen skal "de første bli de siste, og de siste de første" som betyr at de som i utgangspunktet ikke har noen ting eller er noen ting skal bli til de største som har alt. (Les en lignelse om Guds rettferdighet i Matt.20.) Hele poenget med kristendommen er at det finnes et liv etter dette. Hva hadde vel ellers vært vitsen med de forferdelige livene noen må leve nå?
Men jeg tror også på at vi skal gjøre en forskjell. Vi kan gjøre dette livet bedre for noen andre enn oss selv. Vi kan gi dem en bitteliten forsmak på hvor mye bedre livet blir. Og vi kan gjøre verden litt mindre urettferdig.
 
 
Oppsummering: Poenget med dette innlegget var å prøve å forklare til dere kristne at det er viktig å gjøre seg opp en mening om dette, og å få dere som ikke tror til å forstå litt mer hva vi mener, og å selv tenke over spørsmål som: Hvorfor er det så mange forskjeller i verden? Hvem bryr Gud seg om? Hvorfor svarer ikke Gud alltid på bønn?
 
PS: Dette er mine meninger, og det er ikke sikkert at jeg har rett. Jeg lærer fremdeles nye ting om Gud; hvem Han er, og hva som er Hans vilje. Men dette tror jeg på. Ikke en vaklende tro, men en stødig og åpen tro. Mitt tips til deg er å teste det jeg sier med din egen fornuft, og med bibelen. Overskriften var ment som en catchy tittel, ikke at jeg nødvendigvis vet Guds tanker. Og for de som ikke skjønte det, var underoverskriftene sarkastisk ment ;)
 
 
 
Vær så snill å spørre hvis noe er uklart eller vanskelig, så skal jeg prøve å forklare etter beste evne.
Og skriv gjerne en kommentar på hva du tenker om dette:)

Lykkelig?

Er du lykkelig? Når jeg får dette spørsmålet, pleier jeg omtrent alltid å si ja. Jeg føler meg egentlig, mesteparten av tida ganske lykkelig. Jeg har så enormt mye å være takknemlig for (skal spare dere for lista). På tross av 4-5 timer på bussen hver dag, at jeg er syk og at jeg har venner som virkelig kjemper med livet, så sier jeg altså at jeg er lykkelig. Og mener det!

Men på mange måter føler jeg at det å være lykkelig er et valg. Ikke misforstå. Jeg mener ikke å ha ingen problemer. Jeg mener å alltid se på det positive, uansett om det er færrest positive ting. Det er nok derfor Paulus (i bibelen) kan si "Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si gled dere!" For ikke å nevne at han sitter i fengsel når han sier det. Og sikkert er sulten, pisket, og mishandlet. Det er ganske utrolig (og får min lykke til å virke liten i forhold).

En annen oppfatning jeg har, er at veldig mange ikke hadde svart som jeg. Er du lykkelig? Hva svarer du på dette? Hva skal egentlig til for å være lykkelig? Og hvorfor er det slik at Norge ligger på første plass når det gjelder velferd, mens når det gjelder hvor lykkelige folk er, ligger Norge på 86. plass (eller noe i den duren)? I hvert fall handler ikke lykke om å ha materielle ting. Så hva er det vi har mistet da vi ble nedlesset av biler, godteri og Ipoder?

Så kanskje handler det ikke om at vi skal fokusere på de små gode tingene og se bort i fra de store, fæle. Kanskje vi heller bare har glemt at de positive er enormt mye større en de små, negative. Eller kanskje vi har mistet en spesiell, Stor og God grunn?

Omgi deg med det gode!

Teller du år går livet fort 

Teller du dager blir livet kort

Teller du timer varer livet en stund

Men lengst varer livet når du nyter hvert sekund!




Hvorfor

Å få et oppmuntrende ord på en melding kan absolutt gjøre en dag mange hakk bedre. Men noen ganger tror jeg at vi kan spare oss for mange sorger ved å gi oss selv de oppturene vi ønsker. Vi trenger å fylle oss opp med positive ord og tanker for å nøytralisere de negative du måtte møte på i løpet av dagen. Derfor liker jeg å ha noen oppmuntrende sitater rundt meg som er lett synlige.



Hva

Det kan være et velklingende sitat, eller en del av en sangtekst, et tankevekkende dikt eller et bra bibelvers. Jeg liker ofte å ha bibelvers rundt meg; det gjør både at jeg etterhvert lærer meg dem utenat, og hvis du velger de riktige kan de hjelpe i nesten enhver situasjon!

 


Hvor

Du kan henge dem på veggen, i taket over senga, på kjøleskapet, i lommeboka, eller ha dem til bakgrunn på pcen. Da får du ofte en påminnelse om noe positivt!





Alle bildene er tatt av meg, utenom det med meg og Thomas på, selvsagt :)

Dette var noen av mine favoritter nå. Noen sitater du også likte?

Har du noen sitater å dele med meg?

 

Kontraster i skolehverdagen

Lærerskolen er full av kontraster

  

I pedagogikken(PEL) lærer vi at læreren må variere undervisningen.

I matten har vi alltid like timer. 

I PEL lærer vi at vi skal tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger.

I matten er det 5% av elevene som forstår, de andre henger etter. 60% strøyk på eksamen til sommeren. 

I PEL lærer vi at vi skal repetere og gjenta oss selv, så alt blir tydelig for elevene.

I matten sies ny informasjon bare en gang, og det nevnes "i forbifarten," som om vi allerede kunne det. 

I PEL legges det vekt på at læreren skal ha dialogisk undervisning, og ta tak i innspill fra elevene.

I matten er det læreren som snakker, og studentene som lytter. Vi blir svært sjelden spurt "Hva er svaret på dette?" 

I PEL lærer vi at læreren skal prøve å forstå hvordan eleven tenker

I matten er det studentene som prøver å forstå hva læreren mener.

I PEL lærer vi at fagstoffet skal være relevant, og at læreren må forklare hvorfor elevene skal kunne det.

I matten forstår vi ikke hvorfor pensum henger så høyt, og hvorfor vi ikke heller kan lære gode didaktiske teknikker(måter å lære bort på) i stedet for integraler av kosinus (som vi aldri vil trenge som lærere for 5. til 10. klasse).



 

Er det rart hvis mattelærerene i skolen blir dårligere med denne utdannelsen?

I dare you...

Hei!

Er du en kristen? Hvis du tror på Gud, så utfordrer jeg deg til å ikke skjule det. Hvorfor skal det være en hemmelighet? Er det noe du skjems over? Er du ikke sikker på hva vennene dine vil si om du plutselig blir "kristen" på facebook? Hva foreldrene dine vil si?

Tenk heller på hva Gud sier. Han sier at Han elsker deg (Jer 31.3) og Han har kalt deg (Jes 42.6.) til å følge Ham. Vil du være som disiplene og forlate alt som er viktig for deg og følge Ham? Eller vil du be kveldsbønnen før du legger deg, og være fornøyd med det?

Bibelen lærer oss at når vi tror i vårt hjerte, og bekjenner med vår munn, så skal vi bli frelst. (Rom 10.9.) Så: bekjenner du Jesus som Herre i ditt liv? Tør du å skrive at du er kristen på facebook, og i beskrivelsen av bloggen din? Tør du å skrive et innlegg, eller fortelle en venn om at du faktisk tror på Jesus? Det er mange som er kristne her i verden, så ikke føl deg alene. Kristendomen er faktisk den mest voksende religionen i verden nå (selv om den avtar litt i Europa). Når du tør å stå for det du mener, vil du stort sett bli respektert for det. Vær en som tør å si hva du tror på!

Jeg utfordrer deg!

 

Nå sitter jeg å fryser, så for å dele den følelsen poster jeg et vinterbilde. Enjoy.


It's a Slow Fade

 

Dette innlegget er skrevet til deg som er kristen. Les, og gi gjerne en tilbakemelding på hva du tenker.
musicnodes
Casting Crowns: Slow Fade


Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller! 1.kor.10.12.

Er det lenge siden du har opplevd noe nytt med Gud? Lenge siden du har fått en "åpenbaring" og skjønt noe nytt om hvem Han er? Har du egentlig åpnet bibelen på en stund og virkelig fordypet deg i Hans ord? Når vi blir dradd bort fra Ham, skjer det gradvis. Det som en gang var svart/hvitt blir til gråtoner som ikke er så viktige, og vi er plutselig ute av Hans plan for oss. Derfor er det slik som bibelverset ovenfor også sier; Hvis du blir veldig selvsikker, og føler at du bare kan flyte med uten å tenke så mye på Gud, så kan det være at nettopp du faller bort. For livet med Gud må hele tiden pleies for at det ikke skal vissne bort. Akkurat som en plante eller et ekteskap.

Hvis du ikke husker sist gang du kjente at Gud snakket til deg gjennom bibelen, eller siste gangen du følte hans nærvær, er du kanskje mye lenger borte fra Gud enn du skulle ønske. Tenk igjennom det. Husker du? Det skjer umerkelig og uten hensikt fra vår side. Dette kan skje uansett om du har vert frelst i ett eller førti år.

 

Får du ikke lenger så mye ut av talene på møtene? Har du "hørt alt før?" Da er du i fare for å slutte å lytte! Jeg tror på at alle kan få noe ut av omtrent enhver tale på et kristent møte, hvis en bare lytter nok til hva Gud har å si. Hva hadde skjedd om Abraham i bibelen hadde sluttet å lytte til Gud? Han fikk først en direkte, høy og tydelig beskjed fra Gud; "Ofre din egen sønn!" Hvis Abraham hadde sluttet å lytte, i tro om at han gikk i Guds vilje, hadde han ikke hørt når Gud sa "Stopp!" Vi trenger også å lytte til det nyeste Gud sier, ikke bare det Han sa til oss da vi ble kristne.

Ikke tro at du vet alt som er verdt å vite om Gud. Ikke tro at du vet alt som står i bibelen. For enkelte ting er gjemt slik at vi må grave dypere i ordet for å virkelig forstå. Vi må lete for å finne de virkelige skattene i bibelen!

Jeg gir deg skatter som er skjult i mørket,
          og rikdommer gjemt på hemmelige steder,
          for at du skal kjenne at jeg er Herren,
          som kaller deg ved navn,
          Israels Gud. Jes 45.3.



La Gud på nytt vise deg noe av seg selv. Selv om de tre første setningene i talen er noe du har hørt før, så let etter noe som har betydning for deg. Tro meg; det er der. Og når møtene blir for forutsigbare, og du ikke kan gjøre noe med det, så bruk desto mer tid sammen med Gud alene, eller sammen med noen få kristne venner. Da har du en enda større mulighet til å fokusere på Ham, og dermed høre hva Han har for deg i dag...

Det sies så fint i sangen til Downhere:

How can I say I know you

When what I know is still so small

Let me rediscover you


Så hva sier du? Tror du på at Gud har noe å si til deg, selv etter at du har vert en kristen i fem år?

 

 Anbefalt musikk om emnet:

Matthew west - the Motions

Casting Crowns - Slow Fade

Downhere - Let me Rediscover You



Key to Freedom

Jeg har nettopp bestilt et nydelig nøkkel-smykke på ebay. Fikk det på auksjon til 0.01 dollar (altså seks øre) En ganske god deal, selv om frakten var på 15 kroner. Grunnen til dette plutselige kjøpet var at jeg kom over arrangementet Key2Free på facebook. Den 18. oktober er den internasjonale anti-slaveri-dagen, og da kan de som vil støtte saken, for å skape engasjement, oppmerksomhet og handling, ha på seg nøkkelen, som er et symbol på frihet.




Vet du at det finnes 27 millioner slaver i verden i dag? Se på musikkvideoen under, og lytt til teksten. Visste du at 1,39 millioner er sex-slaver i verden? Vi må ikke bare lukke øynene våre for ting vi faktisk kan gjøre noe med. Vet du at de 27 millionene er enkeltmennesker? De har tanker, følelser, og håp. Vet du at de er skamfulle? De føler skyld for hvem de er, og angrer på ting som ikke er deres feil. DU kan gjøre noe. "Be her Voice, be her Freedom, Come on Stand Up!"

Hvis du lurer på hva du kan gjøre, ta turen innom A21 sin hjemmeside. Der har de 21 måter å hjelpe på. Du kan masse. Underskriftskampanjer, blogge for å øke folks bevissthet, gå med nøkkelsymbolet, og fortell folk hva det betyr. Kom på Fjelltur for Frihet (link til Betania sitt arrangement på facebook) neste helg; Vi skal gå opp på Prekestolen, og der skal Egil Svartdal tale om slaveri i dag. Det koster litt å være med, men da får du en t-skjorte, og overskuddet går til A21-arbeidet mot slaveri.

Jeg gleder meg! Det blir en flott tur (har aldri vert der før) og jeg elsker å gjøre noe for en god sak!

Verdien i Vennskapet

Jeg kjenner at nå trenger jeg å få ut litt frustrasjon. Vet ikke om noen andre har det sånn, men jeg føler at kjempemange av vennene mine bare slutter å snakke til meg. Jeg sender meldinger, og prøver å holde kontakten, men de bare gir meg halvhjerta svar og korte setninger, hvis de i det hele tatt svarer. Er det ikke verdt noe å holde på vennskap lenger? Eller er det sånn at hvis man ikke lenger kan treffes hver eneste dag, så er ikke vennskapet verdt noen ting?

Det sårer meg faktisk, virkelig, når det virker som om "gode" venner har null interesse av å holde kontakten med meg. Selvsagt skjønner jeg at det er lett å glemme ting; fort gjort å ikke sende en melding. Men når jeg tar initiativ igjen og igjen uten respons... 

Jeg skal ikke klage mer nå, men jeg vil i hvert fall oppmuntre alle dere til å sende en koselig melding til en venn du ikke har sett på en stund. Det betyr noe! Fortell litt om hverdagen din (ikke bare "jeg har det fint") og spør om noen ting. Fortell at du savner vedkommende. Så har i hvert fall vi gjort vår del, og kanskje etterhvert så vil de svare, og se at vi prøver å holde kontakten. For vennskap er faktisk verdt noe. De er verdifulle!




Gi opp masebrevet til Gud

Vi maser og maser på Gud. Hvorfor gjør han ikke noe? Hvorfor virker det som om han venter til vi er på bristepunktet før han gir oss bønnesvar?

Jeg tror ikke det er sånn Gud er! Jeg tror kanskje heller problemet ligger i at vi maser for mye. Hvorfor ber vi Gud frelse folk, når han sier at han har gjort det? (Rom.5.6-8) Hvorfor ber vi Gud om å gjøre flere til Hans etterfølgere, når han har bedt oss om å gjøre det samme? (Matt 28.19-20) Og hvorfor trygler vi ham om helbredelse når han sier at vi har fått helbredelse da han døde på korset?(Jes 53.5.)



Hvorfor ber vi om noen av disse tingene når Jesus selv sier at «Det er fullbrakt!» Joh.19.30

Problemet er ikke at vi ikke får, men at vi ikke vet hvordan vi mottar.

Problemet er ikke at Gud ikke vil gjøre noe, men at vi ikke gjør det!

Hvordan skal Gud få gjort noe når ikke armene hans fungerer? Og når ikke beina vil gå dit han sier? Vi er Kristi kropp! (1.kor 12.12-27) Vi er hans hender og føtter på jorda i dag, og han har bedt oss om å gjøre de samme tingene som han gjorde da han gikk på jorda.

Dette betyr ikke at du ikke skal be. Ikke i det hele tatt! Men du trenger ikke å be om at Gud skal gjøre de tingene han allerede har gjort. Be heller om å se mer av ham, om å komme nermere ham, og om at du skal forstå mer av Hans ord. Da blir du ustoppelig!


Jeg har blitt inspirert til dette innlegget av bøkene til Andrew Wommack. Anbefaler deg å lese: "En bedre måte å be på" og andre bøker av ham. Etterhvert kommer også bokanbefaling fra den boka jeg leser nå: "Du har det allerede."

 

Forgive and forget

Har du noen venner som du ikke snakker med lenger? Kanskje er det dype sår i familien som gjør at du ikke har kontakt med noen lenger. Å tilgi når noen har gjort noe skikkelig galt mot deg er noe av det vanskeligste man kan gjøre.

 

Hvorfor tilgi?

 Jeg kjenner at selv små ting, som at Thomas har tatt et valg uten å snakke med meg først, kan være vanskelig å tilgi (spesielt med en gang). Jeg blir sint og irritert, og jeg har lyst til at han skal merke det. Men bibelen sier at vi skal tilgi med en gang.

Nøyaktig hvorfor jeg skal tilgi hele tiden, er vanskelig for meg å skjønne. Men jeg tror det er like mye for min egen del, som dem jeg tilgir. Å holde noe imot noen over lang tid sliter på deg selv. En annen grunn er at vi har blitt tilgitt først. Hvis du er frelst, så har du blitt tilgitt for hver eneste dum ting du har sagt eller gjort. Hvem er du da som lar være å tilgi  andre? Jeg føler at jeg må gå litt mer inn på hva det egentlig betyr å tilgi, men først en veldig god grunn, rett fra Bibelen:

"Men dersom dere ikke tilgir menneskene, skal heller ikke deres Far tilgi de misgjerningene dere har gjort." Matt.6.15.

 

 


Hva betyr det å tilgi?

 Å tilgi alle, innbærer også å tilgi folk som Anders Behring Breivik. Hvordan kan vi bare glemme det han har gjort? Men slik jeg ser det, så er ikke tilgivelse å glemme det noen har gjort. Det handler ikke om at du må stole på dem igjen, eller late som om det ikke har skjedd. Tilgivelse er å si: "Jeg skal ikke lenger holde fast på det gale du har gjort, og bruke det imot deg." Det er å overlate dommerjobben til Gud.

 

Det er ofte lett å tenke at den jeg tilgir "slipper lettvindt unna," men fakta er at de oftest vet hva galt de har gjort. Når jeg er så stor og tilgir dem, skyller de meg noe. Det er absolutt ikke noen god følelse for dem, når de kanskje ikke en gang har bedt om tilgivelse. Her kan du lese noen bibelvers om hva som skjer når du behandler fiendene dine bedre enn de fortjener: Sal.Ord. 25.21-22. Du samler faktisk glødende kull på hodene deres! (ofte i form av dårlig samvittighet, men det kan også være andre ting) Men dersom de først har bedt om tilgivelse for noe, kan jeg stort sett stole på at de ikke vil gjøre det igjen med det første, fordi en må angre ganske mye før man tar skrittet å ber om tilgivelse. Det er et stort, tungt skritt. 


 


Det er ikke enkelt å si "jeg tilgir deg." Men jeg tror det første skrittet er å innse at det er det riktige å gjøre, og så får man øve seg opp på småting (som irritasjonsmomenter i hverdagen, eller at noen kom sent til en avtale)

 

Bildene i dette innlegget inneholder noen gode sitater jeg fant. Du finner disse og flere sitater om tilgivelse >Her<



Kunden har alltid rett.

Joda, du hørte riktig.

Kunden har rett når han sier at margerittene er dyre (selv om de koster ti kroner mindre enn andre steder)

Kunden har rett når han kommer klokka 8 om morgenen og ringer på døra før vi har fått frokost (selv om vi ikke åpner før 9)

Kunden har rett når han sier at en vare er litt flekkete, og derfor bør selges for under halv pris (selv om vi taper penger på det)

Kunden har også rett når han sier at den store petunia-ampelen bare vissnet uten grunn (selv om den er knusktørr når han leverer den tilbake og krever en ny en. Og selv om alle de andre amplene i samme parti står fine hos oss)

Da må vi bare nikke og smile og si oss enige, og prøve å gjøre kunden fornøyd. Helst uten å tape alt for mye av inntekten den dagen...




Jeg lurer på når kunden egentlig tar feil.

Bære Andres Sorger

Det finnes ufattelig mye lidelse i verden. For en del av oss finnes det også ufattelig mye glede. Vi har på en måte valget, vi som er så heldige å ha det godt. Jeg kan velge å se på alt det positive i livet mitt, og kose meg masse, eller jeg kan velge å ta del i andre sine problemer og dele deres nederlag. Ha medfølelse.

Jeg tenker at vi, som har valget, må velge på en slik måte at det blir balanse. Når mitt liv er såpass bra (ingen alvorlige sykdommer, ingen problem med grunnleggende behov, mange venner, familie og andre osv...) føler jeg det som min plikt å dele litt av andres sorger. Jeg har hørt det sagt at delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halvert sorg. Så jeg prøver som best å hjelpe de vennene mine som sliter. Men i tillegg involverer jeg meg noen ganger i ting som ikke, i utgangspunktet, er så nært. Som en sultkatastrofe i et land jeg aldri har hørt om, eller noen misbrukte kvinner jeg aldri kommer til å møte. Helt frivillig velger jeg å sette meg inn (så godt det lar seg gjøre) i deres situasjon, både for å forstå og for å hjelpe. Det er ikke noe gøy. Det er hardt, og trist. Men nødvendig, tror jeg.

Det kan være lett å etterhvert få et hardt hjerte. Å miste medfølelsen når du for eksempel ser på nyhetene. Det er jo det samme nå som for 10 år siden. Barna i Afrika sulter fremeles, og en tv-aksjon kan fort bli mer et irritsjonsmoment enn en god mulighet. Og jeg forstår hvorfor det blir sånn. Vi hadde rett og slett ikke tålt det fysisk å ta på oss all verdens smerte, skam, sorg og nød. Det er for mye for et menneske. Men poenget er at vi må ta på oss det vi årker. Vi må ikke slutte helt med å bli berørt av ting, for hvem bryr seg da? Samtidig er det selvsagt slik at vi ikke må ta på oss for mye. Da ender det enten med et sammenbrudd fordi man ikke klarer å gjøre nok, eller total likegyldighet for alle andres problemer. Men jeg føler at, gjevnt over i Norge, er det oftere slik at folk bryr seg for lite.

Jeg skrev litt om at vi aldri ville tåle å ta på oss all elendigheten i verden. Det er fysisk umulig for alle mennesker utenom ett. Ett menneske har tatt på seg all smerte, all sorg, all synd. Et menneske tok på seg alt det vonde som verden har å tilby. Jesus har kjent på all den smerten som vi ikke orker å ta inn på oss. Det betyr ikke at vi ikke noen ganger må gå igjennom vonde ting, men vi har noen å dele dem med. Noen som virklig forstår. Og enda bedre enn det: Vi vet at ifølge bibelen tok Jesus også på seg døden, slik at vi kan leve!

"Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør" Joh.11.25.

Som kristen, er Jesus mitt forbilde. Når han tok på seg all verdens nød, kan jo jeg i hvert fall ta på meg noe. Det er også en slags verdi som ligger i meg. Målet med livet er å bli med til evigheten med Gud, men i mellomtiden skader det ikke akkurat å prøve å gjøre verden bedre for noen andre enn seg selv en gang i blandt :)

 

 

"Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine." Joh.15.13.



Mer bak enhver fasade

Jeg har en venn som prøvde å ta selvmord en gang.

Jeg har ei venninne som mistet barnet hun hadde båret i ni måneder.

Jeg har ei venninne med en far som er avhengig av alkohol.

Jeg har en venninne som lot blodet renne for å beholde kontrollen på livet.

Jeg har ei venninne som alltid ble mobbet.

Folk sine mørkeste hemmeligheter ligger skjelden oppe i dagen. Mange blir aldri snakket om, og ofte kun med få personer. Dette gjør at vi kanskje ikke vet hvor vanlig det er å slite med ulike problemer. Ser du hva som ligger bak et uekte smil? Ser du at det triste ansiktet er mer enn en urimelig traust person. At verdien av et menneske er større enn det vi kan observere. Dømmer du mennesker for hvor mye de klager, eller hvor irriterende innpåslitne de er? Eller innser du at du ikke alltid vet hele sannheten?

Uansett hvor forståelsesfulle folk er, så er det bare du som kjenner hvor vond hodeverken din er. Det er bare du som kjenner hvor stolt du blir av å få en sekser på tentamenen. Det er bare du som kjenner dybden av dine egne sår og arr. Hva får deg til å tro at du forstår alle andre sin smerte?

 

Jeg har tenkt ganske mye på dette med å dømme folk. Jeg pleier å tenke på to ulike persontyper:

* En gutt har blitt mishandlet av faren sin hele livet. Faren har også undertrykkt moren til gutten. Når faren i tillegg begynner å slå på lillesøsteren hans på 5 år, er det nok for gutten, og han dreper faren sin.

*Ei bortskjemt jente er populær. Hun har endelig fått vite en saftig hemmelighet, og gleder seg til å røpe dem til alle venninnene, slik at det kan komme ut på byen. Dessuten gleder hun seg selvsagt til skandalen som vil følge.

Hvem av disse to har mest skyld? Hvem har gjort den største "synden." Etter norsk lov er det gutten som drepte faren hans. Men er ikke det å drepe for å redde seg selv og andre, bedre enn å baktale med fullt overlegg, kun for å bli mer populær? Derfor tenker jeg at jeg er inderlig glad for at jeg ikke har jobben med å dømme noen: Det er Guds jobb. Vi vet aldri hele historien og alle fakta. Jeg tør ikke tenke på alle de feilene jeg ville gjøre om det var min jobb å bestemme hva folk fortjener og ikke. Så jeg prøver, så godt jeg kan, å ikke dømme folk ut fra det de gjør og hvordan de ser ut. Men enkelt er det ikke.






Noen andre som tenker på slike ting?

Er du enig med meg?

 

 

Å forme livet ditt som du vil.

Hvorfor gjør vi egentlig de tingene vi gjør? Hvis vi visste svaret på det spørsmålet kunne vi valgt litt mere hvordan vi ville ha fremtiden. Vi kunne unngått litt oftere å gjøre de tingene vi ikke ønsker å gjøre. Slik som Paulus i bibelen sier det

"Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.  Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg." Rom 7. 18-19.

 

Jeg har tenkt en del på hvordan vi kan klare å påvirke det vi selv gjør. Mange av de tingene vi gjør har en åpenbar grunn. Vi tenner i ovnen når det er kaldt, og vi spiser når vi er sultne. Det er ikke egentlig sånne ting jeg vil snakke om nå, for det kommer helt "naturlig." Men det er ulike valg som vi gjør på litt forskjellig grunnlag:

 

Vaner

Noen ting gjør vi rett og slett fordi det har blitt en gammel vane. Kanskje har det i utgangspunktet en god grunn, som når en pusser tennene. Andre ganger gjør vi ting på en tilsynelatende tilfeldig måte. For eksempel hvilken vei man velger til skolen eller jobb, eller hvilken sko man tar først på, hva man spiser til frokost, eller hvordan man starter å skrive en tekst på skolen. Det er ting som blir en vane, uten at det kanskje har noen spesiell grunn. Slik må det nok være for å slippe å ta titusener av valg hver dag.

 

Mål

Med enkelte ting er det gjerne slik at vi ikke har lyst til å gjøre det, men vi gjør det allikevel. Kanskje det går imot de ønskene og behovene vi har i øyeblikket. Som for eksempel å trene ogå gå på skole. Ting som vi ikke egentlig har lyst til der og da, men som er lurt for fremtiden. Som vi vet er bra for oss. Da trenger vi å sette oss noen mål. Et mål kan være å gjøre leksene hver dag. Det kan føre til at leksene kanskje blir mer prioritert enn om man aldri tenkte over dem. Et mål jeg har nå fremover er å lære meg å sy. Det gjør at jeg blir mye mer obs på alt jeg kan klare å lære om sying.

 

Når det gjelder å "skape sin egen fremtid," tenker jeg at den siste kategorien er den letteste å starte med. Si at jeg vil lære meg spansk. Da er det vanskelig å skaffe seg en vane med å lese spansk hver dag. Det tar tid før slike ting (som ikke er direkte gøy) blir en vane. Da trenger vi mer motivasjon for å komme godt i gang. Først når det samme er gjort over lang tid, blir det en vane som går av seg selv. Jeg har gang på gang prøvd å gjøre bibellesning til en slik vane, men jeg er ikke helt fornøyd enda. Jeg hørte en gang at hvis du gjør det samme hver dag, uten unntak, i 14 dager, så blir det en vane. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig. Jeg tror at det tar litt lenger tid med ting som er kjedelige, vonde eller vanskelige.

Så konklusjonen min er egentlig at vi trenger å bli flinke til å sette oss mål. Mål som vi kan strekke oss etter, men enda viktigere: Mål vi kan klare. Det hjelper utrolig på selvtilliten å fullføre de målene en setter seg. Vær litt grei mot deg selv, og gi deg noen mål du kan klare før du gjør det for vanskelig. Hvor mange ganger har du ikke bestemt deg for å bli flinkere til å trene? Men å starte med en time fem dager i uka er kanskje ikke det lureste...?

Andre som tenker på sånne ting? Og har dere noen eksempler på ting dere har klart bare fordi dere bestemte dere for det?

 

Jeg tenkte å avslutte med noen korte, gode tips når du skal forandre en ting i livet ditt (få en ny vane):

*Sett deg overkommelige mål.

*Det må være lett å si om målet er oppnådd eller ikke (helst et antall)

*Hvis målet er stort, så bestem delmål som er lett oppnåelige. For eksempel hvis målet er å komme i form, kan et delmål være å spise sunt en uke, og å trene på onsdag og fredag.

*Tenk mye på målet ditt. Gjør det synlig. Skriv det ned og heng det opp på døra eller over senga. Fortell om det til venner.

*Det hjelper også veldig å ha felles mål med andre. De gangene jeg har vert flinkest til å ikke spise godteri, er når jeg har lovet å holde meg sammen med ei venninne eller med Thomas.

Har du noe å føye til lista?

 






En slave av natten

 

Etter konserten med Matt Redman og LZ7 har jeg blitt enda mer oppmerksom på dette. Tenk at det finnes 27 millioner slaver! I dag! Rundt oss! Det er helt sykt! Vi trenger å gjøre noe. Blogge om det, gi penger, snakke om det, be for det, hva som helst. Matt og LZ7 har gjort sitt. Nå er det opp til oss.

 

Som de synger i sangen:

Vi må stå frem!

Vi må åpne våre øyne

Være hennes stemme.

Være hennes frihet

Kom, og reis deg opp!

Vil du vite mer om saken og hva du kan gjøre? LES HER om A21 Campaign.

Helbredet før møtet

Jeg satt med dundrende hodeverk. Det var omtrent femten minutter til møtet skulle begynne, og vi hadde nettopp bedt om at det måtte bli bra. Jeg krympet meg innvendig hver gang noen dro over en gitarstreng, eller tilfeldigvis dunket borti meg. Det kom frem, og Anette fåreslo at vi skulle be for det. Jeg var selvsagt med på det. Idet en av dem som bad sa "I Jesu navn, la henne kjenne at smerten forsvinner i dette øyeblikket," kjente jeg etter. Jeg hadde ikke kjent noen forskjell, men jeg kunne ikke kjenne smerten lenger heller. Det var så vanskelig å kjenne om smerten egentlig var borte, eller om den var der, så jeg ristet litt på hodet. Ingenting. Jeg ble glad, og fortalte de andre hva som hadde skjedd. Det er helt utrolig hvorda Gud virker i vår hverdag! Det ble garantert et mye bedre møte for min del, uten den fæle hodeverken, og det er godt mulig at dette blir en inspirasjon for andre også :)

En skulle tro at historien var ferdig nå, men den var ikke helt det. Når møtet begynte, fortalte jeg historien til alle. Det var jo så gøy! Men rett etter at jeg hadde satt meg ned igjen, kjente jeg på nytt at smerten presset på i pannen. Jeg ble fikk en skikkelig ekkel følelse, omtrent som jeg hadde løyet på scenen. Jeg bestemte meg for at jeg Hadde vert god. Og at jeg ville fortsette å tro på at Gud ville helbrede meg. Derfor ble jeg med i lovsangen, og tilba Gud. Neste gang jeg kjente etter var smerten helt borte igjen, og jeg så ikke snurten til den resten av kvelden!

Jeg tror kanskje at når smerten kom tilbake var det enslags "test" på troen min. Siden jeg bestemte meg for å fortsette å ha tro på en God Gud, infridde han mine forventninger. Noen ganger må vi handle i tro før noe skjer. Det betyr at du må tro at du er frisk før du kjenner det. Tro at du vil få en bedre fremtid selv om du ikke ser den. Slik er det å leve i tro, og i håp! Noen ganger er det vår egen handling (at jeg lovsang i stedet for å irritere meg over smerten) som gjør at troen på en måte blir bevist. Det er det jeg ville kalle "tro i praksis." Altså: hvis du tror på noe, vil du handle derretter. For eksempel hvis du tror at huset vil brenne ned; da kommer du deg ut derfra!

Det finnes drøssevis av eksempler på dette i bibelen. For eksempel stakk Jesus fingrene i øret på en gutt som var døv, og Moses satte stokken sin i vannet før det delte seg. Et annet eksempel er da Saulus mistet synet, så måtte Ananias komme å legge hendene på ham og be for at det skulle bli bra igjen. <Les om dette her.>

Gud er god, og han har lyst til å gjøre mirakler i våre liv. Men noen ganger må vi faktisk gjøre noen ting for å motta velsignelsene fra Gud.




Skjuler arrene bak en smilende maske



Jeg har ei venninne som ikke har det noe godt. Hun sliter med livet. Hun klarer ikke å se noen vei ut fra kuttingen, fra kranglingen.

Jeg har en venninne som smiler mye. Et tomt smil som sier tusen ord. En maske å gjemme seg bak som truer med å sprekke.

Jeg har en venninne som ikke føler seg elsket av foreldrene sine. Hun vet at de har problemer, men allikevel... Hun klarer ikke å se sin egen verdi.

Jeg har en venninne som setter alle andre først. Som prøver å glemme seg selv, for det er det letteste. Hun prøver sitt aller beste. For alle andre.

Jeg har en venninne som er modig. Tross problemene har hun enda klart å bevare troen. Tross alt, har hun klart å bevare kjærligheten til folk rundt seg.

Dette imponerer meg så enormt. Hvordan noen som ikke føler seg elsket, kan elske. Hvordan noen som er forlatt, velger å ikke forlate andre. Hvordan et liv som synes håpløst, får mening. Hvordan Jesus forandrer hele mennesket.

Jeg mener ikke at det er enkelt. Å tro. Ikke for henne, og ikke for deg. For livet er vanskelig noen ganger. Men at troen er der, tross alt, er et mirakel. Jeg er så glad for at venninna mi har troen på Jesus der hun ikke har alt det andre. Det gir i det minste et håp om noe bedre. En bedre mening, en bedre fremtid, et bedre liv.

Jeg ber for deg, vennen.

 

"Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler."Ef.6.16

Hei-Revolusjonen (Et bedre Norge)

Det hele startet med at vi gikk en tur, Benita og jeg. Våren er i gang, og trærne begynner å få gul-grønne kroner. Et eldre par kommer ruslende mot oss, og idet vi skal til å passere med et lite smil og et unnvikende blikk, kommer det et solid "Hei!" fra Benita. Det gamle paret ser litt forfjamset ut før de er forbi, og vi går videre.

Litt senere treffer vi på flere turgåere, og jeg legger hver gang merke til den overraskende hilsenen som føles helt unaturlig, men hyggelig. Denne gangen rekker turgåerne å svare også. Jeg, derimot, er litt treig, og rekker såvidt å smile til dem. Slik fortsetter turen vår: Benita hilser hjertelig på alle, og omtrent halvparten svarer tilbake. Jeg påpeker etterhvert hennes nokså unormale oppførsel, og får til svar at hun har startet en revolusjon. Den går ut på å gjøre Norge til et hyggeligere sted. Dette er et svært godt mål, synes jeg, og det Må bare støttes.

Etter å ha blitt inspirert av min fantastiske og spennende venninne Benita, har jeg bestemt meg for å bli med i hennes revolusjon. Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme.

BildeKilde

 

Her er noen tips til hvordan det skal gjøres:

*Hils før du er kommet alt for nær, slik at personen har god tid til å respondere. Gå gjerne litt seinere også.

*Prøv å få øyekontakt, og smil.

*Ha en lystig tone.

*Ikke la deg demotivere av at mange ikke svarer. Husk på at de ikke vet bedre, og bare gjør som de er opplært til. Dessuten trenger mange litt tid til å bestemme seg for at de faktisk skal svare. De få sekundene er rett og slett ikke lang nok reaksjonstid.

*Det er lettere å få et hyggelig svar av eldre mennesker. Ikke la dette stoppe deg fra å si hei til de yngre. Husk på at de er fremtiden! Det er de yngste som virkelig trenger å lære hvordan de skal oppføre.

*Punktet ovenfor gjelder også i byer. Det er vanskeligere å få en hilsen ut av byfolk, men fortsett å prøve. Jo flere "Hei'er" de får, jo mer sannsynlig er det at de vil svare etterhvert. Hvis noen er spesielt vanskelige, og du har god tid kan du følge etter dem, og "tilfeldigvis" hilse flere ganger på dem på samme dag. Da vil nok de fleste ta hintet og begynne å svare etterhvert. 

*Dette er smittsomt: når folk merker hvor hyggelig det er å bli hilst på, vil de også begynne å hilse på andre igjen. Det finner vel egentlig ikke noe mer pinlig enn å gå side om side med noen uten å utveksle et ord...?

 

Har du lyst til å hjelpe oss å nå målet om et hyggeligere Norge?

Da kan du bli med i Hei-Revolusjonen (altså hilse på alle du møter)

eller blogge om Hei-Revolusjonen, slik at flere får vite om den.

 

 

Følelsen av å være i Guds nærvær





Å kjenne at Gud er i nærheten er noe helt spesielt. Egentlig tror jeg at vi alltid er i Guds nærhet. Det vil si: Han er alltid nær oss. Men det er ikke alltid vi kjenner og føler det. Hvis vi alltid kjente hans nærvær i full kraft, tror jeg vi hadde tatt oss litt vann over hodet, og det kunne bli vanskelig å fungere normalt, for Guds nærvær er Sterkt. Dette kan sammenlignes med mennesker rundt oss. En person som sitter tre seter bak deg på bussen er nær, men du tar ikke mye notis av ham. En annen person på bussen kan for eksempel være gutten du er forelska i. Da er du veldig oppmerksom på at han sitter bak deg når du snakker med mamma i telefonen. Slik er det også forskjell i følelsen av Guds nærvær, selv om han alltid er nær.

Kanskje synes noen dette er litt merkelig: Finnes i det hele tatt Gud? Men jeg tror at Han finnes, at Han er interessert i Deg, og at Han er God tvers igjennom.

Når det er sagt, vil jeg komme inn på det jeg egentlig er interessert i i dette innlegget. Hvordan føles det å være i Hans nærvær? Min erfaring er at mange mennesker føler dette veldig forskjellig. Noen blir skikkelig varme i hele seg. Noen kjenner så sterkt at han er der, at de faller i bakken. Noen ser på skaperverket og blir kjent med Gud gjenom det nydelige han har skapt. Noen kjenner kanskje en kribling i magen eller en trygghet i hjertet. Det finnes sikkert tusenvis av reaksjoner på at Jesus kommer nær mennesker. Jeg er faktisk utrolig interessert i hvordan dere kan kjenne at Gud er nær. Har dere noen spesielle opplevelser som vitner om at Han var der, eller er det en spesiell følelse som dukker opp når du søker Ham?

For meg så er dette litt ulikt etter hvilket humør jeg er i. Et kjennetegn er at jeg nesten alltid blir skikkelig glad etter at jeg har tilbrakt tid sammen med Gud. Spesielt etter at jeg har gjort det sammen med andre. Når jeg kommer hjem fra et ungdomsmøte eller en lovsangskveld er jeg nesten alltid gira, og sliter nesten med å sove noen ganger. Men dette sier egentlig bare hvordan jeg blir etterpå.

Noen ganger kan det også være hjertebank som viser meg at Gud snakker til meg. Det er når han utfordrer meg til noe jeg ikke egentlig har lyst til. For eksempel å si noe på en scene når jeg ikke er forberedt på det. Jeg hører tankene mine så godt som om de roper til meg: "Si det!" Samtidig som hjertet mitt slår takten i halsen, og hendene nesten skjelver. Det er ganske rart, og litt ubehagelig, men det er ikke en vond følelse. Litt sånn som når jeg fjerner en skorpe fra et sår: Det er litt vondt i øyeblikket, men jeg vet at det må til, og jeg vil få det unnagjort. Jeg vet på en måte at det er Gud som snakker til meg fordi jeg aldri ville fått den tanken selv, og i hvert fall ikke så sterkt og overtalende når jeg egentlig ikke hadde lyst i det hele tatt.

Når jeg kjenner at Gud er der, så er det en mektig følelse. En følelse som beskriver noe stort som skjer. Det er som en kribling inni meg. En slags trang etter å se mer av ham, og på en eller annen merkelig måte er jeg underlig og befriende lite fokusert på meg selv. Kroppen min kan reagere litt forskjellig. Noen ganger føler jeg meg supersterk, strekker opp hendene og priser ham. Andre ganger føler jeg meg ufattelig svak, og synker sammen i en stol med foldede hender. Da er det deilig å føle at Han løfter meg opp, mye høyere enn jeg kan klare i meg selv.

Så det var litt om mitt forhold til Gud. Hvordan er denne følelsen for deg?

Eller kjenner du kanskje ikke at Gud er nær?

Fristelser

I bibelen står det mye om å bli fristet. Det står at vi mennesker blir fristet, og at vi må stå imot fristelsen.

Fristelser kan være mange forskjellige ting. Kanskje så enkelt og vanlig som å bli fristet til å spise noe som ikke er bra for deg. Men i bibelen tror jeg ofte det er snakk om andre ting også. Å bli fristet til å synde. Noen ganger kan vi være fristet til å fortelle en liten løgn for å dekke over noe. Andre ganger er vi fristet til å røpe en hemmelighet om noen fordi "han kommer jo aldri til å si det videre uansett." Kanskje en blir fristet til å beholde litt av noen penger, selv om de strengt talt ikke er dine. Det er så lett å bli fristet til å gjøre noe man ikke bør, fordi alt mulig. Vi har alltid en unnskyldning eller mange for det vi gjør. Men er det nok?

Dette er noe som gjelder alle. Hvis du tenker at "jeg blir aldri fristet," så må du ta deg litt mer tid til å tenke, og så må du lese bibelen litt nøyere. Dette gjelder Deg! Så hva skal vi så gjøre? Når vi vet at vi blir fristet hele tiden, og ikke har lyst til å gi etter?

Det greieste er å løse det hele før det kommer. Be på forhånd om at du ikke skal bli fristet. Det gjør at du selv blir mer oppmerksom på hva som eventuelt kan bli en fristelse også.

Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.»Matt.26.41.






Noen ganger er dette for sent, og da tenker jeg at det første skrittet er å finne ut hva du blir fristet for. Hva er det som frister deg oftest? Frister det mest å sitte hjemme alene i stedet for å bli med ut med den litt overivrige venninna som maser? Frister det å la være å ta oppvasken siden mannen aldri gidder? Frister det å gi blaffen i noen rundt deg, så du kan dyrke dine egne interesser i stedet?

Når du først vet hva som frister deg, er det mye lettere å overvinne. Det betyr ikke at det er lett, men det er lettere å vinne over en fiende du ser, enn en som bare smyger rundt i skyggene. Den ene tingen du kan gjøre er å fjerne fristelsen. Hvis det var alkoholen som fristet deg, burde du få det ut av skapet ditt. Kanskje må du til og med få noen nye venner som ikke drikker hele tiden. Andre ganger må en bare stå opp og slåss mot fristelsen.

" Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut."1.kor.10.13.

Det betyr at vi må holde motet oppe, og ikke gi oss. Hva om du ikke klarer det, og gir etter? Kjemp videre! Reis deg opp igjen, og ikke godta at du skal falle flere ganger. Ikke en gang når du har gitt etter hundre ganger. Da må du fortsatt reise deg igjen, for du har ikke tapt før du blir liggende nede. Når du godtar at du kan gi etter for fristelsen. Ett lett forståelig eksempel er å bli fristet av god mat. Om du så spiser kokosboller hver eneste dag, og angrer bittert, så har du ikke tapt før du sier: "Jeg får bare fortsette å spise, for jeg klarer ikke å stå imot. Jeg er nok dømt til å bli tykk." Først da har du tapt kampen: når du blir liggende og godtar synden i livet ditt.

Klart at det er lett å bli motløs om en holder på med denne pågående kampen. Jeg vet akkurat hvordan det føles. Hvor lenge klarer man å kjempe før man godtar fallene? Jeg vet ikke svaret, men fortsett å kjempe! Be! Gud kan gjøre en ende på ting, og selv om han ikke stopper det med en gang, kan du stole på at han ordner alt til det beste til slutt. Han har kontrollen. Bare be, håp, og ikke gi opp.


Jeg anbefaler forresten innlegget "hvorfor fungerer ikke bønnene mine" hvis dette interesserer deg.

In our Church

Synes denne filmen er utrolig bra. Den handler om hvordan menigheten bør være, og er, mange ganger. Håper en slik innstilling kan komme inn i hjertene til alle menigheter! Jeg hadde egentlig tenkt til å plukke ut noen gode gullkorn fra filmen, men alt var så bra, at den må bare sees! Tar ikke lang tid :)

 

 

Forhastede slutninger om folk

Det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste. Vi mennesker har utrolig lett for å kategorisere alt mulig. Blandt annet kategoriserer vi andre mennesker, antagelig for at vi lettere kan forholde oss til dem. For eksempel har du kanskje noen du kjenner som er utrolig masete. Og når du først har tenkt tanken, så blir det med en gang "den masete personen." Du legger alltid merke til når denne personen maser. Men legger du merke til den dagen h*n lar være?

Det kan også være du kjenner noen alle kaller for "emo." For når du først har funnet ut at denne personen kan kalles en emo, så vet du hvordan han skal behandles. Du vet at du må være forsiktig med enkelte emner, og du vet hva slags klær vedkommende mest sannsynlig liker, og hvordan du tror han vil reagere. Mulig at jeg er litt dårlig å trekke frem eksempler nå, men poenget mitt er at vi ofte begynner å bli kjent med en person, fanger opp et personlighetstrekk, og behandler personen deretter. Kanskje glemmer vi at personen også har andre egenskaper.

Har du tenkt på at kanskje fotballkompisen har lyst på en dyp samtale? Eller at den snille blondina begynner å bli utrolig lei av at alle behandler henne som en idiot fordi hun snakket uten å tenke seg om i noen få tilfeller. Tenk på vennene dine, ellar andre du tilbringer tid med. Har du noen som du kan beskrive med kun ett ord, for eksempel "gamer," "asosial," eller "sexy" ? Da er det kanskje på tide å prøve å bli bedre kjent med denne personen. For ingen har kun en ting de er opptatt av. Mennesker er avansert sammensatt, alle er forskjellige, og ingen kan helt og fullt puttes i en boks.

Dette henger sammen med fordommer. Vi dømmer ofte etter utseende. Ofte ut fra interesser. Ofte ut fra venner. Jeg oppfordrer til å bli skikkelig kjent med folk, og lete etter nye karaktertrekk med mennesker. Hvordan ville du likt å bli husket som "han lubne," "hun som alltid snubler," eller "muslimen." Vi er mer interessante enn som så. Vi er mer verdt enn som så. Vi ønsker ikke å bli satt i en bås. Vi er alle mennesker, og ønsker å bli sett og forstått!




 

Andre som er enige med meg i at vi trenger å endre en del på tankegangen vår?

Er dette noe du har tenkt på, eller som utfordrer deg?




Svar på "grill en kristen"-spørsmålene.

Dette inlegget inneholder noen spørsmål jeg fikk om min tro da jeg hadde en spørrerunde, og mine svar på spørsmålene. Spørsmålene er markert med fet skrift, mens mine svar er skrevet med vanlig skrift.





ANNLAUG BØRVE

Kva følelsar sit du igjen med når nåken snakkar "stygt" om kristne i ditt nærvær?

Det er ein lærar på skulen som ofte har denne kommentaren til arbeidet me gjer på skulen: se på "det her`a!! det ser jo ut som en glakristen sædcelle som holder på å vokse opp!!!", og eg veit ikkje kor eg skal gjere av meg når læraren gjer det...

SVAR:

De fleste rundt meg vet at jeg er kristen, og da unngår de nok å snakke sånn. Men det er selvsagt noen ganger det skjer; for eksempel på bussen eller skolen hører jeg en nedlatende kommentar om at "Han er jo helt hyperkristen..." Da reagerer jeg med å bli lei meg, fordi det er så trist at det er det synet mange har av kristne. Samtidig prøver jeg å se bort i fra det (med mindre det er noen jeg kjenner så godt at jeg vil gripe inn å si imot). Jeg tenker at til og med Jesus ble sett masse ned på for sin tro. Det gjorde apostlene hans også, for eksempel Paulus. Noen ganger må vi bare holde det ut, og tenke "Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk"(fil.4.13)

Hvis læreren hadde sagt sånn er jeg ikke helt sikker på hva jeg ville gjort, men hvis jeg turte, ville jeg ha snakket med ham om det, og sagt at jeg følte at han på en måte trakkaserte min tro, og snakket på en nedlatende måte om kristne. Hvis jeg ikke turte, ville jeg kanskje ha sagt det til en annen lærer, eller bare "holdt ut"..

 

 

ANONYM


"Hva tenker du om banning? Er selv en som har en del "banneord" som "slengord", og tenker ikke noe over hvilke ord jeg bruker.. Synes jeg noe er teit, kommer det liksom helt naturlig å bare si "å herre gud" til det, osv. Er slikt noe du reagerer på, og hva tenker du i så fall om det/de som sier det?"

SVAR:

Hva tenker du om banning?
Jeg tenker at banning egentlig er en unødvendig og upassende uvane. Jeg vil ikke banne selv, rett og slett fordi banning ikke er noe oppbyggende. Det er veldig forskjell på hvilke ord en sier (se lenger nede), men jeg mener at det alltid finnes finere ord som kan erstatte banning; altså at det er helt unødvendig, hvis en bare blir vandt til å tenke over det.

Er slikt noe du reagerer på, og hva tenker du i så fall om det/de som sier det?
Det er såpass normalt å banne, at jeg ikke reagerer noe særlig på det. Synes nesten det er litt morsomt (og søtt) når noen sier unnskyld til meg for at de bannet; det er jo ikke jeg som får skade av det. Jeg vil ikke kjefte på noen, eller dømme noen fordi de banner, men hvis de spør meg om råd, vil jeg si at det sprer mye mer positiv stemning å bruke andre ord.

Når det gjelder litt mer konkrete banneord og hva jeg synes om dem: Mange sier "jævla" i stedet for veldig. Jeg synes "veldig" er mye mer talende, og finere å høre på. Det blir på en måte litt negativt selv om noe er "jævla fint." Det blir som å si "det er så fint som jævler" og jeg kan ikke tenke meg at de er noe serlig fine... Det blir derfor ironisk og ubehagelig.

Også har du en del som sier "herregud" hver gang de ser noe teit. Skjønner at dette er lett å bare gjør fordi det er en vane: alle gjør det jo nesten. Ordet er egentlig å skylde på/klage til Gud for det som er teit; "Herre Gud, hvorfor skapte du det SÅNN?" eller "Herre Gud, hvorfor lot du DET skje?" Jeg synes dette er en lite gjennomtenkt måte å snakke på (mange tenker ikke på hva det betyr, bare sier det av vane. Dessuten er det å misbruke Guds navn, når du ikke egentlig snakker til Ham.
Andre sier "Satan" hver gang noe dumt skjer. Det er på en måte det motsatte av "herregud", fordi det er å skylde på Satan. Jeg synes ikke dette er noe bra uansett, fordi det hele tiden trekker frem djevelen; og han bør ikke få den oppmerksomheten (han tar det sikkert som ros til seg selv at noe gikk galt). "Faen" går egentlig for det samme. Det kommer av "fanden" som var et annet navn på Satan.
I stedet for "herregud" kan jeg si "hallo!?", "hva i alle dager?", eller rett og slett bare "nei, så teit!"
og i stedet for "satan" og "faen" sier jeg for eksempel "filler'n", "hemma" eller "nei!" (hemma er her om en situasjon, ikke om personer-da kommer det under kategorien jeg beskriver i neste avsnitt) En annen ide er å sette ord på det du egentlig føler: "Nå ble jeg skikkelig skuffa." "Jeg skulle ønske du ville skjerpe deg!"

En litt annen ting er stygge ord som brukes som skjelldsord, og er rettet mot personer (hore, bitch, fuck you, homo osv). Det synes jeg er helt forkastelig uansett! Det bør virkelig ikke være en del av det daglige spårket vårt. Hvis det er det, ville jeg ha brukt mye tanker, tid og krefter til å slutte fordi det bryter ned mennesker, og er helt totalt unødvendig.

Akkurat nå tenker jeg at dette er første og siste gangen jeg legger ut så mange stygge ord på bloggen min...

 

 

MATHIAS

Ingen av de ovenfor har virkelig "grillet en kristen", derfor må vel jeg gi et ærlig forsøk:)

Mange... eller faktisk de aller fleste kristne tror at fortellingene om Jesus er helt originale og særegne, men du kunne ikke trodd mer feil! Noen gang hørt om guden Attis fra 1200 FØR kristus i Hellas?

Født av en jomfru, født 25. desember, korsfestet, død i tre dager og gjenoppstod fra de døde.... høres det kjent ut? Har du en forklaring på dette? og når du tror dette er den eneste ene guden, ja det er det bare å gå hit: http://droogie.typepad.com/guy_in_a_bear_suit/2010/12/happy-holidays-horus-attis-mithra-etc.html

Noe annet de aller fleste kristne også tror på, er jo det å be. De sier det enten hjelper direkte eller at det gir dem håp og styrke, eller hva det enn måtte være:S Mange ting kristendommen påstår er umulig å motbevise, på grunn av det er metafysisk og blir påstått å være utenfor vår oppfattelsesevne eller dimensjon, men effekten av å be burde være mulig å bevise!

En utrolig stor undersøkelse gjort i England med 1800 forsøkspersoner, ble fordelt i tre grupper: de som ikke ble bedt for og ikke viste det, de som ble bedt for og ikke viste det og til slutt de som ble bedt for og viste det. Kan du tenke deg resultatet?

Mellom gruppe en og to, var det absolutt ingen forskjell... men mest utrolig var det for den siste gruppen, for de som ble bedt for og viste det. Der gikk det faktisk dårligere gjennomsnittlig, mest trolig på grunn av økende nivåer på stresshormoner siden de så iherdig ville at det å be skulle fungere!

Hvis dette hadde hatt en effekt, ville dette vært en stor seier for kristendommen. Mange kristne uttalte seg at resultatet var akkurat som ventet, fordi gud ikke trenger å bevise sin makt. Men ville gud virkelig at flere hundre forsøkspersoner skulle få bønder uhørt og kanskje dø, bare for å opprettholde hans ulogiske eksistens? Dette var enda et tilfellet som viser at bevis som er relevante mot kristendommen ikke blir akseptert uansett....

Rett ut nå, si meg helt konkret, hva trengs for at du/dere ikke lenger skal tro på jesus? beviser, observasjoner, logikk... hva enn det måtte være! for hvis du sier at det du tror på ikke trenger det, er det absolutt ingen god grunn til å kjøpe det!

SVAR:

Noen gang hørt om guden Attis fra 1200 FØR kristus i Hellas?
Har aldri hørt om Attis, nei. Jeg tenker at det kanskje kan være en grunn til det. Historien om Jesus har mange kilder; det er ingen tvil om at han har eksistert, og gjort det meste av det som er sagt om ham (uenighetene kommer av om han var Guds sønn eller ikke). Slik jeg ser er det ikke mye info å finne om ham (Attis) på nettet. Det er ikke egentlig noe poeng å hevde at Jesus var helt alene om alt han gjorde/opplevde (det har jeg heller aldri gjort). Det jeg mener er at han var helt alene om å være den han var: Guds sønn. Han var også den eneste som oppfylte alle profetiene om Messias som stod i GT i bibelen.

Hvis du mener at Attis eller de andre gudene, fordi de har så mye til felles med Jesus, skulle passe inn i de gamle-testamentlige profetiene, faller det fort i fisk når en tenker på at han skal være av Davids Ætt (en jøde). Dette er en av profetiene om Jesus i GT.


Bønn?
Når det gjelder dette med bønn, er jeg ikke sikker på hva jeg skal svare. Har ikke hørt om undersøkelsen (hva heter den? Hadde vert interessant å lese litt om.) Jeg har skrevet et innlegg før om hvorfor man noen ganger ikke får bønnesvar (det kan være flere grunner). Her er linken til innlegget: LINK

Jeg kan ikke egentlig forklare resultatet av undersøkelsen, alt jeg vet er at bønn mange ganger har fungert for meg. Jeg føler et Gudsnærvær og et håp jeg ikke kan forklare både når jeg ber og i andre situasjoner.

Dette fører meg over til det siste spørsmålet ditt:



hva trengs for at du/dere ikke lenger skal tro på jesus?

Jeg har på en måte dette langt under huden. Igjen og igjen blir det jeg leser i bibelen bekreftet. Troen blir styrket av ting jeg ser og opplever. Jeg vet ikke helt hva som kunne få meg til å slutte å tro. Når noe så klart er sannheten, hvordan skal du se bort fra det?

Tenk på det slik: Du vet at sola står opp HVER morgen. Det blir alltid lysere når morgenen kommer. Så kommer noen midt på natta, og hevder at dagen ikke finnes. Hva skal du si? Du har selv sett det mange ganger. Uansett hva denne personen sier, kommer du ikke til å tro ham. På samme måten er det for meg; det er blitt bekreftet så mange ganger, at jeg ikke vet om jeg kunne slutte å tro.

For å trekke bildet litt lenger, kan det tenkes at morgenen ikke kom. Natten bare fortsatte og fortsatte. Kanskje etterhvert hadde jeg blitt enig med meg selv om at dagen aldri var virkelig?

Jeg vet rett og slett ikke helt, men kanskje, hvis alle rundt meg sluttet å tro, hvis Gud sluttet å bry seg, hvis jeg sluttet å se tegn på intelligent design i verden. Kanskje jeg da ville slutte å tro? Eller kanskje jeg hadde tviholdt på det minnet jeg hadde i hodet mitt av en kjærlig Gud som skapte mennesket for å ha felleskap med seg...

Tror også at jeg ville velge å tro ganske lenge, fordi jeg ikke har noenting å tape på det, men en evighet i Paradis å vinne! Hvorfor ikke?



Er du enig i svarene mine?

Noe annet du lurer på?

Det lille jeg har

 

 

Jeg fikk nylig en utfordring på mail som lød som følger: Skriv ned tre talenter eller egenskaper som du er stolt av hos deg selv. (Utfordringen var fra Daily Challenge)

Det gjorde jeg fort og greit. Men dette fikk meg til å tenke litt. Som en kristen har jeg sagt at jeg gir alt til Jesus. Mine styrker og svakheter. Så Han kan ta over der det trengs og forbedre der jeg kan noe. ALT skal Han få.

Får Han egentlig det?

Jeg har noen ting som jeg gir til Gud. Mitt talent med å være kreativ brukes til å lage plakater om ungdomsmøter der Han blir forkynt. Sangstemmen min (hvor skranglete den enn er) blir brukt til å lovsynge Ham. Min evne til å se enkelte mennesker blir brukt til å bety en forskjell for enkelte, og dermed vise Hans kjærliget. Men er dette alt?

Jeg tror vi har lett for å slå oss til ro. Slå oss til ro med det vi har å gi til Gud. Men det er alltid noe mer å strebe etter. Jeg har nok flere ting jeg kan få til, og som jeg kan gjøre for Ham. I en historie om Jesus, bruker han nistepakken til en liten gutt. Gutten har med seg to fisker og fem brød. Med Jesu hjelp blir dette nok mat til 5000 sultne mennesker, og det blir attpåtil 12 kurver med mat til overs.

Slik er vår Gud! Vi trenger ikke så mye. Vi trenger ikke å ha nok talent til å klare å se for oss en løsning på de problemene vi står overfor. Det eneste vi trenger er å gi det lille vi har. Ta den lille nistepakken vi har fått tildelt, og gi den til Gud. Vi trenger bare å tro på at Han kan og vil gjøre det stort!

 


Les også denne lignelsen om å bli brukt av Gud: Blinke Lille Stjerne

Dette innlegget er inspirert av Victoria, en fantastisk blogger: Victoriavik

Sex, Merriage and Fairytales

Forvirrende tanker og stikkende følelser

Noen ganger har jeg så mange forvirrende tanker og stikkende, vonde følelser i hodet at jeg blir helt matt og tiltaksløs. Da hjelper det å skrive ned tankene mine.




Jeg gjør det på den måten at jeg skriver et slags brev til Gud der jeg legger frem problemet så riktig som mulig. Det får meg til å tenke gjennom ting på en logisk måte, og jeg får klarhet i tankene. Dessuten lar jeg (stort sett) være å overdrive deler av historien, som jeg ofte gjør for meg selv i tankene. Når jeg snakker til Gud, vet jeg at det ikke er vits i å lyve, derfor prøver jeg å få det så riktig som mulig.

Ofte hjelper dette til noe annet enn å få klarhet i tankene også. For ikke så lenge siden skrev jeg på et litt klagete brev. Da sa Gud til meg: "Du må slutte å ramse opp alle disse ordene. Du ser på dette helt feil. Legg av deg frustrasjonen og sinnet, og se på det som står igjen." Det fikk meg til å slutte å klage, og heller se etter en løsning. Han snudde hele perspektivet mitt i situasjonen. Er ikke sikker på om jeg har funnet løsningen helt enda, men jeg får ta meg nok en samtale eller to med Far :)

God Natt!

GRILL EN KRISTEN

Jeg har alltid lurt på mange ting ved min egen tro. Da spør jeg alltid noen jeg kjenner, og får stort sett gode svar. Både det å spørre og det å svare er noe jeg liker. Jeg tenkte derfor å ha en runde "Grill en kristen" hvor dere kan få spørre om akkurat hva dere vil, kanskje spesielt i forhold til Gud, Jesus, kristenlivet, bibelen osv.

Det er ikke sikkert at jeg kan svare på alt, men jeg skal prøve så godt jeg kan. Håper jeg får noen saklige spørsmål av dere som virkelig lurer på noe, og at jeg kan være til hjelp!

 Jeg vil svare på spørsmålene både på kommentar og som et eget innlegg (dersom det blir noen spørsmål, da). Dette for at flere kanskje lurer på det samme...

 

Inspirasjon til innlegg: Solveig

Avguder

Når jeg nå skal skrive om avguder, snakker jeg ikke om Zevs eller Tor eller Odin, eller noen andre guder jeg ikke tror på. Jeg vil heller snakke om de tingene som ikke er avguder, men som vi selv gjør til en avgud. De tingene vi bruker tiden vår på, og som vi prioriterer høyest. Et eksempel på en sånn avgud kan for eksempel være ting som penger, eller en spesiell opplevelse eller person. Som kristen skal toppen av prioriteringslista alltid være Gud. Han skal stå bak valgene våre og verdiene våre. Dessværre har vi lett for å la Ham rykke nedover på lista...

Det som er greia med disse avgudene, er ikke at de er onde i seg selv. Det er ikke noe ondt med penger. Det som er galt, er hvis du lar pengene styre livet ditt. Hvis du lar mengden penger styre alle valgene dine, og være grunnen til at du kommer deg ut av senga om morgenen. Penger som en avgud blir nevnt flere ganger i bibelen, (Matteus 6.24, Forkynneren 5.9, 1.Timoteus 6.10, Hebreerbrevet 13.5.) og siden det er like aktuelt i dag som det var den gangen, valgte jeg dette som et eksempel.

 

Som sagt er en avgud noe som du setter over andre ting: noe du setter over Gud. Jeg tror kanskje at vi alle har ting som er i fare for å bli en avgud for oss. Det som er viktig er å ta litt tid til å tenke igjennom dette.

* Er det noe som er i fare for å ta for mye av tiden din? Eller er det kanskje noe som du allerede prioriterer over Gud?

* Lytt til hva Gud sier. Minner han deg på noe?

* Ta et oppgjør med denne avguden. Bestem deg for noen konkrete ting du kan gjøre for å sette Gud foran det du er avhengig av. Hvis det er penger; begynn å gi til Gud først. Hvis det er PC'en, bestem deg for å kutte ned på tiden, og f.eks. å lese et kapittel i bibelen før hver gang du skal sitte på pcen. Eller å be i 5 minutter hver gang. Rett og slett sette Gud først!

*Skriv ned et par mål, eller fortell dem til noen du kjenner, slik at det blir forpliktende.


 

Tror dette er et Utrolig viktig tema, rett og slett fordi det står så mye i bibelen om dette. Du finner det i nesten alle bøkene! På tross av dette er det få talere som snakker om emnet. Det er et upopulært tema. Folk vil ikke høre hva de må slutte med. Hva de skal forandre og hva de bør kutte ut. Men sannheten er at det er til det beste for oss. Vi trenger å hele tiden gå noen skritt på veien mot å bli like Jesus!

Å velge hva man tror på



Tenk deg en kristendom hvor det ikke er noen regler. En kristendom som var designet akkurat for deg, og ikke av noen bibelforfattere for to tusen år siden. Eller kanskje en blanding av kristedommen og budhismen, for å gjøre det hele litt mer eksotisk. Høres det ikke greit ut?

Jeg synes at det er utrolig trist at mange tenker sånn. Og utrolig farlig. Mange velger sin egen sannhet. "Dette passer det meg å tro på!" Problemet er at din bestemmelse ikke endrer sannheten. Hvis du sitter i et brennende hus nytter det ikke å si at du ikke tror på ild. Man må finne Sannheten med stor S, og forholde seg til den.

Samfunnet i dag er fullt av valg. Du kan velge frisør, eller merke på osten du skal ha. Du kan velge hva du vil bli, og du kan velge hvor du vil bo. Men det finnes noen ting man ikke kan velge. Realiteter. Sannheter. Som hvor du blir født. Hvem som elsker deg. Hva som er virkelig. Hvordan Gud er. Å hevde at du kan velge hvordan Gud er, betyr at du mener at du er mektigere enn ham. Jeg tror at mange må tenke gjennom hva de egentlig tror på, og hva de bare ønsker å tro.

 

"Men Gud er jo god! Hvordan kan han da sende noen til helvete?"

Gud sender ikke noen til helvete. Det er satans rike. Dit kommer du om du følger satan i stedet for Gud. Gud prøver å redde oss; gi oss en sjanse til. Han ofret sin egen sønn fordi han elsker menneskeheten. Han vil ha Deg (ja, nettopp deg!) med seg til himmlen! Gud er god, men Han er også rettferdig! Ville det være rettferdig å la alle egoistiske mennesker komme til himmelen? Ville himmelen blitt et bra sted hvis alle kunne komme dit, og de bare tenkte på sitt eget velvære?


 

Lenker og interessant stoff

På denne bloggen fant jeg et innlegg skrevet om Rob Bell som forkynner en slags "lykkekristendom" hvor alle kommer til himmelen. Det er fristende å tro på, men helt imot bibelens lære. Minner om en slags New Age-tro, som den som fremstiles i "The Secret." (Jeg har blitt enda mer negativt innstilt til denne boka og troen siden jeg skrev det innlegget du finner om du trykker på linken).

Fant også mye bra stoff på denne bloggen om falsk lykkekristendom. Anbefaler spesielt innlegget med tittelen "lykkekristendommens bedrag."

Paranormal Aktivitet

Har skrevet litt før om bibelens syn på spøkelser og uforklarlige hendelser. Det finner du her og her,eller bare ved å klikke på "tanker og tro-kategorien i sidemenyen."

Dette innlegget er skrevet av Trond Hanshus, og er kopiert fra hans facebookgruppe. Synes denne teksten sa mye fornuftig om dette tema, så hvis du er interessert i hva vi kristne tror om hjemsøkelser osv, kan du lese dette.


 

Såkalte ?hjemsøkelser?, ?spøkelser?, ?gjenferd?, ?avdøde menneskers ånder/sjeler? og andre paranormale fenomener er kanskje ikke hva du tror det/de er!

Du har kanskje sett på TV-programmet ?Åndenes makt?, hørt historier om andres opplevelser med ånder og ?hjemsøkelse? eller andre paranormale fenomener, eller du har kanskje selv hatt opplevelser med lignende ting?
Vi bombarderes med historier om gjenferd, andre paranormale fenomener og forskjellige typer spiritualitet om dagen! Hva er sant og hva er ikke sant?

La meg først si at jeg tror virkelig at disse fenomenene forekommer og er reelle! Det virker tydelig som om at mange friske, oppegående, ærlige og oppriktige mennesker opplever fenomener og hendelser som ikke kan forklares ut fra fysiske eller ?naturlige? lover og prinsipper. Da ser jeg selvsagt bort ifra tilfeller av falskneri, løgn eller mentale forstyrrelser. Det store spørsmålet er da, hva eller hvem står bak disse fenomenene? Hvilke krefter forårsaker slike fenomen?

Når det gjelder såkalte ?hjemsøkelser? og ånder forteller vårt moderne og nyreligiøse paradigme oss gjerne at vi da har å gjøre med avdøde menneskers sjeler/ånder som ?ikke har fått fred?, som befinner seg i en slags mellomtilstand mellom liv og død og som hjemsøker oss som lever her i dette livet. Men er dette sant? Stemmer det?

Jeg vil gjerne dele med deg hva jeg tror og er overbevist om er sannheten bak dette. Jeg håper du vil ta deg 10 minutter til å lese gjennom det jeg skriver. Jeg tror det kan være viktig for deg, og jeg håper at du er åpen for det jeg skriver.

Meget sjelden får vi høre det kristne og bibelske ståstedet på disse emnene. Hva har Bibelen å si oss om ?paranormale? fenomener og den åndelige verden?

Ånder og åndeverdenen er for det første veldig bibelsk og veldig reell! Vanligvis usynlig for det menneskelige øye befinner det seg en meget virkelig åndeverden rundt oss, fullt av forskjellige ånder.

Bibelen sier klart at det finnes både en Gud og en Djevel. Både godt og ondt! Dette er bokstavelige virkeligheter. Selv om både Gud, Satan og englene i utgangspunktet er usynlige for det menneskelige øye, betyr ikke det at de ikke eksisterer. Du har kanskje vært vant med å tenke på konsepter som ?Gud?, ?djevelen?, ?godt?, ?ondt?, ?synd?, ?Himmel? og ?helvete? som utdatert tankegods fra gamle dager. Du har kanskje vært av den oppfatning at slike ting som sannhet, moral, godt og ondt er relative og subjektive størrelser, at det ikke finnes noen fasit på rett og galt og at man selv kan tro på hva man vil og at det er mange veier til Gud og Himmelen eller hva man ønsker å kalle saligheten.

Bibelen definerer derimot klart hva som er rett og galt, sant og usant, godt og ondt. Det finnes faktisk en Sannhet med to streker under! Sannheten gjelder for alle, til alle tider. Sannheten er ikke relativ og subjektiv, og jeg tror og er overbevist om at Sannheten er å finne i Bibelen, Guds ord!

I følge Bibelen finnes det gode åndsmakter og onde åndsmakter. Bibelen gir etter min klare forståelse ikke rom for noe der imellom! Ingen nøytrale krefter. Det synes å være enten eller og sort/hvitt i den åndelige verden! Det finnes altså kun to åndelige krefter i virksomhet rundt oss; godt og ondt. Den Treenige Gud (Faderen, Jesus og Den Hellige Ånd) og Hans hellige engler er gode og har kun gode intensjoner mot oss mennesker. Satan (Djevelen) og hans åndehær av falne engler og demoner er onde og har kun onde hensikter mot oss mennesker. Satan ble opprinnelig skapt av Gud som en god engel, Lucifer. Lucifer gjorde imidlertid feil bruk av sin medskapte frie vilje, syndet og gjorde opprør mot Gud. Flere andre engler fulgte også Satan i opprøret mot Gud. Du kan lese mer om Lucifers fall og opprør mot Gud i Jesaja 14:12-15 og Esekiel 28:13-17 i Bibelen.

Dette vil med andre ord si at alle åndsmakter som vi møter på i den åndelige verden/dimensjon enten er gode eller onde, enten fra Gud eller fra Satan. De åndene som utgjør åndeverdenen er altså Gud, engler og demoner. Det finnes flere forskjellige typer av engler og demoner, og disse kan manifestere/åpenbare seg i forskjellige fysiske skikkelser for oss mennesker. Bibelen taler om flere slike tilfeller av engleåpenbaringer. Bibelen gir etter min klare forståelse ikke rom for at det kan være andre ånder eller krefter enn Gud selv, engler og demoner som er i virksomhet i åndeverdenen rundt oss.

Hva da med avdøde menneskers ånder? Bibelen gir etter min klare forståelse ikke rom for tanken om at avdøde mennesker kan leve i en slags mellomtilstand mellom liv og død i blant oss som lever ?på denne siden?. Bibelen sier at etter et menneske dør, er dommen det neste som skjer med ham/henne:

?Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og deretter dom? Hebreerbrevet 9:27

Bibelen forbyr oss på det sterkeste og forsøke å kontakte de døde:

?Det skal ikke finnes hos deg noen som lar sin sønn eller datter gå gjennom ilden, eller som gir seg av med spådomskunster, eller som spår av skyene eller tyder varsler eller er en trollmann, ingen heksemester, ingen som spør en dødningemaner, ingen spåmann, ingen som gjør spørsmål til de døde. For hver den som gjør dette, er en styggedom for Herren? 5 Mosebok 18:10-12

?Når noen sier til dere: Søk til dødningemanerne og spåmennene, som hvisker og mumler! - da skal dere svare: Skal ikke et folk søke til sin Gud? Skal en søke til de døde på vegne av de levende?? Jesaja 8:19

Ut ifra hva Bibelen sier finner jeg det svært vanskelig å tro at sjelene/åndene til døde mennesker kan ?gå igjen? eller ?hjemsøke? oss her på jorda. Hebreerbrevet 9:27 som jeg siterte her synes jeg viser det ganske tydelig. Dette verset avviser for øvrig også tanken om reinkarnasjon. Gud fraråder oss på det sterkeste og prøve å ta kontakt med de døde. Hvorfor tror du Han fraråder oss fra det?

Men flere troverdige og oppriktige mennesker forteller altså at de har hatt paranormale opplevelser der de f.eks ser eller hører det de oppfatter som avdøde mennesker. Under seanser kan medium ha fått kontakt med ?avdøde slektninger? som har fortalt ting som ?bare? de kunne hatt kunnskap om etc.
De store spørsmålene blir da: Hvis disse åndene ikke er avdøde mennesker, hva er de da? Hvorfor utgir disse åndene seg for å være noe de ikke er, og hva er deres agenda?

Hvis sannheten er slik jeg tror, nemlig at disse åndene er noe annet enn det de utgir seg for å være, burde allerede dette faktum at de omdanner seg til å være noe annet enn det de i virkeligheten er være en god pekepinn på deres sanne identitet. Hvorfor skal vi stole på at noen som utgir seg for å være noe/noen de ikke er, forteller oss sannheten eller er vennligsinnet mot oss?

Bibelen sier klart at Satan er en mester i løgn, bedrag, falskneri og forførelse:

?Han (Djevelen) var en drapsmann fra begynnelsen og står ikke i sannheten. For det er ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.? Johannes 8:44

?For denne verdens gud (Djevelen) har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.? 2 korinterbrev 4:4

?Den lovløse kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at de skal bli dømt, alle de som ikke har trodd sannheten, men hadde sitt behag i urettferdigheten.? 2 tessalonikerbrev 2:9-12

?for Satan selv skaper seg jo om til en lysets engel! Da er det ikke noe stort om også hans tjenere omskaper seg til rettferdighets tjenere.? 2 korinterbrev 11:14-15

?Den store dragen ble kastet ned, den gamle slangen, han som kalles djevelen og Satan, han som forfører hele verden.? Johannes? åpenbaring 12:9

?For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for å føre også de utvalgte vill, om det var mulig.? Matteus 24:24

Vi leser altså at Satan kan omskape seg til en lysets engel og at hans tjenere kan omskape seg til rettferdighets tjenere. Vi leser også at Djevelen står bak ?løgnens makt og tegn og under? og at han ?forfører hele verden.?

Jeg (og flere med meg) tror derfor at paranormale fenomener som ?hjemsøkelse?, ?avdøde menneskers ånder?, ?poltergeist?, ?UFO? ? aktivitet osv. er resultat av Satans onde åndehær, falne engler og demoner som prøver å nå menneskene med sine onde anstøt og lede mennesker bort fra Gud. Det er virkelige hendelser og virkelige ånder involvert, men dette er onde ånder som omdanner seg til noe de ikke er for å bedra oss. Det er virkelig ulver i fåreklær! Det er ikke vanskelig for Satan og hans demoniske undersåtter å manifestere seg i forskjellige skikkelser og fremtoninger for og prøve å lure oss mennesker, skade oss og føre oss bort fra vår Skaper som elsker oss. Vi har jo allerede lest at Satan kan omskape seg til en lysets engel. Satan og hans demoner vil ofte forsøke å fremstille seg og sine budskap som noe godt og lyst for og forsøke å bedra mennesker!

Et av Satans største bedrag mot mennesker i dag er at han prøver å overbevise oss om at avdøde mennesker kan vandre blant oss, og at vi kan oppnå kontakt med dem. I realiteten er det demoner og falne engler man får kontakt med når man kommuniserer med ?avdøde mennesker.? Såkalte ?gjenferd? eller ?avdøde menneskers ånder? er altså demoner i forkledning.

Har du noen gang hørt om at slike paranormale hendelser og fenomener har løst folks problemer eller hjulpet dem på lengre sikt? Jeg har bare hørt om at slike fenomener har ført til at mennesker har fått problemer av ymse slag, blitt ledet inn i okkult praksis, at det har skadet mennesker, gitt dem angst, psykiske problemer osv. Dette er veldig onde og farlige krefter som man bør holde seg langt borte fra! Men jeg må selvsagt gjøre det klart at også Guds gode engler finnes og er i aktivitet! Men disse vil alltid være med å peke på Jesus og Gud, rette oppmerksomheten mot Ham!

Jeg vil også på det sterkeste fraråde folk mot å drive med spiritisme, heksekunst, trolldom, okkultisme, magi, spådom, tegntyding, ouija brett, New Age, satanisme osv, da jeg tror og er overbevist om at mye av de samme kreftene og åndene står bak slike ting som bak paranormale fenomen. Slike ting (og sikkert flere andre ting) kan være ?døråpnere? og springbrett der du inviterer disse onde åndene til å påvirke deg, terrorisere deg og i verste fall besette deg! Jeg innrømmer selvsagt at jeg ikke vet den hele og fulle sannheten rundt dette, og at jeg kan ta feil på enkelte punkter, men jeg synes mye tyder på at vi har med bibelske demoner å gjøre i flere av disse fenomenene.

Flere forskjellige metoder blir av enkelte gjerne forsøkt for f.eks å ?rense? hus for ånder der hvor det er spøkelsesaktivitet. Noen tilkaller såkalte ?medium? for å drive ut ånder. Slike metoder tror jeg aldri virkelig kan løse problemet på lengre sikt, selv om det kan gi inntrykk av at det ?hjelper? for en kortere stund. Jeg tror nemlig at såkalte medium i virkeligheten henter sine krefter fra samme kilde! At også mediumene blir manipulert av disse onde åndene, uten at de selv er klar over det. Jeg er overbevist om at det egentlig er kun én ting som hjelper mot disse tingene. Kun én ting kan virkelig rense både huset og menneskene!

Gjennom å ha hørt historier og vitnesbyrd fra folk som har vært plaget av paranormale fenomen viser det seg at det er en ting som virkelig kan stoppe og jage bort disse onde åndene, og det er navnet Jesus.
Jeg har ikke selv personlig opplevd dette. Jeg har imidlertid hørt om flere mennesker som har opplevd angrep fra slike ånder, som midt under angrepet har påkalt Jesu navn, og da har angrepet plutselig stanset og den onde ånden har måttet trekke seg tilbake. Dette viser at navnet Jesus har makt over disse åndene.

Dette er kanskje det tydeligste beviset på at vi her har å gjøre med bibelske demoner. Da Jesus døde på korset, vant Han en evig seier over Satan og hans onde åndehær. Jesus er Herre over alle makter, myndigheter og ånder. Derfor må alle onde ånder og makter vike i Jesu navn. Alle må adlyde Jesus.

?Han avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.? Kolosserbrevet 2:15

?Det var denne han viste på Kristus da han reiste ham opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen, over all makt og myndighet, over alt velde og herredømme og over hvert navn som nevnes, ikke bare i denne verden, men også i den kommende.? Efeserbrevet 1:20-21

?Derfor har òg Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.? Filipperbrevet 2:9-11

Det er seier å få over Satan og det onde i Jesu navn! Fordi Jesus er større enn Satan. I evangeliene i Bibelen kan vi lese om flere tilfeller der Jesus driver ut onde ånder av besatte mennesker. Et eksempel på dette er Lukas 8:26-33.
Jesus har gitt sine etterfølgere denne samme autoriteten over onde ånder i Hans navn (Markus 16:17, Lukas 10:17-20.)

Derfor, dersom du eller noen som er nær deg er plaget med uforklarlige hendelser, vil jeg anbefale deg å prøve å påkalle Jesu navn mens slike hendelser pågår! Si ?Jesus? ut høyt! Jeg tror det er viktig at du virkelig mener det når du sier ?Jesus?! At ikke det blir et halvhjertet forsøk, men at du virkelig sier det fra ditt hjerte og tror! Jeg vil i alle fall at du skal forsøke dette. Dersom fenomenet stanser eller det skjer en merkbar forandring etter at du har sagt ?Jesus? ut høyt, er dette en tydelig indikasjon på at det er demoner vi har å gjøre med. Gode og onde ånder kan kjennes på om hvorvidt de vedkjenner seg Jesus eller ikke:

?På dette skal dere kjenne Guds Ånd: hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud, og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Dette er Antikristens ånd, som dere har hørt skal komme. Og den er allerede nå i verden.? 1 johannesbrev 4:2-3

Det som imidlertid er viktigst av alt, er at du tar imot Jesus og blir frelst dersom du ikke allerede er det! Det kan være slik at det å si navnet Jesus ut høyt ikke har noen virkning på disse åndene dersom du selv ikke er frelst og et Guds barn. Det kan være nødvendig å være personlig kristen for å ha autoritet over onde ånder i Jesu navn. Jesus er nok ikke bare et slags ?magisk? ord eller en ?trylleformel? som kan brukes av mennesker som ikke kjenner Jesus og som ikke har tatt imot Ham i sitt hjerte som sin Frelser og Herre. Det er en episode i Bibelen om demonisk besettelse av en mann som kan tyde på at personlig kjennskap til Jesus og det at man er frelst er en forutsetning for å ha autoritet over onde ånder i Jesu navn:

?Men også noen av de jødiske åndemanere som for omkring, prøvde å nevne Herren Jesu navn over dem som var besatt av onde ånder. De sa: Jeg maner dere ved den Jesus som Paulus forkynner! Det var sju sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, som gjorde dette. Men den onde ånden svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere? Og mannen som den onde ånden var i, for løs på dem og overvant dem alle og fikk makt over dem, så de måtte flykte nakne og såret ut av huset.? Apostlenes gjerninger 19:13-16

Bibelen sier at ?alle har syndet og mangler Guds herlighet.? (Romerbrevet 3:23.) Alle mennesker har vi syndet og gjort gale ting! Ingen av oss kan komme hjem til vår Far og til Himmelen på egen hånd. Våre egne synder fører til at veien til Himmelen og til Gud i utgangspunktet er stengt. Men Gud sendte i kjærlighet sin eneste Sønn Jesus ned til vår jord for å ta på seg straffen for våre synder da Han led og døde på korset, slik at vi kan bli berget fra helvete og komme hjem til Himmelen dersom vi tar imot Ham og tror på Ham! Det er evangeliet og det glade budskapet! ?For syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.? (Romerbrevet 6:23) Det vi må gjøre er å ta imot denne ufattelige gaven i tro. Tro på Jesus og bekjenne Ham!
Vi kan ikke gjøre noe som helst fra eller til selv for å fortjene oss vei til Himmelen. Vi blir erklært rene og rettferdige for Gud ene og alene i det øyeblikket vi kommer til tro på Jesus og tar imot Jesus i vårt hjerte!

?For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.? Efeserbrevet 2:8

?For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst.? Romerbrevet 10:9

?For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.? Johannes 3:16-17

Jesus er ikke én av mange veier til Himmelen eller til Gud. Han er den eneste!

?Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.? Johannes 14:6

Gud elsker deg, og vil at du skal bli frelst! Ta imot Jesus! Du får komme akkurat som du er til Ham. Han vil tilgi deg alle dine synder, ta deg imot med åpne armer og gi deg et nytt liv med mål og mening, og Han vil ikke minst hjelpe deg mot angrep fra onde ånder! Jesus er større enn Satan, og Han vant en evig seier over Djevelen da Han døde på korset! Enn seier som også du får del i når du tar imot Jesus!

Dersom du forstår engelsk kan du undersøke disse emnene nærmere på internett selv ved å søke opp stoff fra den kristne vinklingen og forklaringen på paranormale fenomener. Det finnes f.eks flere videoer på youtube der slike emner blir tatt opp fra det kristne og bibelske ståstedet. Jeg tror det foreligger lite stoff på norsk om dette, men noe finnes kanskje.

Jeg håper og ber om at dette kan bli til hjelp og velsignelse for deg og/eller andre rundt deg! Jeg har personlig fått erfare at Jesus er god, og vil at også andre skal få oppleve Ham og få del i Himmelen! Gjerne ta kontakt dersom du lurer på noe eller vil snakke med meg! Min e-post adresse er sidsel_hanshus@live.no

Måtte Gud få velsigne deg! M.v.h Trond Hanshus

Pay it Forward



Overskrifta er inspirert av filmen med samme navn. Den handler om en liten gutt som starter et skoleprosjekt. Han skal hjelpe tre personer. De igjen må hjelpe tre andre, og slik skal etterhvert verden bli et bedre sted. Filmen er utrolig inspirerende og koselig!

 

 

 

 

 

Så en film fra youtube som igjen minnet meg om Pay it Forward. Den må bare ses!

Kjempe-inspirerende! Jeg får lyst til å gå ut å spre glede med en gang!

 

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.

Matt.7.12.

Nyttårsforsett

Jeg liker tanken med nyttårsforsett. Å ta for seg de tingene man vil forandre med seg selv. Noe du vil slutte med eller noe du vil lære. Jeg skrev nettopp et innlegg om å ha en retning for livet. Hva du vil gjøre med livet ditt, hva du vil endre. Det kan være lurt å tenke gjennom disse tingene.

Er jeg en god venn?

Er jeg flink nok til å jobbe med skolearbeid?

Trener jeg nok?

Tar jeg meg nok tid med Gud?

Tenk på ulike sider ved livet ditt. Hva vil du bruke tid på å forbedre i 2012?

 

Mitt Nyttårsforsett

Det eneste nyttårsforsettet jeg har bestemt meg for å ha så langt, er å lære å sy på symaskin! Aller helst vil jeg lære å sy såpass godt at jeg kan designe kjoler om et års tid. Andre ting jeg tenker på, men ikke har formulert klart for meg selv enda er å bli bedre til å prioritere tiden min riktig. Da spesielt å bruke mer tid hjemme og å bruke mer fantastisk tid med Gud.



Andre som har laget seg nyttårsforsetter?

Retning i livet

Jeg er ikke så gammel, men jeg har fått et intrykk av at når en blir eldre, så ser en mer og mer bakover. Vi unge er opptatt av fremtiden. "Hvem vil jeg bli?" "Hvor skal jeg, og hva skal jeg gjøre?" Etterhvert kommer dette litt mer i bakgrunnen, når en har "funnet seg selv."

Men jeg tror at også de som har et godt etablert liv, kunne tenke på livet gang i blandt. Det vil i hvert fall jeg gjøre! Når jeg har etablert meg, og har en hverdag som er nokså konstant, ser jeg for meg at jeg setter meg ned og tenker over om jeg er fornøyd med livet mitt, og hva jeg eventuelt vil endre på. Jeg tror i hvert fall at dette er mye vanligere å gjøre når en ikke er helt voksen.

Stemmer dette?

Faktisk tror jeg at jeg skal gjøre dette akkurat nå, fordi litt mål og retninger for livet ikke kan skade. Jeg skal skrive litt om hva jeg bruker tid på og hva som er planen fremover. Først skal jeg sette opp en liste med de tingene jeg er fornøyd med. Deretter de tingene jeg ikke er fornøyd med, og til slutt hva jeg kan gjøre for å fikse noen av "misfornøyd-punktene." Utfordrer deg til å gjøre det samme! (kommer ikke til å legge ut lista på bloggen)


Hva tenker du om dette? Er det noe du vil prøve på? Gjør du det ofte?

Sjakkmatt, Ateister!

 


BildeKilde

Haha, synes denne var litt morsom:)
Det finnes utrolig mange argumenter for og imot Guds eksistens. Det er en diskusjon som har vert aktuell i årtusener... Min oppfatning er at det ikke handler om å bli enige. Det handler om å tro. Jesus sier selv at det er bra å tro uten bevis. (Joh. 20.29.) Kanskje er det noen få som har blitt frelst ved å diskutere og bli overbevist, men det er nok ikke så mange. Jeg vil ikke bruke livet mitt på å prøve å krangle meg frem til at jeg alltid har rett. Da vil jeg heller leve slik at andre ser at Gud arbeider med meg! Det er et høyt mål, men slike må man ha:)

Når det er sagt, så er jeg nesten alltid klar til å forsvare det jeg tror på også! Jeg sier ikke at man ikke skal diskutere religion; det er kjempespennende og lærerikt, men jeg mener at det ikke alltid er så fruktbart som vi kanskje tenker...

Hva tenker du om kristne?

Snille?          Fordomsfulle?          Overlegne?          Glade?          prippne?          Forståelsesfulle?          Flinke å tilgi?

Bare si hva du faktisk tenker.


Det betyr ikke at alle kristne er sånn, men det er sånn ditt intrykk er av flertallet av kristne.

Jeg er bare nysgjerrig.

Du trenger ikke skrive navnet ditt, men greit om du skriver om du er kristen selv, og kanskje noe om hvilke opplevelser du har med kristne.



 

Telefonskikk

Det er utrolig mange som mangler skikkelig telefonskikk. Både blandt mine venner og rundtom ellers. Derfor tenkte jeg å dedikere dette innlegget til alle dere som trenger å lære litt om hvordan man oppfører seg på telefonen. Jeg lager rett og slett et par regler som du bør følge for å være en god telefonbruker.




* Ta telefonen når det ringer. Dette er en grunnleggende og uhyre viktig regel, men det er overraskende mange som ikke følger den. Har lagt inn noen underpunkter her for å forklare regelen ytterligere.

  -Ta telefonen selv om du ikke kjenner nummeret. Det kan være viktig. Det kan være noen du kjenner. Det Kan Være Viktig! Jeg forstår ikke hvorfor jeg må forklare dette...

  -Ta telefonen selv om det er ei venninne du ikke har lyst til å være med, eller ikke har tid til. Det er utrolig feigt å bare la være å ta den, og det gjør det vanskelig for henne å planlegge noe. Si at du ikke har tid, eller at du ikke har lyst akkurat nå (Det er lov!). Men det er ikke lov å ikke ta telefonen.

-Ta telefonen.

 

* Si alltid navnet ditt i begynnelsen av en telefonsamtale. Både når du ringer noen, og når de ringer deg. Selv om du vet at de har nummeret ditt, er det greit å være sikker. (Jeg har flere ganger ringt etter Thomas, og så har faren hans svart uten at jeg merket forskjell. Litt pinlig, og kunne vert unngått om han sa navnet sitt med en gang.)

 

* Det er lov til å ta andres telefoner hvis de ikke er der nå, men svar da med: Hei, dette er [vennen din] sin telefon. Det er [Navnet ditt] som snakker. I eksempelet med Thomas og faren hadde det blitt: "Hei, du har kommet til Thomas sin telefon. Du snakker med faren hans."

 

* Svar på meldinger med en gang. Rett og slett fordi ellers er det veldig lett å glemme at du skulle svare. Her kan jeg også ta litt selvkritikk. Det finnes ikke noe mer irriterende enn å ikke få svar på et spørsmål som haster...

 

*Vær litt høfflig med telefonselgere. De er jo faktisk mennesker de også, og prøver å tjene seg noen ærlige penger. Prøv å avbryt dem på en litt hyggelig måte, og si at du ikke er interessert. Hvis de samarbeider, skader det jo ikke å si: "Ha en god dag, og lykke til videre." Hvis de ikke samarbeider, mener jeg at det er lov å bare legge på.  (Jeg sa litt høflig.)

 

*Svar med et smil. Når du tar telefonen, pass på at du smiler før du sier hei og navnet ditt. Det gjør alt så mye triveligere. Dette er mer ett råd enn en regel. Det fungerer på meldinger også, i form av smilefjes :)

 

 Pleier du å være dårlig på noen av disse punktene?

Har du noen flere regler jeg burde føye til listen?

Synd og Kristendommen

Poenget med å bli frelst er at vi blir fri fra synden. Vi slipper den straffen vi egentlig fortjener og alt det der. Men når det er hovedpoenget med bibelen, hvorfor står det skrevet side opp og side ned om synd; hva vi ikke skal gjøre?

Dette spørsmålet har jeg stilt meg selv, og jeg skal prøve å svare litt i dette innlegget.

 

RETT ETTER AT DU BLIR FRELST

 Når du blir frelst får du en billett til himmelen, og den biten er ferdig. Det andre som skjer er at en forandring starter! Du sier ja til at Gud kan forandre deg til det bedre! Dette starter med en gang. Han sier kanskje at du skal slutte å banne mye, eller være så uforskammet til venner, eller kanskje at du skal tilgi noen som har gjort noe galt mot deg. Han sier kanskje at du skal oppsøke de du vet er ensomme. Han gir deg noen utfordringer som han ønsker at du skal bli bedre på. (Lurer du på hvordan Gud gir deg disse hintene? Les svaret mitt lenger nede på siden.)

Vi kan si at Gud gir oss en god del feilmargin, siden vi er nye "babykristne." Han forventer ikke at du skal bli perfekt med en gang!

"Jeg måtte tale til dere som til mennesker styrt

av kjøtt og blod, som til spedbarn i Kristus.

Melk ga jeg dere, ikke fast føde, for det tålte dere ikke."

Kor.3.1-2

 

ETTERSOM VI MODNES SOM KRISTNE

Når du begynner å forstå det viktigste gir Gud oss nye utfordringer. Vi blir ikke utlærte kristne. Nå vil kanskje Gud si til deg at du må begynne å ikke se så mye på skrekkfilmer. Selv om det ikke virker som synd for deg, så har Gud en grunn for det. Han ser litt lenger enn oss, og vet hva som er bra for oss og andre. Det å leve med Gud er ikke et valg du tar en gang, men et liv i forandring og helliggjørelse! Helliggjørelse betyr at vi blir mer hellige. At vi blir mer like Jesus. Dette er en prosess som varer livet ut, og gjør oss klar til Det Perfekte Livet i himmelen! Vi har alltid noe å forbedre, og vi må være lydhøre for Guds stemme når han prøver å forme oss gjennom ting vi skal gjøre, eller skal la være å gjøre.

 

HVORDAN HØRER JEG GUDS REGLER OG ØNSKER FOR MITT LIV?

Jeg skrev tidligere om at Gud gir deg hint om hva du skal forbedre. Dette kan skje med at du leser i bibelen om at noe er galt. Bibelen er jo Guds Ord. Det kan også være at Gud bare legger noe på hjertet ditt. Det betyr ikke noe mer mystisk enn at du tenker mye på det. Du får kanskje dårlig samvittighet hver gang du drikker alkohol, eller hver gang du ser en tvilsom serie på tv.

Det er umulig å gi noe fasitsvar på hva som er synd (det hadde jo på en måte vert greit med en liste vi kunne følge...) fordi vi alle har kommet på ulike steder i helliggjørelsen. Jeg kunne anbefale deg å holde deg unna enkelte ting, men jeg vil for eksempel ikke si at det er galt å se på skrekkfilmer, selv om det er noe jeg prøver å unngå.

Jeg tror også at disse "reglene" Gud gir deg, ikke har en fast rekkefølge, så ikke ta eksemplene mine for alvorlig. Jeg vet også innmari godt at jeg ikke er verken teolog, bibelforsker, eller noe serlig erfaren.Det er lov å være uenig!

NB: Jeg mener ikke at synd er individuelt; at vi må "se det an hva som er rett for oss." Jeg mener bare at man ikke kan gjøre alt på en gang. Vi er ikke perfekte, men må jobbe med en ting om gangen. Vi har et felles mål, men tar ulike veier dit.


Dette vil det si å være en pinsevenn

Først tenkte jeg at jeg skulle skrive litt generelt, og det kan jo være skummelt. Hvis noen er uenige, eller har innspill, er det bare å komme med dem i kommentarfeltet! (Hvis dette ble mye tekst for deg, er kanskje den nederste delen om "For Meg" Mest interessant;)  

 

 

Generelt 
Pinsemenigheten er en gren av den protestantiske kirken. Det vil si at den ligner ganske på den lutheranske kirka (den vanlige statskirka som de fleste kjenner litt til). Det vi tror på er en treenig Gud (Far, Sønnen og Den Hellige Ånd(DHÅ)). Pinsemenigheten er en kirke, akkurat som statskirka, og vi har blandt annet barnevelsignelse, dåp, bryllup og begravelser i menigheten. 

Det som skiller pinsemenigheten fra andre kirker er hovedsaklig synet på DHÅ. Ikke at Han er en helt annen, men at Han spiller en større rolle. Etter at Jesus ble tatt opp til himmelen for nesten 2000 år siden er det DHÅ vi har å forholde oss til; derfor er Han så viktig. På møtene praktiseres tungetale, profetiske ord, helbredelse, og andre gaver vi får av DHÅ. (Les mer: Åndens frukt eller Åndens Gaver.)

Annet som skiller seg (jeg går ut i fra statskirka, siden de fleste kjenner til den) er at vi har voksendåp, og full  neddynking i vann. Det vil si at når jeg døpte meg, gikk jeg ned i et basseng, og ble dukket helt under av pastoren mens han sa "Begravet med Kristus." Idet jeg kom opp, sa han "Oppstått til et nytt liv med kristus."

Ellers er mye likt som en annne kirke, men selve møtene er mye friere  satt opp (etter min mening). Man kan improvisere med en sang som man syntes passet, og noen ganger sier vi at "Den Hellige Ånd tok over kontrollen på møtet," og planen endres underveis. Det er da det er utrolig spennende å være på møter i pinsemenigheten!!

 

For meg

 Er pinsemenigheten helt topp! Det betyr ikke at jeg mener at andre menighetssamfunn tar helt feil, men jeg tror vi trenger ulike kirker for ulike mennesker. Vi er rett og slett kanskje for forskjellige! For min del blir møtene i statskirka for kjedelige og forutsigbare, og de gir meg lite. Kanskje er det bare en vanesak?

Jeg, som pinsevenn har et ganske normalt liv. Ofte er folk veldig interessert i hva jeg ikke kan gjøre, men det er egentlig ikke så mye. Jeg følger jo bibelen, og der står det en god del gode retningslinjer. For meg er det nettopp retningslinjer som er der til mitt beste, og ikke regler som hemmer meg. Paulus sier at "Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner" 1 Kor 6:12  Sånne ting som jeg prøver å ikke gjøre, fordi jeg mener at de ikke gagner, er for eksempel å banne, snakke negativt om folk, drikke meg full, ha sex utenom ekteskapet osv.

For meg er det ikke så interessant med det jeg ikke "kan" gjøre... 

Jeg synes imidlertid at Det Spennende med å være kristen (og pinsevenn) er alt det jeg Kan Gjøre! Jeg har en mening med livet, jeg kan se mennesker få hjelp og bli forandret til det bedre! Jeg er til og med så priveligert at jeg noen ganger kan få være med å være grunnen til at et menneske blir forandret på denne måten. Jeg opplever Gud sin store kjærlighet i mitt liv, og jeg kan får se mirakler og undere som mange aldri en gang tror på. Jeg kan gjøre en forskjell for andre mennesker, og jeg kan være meg selv. Jeg kan rett og slett få være Guds Datter!

 Puttet bare inn noen bilder fra de siste dagene;)

Skal dere ikke snart gifte dere?

 Jeg har tenkt mye på dette med forlovelse og ekteskap. Det kan faktisk ikke unngå når halvparten av vennene mine skal gifte seg snart, og 90% spør om ikke jeg skal det!? For at du skal ha litt av forhistorien, så har jeg vert sammen med Thomas i to og et halvt år nå. 

 

Ekteskap

For å ta ekteskapet først. Jeg er ikke klar til å gifte meg. Det virker nesten ikke som om det er lov lenger? Det har liksom blitt så in å gifte seg tidlig. Jeg er av den oppfatning at man skal gifte seg for å leve sammen med noen for resten av livet! Da er det ikke en bestemmelse jeg tar lett på. Man gifter seg rett og slett ikke bare for gøy, man skal være sikker! Når det er sagt, så er det selvsagt ikke alle som er like tidlige i gang, men jeg setter mitt intrykk litt på spissen her. Det kan ikke nektes for at mange har spurt om det ikke snart er på tide for meg å tenke på å bli gift! 

 

Selv om jeg er nokså sikker på at jeg og Thomas alltid vil være sammen (kan ikke forestille meg noe annet!) er jeg ikke klar til å gifte meg. Det er et stort skritt, og det er andre faktorer enn vår kjærlighet som bør være til stede, etter min mening. For eksempel vil jeg at vi skal tjene penger, så vi kan flytte for oss selv, og ha et skikkelig bryllup og en skikkelig bryllupsreise. Dessuten må jeg jo lære å lage mat når jeg skal bli kone!?

Også vil jeg bare si litt om å allerede være gift: Som sagt er ekteskapet ment å være for alltid! Da skal man ikke vurdere å skille seg! (med mindre det er vold e.l. i hjemmet, kanskje). Selv om Han aldri sier noe hyggelig, men bare grynter. Selv om Hun bare lager mat til seg selv, og krangler i stedet for å respektere ham. Husk at du lovet I gode og onde dager 

Anbefaler forresten filmen Fireproof

 

Forlovelse

Jeg synes ikke  forlovelse skal være "et skritt videre i forholdet." Tenk bare på måten man frir på: "Vil du gifte deg med meg?" Da skal man mene det! Jeg vil faktisk gå så langt som å si at man bør begynne å planlegge bryllupet ganske snart etter at man forlover seg. 

 

Mener du altså at man ikke bør gifte seg tidlig? 

Nei. Jeg mener at man skal være klar for det. At man skal ha bestemt seg. Om du er 17 kan det sikkert funke helt ypperlig, men jeg er ikke klar for å bli kone som 19åring. Alle er individer, og har forskjellige syn. Det er viktig å presisere at alle er forskjellige, og for noen er det riktig å gifte seg så tidlig. Jeg mener bare at man skal være klar for at dette påvirker resten av livet! Om du er 18 eller 35 er ikke min sak...

Les gjerne om mitt syn på parforhold her.

 

Hva er et parforhold for deg?

Når kan man si "Jeg elsker deg"? Hvor seriøst er mitt forhold? Skal jeg slå opp med ham? Er jeg klar til å gifte meg enda? Hvordan vet jeg at han liker meg? Det er mange spørsmål man kan stille seg, og jeg tror ikke jeg kan svare på alle her nå, (selv om jeg egentlig har veldig lyst) for det ville ha blitt et grusomt langt innlegg.

 

 ET PARFORHOLD ER FOR MEG:

*Ikke følelsebasert. Mange tror at forelskelsen varer evig og at hvis følelsene plutselig forsvinner, var det nok ikke meningen. Her har jeg en veldig klar mening, som jeg er ganske sikker på at stemmer: Forelskelse er en følelse. Den er fantastisk, og herlig. Den kan også være veldig vanskelig og forvirrende. Forelskelse er ikke det samme som kjærlighet. Kjærlighet er et valg. Vi velger å elske på tross av feil og mangler. I gode og onde dager. Slik jeg ser det, bør man velge partneren med omhu, og deretter holde seg til det valget. Ikke gi slipp når forelskelsen forsvinner. Hold deg heller til valget om å elske. (Les gjerne Her om hvordan denne kjærligheten er.)

 

 

*En god porsjon arbeid. Som sagt: Hold deg til valget om å elske. En kjærlighet som elsker på tross av, og ikke på grunn av. Mange ganger vil dette si å sette seg selv til side. Gi, Gi og Gi, selv om du føler at du ikke gjør annet. Gå å hent et glass vann til din kjære, selv om du har hatt en lang og vanskelig og slitsom dag. Spør hvordan h*n har hatt det før du forteller om dine problemer. Selvsagt må det være en viss balanse; vi skal jo ikke bli selvutslettende, men instill deg på å gi mer enn du får. 

Det handler ikke om å gi og ta, men å gi og få!

 

*Å velge perspektiv. Jeg kan fortelle om mitt kjærlighetsliv og få det til å høres ut som et klissete romantisk eventyr. Jeg kan også fortelle om usikre, vanskelige og tunge sider ved forholdet, slik at du blir sjeleglad for at du er singel. Jeg kan gjøre begge deler uten å lyve. Alt handler om hvilket perspektiv jeg har. Hvilket synspunkt jeg velger. Igjen snakker jeg om valg; og det er faktisk det! Vi kan velge, selv om det er vanskelig noen ganger.

Selv om jeg ikke ofte skriver om det på bloggen (eller tilnermet aldri), har jeg og Thomas selvsagt krangler. Vi har problemer og vanskelige greier i forholdet. Alle har det! (før eller senere i det minste). Vi lurer oss selv om vi tror at gresset alltid er grønnere på den andre siden. Det handler om gjøre det beste ut av de ressursene du har, og velge et positivt perspektiv.  

 

*Noe man respekterer. Man avslutter ikke et parforhold uten videre. Etter evinnelig mange timer med såpe- og "reality"-serier er jeg takknemlig for at jeg har hatt fornuftige folk rundt meg som har holdt meg på jorda og forklart meg at mange av seriene gir et usunt og feil inntrykk av det å være i et forhold. Kanskje gir de et inntrykk av et perfekt forhold. Kanskje begrunner de et brudd med at "følelsene forsvant." Det overrasker meg hvor mange som gjør det samme i virkeligheten. Med disse "forbildene" i bakhodet er det nesten ikke rart at skilsmissestatistiskken er på omtrent 50%! (Og det er bare de som har giftet seg!). Etter min mening skal man tenke seg litt om før man blir sammen med noen, og tenke seg enda mer om før man skulle gjøre det slutt igjen. Å bli sammen er en forpliktelse, og bør respekteres.


 

 Credits: Har fått mye av min "visdom" fra Kjersti. Er utrolig takknemlig for det! Selvsagt har også mamma spilt en stor rolle, og de fantastisk bra verdiene jeg finner i bibelen.  

 Er det noen av spørsmålene i innledningen du kunne tenke deg at jeg svarte på? Jeg tror jeg skal skrive litt om mitt syn på forlovelse og det å inngå ekteskap etterhvert, i hvert fall. 

 

Hva er du enig og uenig i? 

De ti bud er ut. Nå er det kun ett som gjelder...

Fikk disse ordene deisende ned i e-post-kassen min i dag! Og de var jo helt utrolig smarte! Tror det er mange som kan få mye nyttig ut av dem. Les dem, og la dem forandre deg!
 

Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. 9 For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. 10 Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven. 11 Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro. 12 Natten er snart slutt, og dagen er nær. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger og kle oss i lysets rustning. 13 La oss leve sømmelig som på lyse dagen, ikke i festing og fyll, hor og utskeielser, strid og misunnelse. 14 Men kle dere i Herren Jesus Kristus, og vær ikke så opptatt av kroppen at det vekker begjær.  Rom.13.8-14

Forresten var det kanskje litt stygt å si at de ti bud er ut. Men du skjønner at jeg ikke mener det helt sånn hvis du leser versene over. Det var egentlig bare et teit Spennede-tittel-triks... (funket det?) 

 

Her regner det mye for tiden, men i dag er det sol. Tipper du har hørt den før! 

 

 

Kjenner du deg igjen?

Noe så genialt har ikke youtube servert meg på årevis! Tror at utrolig mange kjenner seg igjen i denne filmen. I hvert fall i den første delen. Mitt håp er at du også skal se logikken og sannheten i del to... Gjør du?

 

Bygg deg opp en verktøykasse og bli brukt av Gud!

Vil du bli brukt av Gud?

Gud har en plan for livet ditt! Han har en haug med gode ting du skal gjøre for andre mennesker på lager. Noen ganger følger vi ikke Guds planer, for det er ikke alltid så enkelt. Jeg er i hvert fall av den oppfatning at å gjøre det Gud vil bare er bra!  Det virker gjerne ikke som det lureste å gjøre i øyeblikket (for eksempel gå bort til noen som ser ensomme ut på en bussholdeplass kan virke flaut og rart), men når det er Guds vilje så skjer det noe helt spesielt! Det er i hvert fall min erfaring! Har du lyst til å Gud skal bruke deg til å hjelpe andre mennesker? For det er det han vil!

 

Vær klar

Det handler mye om å lytte. Hvis du skal vite når Gud snakker må du lytte, for han tvinger deg vanligvis ikke til å høre. Be om å bli brukt i hverdagen. Se rundt deg etter situasjoner hvor du kan høre Gud snakke til deg. Spør Gud hva du kan gjøre for å hjelpe, og skriv gjerne ned en liste med ting, for å bli mer bevisst.

 

Skaff deg en full "verktøykasse" 

Med dette mener jeg noen verktøyer som kan hjelpe deg når du står i møte med vanskelige situasjoner. For når noen spør, er det utrolig vanskelig å vite hva man skal si noen ganger. Den verktøykassen jeg tenker på er bibelen. Guds ord! 

 "Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd,  så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning." 2.tim.3.16-17.

Jeg vet ikke om du la merke til hva som stod der? Gud ord er nyttig, og det vil utruste deg til god gjerning. Det er det jeg snakker om! Vi trenger verktøyer for å være utrustet! Et eksempel er at jeg treffer noen som er deprimerte. De ser ikke hvordan Gud kan eksistere i deres håpløse liv. Kanskje ser de ikke sin egen verdi. Da ønsker jeg å oppmuntre dem, og hvis jeg har noen verktøyer (kunnskap om bibelen) får jeg gjerne et bibelvers deisende ned i hodet. Et som kan oppmuntre, og inspirere denne personen. Husker du hva det stod nå? Om at bibelens bøker er innblåst av Gud? Han har skrevet det der med en mening. Guds ord forandrer folk. Det gjør større ting enn våre egne ord kan gjøre.

 

"Kan ikke Gud bruke meg uten at jeg har pugget bibelen?" 

Det at vi er forberedt, og har lest i bibelen gjør det lettere for oss å bli brukt av Gud. Vi har lest Hans ord, og kjenner derfor letter igjen Hans stemme. Så enkelt er det! Ved å lese hva Gud sier i bibelen, blir vi vandt med Hans tankemåte. Hans kjærlighet til mennesker, og Hans måte å takle vanskelige situasjoner på. Når vi er mer "på nett" med Gud, er det lettere for oss å kjenne igjen hans stille hvisken i hverdagen. Og om vi står i en situasjon hvor noen trenger hjelp, trenger vi kanskje ikke å få "skriften på veggen" fra Gud, fordi vi vet hva han ville sagt! Vi har jo lest det mange ganger i bibelen i lignende situasjoner!

Svaret på spørsmålet ovenfor er selvsagt ja! Gud kan uansett! Men det er lettere for oss å bli brukt om vi har noen verktøyer.


 

Grunnen til at jeg skriver dette nå, er at det har blitt så virkelig for meg! De siste to årene har jeg lest en del i bibelen, noe jeg skjelden gjorde før. Det har gjort at jeg har brukt bibelen mer i hverdagssituasjoner, og at jeg har hatt mer å komme med. Jeg har virkelig fått brukt for det også, og gleder meg virkelig til å lære enda mer om bibelen, kunne flere vers utenat, og finne enda lettere frem i den store boka. Jeg synes bare at det blir gøyere å gøyere! Nå gleder jeg meg til å lese!

Fikk i går føle at jeg ble brukt av Gud på denne måten, pluss at jeg fikk et stort bønnesvar! Takk, Far! 

 
Dette var forresten et av de første bildene jeg tok med mitt speilreflekskamera, julaften 2009!

Oppdatering: E-mail til Gud -prosjektet

For en stund siden bestemte jeg meg for å skrive noen e-poster til Gud. Egentlig var hovedpoenget å gjøre det for min egen del; for å vite hva jeg ber om, og får svar på, for å konkretisere hva jeg ber om, og for å kontrollere hva om, og hvor mye jeg ber. Anbefales på det sterkeste!

>Les mer om prosjektet her<

Resultatet så langt

Resultatet har vert utrolig bra! Jeg har oppdaget at jeg får ganske mange bønnesvar! Kjempegøy å lese tilbake på det jeg skrev i begynnelsen. Det  huske på å skrive har heller ikke blitt et problem. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke vil tvinge meg til å gjøre det, men tar det når jeg vil. I tillegg har jeg en påmindelse en gang i uka, så jeg ikke glemmer det helt bort. 

 På de 5 ukene siden jeg startet har jeg fått ikke mindre enn 12 bønnesvar! Bønn funker virkelig! Andre av bønnene er på vei mot å bli skikkelig oppfylt; et skritt nermere. Gleder meg til videre svar fra Skaperen!



 

Har til slutt en sang å dele! Liker den utrolig godt! Fengende, fin musikk og en bra og inspirerende tekst! that's the way I like it! Passer ikke helt inn i tema, men det får gå.

Me in motion - I gotta be something

I'm finally finding out that I don't just wanna be fine.

I gotta be something!

Første skoledag i morgen

Nå er jeg snart klar for senga. Må komme meg litt inn i legge-seg-tidlig-rytmen. Fremover skal jeg ta bussen fem på seks hver morgen! Det vil si at jeg må stå opp klokka fem! Heldigvis får jeg en litt myk start, for i morgen trenger jeg ikke ta bussen før halv åtte.

Blir utrolig spennende å begynne på universitet! Jeg gleder meg! I dag bestillte jeg forresten Macbook pro, så det blir heelt supert! Dessuten er timeplanen min mye greiere enn først antatt (de oppdaterte den på hjemmesiden nylig) Nå skal jeg ha fri hver mandag, og har ellers undervisning fra 8-12. Er hjemme klokken 14 hver dag:D

Jeg vil forandre meg dette året

Da jeg begynte på videregående hadde jeg et mål om hvordan jeg ville forandre meg: Jeg ville bli flinkere til å "pynte meg" Jeg hadde fått av reguleringen. Jeg kjøpte meg linser, for nå hadde jeg endelig råd til å betale dem selv. Jeg sminket meg også litt oftere. Dette sked litt ut etterhvert, og ble mindre viktig. Allikevel har disse tre årene forandret meg enormt! Jeg har blitt mye tryggere på hvem jeg er, og hva jeg står for. Det er utrolig herlig!

Nå har jeg hovedsaklig tre mål:

*Bli flinkere til å hjelpe til hjemme, og holde det ryddig i huset. Jeg er altfor dårlig å prioritere å være hjemme, og får nesten abstninenser av å ikke være med venner etter skoletid... Bør skjerpe meg!

*Bli en bedre venn. Jeg har kjempelyst til å holde kontakten med alle vennene, og det blir vanskeligere og vanskeligere ettersom folk flytter, og bor lenger borte. Jeg vil invitere folk hjem på middag og filmkvelder, og rett og slett være en venn, og bety en forskjell for de jeg kjenner.

* Prioritere tid med Gud. Jeg vil bli enda bedre kjent med Gud, og hans vilje for meg. Jeg vil oppleve Enda Større mirakler og overnaturlige bønnesvar. Jeg vil vandre enda nærere Guds vilje!

Håper jeg klarer å holde målene mine! Blir spennende å se hvordan disse fire årene vil forandre meg!

 Hva skal du gjøre det neste året, og hva er målene du setter for deg selv?

(Beklager evt. skrivefeil, årker ikke korrekturlese nå - har alt skrevet dette innlegget to ganger, for nettet klikka-.-)

Takknemlighet

Jeg hørte en gang om at det å takke kan gjøre folk friske. Det har vel noe med placebo-effekten å gjøre. Du fokuserer på det positive. Du trekker frem alle de gode tingene. Dette gjør at smerter kan forsvinne. Det gir deg livskvalitet. Det er utrolig GENIALT hvordan mennesket fungerer. Jeg kunne faktisk godt tenkt meg å lært mer om psykologi og sånt... Poenget mitt er at å ha en takknemlig holdning gjør livet lettere. Det er vitenskapelig bevist.

Kanskje er det derfor bibelen sier:

Takk Gud under alle forhold!
For dette er Guds vilje med dere i Kristus Jesus.
 1.tess.5.18.

Jeg skriver om takknemlighet fordi jeg ble oppfordret til det på bloggen UKID. Og jeg sender herved utfordringen videre: skriv om det du er takknemlig for!

Noen få av de tingene jeg er takknemlig for finner du nedenfor her: 

Utrolig gode venner.

Det gir livet mening å kunne være der for noen. Andre ganger trenger jeg at noen er der for meg. Jeg blir så glad når jeg og vennene har funnet på noe sammen. Når jeg blir bedre kjent med noen.

 

Fint vær og vakker natur

Gjør meg glad! Etter en lang og tung dag er det nesten ikke noe som hjelper som et skybrudd, og klare solståler som varmer huden. Det er så mye vakkert rundt oss! 

 

 

 

 En familie som er glad i meg, og bryr seg.

Familien er kjempeviktig, og de har brakt meg her jeg er i dag. Det er jeg super-takknemlig for!

 

En himmelsk Far som alltid er der. 

Han kan hjelpe meg igjennom alt. Jeg har alltid håp, og jeg får oppleve så utrolig mye spennende i livet mitt!

  

Jeg er frisk, jeg er fri, jeg har en mening i livet, jeg har mat, hus, og komfort, jeg trives på skolen, jeg gleder meg til fremtiden. Jeg er så takknemlig for at jeg har alt dette!

Hva er du takknemlig for? Send en kommentar, eller skriv et eget innlegg!

 

Hva påvirker deg?

Hver dag blir vi påvirket av tingene rundt oss. Vi velger selv hva vi vil bruke størstedelen av tiden vår på, og hva vi vil ta inn. Dette skaper den personen vi blir.


Hvilke valg gjør du når det gjelder dette?

Gode grunner til å bli lærer

Det er mange gode grunner til at jeg vil bli en lærer. First Things first:

*De tre beste grunnene sier jo seg selv: Juni, Juli og August!  Det at lærere har mye fritid er absolutt ikke å forakte! Lange ferier, korte arbeidsdager... Digg! Selvsagt må man jobbe litt utenom skoledagen, det er jeg fullt klar over, men allikevel! Og når jeg får barn passer arbeidstidene med ungene sin skolegang...!

*En annen grunn er at man kan få jobb omtrent hvor som helst! Lærere trenger de overalt! 

*Det tredje punktet er at ingen dager er like. Dette kan jo diskuteres, men jeg mener at det er mest positivt. Selvsagt er det noen dager som er vanskelige, og utfordringene vil nok komme, men jeg tror at utfordringene vil utvikle meg som person. Det er mye viktigere enn å ha en kjedelig og forutsigbar jobb.

*Jeg får jobbe med mennesker! Igjen kommer det med at det aldri blir kjedelig, og dessuten passer det meg utrolig godt! Jeg elsker å hjelpe. Derfor vil jeg gjerne ha muligheten til å være der for noen. Jeg har også alltid likt å lære bort, jeg har faktisk gjort det helt fra barneskolen til nå, til medelever osv.  

 

Så jeg gleder meg til å begynne på lærerskolen! Jeg ser ikke helt klart for meg hvordan jeg skal arbeide; hvor gamle barna skal være, eller hvilke fag. Men det er greit å ha flere muligheter, og så får jeg se hva det blir til etterhvert. Når jeg ser på alle disse grunnene til å bli lærer skjønner jeg nesten ikke hvorfor ikke alle vil bli det;)

 

Hva har du tenkt å bli, og hvorfor? 

In this storm



Noen ganger er livet helt på bunn. Vi har alle våre oppturer og nedturer. Noen ganger tar nedturene helt overhånd, og virker mer som nedadgående spiraler som bare synker og synker ned i avgrunnen.

Det kan være økonomiske problemer. Det kan være forhold som går i vasken. Det kan være at forventningene rundt deg er for store, eller at du ikke har noen forventninger i det hele tatt. Det er en masse ting som kan få oss til å føle oss mindre.

Da handler det om fokus! Nedturene kommer. Stormen kommer. Da gjelder det å ha røttene gått plantet i jorden, som bibelen snakker om. Det handler om å bygge på fjell, så huset står støtt. Det gjelder å løfte blikket til himmelen å si: Jeg vil lovsynge gjennom stormen! Jeg vil gi blaffen i alle problemene, og ri av bølgen. 





Praise you in this storm

For å starte med det siste punktet. Å Lovsynge i stormen. Anbefaler å høre sangen under, som handler om akkurat dette! Det handler ikke om at vi skal "manne oss opp," gjøre oss sterke, og deretter klare å stå frem og lovsynge på tross av alt. Nei. Det handler om at Gud har en hånd med i alt. Det handler om at han holder deg i sine veldige hender, og beskytter deg mot stormen, og i takk løfter du hendene til Ham, og lovsynger i stedet for å se ned på bløgene som tilsynelatende holder på å sluke deg. 

Dette ble mange bilder og sammenligninger, men det handler om at du skal fokusere på Gud i stedet for problemene dine. Jeg lover deg at de blir mindre med en gang! Ikke si til Din Herre: Jeg har et stort problem. Si til problemet: Jeg har en STOR HERRE! 

Casting Crowns - Praise you in this storm 

 

 

Bygge på fjell

 "Å bygge på fjell" kommer fra en kjent lignelse i bibelen. Den handler om en mann som bygget huset sitt på sandgrunn, og da stormen kom raste alt sammen. En annen mann bygde huset sitt på fjell, og da stod huset støtt gjennom stormen.

Spørsmålet er vel: Hvordan kan vi bygge på fjell? Hva er våre "verktøyer" for å overvinne stormen? Vel, det står i bibelen det også (se verset under). Det står at den som hører Hans ord, og gjør etter dem, han bygger på fjell. Så for at vi skal bygge på en solid grunn, så må vi bygge på Guds Ord. Bibelen. Det Jesus sier at vi skal gjøre. 

Igjen føler jeg at det blir mange svulstige bilder. Hva betyr dette i praksis? Et eksempel kan være det med håp. Det er utrolig mange historier i bibelen om personer som ikke har det så bra. For eksempel Paulus som satt i fengsel. Han satt lenket for å snakke om Jesus. Da er du i stormen! Men han gjorde som skrevet over: Lovsang! Og plutselig fikk han besøk av en engel som  befridde ham. Slik kan vi også få håp i håpløse situasjoner hvis vi kan eksempler fra bibelen hvor lignende situasjoner har endt veldig godt.

Kort sagt, handler det om å lytte til Gud. Lese bibelen, og gjøre som den sier. Da bygger du på fjell!

Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell.
Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»

Matt.7.24-27 

 

 

Danne røtter ved vannet 


En annen ting jeg nevnte er å ha røtter. Når et tre står i en storm, er det røttene som bestemmer om treet blir stående. Slik er det med oss også. Vi trenger røtter for å være trygge og stødige, slik at vi tåler en storm. I salme 1 står det også om et tre. Et tre som er plantet ved rennende vann. En person som er slik, skal lykkes med alt (se verset under) Hva er det å være plantet ved rennende vann?

Jeg tenker to ting om dette. Det første er det som står i begynnelse av versene. "Den som har sin glede i herrens lov" Herrens lov er bibelen. Det handler om å elske Guds ord! Lese i bibelen å gjøre etter den. Det er akkurat det samme som verset i Matteus snakker om (bygge på fjell).

Den andre tingen jeg tenker på er ånd. Den Hellige Ånd (DHÅ) blir mange ganger sammenlignet med vann i bibelen. Levende vann. Jeg tror kanskje at dette rennende vannet kan være DHÅ også! Det handler om å være nær til Den Hellige Ånd. Nær til Gud. Hvis i blir i Ham (hans lov), og lever slik som han sier vi skal, så vil vi være som et tre plantet ved strømmer av vann. Og alt vi gjør skal lykkes for oss!

Salig er den som ikke følger
ugudelige menneskers råd
og ikke slår inn på synderes vei
eller sitter sammen med spottere,
 men har sin glede i Herrens lov
og grunner på den dag og natt.
 Han er lik et tre,
plantet ved bekker med rennende vann:
det gir sin frukt i rette tid,
og løvet visner ikke på det.
Alt det han gjør, skal lykkes for ham. Sal.1.1 

 

Har du opplevd noen store stormer i ditt liv?

Hvordan kom du gjennom?

E-mail til Gud

 

Hvorfor i alle dager?

Det var en bemerkning fra en av pedikantene på Hedmarkstoppen som først skapte ideen hos meg. Han sa at han aldri fikk bønnesar før han skrev ned bønnene sine. Eller, rettere sagt, ikke visste at han fikk bønnesvar. Etter at han begynte å skrive ned alt han ba om, og så tilbake oppdaget han at livet hans var fullt av bønnesvar.

Derfor!

Sånn kan jeg tenke meg at det er for mange kristne! Jeg tok imidlertid greia litt videre. Jeg skriver et slags brev til Gud. Et brev med bønner, tanker og følelser. Ikke fordi Gud trenger det nedskrevet og organisert, men fordi det er så greit for meg selv! Det med å skrive ned ting har jeg mange ganger gjort. Spesielt når ting er vanskelige, for da er det så vanskelig å sortere tankene. Det å nå ha en mottaker gjør nok skrivingen enda lettere. 

Selvsagt skal jeg ikke sende brevet, eller E-posten. Gud hører våre bønner selv før vi ber dem. 

Bare litt om tittelen: Den er inspirert av en boktittel: E-mail fra Gud. Har ikke lest den, men planlegger det, siden mange sier den er bra:)    

 

 

Grunner til at dette blir bra: 

*For det første er det med bønnesvar. Jeg kan gå tilbake å se på hva som har skjedd. Det kan bli en stor velsignelse!

*Jeg har kontroll på at jeg har bedd. Ofte blir det litt uorganisert, og kanskje jeg sovner midt i bønnen (siden jeg ofte ber før jeg legger meg). Det skjer ikke når jeg skriver. I hvert fall ikke uten at jeg er oppmerksom på det! Det er kanskje også greit å ha litt kontroll på hvor ofte jeg faktisk ber om noe, og hva jeg ber om. 

*En annen god grunn er at jeg kan gå tilbake i dokumentet, og se hva jeg har vert opptatt av. Jeg skriver ned opplevelser med Gud, ting jeg er takknemlig for, og ting jeg lurer på. Jeg kan også se ting jeg har opplevd sammen med Gud!

 

 

 

Utfordringen:

Det som er utfordrende med denne greia er at jeg ikke må glemme å lytte til Gud! Det skal jeg virkelig fokusere på, for at ikke dette skal bli et en-veis-forhold. Dessuten må jeg ikke bli avhengig av å ha noe å skrive på for å be, men det tror jeg nok kommer av seg selv. Jeg tror at dette vil styrke bønnelivet mitt heller enn å svekke det. 

 

Når jeg ser tilbake på bønnene mine kan jeg tenke meg at jeg får en sånn opplevelse som Garth Brooks her i denne sangen noen ganger: 

 Garth Brooks - Unanswared Prayers

Teksten i sangen er skikkelig bra, så hør etter! 

 

Som dine dager er

 "Som dine dager er, skal din styrke være." 5.mos.33.25.

-Var omtrent det første Caroline sa til meg etter den første natten på Hedmarkstoppen. Hun hadde ikke sovet hele natta, stakkar, men hun hadde i hvert fall fått tid til å gruble på dette bibelverset. Vi visste ikke hvor det stod hen, men jeg søkte det opp med en gang jeg kom hjem. Ble litt overrasket over å finne det i mosebøkene, faktisk! Men nok om det.

 

Som nevnt hadde jeg akkurat våknet, og skjønte egentlig ikke helt hva det betydde. Men etter litt hjelp fra Caroline skjønte jeg det. Hvis du har lette dager blir styrken din deretter. Har du vanskelige dager, vil styrken vokse slik at du klarer også disse dagene. Det er ikke noen hemmelighet at vi blir sterkere av motstand (hva hadde et treningssenter vert uten dette prinsippet...)

Dette bibelverset er et løfte. Et løfte om at vi skal få kreftene som trengs. Hvis dagene er tunge, får vi kreften til å bære dem. Det er godt å vite. 

 "Som dine dager er, skal din styrke være."  



 

Å brenne for noe

Gjennom Ild og Vann og stormer. Du gir ikke opp, og vil ikke snu! Dette er noe du brenner for!

Jeg tror at det er utrolig viktig for oss mennesker å gjøre noe som vi selv synes er viktig.  Disse tingene gjør deg ikke sliten. Du går ikke lei, fordi du vet at det er verdt det! Jeg tror at det jeg brenner for er vennene mine. Jeg går ikke lei av å hjelpe venner, uansett hvor mye de klager og maser. Jeg vet at det er verdt det hvis jeg kan gjøre en forskjell. 

Et annet eksempel (som egentlig var grunnen til at jeg skrev dette innlegget) er kjæresten min; Thomas. Han brenner virkelig for lovsang. Vi ble kjent gjennom lovsangsteamet som han startet; Devoted. Der har jeg gått i ca 4 år nå! Det som virkelig viste meg hvordan Thomas brenner for å lovsynge, og for å åpne dører for at andre kan få lovsynge, var de såkalte Worship Nights. Det er lovsangskvelder på Betania hvor alt handler om å slippe alt annet, og fokusere på Gud. Disse kveldene er det Thomas har hatt ansvaret for.

For å sette deg litt inn i situasjonen: Thomas er jevnt over ganske lei av arbeidet i menigheten; det har blitt mange sene kvelder med rydding, og mange, lange dager med planleggingsmøter. Men når det gjelder lovsangskveldene er han ikke lei! Han er utrettelig! Som: alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Fil.4.13. Han styrte på,  og laget tidenes program, og sceneshow, og tenkte på denne kvelden i ukevis før den fant sted.


Hvis du ikke gjør noe som du brenner for, så bør du finne ut hva det er, og gjøre noe med det! Det er så verdt det å ha noe å leve for. Noe du gjør som du vet har mening:)

Hva brenner dere andre for? Jeg er spent!
 

Midten av bibelen

Det midterste verset i bibelen er salme 118.8:

 Det er bedre å søke tilflukt hos Herren
enn å sette sin lit til mennesker.



 



Fanget av tviltanker

Noen ganger tviler jeg

Jeg tror at det å tvile er en vanlig del av det å være kristen, selv om det virker som om mange andre ikke har det sånn. Jeg vet ikke, kanskje er det noen som slipper unna. Jeg skrev fanget i overskriften, fordi det kan føles sånn noen ganger. Du kan ikke gjøre akkurat slik du skulle ønske på grunn av tvilen. Den fanger kjærligheten til Gud.

Jeg synes det er flaut (men ærlig) å si at jeg også tviler. Etter alt det Gud gjør for meg, etter alle de underne jeg har sett, alt det jeg har hørt om!

Alikevel så tviler jeg altså noen ganger. Jeg er så heldig at jeg har opplevd noen ting; noe å holde fast i når tvilen kommer. Hvis ikke kan det godt hende at jeg ikke hadde klart meg. Kanskje hadde jeg gitt opp? Takk Gud for at jeg ikke har det!

 
BildeKilde

Disiplene tvilte også noen ganger

 Det er godt å tenke på at jeg ikke er den eneste. Til og med disiplene til Jesus tvilte noen ganger på Ham! Det synes jeg er utrolig! De gikk i flere år, og så ham gjøre mirakel etter mirakel. De fikk høre på undervisningen hans daglig, og alikevel ble også de fanget av tviltanker noen ganger.

« Tomas, en av de tolv, han som ble kalt Tvillingen, var ikke sammen med de andre disiplene da Jesus kom.  «Vi har sett Herren,» sa de til ham. Men han sa: «Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og får legge fingeren i dem og stikke hånden i siden hans, kan jeg ikke tro.»
 Åtte dager senere var disiplene igjen samlet, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus mens dørene var lukket. Han sto midt iblant dem og sa: «Fred være med dere.» Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden din og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»Joh. 20.24-29.
 

Det er ganske uforståelig, men alikevel litt betryggende. Gud tilgir at vi har tviltanker, han skulle bare ønske at vi kunne ha litt mere tro!

« (...)vær ikke vantro, men troende!»  Joh. 20.27.  

 

BildeKilde

 

Noen prøver å få oss til å tvile

Jeg vil jo ikke tvile! Dette å tro er et valg jeg har tatt, og som jeg står på, og jeg VET jo egentlig at det er sant. Problemet er bare at Satan bruker våre svakheter til å så løgner. Han prøver å lure oss til å føle oss alene om å tro. Han sier at det er dumt og trangsynt. Ikke hør på ham! 

Vi trenger å tro! Men hvordan får man tro, egentlig?

 
BildeKilde

Hvordan få mer tro:

I bibelen står det at troen kommer av det man hører.

"Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord." Rom 10.17.  

Da tenker jeg to ting du kan gjøre for å få mer tro:

*Lese i bibelen. Kristi Ord er bibelen. Dette er det viktigste, selv om det kan være utrolig vanskelig. I bibelen kan du på mirakuløst vis få tro om det du leser. Vi trenger å høre om det gode budskapet, vi trenger å høre om alle tegnene Jesus gjorde.

*Høre på folk som forteller om ting de har opplevd med Gud. Har du noen kristne venner? Spør dem om hvorfor de egentlig tror. Gå på bra kristne møter hvor folk forteller om sitt liv med Gud. Ikke alle menigheter kan tilby det samme, så prøv gjerne litt forskjellig. Ofte er det mange bra folk som forteller på store festivaler, for eksempel Impuls som er for hele Norge, eller JTN for de som bor her på sør-vestlandet. Dessuten finnes det mange kristne bloggere som forteller om sine opplevelser med Gud. (Må nevne en bra kristen blogg som skriver dikt om blandt annet livet med gud: Barekristian.blogg.no )

 
"I ham kom også dere til tro
da dere hørte sannhetens ord,
evangeliet om deres frelse.
I ham ble dere merket med seglet: 

Den hellige ånd som var lovet oss."

Efeserne 1.13.
 

 

 Å tro på grunn av erfaring er er ikke å tro

Jeg tenkte at jeg skulle skrive tre punkter ovenfor: Lese i bibelen, Høre om folks opplevelser, og selv erfare ting med Gud, men det ble bare to punkter. Jeg kunne ikke komme på noen bibelvers som sier at troen kommer av erfaring. Hvorfor ikke? Mitt svar på mitt eget spørsmål er at hvis du erfarer noe, hvis du for eksempel blir momentant helbredet fra å være lam, så er det ikke tro. Da vet du jo at Gud finnes, da er det ingen tvil. Du har bevis!

Jeg tror ikke at Gud vil at det skal være sånn. Vi skal ikke ha bevis, vi skal tro. Troen er full visshet om det vi ikke kan bevise.

"Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser."  Hebr.11.1

Derfor er det slik at noen blir helbredet og opplever Gud så enormt; for at vi skal høre om det, og begynne å tro, men det er ikke gitt alle. Da hadde det ikke vert tro. Gud vil at vi skal velge ham fordi han er God. Fordi han elsket oss først! Han vil at vi skal tro.

 
BildeKilde

Salige er de som ikke ser, og likevel tror.» Joh. 20.29.    

 

 

Altmuligkvinnen Ingrid

Jeg er en person som liker å gjøre mange ting. Jeg klarer ikke å bare slå meg til ro med en hobby, eller en aktivitet. Jeg er flink til mange ting, men ikke kjempeflink til noen ting.

I menigheten liker jeg å synge litt, rydde litt, organisere litt, planlegge litt, lede litt møter, og snakke litt med folk.

Hjemme liker jeg å drive litt med scrapbooking, lage litt kort, strikke litt og male litt, lese litt og skrive litt og tegne litt og kanskje lage litt mat.  Dessuten er det greit å se litt på tv, sitte litt på pcen og rydde litt iblandt.

Ute liker jeg å gå litt tur. Jeg liker å gå litt og løpe litt og svømme litt. Gå litt tur med hunden, og litt med kjæresten, og litt med venner. Jeg liker å klatre litt og bygge litt hytter, og jeg liker å plukke litt blomster, ta litt bilder, og kanskje sole meg litt.

Det er så mange fine aktiviter å holde på med, og jeg skulle gjerne brukt enda mere tid på hver av dem. Kan tenke meg at bloggen er et utrolig forvirrende sted. Ikke en turblogg, eller strikkeblogg eller bokblogg. Heller ikke en fotoblogg, eller hobbyblogg. Den er rett og slett et sammensurium av alt det som jeg bryr meg om. 

 Vet ikke om dette er bra eller dårlig for meg, og om det er bra eller dårlig for andre. Men det er vel bare slik jeg er; har litt av en finger med i alt!

 
Bildet er en alternativ header jeg laget en gang (brukte den aldri) Synes den illustrerte godt noen av interessene mine:)

Det viktigste som står i bibelen

"Hvis jeg blir kristen kan jeg ikke drikke meg full da?" Det er det mange er opptatt av når det gjelder kristendommen. Alle tingene man kan/ikke kan gjøre. Er det egentlig det det handler om? Ikke i det hele tatt! Det er ikke meningen at kristendomen skal være et sett med regler!

Det  med alkohol, for eksempel, er et spørsmål mange kristne og ikke-kristne bruker kjempemasse krefter og tid på å diskutere, men hvor mye snakker bibelen om dette? Hvor mye snakker Jesus om dette? Det nevnes noen ganger. (Kort oppsummert, anbefales det ikke å drikke alkohol, spesielt ikke for ledere.) Poenget er at dette er bare en knøttliten del av bibelen. Det er ikke noe hovedtema i det hele tatt, bare noe som er nevnt "i forbifarten". 


Så hva er det viktigste i Bibelen? 

 Dette er et veldig vanskelig spørsmål, og jeg skal ikke hevde at jeg har fasitsvaret. Jeg skal allikevel prøve å si hvordan jeg ser på saken, og hvorfor.

Hovedtema:

Hoved-gjennomgangstema i bibelen er Jesus.

Gamletestamentet: Du finner et håp, og et behov allerede i mosebøkene, og dette går igjen i hele GT. Du finner profetier som forutsier mange detaljer ved Jesu liv, fødsel og død i profetene.

Nyetestamentet: Handler  nesten bare om hva Jesus gjorde, hva han sa, og hva hans liv gjorde i folks liv. Vi blir rett og slett  kjent med Ham.

Hovedtema blir dermed Jesus. Budskapet er at vi er gjort fri! Vi har en som har gort alt for oss - en mellommann mellom Gud og menneske! Dette er meningen med kristendomen!


 

Annet viktig:

Noe annet som er viktig er alt det som har noe med vårt liv å gjøre. Hva kan vi gjøre for å prøve å takke Jesus for det han gjorde? Hva vil Han med oss? Hvordan kan jeg best leve mitt liv?

Den Hellige Ånd (DHÅ) er også et gjennomgangstema som er viktig for meg. Han dukker opp både i GT og NT han også, men vi får definitivt vite mest om ham i NT. Vi kan få DHÅ! Han kan gjøre mirakler i våre liv, og er der for at vi kan få vite hva Gud vil, og hva som er poenget med alt. Han er en hjelper. Vi kan få se mirakler og overnaturlige ting. Det er så spennende å være kristen, og oppskriften finnes i bibelen! Nådegaver, mirakler, åndens stemme, forandrede hjerter. Jeg gleder meg til å oppleve enda mer!

 

Så bibelens budskap er et godt budskap!  Ikke om regler, fordømmelse og hat, men et budskap om hvor lett vi kan få det bra. Hvordan vi kan få suksess, og hva som er best for oss. Bibelen snakker om en realsjon, om liv og gode nyheter, undere, og ikke minst kjærlighet.


 

Hør på dette muntre kjærlighetsbudskapet: (jeg har uthevet noen av de fine plussordene!)

 

9 Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan være fullkommen. 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere. Joh.15.9-12

But seek first his kingdom and his righteousness, and all these things will be given to you as well. Matt.6.33.  (the message-oversettelsen)

 

 

Image and video hosting by TinyPic

Hva om det bare er en sommer igjen?

Det skjer med alle før eller senere; du mister noen du kjenner, og så begynner du å tenke. Finnes det et liv etter døden? Hva skjer når man dør? Det ble en del samtaler om slike ting i går på Jesusgruppa, etter at en lærer nettopp gikk bort. Heldigvis kunne vi trøste oss med at han var en kristen, og i himmelen nå.

Men jeg har et spørsmål til deg: Hva i alle dager hadde du gjort hvis du fikk vite når du skulle dø? Hvis dette var din siste sommer her på jorda.

Jeg er ikke sikker på hva jeg ville gjort. Sluttet skolen og reist verden rundt for å oppleve masse? Gått videre i hverdagen, og nytt hvert sekund? Brukt all tid på noe som kan bety noe for andre (veldedighet osv)?   Det er vanskelig å si. Hvis jeg kjenner meg selv godt nok hadde jeg valgt noe midt i mellom. Jeg prøver alltid  "to bite off more than i can chew" -å gape over for mye. 



  

be quick to listen, slow to speak, and slow to get angry.

For tida leser jeg "Autoriteten til den troende" av Andrew Wommack. Liker den godt fåreløpig! Den snakker i begynnelsen en del om hvor store konsekvenser handlingene våre har. Når du tar et egoistisk valg, går det ut over deg selv mer enn du tror. Du gir djevelen en mulighet til å påvirke deg. Når jeg leser blir jeg inspirert og tenker: Jeg skal virkelig prøve å ikke bli så fort sint. Jeg skal være tilgivende og forståelsesfull. Rett og slett være mer lik Jesus. 

Det viser seg at dette er lettere sagt enn gjort. Det er så utrolig vanskelig å ikke la sinnet sprute utover, og få gjøre noe. Men jeg vil i hvert fall fortsette å prøve. Satser på at jo flere ganger jeg faktisk klarer å gjøre slik jeg vil, så vil det bli lettere og lettere. 

 

Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint.  For sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett for Gud.  Jak. 1. 19-20.

Dette verset minner meg så om filmen fireproof - den må ses! og den nydelige sangen fra filmen; While i'm waiting av John Waller.



 



I mourn for the loss of thousands...

"I mourn the loss of thousands of precious lives, but I will not rejoice in the death of one, not even an enemy...Darkness cannot drive out darkness: only light can do that" Martin Luther King, Jr.

 

Jeg merker at dette her med at Osama Bin Laden er drept gjør meg sint og trist og fortvilet. Ikke fordi jeg sørger så enormt på hans vegne, men jeg blir så enormt skuffet over at folk kan skrive "Endelig er han drept."

Det er for kaldt!

Av de følelsene som melder seg velger jeg sorg. Sorg er et utrykk for kjærlighet. Sinne kommer av hat. Ble glad da jeg fant dette sitatet av Martin Luther King jr. på en blogg:)

Folkens: Det er ikke bare ondskap i verden! Vi må gripe tak i all den godhet vi finner; tilgivelse, glede, lykke, og overbærenhet. Oppfordrer deg til å gjøre det med vennene dine i dag. Gi dem litt mer enn de fortjener; Spre litt  mer godhet i verden! Det kan nok komme til nytte...

 





 

Hvorfor fungerer ikke bønnene mine?

I dette innlegget har jeg samlet noen forklaringer på at du ikke alltid ser Guds svar på dine bønner.


*Be etter Guds vilje. Først må jeg nevne at bønnene må være i tråd med Guds Ord. Det nytter for eksempel ikke å be om at den irriterende kollegaen skal komme i en ulykke for at du skal bli forfremmet. Det står jo ettertrykkelig i bibelen at man skal elske sin neste som seg selv. 

*Gud vet best. Det er noen ganger slik at vi mennesker rett og slett ikke vet hva som er best for oss, og da tar Gud styringen. Han gir oss ikke et bønnesvar som fører til et mareritt. Et litt tullete eksempel kan være: Han gir deg ikke den kjæresten du så inderlig ber om, fordi han ser at du vil bli såret.

*Gud svarer alle. Ja, Gud svarer på alle bønner. Men han svarer ikke alltid "ja." Han gir deg ikke alltid en lettvindt løsning på problemet. Kanskje gir han deg styrke. Kanskje gir han deg håp. Kanskje bruker han hendelser til å forme deg som menneske.

*Tro at du får. Noe som kan utsette, eller hindre ditt bønnesvar er din egen tro. Det står i bibelen at hvis vi tror at noe skal skje, vil det bli virkelig. Gud Har allerede gitt oss alt, vi må bare ta imot i tro. 

*Noe som hindrer. Det kan være onde krefter som hindrer bønn. Men da hjelper det å be. Gud har gitt oss makt over onde ånder.

 

 
 Ikke gi opp å be!

Søk i Guds ord etter noe som støtter din bønn.

Be etter Guds vilje!

Tro at Gud elsker deg, og vil det beste for deg!

Vit at Gud er allmektig. Ingenting er for smått eller for stort for ham.


Forresten: Finn et annet innlegg jeg har skrevet om dette tema >her<

 

 

 

 

Hvorfor spørsmålsrunder?

De er overalt. Hvor jeg snur og vender meg ser jeg overskrftene hoppe ut mot meg. "Jeg har spørsmålrunde!" "Spør i vei!"

Jeg må si at jeg ikke skjønner helt greia med spørsmålsrunder. For meg virker det som om vedkommende ikke har noe å skrive om, og derfor bare inviterer andre til å finne på noe for seg. Lesere har skjelden noen seriøse spørsmål å komme med, og bryr seg ofte ikke om svaret, og et sånnt spørre- eller svarinnlegg er skjelden spennende å lese. Jeg leser dem aldri lenger. 

Øker det faktisk statistikkene siden så mange gjør det? Eller får dere flere kommentarer? Noe må det være siden alle  ser ut til å være spørsmålsrunde-frelst. Med mindre spørrerunde-innleggene har mirakuløse virkninger jeg enda ikke har skjønt kommer det til å funke slik på min blogg: Hvis du lurer på noe, har du en rett til å spørre. Hvis jeg ikke vil svare, så har jeg rett til å la være. -Men jeg er ikke så vanskelig, svarer stort sett så godt jeg kan; Ask Away! (men bare hvis du faktisk lurer på noe!)



 

Liker du vennene dine?

Noen ganger tror jeg vi har altfor lett for å finne feil med dem vi tilbringer mest tid med. Det kan være både familie og venner. Etter hvert blir det sånn at du legger alt for godt merke til irriterende vaner og småfeil ved personer. Kjenner du deg igjen?

Jeg tror at det er helt naturlig å legge mer merke til sånne ting etterhvert. Jeg synes også at det er utrolig irriterende at det skal være sånn! Hvorfor er det ikke lettere å la vennene holde på med litt småirriterende ting, enn det er med fremmede? Jeg vet selv at jeg er mye kjappere til å kritisere og irritere meg over de jeg kjenner best, men det burde jo være motsatt; at man hadde mest tålmodighet med de man er mest glad i.

Jeg tror at det handler sykt mye om hva du fokuserer på. Til en viss grad kan man kontrollere tankene sine, men man kan i det minste kontrollere hva man sier og gjør. Ikke la småting irritere deg, og hvis de gjør det, prøv å tenke på en annen måte i stedet. Det er dumt å tenke: "Nå skal jeg IKKE tenke på at hun hele tiden lager den sukkelyden når hun snakker."

Tenk heller: "Hva er det som gjør at jeg er så glad i denne personen? Hvilke gode sider og talenter har h*n?" Når du først er i gang, kan det ikke skade å si det til den du er glad i:)

Dette kan nok gjøre hverdagen mye bedre både for deg og de rundt deg! Har du merket hvor kjedelig og deprimerende det er å irritere seg over andre? 

Pollenbærere

VÅREN

Det er dødt. 

Jeg sitter og venter på at bare noe skal reise seg mot himmelen 

Vise at "det er enda liv!"

Jeg venter og venter.

Venter og lengter

men det synes håpløst. 

Alt er dødt og flatt 

Plutselig!

Så spretter noe opp

En grønn spire fra det flate og døde

håpet er igjen tilbake

 

 



Nå er endelig våren her! 

Jesus er livets vann

-Vi er jordens salt.

Vi må bare passe på å salte jorden skikkelig godt, så alle blir fryktelig tørste! :D


>BildeKilde<

Saltet kan svi litt, men det gjør at noe blir bevart.

Ikke rart at Jesus brukte saltet som en lignelse om etterfølgerne sine.

 

Sitatet på toppen der fikk jeg foresten fra Magnus Persson. Han må være en av de flinkeste talerne jeg har hørt i det siste!

Highly Recommanded!

Finnes det et lys i enden av tunellen?

Har en skikkelig travel uke foran meg...

Mye ansvar, og mye tenking.

Gleder meg til sommerferien, jeg...

Kanskje jeg da får tid til å slappe av et øyeblikk?



Expect

Har snakket en del med folk i det siste om forventninger! Kanskje visste du ikke at hele din opplevelse av noe kan endres etter dine egne forventninger!?

Din innstilling har en betydning for hvordan dagen din blir. Hvordan livet ditt blir. Det er, langt på vei, opp til deg.


You gotta expect to experience!

Er du en egoist?

For meg er det veldig viktig å ikke være egoistisk. Det er også noe jeg har tenkt en del på.

Finnes det noen som gjør noe uten at det er egoistisk? Uten noen som helst baktanke? Baktanker med å gjøre gode ting kan være popularitet, å få god samvittighet, bli likt, få tilbake noe senere... De aller fleste ting har en baktanke, og for meg er dette en skummel tanke.

Jeg har jo lyst til å være den personen som setter andre foran seg selv, men jeg vet ikke om jeg egentlig er det. Kanskje er jeg bare ute etter et godt rykte, og lønn i himmelen...

Hvis det nå er slik at alle mennesker er egoister, er det kanskje ikke så ille? Vi hjelper jo hverandre. Vi er avhengige av hverandre, og vi er egoister. Kanskje er det noe jeg kan leve med?


Hva mener du om dette?

#4 Kjærligheten skryter ikke

Kjærligheten skryter ikke.


 Den beste definisjonen på kjærlighet som jeg har hørt kan du finner >her<. Jeg tenkte jeg skulle ta for meg hver av ordene der som beskriver kjærligheten. Prøve å la det synke litt mer inn i meg - og kanskje til og med i dere lesere! Skader ikke å "Synke inn" litt kjærlighet i verden.

 

Når du elsker noen, så handler det ikke om meg.

Det handler om Deg.

Derfor skryter vi ikke.

Fremhever ikke oss selv.

Å skryte gjør ikke noe godt for noen, egentlig.

Hvem liker at andre skryter av seg selv?

Gjør deg heller fortjent til andres skryt, du!

 

Kjærligheten skryter ikke.

Hva er virkelig?

Litt i det filosofiske hjørnet...


Tenk deg at du er deg. At du er akkurat slik som du er. Verden er også den samme. Nesten. Det eneste som er annerledes er at det ikke er lys. Kan du forestille deg det?

Finnes mørket da? Når det ikke er noe lys, er det vel heller ikke noe mørke, eller noen farger? Det er jo ingen som ser dem. Hvorfor gi navn på mørket hvis det ikke finnes noe annet. Noe motsatt.

Det er ikke noe lys til å få frem fargene. Spørsmålet er om de er der alikevel? De hadde jo kommet frem hvis noen plutselig skrudde på lyset.

Hvis det ikke var lys hadde vi ikke sett noe. Alt hadde vert svart. Betyr det at vi ikke har noe syn? Egenlig ikke. Synet er der, det blir bare ikke brukt...

Spørsmålet er egentlig hva som er virkelig? Er det bare det vi kan sanse? Det vi kan oppfatte eller forstå? Eller er det noe mer som aldri har betydning, i hvert fall ikke for oss, men alikevel eksisterer..

 

Når jeg tenker sånn blir jeg nesten ør av tanken på at det kan finnes så utrolig masse som er der, men som ikke ses, eller blir brukt. Litt sånn som elektrisiteten før de fant ut at den var der...


 

Jeg gir deg en medalje om du skjønte noe av mine tankereferater over her!

For mange baller i luften

Har ikke tatt dette bildet selv;   >Kilde<

 

Det føles som om jeg sjonglerer med masse baller. Nå er det sånn at jeg så vidt klarer å ta imot en av dem å sende den av sted igjen i riktig retning.

Det er dessværre en stor fare for at jeg snart mister konsentrasjonen og ballene faller i gulvet med et smell.

#3 Kjærligheten misunner ikke

Kjærligheten misunner ikke.


 Den beste definisjonen på kjærlighet som jeg har hørt kan du finner >her<. Jeg tenkte jeg skulle ta for meg hver av ordene der som beskriver kjærligheten. Prøve å la det synke litt mer inn i meg - og kanskje til og med i dere lesere! Skader ikke å "Synke inn" litt kjærlighet i verden

Å ikke misunne er vanskelig. Det er veldig lett å bli misunnelige på de som har så mye penger de vil ha, så mange gode venner de vil, og den mest perfekte kjæresten. De fine tingene som du mangler.

Misunne er å ikke unne noen noe. Skjønte du den? Altså at jeg har så lyst på noe som vennina mi har at jeg ikke unner henne det... Det er sterke ord! Sjalu er ikke like ille, men går ut på det samme.

Det motsatte av å misunne er å unne!

Vi skal unne hverandre et godt liv.

Vi skal unne hverandre å ha ting

Å ha venner.

Å ha kjærlighet.

Kjærligheten misunner ikke!

 

#2 Kjærligheten er velvillig

Kjærligheten er Velvillig


Den beste definisjonen på kjærlighet som jeg har hørt kan du finner >her<. Jeg tenkte jeg skulle ta for meg hver av ordene der som beskriver kjærligheten. Prøve å la det synke litt mer inn i meg - og kanskje til og med i dere lesere! Skader ikke å "Synke inn" litt kjærlighet i verden!

 

Jeg tror at velvillig i dette tilfellet ikke vil si å gå med på alt.

Det er ikke det som er poenget.

Poenget er vel å være mer villig!

Villig til å hente posten når moren din spør.

Villig til å lage mat til kjæresten din.

Villig til å strekke seg litt ekstra for å gjøre det noen spør om.

Ikke bare tvinge seg til å gjøre det. Men være velvillig!

Gjør noe for andre, med glede.

 

Kjærligheten er velvillig!

 

Hva legger du i å være velvillig?

 

#1 Kjærligheten er tålmodig

Kjærligheten er Tålmodig.


Den beste definisjonen på kjærlighet som jeg har hørt kan du finner >her<. Jeg tenkte jeg skulle ta for meg hver av ordene der som beskriver kjærligheten. Prøve å la det synke litt mer inn i meg - og kanskje til og med i dere lesere! Skader ikke å "Synke inn" litt kjærlighet i verden!



Å være tålmodig er å tåle ting som du ikke liker

Overse det som er irriterende, og holde seg rolig selv om andre er latterlig paniske

Det handler om å godta folk som de er

 Å ikke irritere seg over småting

Vente til det er din tur

Lytte, selv når ting ikke interesserer deg

Kjærligheten er tålmodig

 

Oppfordrer deg til å være litt mer tålmodig i dag!

 

Ja takk, begge deler!

Har ikke skrevet dette innlegget selv. Det er skrevet av Evangelisten.

Kjempeviktig å ha litt orden på dette her!


Jeg tar i dette innlegget opp to "motsettinger" : Gjerninger eller tro,eller begge deler?

I Galaterbr.1,6 skriver Paulus:"jeg undrer meg over at dere så snart vender dere bort fra Ham som kalte dere i Kristi nåde,til ett annerledes evangelium,som slett ikke er ett annet. Men det er noen som forvirrer dere og vil forvrenge Kristi evangelium.

Videre sier han at om så en engel skulle komme å forkynne dere et annet evangelium enn det jeg har forkynt,da skal han være forbannet. Paulus var nidkjær for Galaterne siden vranglæren hadde blitt sluppet inn blant dem.

Det var Judaistene som forkynte at de måtte omskjæres for å bli frelst,noe Paulus gikk kraftig i mot. Paulus forkynte frelse ved tro på Jesus Kristus,slik han også utrykker klart i Romerbrevet.

Rom.5,1 "Da vi altså er blitt rettferdiggjort av tro,har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus."

Vel,er det da feil å gjøre gode gjerninger,eller kan troen virke sammen med gjerningene. Alt begyner med tro på Jesus. Det er slik du blir en kristen ved i tro ta i mot det som har gjort ferdig for oss. Men noen begyner i andre enden. De prøver å nå opp til Gud ved gode gjerninger alene.

Det er dette som kalles religion. Du må gjøre noe,ellers når du ikke frem. Religion tapper mennesker for energi,penger,tid og mye mer,fordi religion setter krav til deg. Du har sikkert hørt,du MÅ gjøre ditt og datt,ELLERS.......ja,sånn er det desverre mye av.

Jeg har mange tenkt at jeg er sannelig glad at Gud ikke er et menneske og tenker som oss. Nei,Han sier at Han kommer i hu at vi er støv,og er deretter. Når du reiser til østen,India f.eks.Der kan du virkelig se hva religion gjør med mennesker. Det er mildt sagt tragisk å se at kyr rusler rundt og betraktes som hellige mens folk dør av sult.

Så har du tempelrottene som også regnes som hellige og som mates av folk som ikke en gang har mat selv. Vær oppmerksom på,du som er kristen,at religiøsitet stjeler fra deg freden og gleden i livet ditt,og i verste fall dreper deg åndelig.

Når du tar i mot Jesus,kan du bli ledet av Ånden,og Ånden leder deg inn i ferdiglagde gjerninger. Det er noe helt annet. Da bærer vi frukt til ære for Guds Rike. ( Efes,2,10 ) Gud har gjort gode gjerninger ferdig for oss for at vi skal vandre i dem. Da er det ikke loven som driver oss,men Ånden som leder oss.

Guds fred til alle.Ray


Ha en fin dag! Og bare ås dere vet det, så kommer jeg tilbake.. Man har ikke alltid like mye å si. Eller like mye tid til å blogge...

You're on the edge now take one step

Har tittelen fra en sang jeg virkelig har fått dilla på i det siste! Nydelig:)

Irriterende at den ikke fantes i en brukbar versjon på youtube (men klikk her for å høre en ubrukelig en)

Hvis du er så heldig som meg å har Spotify kan du høre på sangen i en fullt brukbar og fantastisk versjon her:

Sidewalk Prophets ? Just Might Change Your Life



It Just might change your life
You're on the edge now take one step
And you just might find you'll fly
You never know what will happen next
Don't be afraid to let go this time

 

Elsker sånne inspirerende Stå-på-og-ta-sjansen-sanger! Hvis du ikke kan denne sangen, noe som er mye mulig, bør du finne den på spotify, søke opp sangnavnet på google og finne teksten, og så bare la det synke inn:)

 

Meningen med sangen

Sangen er skrevet til dere som tenker på om det kanskje "er noe i det dere ¨Jesusgreiene." Noen ganger gjelder det bare å hoppe i det, og - kanskje vil det forandre livet ditt! (hvis ikke er jo heller ingen skade skjedd). Hvis du lurer litt mer på hva det går i, hva som er poenget, så ta en tur innom >her<. Det er en side som forklarer evangeliet, eller poenget med kristendommen i fire enkle punkter.

Gjør noe med det!

Hvis du faktisk er interessert, gjør noe med det! Snakk med noen! Jeg vil gjerne snakke med deg hvis du ikke har noen andre kristne som du føler at du kan snakke med. Send meg i så fall en mail (Ingrid-urdal@hotmail.com) for å få kontakt, så kan vi snakke mer på facebook, msn, skype, telefonen, eller hva som måtte passe deg!

 

Møtekultur

Thomas Egeland snakket om møtekultur i menigheten min sist fredag. Synes mye av det han sa var så bra at jeg har bestemt meg for å legge det ut her. Dette handler altså om hvordan kulturen i menigheten bør være på ungdomsmøtene:)

Fokus

Det er tre ting som skal stå i fokus. Rekkefølgen er viktig:

1: Gud

2: Andre

3: Meg selv

Gud kommer først, vi er der for hansk skyld. Deretter er vi på møtet for å tjene andre, og for å hjelpe andre til Gud, og sist kommer altså deg selv.

Også var det seks stikkord som er lure for å få en god kultur:

*Konsentrasjon

Få med seg det som blir sagt, ikke la seg distrahere av mobiltelefoner, venner osv.

*Applaus

Oppmuntre de som er på scenen, og gi dem tilbakemelding. Selv om ikke noe var feilfritt har ingen vondt av litt positiv tilbakemelding.

*Respons

Går litt til på samme som den forrige, men det er viktig å gi respons på f.eks. talen. Det gjør det lettere for den som snakker å fortsette, og det skjerper din egen konsentrasjon.

*Bibel

Ha med deg en bibel, slå opp det som blir nevnt, og les det. Det kan hjelpe deg masse til å få tak i ting, og kanskje står de litt annerledes i din bibel, slik at det blir mer forståelig. Spesielt hvis du har en studiebibel! Den kan få deg til å forstå et vers mye bedre!

*Oppstandelse

Er et litt misvisende ord, men betyr i denne sammenhengen bare å reise seg(under lovsang osv). Dette går igjen på det med å gi respons, men mest er det for din egen del. Handlinger fører til forandringer! Det er lett å være lite aktiv, og bli trøtt når en sitter. Du finner ut hvorfor dette ordet ble brukt når du har lest hele innlegget.

*Notat

Ta notater i fra møtene, så husker du det bedre, og har noe å gå tilbake til hvis du ikke husker. Det er utrolig hvor mye mer du får med deg, og hvordan du bedre husker hva talen handlet om hvis du noterer - Jeg snakker av erfaring! Det tvinger deg liksom til å følge med..

 

Litt av Cluet her er at de seks ordens frembokstaver til sammen blir ordet KARBON! Så er det lettere å huske:) Forresten kan du jo notere det også;)

 

 

Ærlighet

Visste du at bibelen sier at vi ikke skal sverge? Du skal ikke love noe. Du skal ikke si kort på halsen og ti kniver i hjertet. Du skal faktisk bare si ja, eller nei, og la det alltid være sannheten, slik at folk ikke trenger at du sverger eller lover. De skal tro deg uten noe om og men.

Synes det er litt viktig, faktisk!



Laget bildet i photoshop for ganske lenge siden:)

matt.5.33-37.

Dere har også hørt det er sagt til forfedrene: 'Du skal ikke sverge falskt' og 'Du skal holde det du har lovet Herren med ed'. Men jeg sier dere: Dere skal ikke sverge i det hele tatt, verken ved himmelen, for den er Guds trone,  eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges by.  Sverg heller ikke ved ditt hode, for du kan ikke gjøre et eneste hårstrå hvitt eller svart. La et ja være ja og et nei være nei! Alt som er mer enn det, er av det onde.

Pleier du å måtte sverge for at folk skal tro deg?

Om Kalenderen.

Må bare få dette ut!

Jeg hadde nå før jul en adventskalender hvor jeg skrev om en god venn hver dag. Vennene ble ikke rangert på noen måte, prøvde å gjøre rekkefølgen tilfeldig. Det hadde seg også sånn at jeg faktisk hadde enda mer venner enn de 24 dagene før jul. Dermed kunne jeg umulig få med alle, og det ble litt tilfeldig hvem som ble utelatt også. Har tatt med mange av de jeg betrakter som de beste vennene, men det er også mange av dem som ikke er med.

Vurderte nesten å fortsette ut desember, men problemet hadde vel aldri sluttet skikkelig. Dessuten var det sykt stress å lage de innleggene hver dag.

Beklager så masse hvis du føler at du skulle ha vert med! Men jeg har ikke nødvendigvis glemt deg! Jeg har skrevet opp en del av de vennene jeg ikke fikk med, så hvis de fortsetter å oppføre seg fint, og smisker litt så er det ikke umulig at de kommer med neste advent!!

Dermed er dagens kloke ord:

Keep up the smisking:)

 

 

Har forresten hatt det topp de siste dagene; herlig med ferie, gode venner osv!

Stikkord: Kino, filmkveld, snakking, chips, kos!

 

PS: la noen merke til verdens kjedeligste overskrivt?

Den er rett der oppe!!!

Hvordan får en riktig balanse i ungdomsarbeidet i menigheten?

I dag har jeg vert på Ungdomsstyremøte, og har fått litt å tenke på.

Hvordan er det best å legge opp ungdomsmøter for å finne en balanse mellom å gi plass til Gud, men ikke "skremme bort" de som ikke er vant til masse bønn og lovsang osv... Hvor mye tid og krefter skal brukes på sosiale og underholdene aktiviteter, og hvor mye på å undervise og fortelle om Jesus?

Det er vanskelig å finne den balansen. Noen som har noen gode råd?

Dere må forresten gjerne være med å be for ungdomsarbeidet neste år! Jeg har tro på at det blir helt fantastisk, og håper at jeg og de andre i styret kan være såpass "online med jesus" at vi får utført en del av de planene Gud har for møtene til våren!

 

 

Image and video hosting by TinyPic

Jupp, har lekt meg i Photoshop igjen;)

Hva som skjer når vi dør ifølge bibelen.

Bibelen bør alltid leses i sammenheng, men her er et vers som snakker klart og tydelig om hva som skjer når vi dør. Bare å si ifra hvis noen har andre vers, som forklarer dette på andre måter...

 

13 Vi vil at dere skal vite, søsken, hva som skjer med dem som er sovnet inn. Dere skal jo ikke sørge som de andre, de som er uten håp. 14 For om Jesus døde og sto opp, og det tror vi, så skal Gud også ved Jesus føre dem som er sovnet inn, sammen med ham. 15 Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som fremdeles lever og blir igjen her helt til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. 16 For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. 18 Trøst og sett mot i hverandre med disse ordene!

1.tess.4.13-18



Bra kristne nettsider.

Ofte når jeg finner noe bra, så lagrer jeg liken i hurtigmenyen min. Etterhvert har det samlet seg opp en del kristne nettsider med mye bra. Siden sånt ikke alltid er så lett å finne, så deler jeg noen anbefalinger med dere her!

Bibel

Bibel.no - Her kan du lese bibelen, bestille dagens bibelord på mail eller mobil, og lese en del bra stoff utenom også!

biblegateway Dette er en annen bibeloversettelse; The Message. Den er veldig enkelt skrevet, selv om det er på engelsk.

 

Mengiheten

Ubetania - Siden til menigheten min

 

Vanskelige spørsmål, påfyll m.m

bethinking - Her er det kjempemasse bra stoff om spørsmål som vi kristne ofte lurer på, og tema vi vil vite mer om.

kulturvinduet - Her kan du lese om mange forskjellige filmer og andre populære ting i samtiden, og hva det faktisk inneholder, ut i fra et kristent ståsted. Så vet du kanskje litt mer etterpå om hva du fyller deg med!

Agape - Nettbutikk som selger bibler, filmer, musikk, litt klær med kristent budskap osv.

i tro - masse bra andakter og annet stoff:) Anbefaler virkelig denne siden!

 www.veientilgud.no Oppbyggelse, vanskelige spørsmål, myter om kristenlivet, musikktips og mye mer. 

 

Musikk

P7 - To forskjellige kristne radiokanaler! Gratis!:)

Compass - musikken til det kristne bandet Compass i fra Oslo. La den like godt til fordi de ikke ligger på spotify, fordi de er kjempebra, og fordi jeg hadde lagret dem i hurtigmenyen min.:)

 

Kristne blogger:

hopekirsten - Har ikke lest kjempemasse her, men det så bra ut! Oppmuntringer og andakter!

Rejoice - Skriver kjempemasse bra om sin tro og sitt kristne liv.

dekodet - går litt dypere innpå forskjellige temaer som har med kristen tro å gjøre

Kristenjente -  blogger mest om troen sin gjennom nydelige bilder hun tar selv. 

gatepresten i oslo - Små tanker og andakter om ting som engasjerer oss ungdommer.

Faithlovreason - En ung mann som skriver om vanskelige tema i lys av troen sin.

desired - Blogger om kristenlivet, og tema relatert til kristendommen.

shammen - tolkninger av bibelen, og andre bra ting!

Jesuserlivet - Oppmuntrende og bra innlegg!

Fyrlyset - Har ikke lest kjempemasse her, men det så bra ut! Oppmuntringer og andakter!



Har du vert innom noen av disse sidene?

Hva synes du?

Har du noen anbefalinger til meg igjen?

Alkohol

Les denne bemerkelsesverdige historien om og av Frank. Jeg er enig i hans synspunkter, og likte utrolig godt den måten han har fremstillt tingene på.


Jeg heter Frank, og jeg ble kristen da jeg var 17 år gammel.
Jeg er kristen fordi jeg er elsket av Gud.

Jeg kommer ikke fra en kristen familie. Min far er alkoholiker og tidligere pillemisbruker. Min mor er en ordentlig dame, og kasta ut min far da jeg var bitteliten, fordi han drakk for mye, og så hadde han ei dame på si. Hun tok også til fornuft, og kasta han ut etter ei stund. Min far er ateist, min mor er en anelse nyreligiøs, og min stefar er inne i samisk folketro.Min mor har oppdratt meg alene, og hun har egentlig gjort en kjempegod jobb. Likevel har også jeg en slags fortid. Den skal jeg fortelle om nå. En del av dette er ting jeg aldri har fortalt til noen før. Ikke engang min mor.

Første gang jeg smakte øl var hjemme hos en kompis av meg. Vi var vel ca 11 år gamle, og hadde knabba noen flasker fra faren i huset. Vi var alene hjemme, og brukte vel stort sett kvelden på å fortære en flaske hver. Det jeg husker best var at jeg ikke egentlig likte smaken.

Første gangen jeg drakk hjemmebrent var på en fest på en hybel hos noen som gikk på videregående. Jeg var 13 år og drakk ikke så mye, bare nok til å bli «brisen». Da jeg var 14 år var jeg med i en gjeng som drakk jevnlig hver helg. Som regel kjøpte vi en halvliter hjemmebrent, men vi tok stort sett det vi fikk tak i.

Da jeg var 15 år, drakk jeg en gang så mye at jegbesvimte og måtte passes på av en lege. Jeg og en kompis satt inne hos han og snakka om gamledager og shotta hjemmebrent og skylte ned med brus. Vi drakk en og en halv liter i løpet av et par timer. Etter denne episoden ble jeg ganske redd, fordi mamma ble virkelig oppmerksom på hva jeg holdt på med. Jeg roa ned en måneds tid, men fortsatte som før etterpå.

Da jeg var 16 år ble jeg med i en gjeng som kaltes «Mandagsklubben» som var av den typen som drakk hele helga, og møtte opp bittelitt brisen på skola mandags morgen. Derav navnet..

På denne tida begynte vi å tåle en del alkohol før det «kjentes» skikkelig, så vi måtte begynne tidlig på fredagen, helst torsdag, for å oppnå «full effekt» innen vi måtte på skola på mandagen. Noen av oss endte opp med å drikke ca tre liter hjemmebrent hver i løpet av et par-tre dager, og dette ble for dyrt i lengden. Vi begynte derfor å eksperimentere med andre ting.
Hasj funka kjempebra i starten, helt til man ikke får den store effekten av det. Så forsøkte noen av oss å dra en stripe kokain. Så ble liksom ikke det nok heller, og det vi fortsatte med tyngre og tyngre saker, helt til jeg endte opp som første nordmann som ble tatt for besittelse av GHB. Jeg greide å snike meg unna rulleblad ved å angi en jeg visste pleide å oppbevare saker og ting, men som egentlig ikke hadde noe med oss å gjøre. Jeg slutta helt med å prøve ut nye ting etter den episoden. De andre fortsatte, så vidt jeg vet.

Før jeg ble kristen, hadde jeg en noe rotete tankegang rundt alt dette med himmel, helvete og hvor jeg komme til å ende opp. På en side fornektet jeg blankt alt som hadde med tro å gjøre, og på en annen side tenkte jeg at alle kom til himmelen om man bare var snill. Jeg elsket å diskutere med kristne, fordi jeg alltid vant diskusjonen. Jeg vant fordi jeg ikke hørte på hva de hadde å si, men heller durte i vei med mine innøvde argumenter, og lukka ørene.

Da jeg var ca 16 år, var det en dame i England som fikk et kall fra Gud om å dra til nordnorge. Hun kom til stedet hvor jeg gikk videregående, og starta ei bibelgruppe. Av en eller annen grunn begynte jeg å gå i den bibelgruppa. Jeg har spurt alle de som var med, og jeg har aldri blitt invitert med, og jeg skulle egentlig ikke visst om at gruppa eksisterte. Hver eneste samling var stort sett lik. Vi samlet oss hjemme hos Ruth (den engelske dama), sang to lovsanger, leste fra Bibelen, diskuterte det som stod der, drakk te og spiste kjeks. Ingenting fancy, og jeg hadde egentlig ingen grunn til å være der. Jeg, som vanligvis var glad i å diskutere og vise meg frem, ble den stille gutten i hjørnet.
Jeg gikk i denne bibelgruppa i litt over to år før jeg fant ut at jeg trodde på det som stod der i boka.
Innen den tid hadde jeg slutta å drikke, slutta å røyke, og hadde så vidt begynt å få øynene opp for hun jeg nå er gift med!
Jeg kan fortelle ganske fantastiske ting om meg og henne en annen gang. I dag er det alkohol som er temaet.

I Bibelsk sammenheng kan alkohol kalles en gråsone.

Bibelen er kjempeklar på enkelte saker og ting. Om du lurer på om du skal ha en ekstra kjæreste på si, så er det ikke noe å be til Gud over. Gud har sagt veldig klart hva han mener om slikt. Det er ikke noe vits i å spørre hva Gud synes om å stjele i butikken eller sette fyr på huset til naboen. Andre ting står det klart og tydelig at man har lov å gjøre.
Men altså, dette med alkohol er det verre med.

Jeg vet ikke om jeg skal prøve å gjøre dette om til et sort/hvitt-tema, fordi Bibelen sier både ja og nei. Hvis jeg sier «Du må aldri røre alkohol», så tar jeg jo feil. Om jeg sier «Bare drikk», så tar jeg feil da og. Jeg vil derimot forsøke å gi noen perspektiver på hvordan man kan tenke rundt dette med alkoholbruk, og kanskje lærer du noe nytt underveis også?

1. Kor 10,23-33 sier

Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste. Alt kjøtt som selges på torget, kan dere spise med god samvittighet og uten å spørre hva det er.  For jorden og alt som fyller den, hører Herren til. Hvis en ikke-troende inviterer dere, og dere sier ja til å komme, så spis også da med god samvittighet alt som blir satt fram, uten spørsmål. Men om noen sier: «Dette er offerkjøtt», så spis det ikke, av hensyn til den som sa det, og for samvittighetens skyld. Jeg mener da den andres samvittighet, ikke din! For hvorfor skal min frihet bli dømt av en annens samvittighet? Hvis jeg tar imot dette med takk, hvorfor skal jeg da klandres for det jeg takker Gud for? Men enten dere spiser eller drikker, eller hva dere enn gjør, gjør alt til Guds ære! La verken jøder, grekere eller Guds kirke få noe å utsette på dere! Selv prøver jeg på alle måter å komme alle i møte. Jeg søker ikke mitt eget beste, men alle de andres, så de kan bli frelst.

 

Det det står her er: Bare fordi jeg KAN, betyr ikke at jeg burde.
Jeg KAN klippe sertifikatet mitt i stykker og spise det, men det betyr ikke at det er smart.
KAN jeg fjerne alle strømførende ledninger fra huset mitt? Jada, jeg er i stand til det, og det er ingen ting som forbyr meg å gjøre det. Bibelen sier ingen ting om at jeg ikke skal gjøre slike ting, men jeg ville vært ganske teit om jeg gjorde det.

Det er saker og ting vi alle gjør som vi ikke burde ha gjort. Kristus gav oss frihet, men det er ikke frihet til å være idioter, eller til å synde. Hver gang du møter på en gråsone, hvor Bibelen ikke sier tydelig hva du skal eller ikke skal, så går det an å stille seg selv disse spørsmålene:

- Er det til det beste?
- Bygger det opp?
- Binder det?

Paulus sier i Efeserbrevet 5,18:

Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser. Bli heller fylt av Ånden

Så kommer det uunngåelige spørsmålet. "Er du avholds, Frank?"

Nei, jeg er ikke det. Men du kommer aldri til å se meg drikke. Fordi så lenge jeg jobber med kristent ungdomsarbeid, eller har noen som helst som ser opp til meg på et eller annet område, så vil jeg ikke bli fersket med en ølboks i handa.

Om jeg skulle komme til å sitte på en pub med en halvliter i handa, så har jeg sannsynligvis ikke drukket mer enn den ene halvlitern i løpet av hele kvelden, fordi Bibelen sier at man ikke skal drikke seg full, og jeg vil holde meg langt unna den grensa. Men dersom det nå knipses et bilde av meg som havner på facebook eller noe, og dere går inn og ser dette bildet, så vet jo ikke dere at jeg har begrensa meg til den ene halvlitern, eller den ene flaska. Jeg ser teit nok ut på bilder om dere ikke skal tro jeg er full i tillegg..
Derfor drikker jeg ikke.

Dersom du har tatt standpunktet om å være avholds, så vil jeg si at jeg respekterer deg enormt.
Det viser at du har tenkt gjennom hele greia med alkohol og hva det gjør med folk.
Alkohol er tross alt samfunnsproblem nr. 1, og om du ikke vil bidra til å holde oppe en slik statistikk, så får du herved 200 streetcreds av meg.
Hvert år dør 400 personer som direkte følge av alkoholinntak. 70 ? 80 prosent av alle oppdagede voldsepisoder har skjedd i forbindelse med at volds utøveren eller voldsofferet, eller begge to, har drukket alkohol.

Så over til hva Bibelen sier om å drikke.

3. Mosebok 10:9  «

Vin eller sterk drikk må du og dine sønner ikke drikke når dere skal gå inn i møteteltet. For da kommer dere til å dø. Dette skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt

 

Ordspråkene 31:4 

Det sømmer seg ikke for konger, Lemuel,
        det sømmer seg ikke for konger å drikke vin,
        eller for fyrster å nyte rusdrikk.
        For da glemmer de lov og vedtekt
        og fordreier retten for alle undertrykte.

 

1Timoteus 5:23 

Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.

 

Salmenes bok 104, 15

Du lar gresset gro for dyrene og for menneskene vekster som de kan dyrke. Slik lar du brødet komme fra jorden og vinen som gjør menneskene glade.

 

Som sagt, så er dette en gråsone i Bibelen. Her står det både at vin er godt og bra, at det ikke er godt og bra, og at det er sunt for magen. Et av de stedene jeg tenkte på først da jeg fikk dette temaet, var Galaterbrevet 5. Der står det noen virkelig beinharde ord om hva som skjer om man drikker for mye:

«Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven. Det er klart hva som kommer fra vårt kjøtt og blod: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: De som driver med slikt, skal ikke arve Guds rike. Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»

Ut fra disse versene kan man trekke konklusjonen at Bibelen ikke sier at det er galt å drikke alkohol, men at man ikke skal drikke seg full.
Så hvor går grensa?
Hvor mye kan man drikke før man er full? Er det et merkbart skille mellom full og ikke full? Nøyaktig hvor går den grensa?
Det står ikke noe om dette i Bibelen. Kan det hende at det er fordi man ikke helt merker det selv før man har drukket litt for mye?
Dette er en grense det er viktig å holde seg unna. Bibelen putter den på samme linje som avgudsdyrkelse og hor. Så står det at de som driver med slikt ikke skal arve Guds rike. Jeg har forresten sjekket opp ordet «festing» som omtales her, og den egentlige betydningen ligner mer på situasjonen man finner på en typisk hjemme-alene fest, med høy musikk, mye bråk og støy, folk som raver fulle rundt og ikke har kontroll på seg selv.
Hold deg unna slikt.

Mange bruker det at Jesus lagde vann om til vin som påskudd for å få drikke. Det er helt rett at Jesus lagde vann om til vin. Faktisk lagde han mellom 450 og 700 liter vin, selv om han bare utførte dette underet en gang. Noe de fleste ikke tenker så mye på når det gjelder akkurat denne episoden, er at vannet som Jesus brukte, var fra renselseskarene. Dette var svære og kjempetunge kar med vann som ble brukt til seremoniell rensing. Det var rett og slett vann som var en anelse hellig, og som ble brukt til å rense seg med. Når Jesus gjorde dette om til vin, har det kanskje en litt annen betydning enn bare det at det går an å drikke alkohol.
Vin er et bilde på blod. Dette vet vi ut fra Jesu ord om nattverdsmåltidet. Når Jesus lager vannet i renselseskarene om til vin, så betyr det at blod renser fra synd. Det betyr at Jesu død på korset renser bort synden. Det at Jesus lagde såpass mye vin, betyr at det er rikelig med soning for våre synder. Bare noe å tenke over.

Jeg vil avslutte med det viktigste.
Jeg stilte spørsmålet om «Hvor nært grensa kan jeg gå før jeg er over den?»
Dette spørsmålet gjelder på veldig mange områder Bibelen er mer eller mindre klar på. Det gjelder både alkohol, sex før ekteskapet, bilkjøring, og mye, mye mer. Spørsmålet er: Hvor mye kan vi gjøre før det er for mye? Hvor langt er for langt?

Tenk deg at du får en unge. Du elsker denne ungen høyere enn noe annet på jorda. Ungen vokser opp og blir 6-7 år gammel, og begynner å være utendørs uten at du holder han i handa hele tida. Så får du vite at hver gang ungen er ute, går han nærmere og nærmere et stup. Han starta på ca 50 meter fra stupet, men hver eneste gang han er i området, går han nærmere og nærmere kanten. Han vil finne ut hvor nært kanten han kan komme.

Hvor langt kan vi pushe grensa før vi er over?
Hva med å slutte å balansere på kanten, og heller spørre seg selv «Hvor nært kilden kan jeg komme?»
Vi er Guds barn. Hva synes vår Far om at vi balanserer på kanten?
Hvorfor går vi nærmere kanten når Jesus står bak oss og roper?

Gud har elsket deg med en slik kjærlighet at han gav sin egen sønn som betaling for alt du noen sinne har gjort galt, for at du skulle kunne komme HELT inntil han. DER kan du få være, omsluttet av Hans evige nåde og kjærlighet, og få være Hans barn i evighet.
Du er adoptert av Gud, inn i Guds familie, og Han vil aldri miste deg. Du kan velge å gå fra han, men Han velger deg aldri bort.

Se for deg at du blir rammet av en mystisk sykdom, og du faller om og besvimer. Du holder på å dø.
Du våkner opp på sykehuset, og kong Harald sitter på sengekanten din. Han smiler og gråter, og sier at han har vært kjempebekymra. Han forteller videre at han sperra av alle flyplassene i Norge, slik at de kunne bruke alle flyene til å hente inn de beste legene i verden for å se på deg. Han hadde samla regjeringen og stortinget og alle hadde blitt enige om å bruke hele årets og neste års statsbudsjett og oljefondet på medisiner til å gjøre deg frisk.
Slik er Gud for deg.


Jeg fant denne teksten på det kristne bloggsamfunnet smootown.no

42 år gammel profeti... Snart oppfylt?

Dette er ganske Creepy! so be prepared. (Ha i bakhodet at når dette ble skrevet fantes det radio, pluss at noen hjem hadde en svart-hvit-tv med èn kanal...)

Sykt!

Nedenfor følger en artikkel i fra visjonnorge.no

 


 

Året er 1968. En åndsfrisk dame på 90 år fikk et syn fra Gud som hun delte med den unge Emmanuel Minos. Han skrev det ned, men syntes det hørtes så merkelig ut at han la det i en skuff i mange år. Men i 1995 tok han det fram og delte det fra talerstolen.



Slik lød det:


Jeg fikk se verden som en slags globus. Jeg så Europa ? land etter land. Jeg så Skandinavia. Jeg så Norge. Jeg så visse scener som ville finne sted like før Jesus kommer igjen, like før den siste ulykken bryter løs over menneskeslekten, en ulykke som vi aldri før har opplevd maken til.



Damen fra Valdres var en våken og sannferdig kristen som hadde et godt skussmål av alle som kjente henne. Hun nevnte fire bolker:


1.

Like før Jesus kom og alvoret brøt løs, var det en avspenning som vi aldri før har hatt. Det var fred, og freden kom til å vare en tid. I denne fredsperioden var det nedrustning i mange land, også Norge, og vi var ikke forberedt denne gangen heller når det kom. Den tredje verdenskrigen kom til å starte på en måte som ingen hadde ventet, - og ifra helt uventet hold.

2.

Det kommer til å oppstå en lunken holdning uten sidestykke blant kristenfolket. Et frafall fra sann og levende kristendom blant de kristne. Kristne kommer ikke til å være åpne for ransakende forkynnelse like før Jesus kommer igjen. De vil ikke som før i tiden høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. Isteden kommer det et surrogat: Lykkekristendom!

Det gjelder å bli vellykket. Det gjelder fremgang. Det gjelder materielle goder, ting som Gud aldri har lovet oss på denne måten. Kirker, bedehus og frikirkelokaler ble mer og mer tomme. I stedet for den forkynnelse som vi har vært vant til gjennom generasjoner ? som å ta sitt kors opp og følge Jesus ? var det underholdning, kunst og kultur som overtok kirker, bedehus og lokaler der hvor det skulle være vekkelse, nød og botsmøte. Dette kommer til å skje i sterk grad like før Jesus kommer igjen og ulykker bryter løs over oss, og folk kommer til å sove i sin ånd.

3.

Det blir en moraloppløsning som Norge aldri før har opplevd maken til. Folk vil leve som gifte uten å være gift. Urenskap før ekteskapet og utroskap i ekteskapet kommer til å bli det naturlige, og en kommer til å unnskylde det på alle hold. Det kommer til og med til å snike seg inn i kristne kretser, og vi duller for det ? også synder mot naturen. Like før Jesus kommer igjen, kommer det til å bli saker på TV som vi aldri tidligere har opplevd. TV kommer til å bli full av vold, en vold så grusom at det kommer til å lære folk å myrde og ødelegge hverandre, og det blir utrygt å gå i gatene våre.

Folk kommer til å ta etter. Det blir ikke ett tilbud på TV, det blir fullt av tilbud. (Hun så dette med flere kanaler allerede i 1968.) Det kommer til å bli akkurat slik som vi har det på radioen, der vi kan ta inn den ene stasjonen etter den andre, og den kommer til å fylles med vold. Folk kommer til å ha det som underholdning ? de verste scener av mord og ødeleggelser av hverandre, og det kommer til å spre seg i samfunnet. På TV kommer det også til å bli samlivsscener. De mest intime ting som foregår i et ekteskap kommer til å bli vist på skjermen.

? Dette var i 1968, og jeg protesterte med at vi hadde paragrafer som forbyr den slags, kommenterer Emmanuel Minos.
? Da sa den gamle damen: Det kommer til å skje, og du får se det. Alle ting vi har hatt før, kommer til å brytes ned, og det blir vist det mest usømmelige for våre øyne.

4.

Folk fra fattige land kommer til å strømme til Europa. De kommer også til Skandinavia og Norge. Det blir såpass mange av dem at folk kommer til å mislike dem og være harde mot dem. De vil bli behandlet slik som jødene før krigen. Da er målet for våre synder nådd.



? Jeg protesterte på det med innvandring. Jeg forstod det ikke da, sier MInos.
? Da strømmet tårene ned på den gamle damen, og sa: Jeg får ikke se det, men du får se det.



Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs. Det blir en kort krig. Alt av krig som jeg har opplevd før er bare en lek i forhold til denne, og den kommer til å avslutte med en atombombe.

Luften kommer til å bli så forurenset at en ikke kan puste i den. Det kommer over flere kontinenter:
Amerika, Japan, Australia, - de rike landene. Vannet kommer til å bli ødelagt. Vi kan ikke dyrke mer på jorden. Resultatet blir at bare en levning igjen. Og levningen i de rike landene kommer til å rømme til de fattige land, men de blir like harde mot oss som vi var mot dem når tiden er inne. Jeg er så glad for at jeg fikk se dette. Men når tiden nærmer seg, må du ta mot til deg og si dette. Jeg har fått dette fra Gud. Ingenting av dette strider mot bibelens ord. Se Johannes Åpenbaring kapittel 6 og utover. Men den som har fått sin synd tilgitt og har Jesus til Frelser og Herre er trygg.


Bare tenk litt over hvor mye av dette som faktisk har skjedd! Og hvor lite de kunne vite det på den tiden. Da er det skremmende å tenke på at resten også sannsynligvis vil skje snart...

Heldigvis virker det som om Jesus kommer igjen å henter sine før 3.verdenskrig bryter ut.  "Da plutselig kommer Jesus igjen, og den tredje verdenskrig bryter løs."

Høres ikke ut som noe serlig å være der etterpå:/


Slenger med et stemningsbilde av Monica, som i tillegg til hundebloggen sin nå har startet en ny blogg med masse bilder!

Hvem er du?




Casting Crowns - Who Am I

JEG SKAL PÅ CASTING CROWNS KONSERT PÅ SØNDAG!!!!

Du er dyrebar

Image and video hosting by TinyPic

Ja, jeg liker å leke meg med animasjoner i photoshop:)

Ha en fin dag!

For you:



Hva er vitsen med kristne møter for deg?

Hvis jeg tenker meg om, og er helt ærlig. Hvor mange av de kristne møtene jeg går på forandrer meg? Jeg går på i gjennomsnitt et møte i uka, noen ganger litt mer. Av disse får jeg kanskje et overnaturlig møte med Gud på ett av 20 møter. Eller mindre.

Det er ganske trist. Spørsmålet er egentlig hvorfor jeg gidder å gå alikevel? Uke etter uke prioriterer jeg ungdomsmøter over å være med famlien. Over å være alene med Thomas, og over å endelig slappe litt av.

 

Hvis vi heller spør: hvor mange av møtene påvirker meg? Er kanskje svaret litt mer oppmuntrende. Jeg blir påvirket på mange måter; av Gud, fordi han er der. Av det taleren sier, og av folkene som er menigheten.

Poenget mitt er at det er egentlig mange fordeler for meg i å gå på møte hver uke i pinsemenigheten Betania.

Vitsen med å gå på kristne møter for meg

*Er hovedsaklig å møte Gud. Var det ikke for at Gud lever, og at jeg opplever han, så hadde det vert ganske så dumt å møttes i en liten menighet hver eneste helg. Selv om jeg ikke har de store åpenbaringene hvor tårene siler nedover kinnene hver gang, så er det deilig å ha litt avsatt tid til Gud.

*Felleskapet er også kjempeviktig for meg. Jeg har mange av vennene mine i menigheten, og elsker å treffe dem ofte! Dessuten er det alltid moro når det kommer noen nye jeg kan bli kjent med!

*Jeg har en oppgave. Det gjør at jeg føler meg verdsatt, nyttig, og at jeg gjør noe bra med livet mitt! Dessuten styrker det følelsen av felleskap!

*inspirasjon og lærdom får jeg under talene, og samtaler jeg har med folk. Jeg lærer noe nytt hele tiden! Nye måter å se på ting, nye måter å forstå ting!

 

Dette anbefaler altså på det sterkeste! Møter gir meg så mye...



Legger ved et litt random bilde av Charlotte på knaben i fjord. En av de flotteste jentene på jord! (klikk på navnet for å komme til bloggen hennes).

Savnet er stort nå som hun har flyttet til drammen et år!:)

 

I need a cure..

Symptomene er at jeg alltid prøver å tilfredstille alle rundt meg. Jeg klarer ikke alltid å være meg selv, fordi jeg prøver å gjøre alle fornøyde. Det er ikke det at jeg ikke klarer å holde på mine egne meninger; for det gjør jeg!

Men noen ganger så strekker jeg meg litt for langt for at alle andre skal ha det behagelig, og forutsigbart.

Finnes det ikke en kur for dette?

Kilde: Weheartit

Klarer du ikke å tro på Jesus?

Kanskje virker det litt for enkelt. "Bli kristen, så er alle problemene borte!"

Kanskje virker det alt for usannsynlig, fordi det er jo så mange religioner. De er like lite sannsynlige alle sammen.

Kanskje blir det for distansert. Skjønner ikke dealen med en som døde for 2000 år siden.

 

Det er så vanskelig å fortelle deg hvorfor jeg tror på dette!

Og ja! Jeg tror det faktisk! Som "Full visshet uten å kunne bevise." Jeg tror at Jesus lever, og at han kan bety en forskjell for ditt liv. Er det noe som mangler i ditt liv? En mening. Et kall. En plan?

Jeg tror på Jesus fordi jeg har opplevd han!

Jeg har følt Guds nærvær. Jeg har blitt helbredet i fra magesmerter på et øyeblikk. Jeg har sett vennene mine bli helbredet, fra både alvorlige og mindre alvorlige skader og plager. Jeg så venninna mi reise seg opp etter en hel dag sittende på grunn av flere alvorlige skader i beinet. Jeg har fått bønnesvar. Jeg har sett venner bli frelst, selv om det til tider virket umulig at det kom til å skje!

Jeg vet at Gud finnes!

Kilde

Men hvor kommer troen fra? Noen klarer bare ikke å tro. Jeg er enig at det kan være umulig å bare tro fordi du vil det. Men Gud gjør det umulige mulig!

Jeg tror at Gud skaper troen i deg. At hvis du ber om mer tro, så vil Den Hellige Ånd sørge for at du får mer tro. Det er ikke sikkert at det skjer med en gang, men en prosess startes der og da! Hvis du fortsetter å vente på at bønnen din skal bli besvart, så vil det skje!

Noen ganger svarer Gud med en gang, mens andre ganger vet Gud at tid trenges. Noen av oss mennensker trenger rett og slett en viss tid for å lære noe, og for å forstå noe.

Den troen jeg har, er det ikke jeg selv om har skapt. Jeg har bestemt meg for å tro. Så har Gud sendt meg den troen. Gradvis, i en prosess. Men jeg vet at Gud finnes. Han er inne i meg, det vet jeg i dypet av hjertet:)

Apples og noen kloke ord.


Elsker epler som man har plukket selv. Og så er jeg litt uenig i den myten om at stjålet frukt er best. Det føles utrolig bra å spise frukt som du fikk etter å ha ringt på døren og spurt. Alle sier selvsagt Ja da! Ble dessuten kjent med en hyggelig gammel dame:)

 

Vil dele et bibelvers jeg leste for bare et par dager siden. Synes det var så bra. Anvefaler å lese det flere ganger, og tenke over betydningen.


13 Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. 14 For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. 15 Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp!

Gal 5,13?15

Hva er frihet?

Hva menes med "det kjøtt og blod vil"

Og hva vil det si å elske sin neste som seg selv?

Masterplan (extended)

Har publisert omtrent det samme innlegget før, men nå har jeg noe å føye til! Så bare les i spenning;)


Dette er altså sånn jeg tolker Guds plan. Antagelig er det masse jeg ikke skjønner grunnen til; han har nok tusen ganger bedre grunner enn jeg kan tenke meg, men dette er et forsøk på å tenke hvordan Gud planla oss:

 

Gud ser på folkene han har skapt i en perfekt verden som gjør så mye mer dumt enn det som var planen, og tenker at han vil gi dem noe mer håndfast, og noe som gir den en bedre sjanse enn det loven gjør!

Han sender sin egen sønn. Nå kan endelig folkene få vite Sannheten, slik at de kan bli reddet, og ikke styre seg selv utenfor stupet. De får en ny sjanse som alle kan klare å gripe!

Sønnen gjør masse undre, og får mange til å tro på Sannheten, men av en eller annen grunn får han også mange fiender. Det er ikke alle som liker Sannheten noe større. Det som også er litt dumt er at han bare kan være et sted om gangen; Det er baksiden med å være håndgripelig og menneskelig.

Gud passer på at sønnen får lært opp noen etterfølgere. På denne måten kan Sannheten spre seg utover til mange flere! Gud vil vente til alle folkeslag har fått høre om ham, før han gjør ende på verden, og redder de som reddes kan.

Det er de kristne som sitter igjen med sannheten. Nå var de enda flere enn Jesus hadde vert, og kunne, ifølge Jesus, gjøre "enda større ting" enn han hadde gjort.

Til tider var det nok vanskelig å være disippel. Derfor hadde Gud enda et ess i erme! Han ville gi menneskene noe som kunne gi dem råd og veiledning, samtidig som de også kunne få trøst og oppmuntring og stå-på-vilje. Derfor sendte han altså nå Hjelperen. Bedre kjent som Den Hellige Ånd.

Så nå er det faktisk omtrent så godt som det kan bli utenom hvis vi hadde kommet rett til Gud, da. Vi har lover og regler som er til det beste for oss. Vi har Jesu eksempel å følge (det kan vi lære masse om i bibelen). Vi har oss kristne til å forkynne og vitne!  OG vi har Den Hellige Ånd som hjelper oss, og gjør kristenlivet spennende og levende!

Nå er det VI (kristne) som er etterfølgerne! Vi må ta dette videre, og fortelle Sannheten til flere mennesker.

Når du blir kristen kan du gjøre akkurat hva du vil!

Dette her med synd og sånt er kjempemisforstått av mange som ikke er kristne. Skal prøve å oppklare det bittelitt!

Når du er frelst(=reddet) er du fri fra skyld, altså får du ikke straffen for alt det du gjør når dette livet tar slutt. Hvis du ikke er kristen derimot, Da er du ikke tilgitt. Der er altså de ukristne som ikke kan gjøre som de vil!


15 Hva så? Skal vi synde, fordi vi ikke er under loven, men under nåden? Slett ikke! 16 Vet dere ikke at når dere går i tjeneste hos noen og adlyder ham, da blir dere hans slaver? Dere blir enten slaver under synden, og det fører til død, eller slaver under den lydighet som fører til rettferdighet. 17 Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til. 18 Dere ble satt fri fra synden og er blitt slaver for det som er rett ?

Rom 6,15?18

Dette bibelverset sier det så bra! Grunnen til at de fleste kristne ikke gjør så mye galt er ikke at de må, men at de vil! Hvem vil vel være en slave under synden? Se på det forrige innlegget mitt om frihet, og tenk grundig igjennom hvem av de to tenkte personene som er mest fri...



(Stilig bilde? Har postet det en gang før, men hadde ikke noe spesielt annet å legge ut nå. Det er meg og bestefar, det!)

Freedom!

I dagens samfunn har vi kanskje en forståelse av at frihet er bra, og at frihet er et fravær av grenser. Alle mulige slags grenser.

For det første; frihet er bra. Jeg elsker frihet! Frihet er en av de verdiene jeg setter høyest her i livet. Gjennom livet har jeg fått en slags innebygd sensor mot mangel på frihet. Jeg søker frihet og reagerer raskt på mangel på frihet.

 

For det andre; jeg tror vi kan ha gått på en smell. For er frihet virkelig fravær av grenser? Er frihet en tilværelse der alt flyter? Der alt er like sant, like godt og like viktig?

 

Ta for eksempel en gullfisk. Den lever i ett mer eller mindre lite akvarium som setter skarpe grenser for hvor langt den kan gå. Samtidig er den skapt til å være i vann, og derfor er den fri innenfor akvariets grenser, til å være seg selv og leve det livet den er skapt til. Om gullfisken derimot i trass mot akvariets grensesetting hopper ut av akvariet, fordi den vil ha færre grenser og mer frihet, og altså entrer luftas nye betingelser, vil gullfisken snart dø. Fordi den brøt en grense og kom til et sted den ikke var skapt til å være.


kilde

 

Er virkelig frihet fravær av grenser, eller er frihet å kunne være fri til å være seg selv og leve livet en er skapt til innenfor trygge grenser som beskytter?

 

Ta for eksempel en drage. Så lenge den er forankret til noe(n) på bakken, er den fri til å fly og seile av gårde i lufta. Men, om dragen ønsker å være fri fra denne grensesettende tråden som binder den fast til bakken, og derfor kutter denne for å være fri, styrter den raskt mot bakken. Fordi den brøt en grense den var skapt til å leve med. (Temahefte fra UL 2006)

 


kilde

 

Er frihet virkelig fravær av grenser? Eller er frihet å være innenfor trygge rammer så man slipper å tenke på hva som er trygt og ikke, slik at man er fri til bare å være seg selv og leve livet?


Dette innlegget har jeg ikke skrevet selv. Jeg fant det på bloggen faithlovereason. Synes det var så bra skrevet at jeg bare kopierte det. Ta fjerne en tur innom den bloggen! Det er masse interessant å lese der, og han er kjempeflink å skrive:)

Aldri les et bibelvers!

Ja, du leste riktig! Aldri les et bibelvers. Dette er et tips som kan spare deg for masse problemer og undring.

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Det du i stedet må gjøre er å lese Hele avsnittet (gjerne hele boka). Få med deg sammenhengen det er skrevet i. Om det er en fortelling, salme, osv, og hvem det er som skriver det i hvilken tid og sted, og; veldig viktig: Til hvem?

Versene i bibelen er delt inn lenge etter at alt var skrevet for å lettere finne fram, og noen ganger er de satt inn på helt merkelige plasser (synes jeg i det minste). Dette kan føre til at du bare får en del av sammenhengen, og en del av betydningen hvis du bare leser et vers.


Et eksempel på dette kan være:

efeserne.5.22-24:

v22 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. 23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. 24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt."

Disse versene taler ikke akkurat for kvinnesak! Det virker nesten som om Gud ser ned på kvinner, og at de skal være en slags kropp der mannen er hodet som bestemmer. Men bibelen MÅ leses som en helhet, ikke "versevis." Mange bruker dette verset til å argumentere for at de kan være "dominerende" ovenfor konene sine. De har nok gått glipp av de neste versene:

Efeserne 5. 25-28:
 v25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, 26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. 27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være. 28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv."

Hvis menn følger disse retningslinjene er det nok ikke noe problem for oss kvinner å underordne oss. Hans oppgave er etter min mening enda større og mye vanskeligere; Elske oss slik Jesus gjorde! De skal faktisk være beredt til å gi livet sitt for konene sine!

Hjelperen

Da jeg leste dagens bibelvers i dag forstod jeg det ikke helt. Det var noe som bare virket helt rart skrevet for meg. DERFOR gav jeg bare opp. Neida! Jeg slo det faktisk opp i en annen bibeloversettelse. En som heter 'The Message.' Den er på engelsk, men er skrevet på en mye mer forståelig måte enn mange andre oversettelser. Jeg fikk kjempemye mer ut av verset nå!

Hvis du ikke får dagens bibelvers kan du få det tilsendt på epost hver dag gratis! Kan du skrive deg opp til det på bibel.no.

Her kommer altså versene i fra The Message oversettelsen:

1-5For instance, we know that when these bodies of ours are taken down like tents and folded away, they will be replaced by resurrection bodies in heaven?God-made, not handmade?and we'll never have to relocate our "tents" again. Sometimes we can hardly wait to move?and so we cry out in frustration. Compared to what's coming, living conditions around here seem like a stopover in an unfurnished shack, and we're tired of it! We've been given a glimpse of the real thing, our true home, our resurrection bodies! The Spirit of God whets our appetite by giving us a taste of what's ahead. He puts a little of heaven in our hearts so that we'll never settle for less.

6-8That's why we live with such good cheer. You won't see us drooping our heads or dragging our feet! Cramped conditions here don't get us down. They only remind us of the spacious living conditions ahead. It's what we trust in but don't yet see that keeps us going. Do you suppose a few ruts in the road or rocks in the path are going to stop us? When the time comes, we'll be plenty ready to exchange exile for homecoming.

9-10But neither exile nor homecoming is the main thing. Cheerfully pleasing God is the main thing, and that's what we aim to do, regardless of our conditions. Sooner or later we'll all have to face God, regardless of our conditions. We will appear before Christ and take what's coming to us as a result of our actions, either good or bad.

(Du kan lese den norske versjonen som jeg ble litt forvirret av her)

Det er snakk om vårt Egentlige hjem. Den store fordelen som skiller oss kristne i fra andre. Vi vet at vi har evig liv! Det kan gi oss håp i hverdagen. Hvordan kan vi vite dette? Jo! Det står også der oppe i bibelversene. "We've been given a glimpse of the real thing." Vi har fått se noe som forandrer oss. Noe som gjør oss sikre!

"The Spirit of God whets our appetite by giving us a taste of what's ahead. He puts a little of heaven in our hearts so that we'll never settle for less." Det er den Hellige Ånd som viser oss ting. Som overbeviser oss om at Jesus virkelig er der. Det er han som lever i oss, og kan hjelpe oss når vi lurer på noe. "It's what we trust in but don't yet see that keeps us going." Det er Den Hellige Ånd som viser oss noe vi ikke kan se. Noe vi kan stole på!

Jeg har lest en bok om den Hellige Ånd for ikke så lenge siden. Nå holder jeg på med en til. Det går bare mer og mer opp for meg hvor viktig han er, og hvor mye jeg går glipp av som ikke bruker ham for alt han er verdt! Jeg skulle bare ønske at jeg var litt flinkere til å prioritere noen ganger..

PS: Når jeg redigerte bildene har jeg lekt meg litt med Motion Blur i PS. Hva synes du om resultatet?

Gud vil ha kontakt med deg! Hvorfor ikke teste det ut?:)

"Du, forresten! Hvilken var det vi skulle drepe, og hvilken skulle vi redde?"

Abort er et mye diskutert tema. Det er også et veldig vanskelig tema, spesielt for de som virkelig har måttet ta valget. Derfor er det viktig å være respektfulle og forståelsesfulle, og i alle fall å ikke dømme noen. Alikevel må man kunne si sin mening.

 

I denne artikkelen fortelles det om ei førstegangsgravid jente i Italia som tar abort i 22. uke fordi hun fant ut at fosteret var funksjonshemmet. Fosteret døde ikke under inngrepet, men utenfor morens mage 20 timer senere. Politiet klassifiserer saken som mord.

Hva er det som gjør dette til mord? Det hadde ikke vert mord om fosteret hadde dødd da de i utgangspunktet prøvde å drepe det! Den eneste forskjellen er om barnet er inni eller utenfor magen. Ikke store forskjellen, spør du meg.

Abort er vanligvis lovlig inntil forsteret er 12 uker gammelt, men under spesielle omgivelser kan abort gjøres frem til forsteret er 18 uker.

Sånn ser fosteret ut når det er 12 uker. 

I England er det fri abort til uke 24! Norge er blitt ett av de beste landene innenfor det å redde premature barn. Her i Norge redder vi 40% av for tidlig fødte barn, flere av de er født i uke 23! I Russland og i Kina er det lov så lenge fosteret er inni magen.


Tenk deg en klinikk hvor et barn blir abortert bort i det ene rommet, mens i rommet bortenfor streves det for å holde liv i et  like gammelt foster.

 

Hva om moren har blitt voldtatt? Hva om barnet er funksjonshemmet? Hva om moren ikke er gammel nok, eller ikke har et bra nok utgangspunkt til å ta vare på barnet? Hva om det er fare for barnets liv?

Etter min mening er gleden over et barn større enn redselen og de vonde minnene etter en voldtekt. Jeg har ikke noen erfaring, eller grunnlag til å si dette, annet enn samtaler jeg har hatt, men det er min mening. Jeg mener også at funksjonshemmede kan ha et minst like fullverdig liv som alle andre. De har ofte så mye livsglede! Gi det en sjanse! Hvis det er fare for barnets liv tar du bort den eneste sjansen det har hvis du tar abort. Det blir hardt å fortsette, både med uvissheten, og med tapet hvis det går galt, men er det ikke bedre enn at det var du som Valgte at barnet ikke skulle ha en sjans?

Hvem er vi som skal bestemme hvem som skal få leve?

Jeg tror at Gud har en plan med alle mennesker. Det må etter min mening bli Hans valg hvem som skal bli født, og hvor lenge de skal leve.

Jeg sier ikke dette for å dømme noen, eller gi noen dårlig samvittighet, men for at det ikke skal skje mer. Aborttallene er skremmende høye. Noen bruker abort som prevansjonsmiddel. Det er sykt...

Er interessert i deres meninger nå!

Ære til hvem? (anbefaling)

Far, la ditt navn bli herliggjort! Da lød det en røst fra himmelen: ?Jeg har herliggjort det og skal igjen herliggjøre det.?

Det er Jesus som ber denne bønnen til sin Far. (Joh 12:28) Han har kommet til Jerusalem, til den skjebnesvangre påskehøytiden. Jesus vet han skal lide og dø på et kors, og gir til kjenne angsten og redselen for det som skal skje. Han ber likevel ikke om å få slippe, for han vet at det er nettopp for dette han er kommet til verden. 


Jesus ber ikke ?la min vilje skje?, nei, han ber etter Guds vilje ? Far, la ditt navn bli herliggjort! Det er Guds vilje å herliggjøre navet sitt. Og Gud svarer på Jesu bønn, og herliggjør sitt navn ved å la Jesus dø på korset og reise ham opp fra de døde, for å skape fred mellom Gud og oss, ved én mellommann, Jesus Kristus.
"Hva er viktigst i livet ditt?"



Hvem herliggjør du? Eller vi kan spørre; Hvem eller hva gir du ære? Hva er viktigst i livet ditt? Hva bruker vi tida vår på? Hva tenker vi på? Hva snakker vi om? Hvordan lever vi?

Det kan synes så skummelt å be; ?Herre, la din vilje skje!? For vi vet ikke helt hva det innebærer, og er redde for å måtte gi slipp på noe.

Jesus ga livet sitt! Ikke mist ditt ved tviholde på det. Livet, tryggheten, og håpet er ikke at våre planer og ønsker går i oppfyllelse. Livet, tryggheten og håpet er i Jesus.

Som fisken for havet og fuglene for lufta, er vi skapt for Gud, for å herliggjøre hans navn. Hvis det hadde fulgt bruksanvisning med oss mennesker, kunne den vært slik: ?Skapt for å ære Gud.? Jesus forteller at Gud blir æret ved at ?dere bærer mye frukt og blir mine disipler. (Joh 15:8).
"La oss komme til Jesus med hele livet"


Kom til Jesus! Bli hans disippel. Han inviterer deg. Be han tilgi deg at du har gitt ære til det som ikke er verdt ære, og be han bli i deg, og du i ham. La oss komme til Jesus med hele livet og bli i ham, så vil han bli i oss og bære frukt til sin tid.

Jesus sier:

?Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre.? (Joh 15:5).


Denne andakten er ikke skrevet av meg, men Eivind Bø. Fant den på Denne siden. Der kan du også finne andre andakter også med forskjellige tema. Synes mange av dem er kjempebra; skulle ønske jeg oftere tok turen innom:) Så dette anbefales hvis du (som meg) har litt tid til overs nå i helga!


Spøkelser og ånder.

Hvorfor er folk så opptatt av åndelighet? 

Jeg har blitt enda mere bevisst på dette etter at vi begynte med religion. Da har jeg lært at etter dette med Darwin mente forskerne at det ville bli en gap-teori..som betyr at de mente at alle som hadde trodd på en Gud for å få svar på livets spørsmål ville slutte med å tro når vitenskapen fikk full innmarsj og fant svaret på det ene etter det andre!  Dette var imidlertid veldig feil. Folk søker åndelighet mer enn før! Europa er et unntakk i en religiøs verden, men alikevel er det ikke få religiøse her heller med all ny-religiøsiteten.

Jeg tror at mennesker flest har et behov for noe overnaturlig, og at hvis de søker det, så finner de noe åndelig. Jeg tror på Gud og jeg tror på ånder. Mange av de jeg kjenner tror bare på spøkelser. Hvorfor er det slik at SÅ mange har hørt/sett et spøkelse. Hvis de ikke har det selv kan du være sikker på at de har noen venner som har det. Jeg tror det er fordi det faktisk er noe virkelig! Men jeg tror ikke det er spøkelser, men ånder. Det finnes både gode og onde ånder, men jeg har ingen tro på at de gode viser seg halvveis i skyggene og skremmer folk med flyvende kaffikjeler og dørhåndtak som går ned av seg selv.



For at det skal være sagt så tror jeg også at masse av disse 'spøkelsene' som folk ser, er innbilning. Men når du ser skrekkfilmer så ber du om det! 

Fyll deg med noe positivt i stedet!:)

Hva tror du på?

(Bildene er forresten tatt i påsken når Monica var så vennlig å være modellen min)

Du er delt i tre!

Hva er forskjellen på Kropp, Sjel og Ånd. Hva er Sjelen din? Hva er ånd? Dette er ting som jeg har lurt på flere ganger når jeg har hørt begrepene bli brukt om hverandre. Jeg konkluderer med en gang at det er tre forskjellige ting fordi bibelen ofte nevner alle tre.


  Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer.

Tess 5. 23.




Jeg synes ofte at det er sjel og ånd som er de vanskeligste. Det har alltid sett ut som det samme, og blitt brukt om hverandre. Men bibelen presiserer at det er to forskjellige ting.


Er det ikke én som har skapt henne
        både med legeme og ånd?

Malaki 2.15.


Jeg har nå lært masse om dette i den boka jeg leser nå! Anbefaler den på det sterkeste (skal sikkert skrive en bokanmeldelse på den senere, men se bunnen av innlegget for å finne tittel og forfatter) Noe av det jeg har kommet frem til er altså:
Kroppen er det du kan sanse. Den fysiske og visuelle verden. Stemmen til kroppen din er selvsagt det du sier.
Ånden er det et menneske er. Vi er åndsskapninger. Ånden kan merke den åndelige verden. Det som har med Gud og ånder å gjøre. Stemmen til ånden din er din egen samvittighet!
Sjelen din er det som er igjen. Det intelektuelle. Logikken, fornuften. Stemmen til sjelen er fornuften din.

Du er en ånd, har en sjel og bor i en kropp!


Det er egentlig ganske rart og feil at vi mennesker er åndsskapninger, og så vet vi ikke hva ånden vår er for noe. 
Ånden din blir født på ny når du blir en kristen. Ikke kroppen (du får ikke en ny frisyre, eller babyhud), men ånden. Da er den forandret. Alt er blitt nytt! Du har Jesus i deg. Han bor i din ånd.

Det er ånden din som vet best. Den får veiledning i fra Den Hellige Ånd, og den har Jesus boende i seg. Jesu natur ligger altså i ånden, så når du har lyst til å gjøre noe galt fordi det er godt, er det kroppen din som sier det. Når du vil gjøre noe for å unngå noe galt er det sjelen din som sier det (fornuften). Men ånden er født på ny, og vil bare det som er rett. 


 

Ånden er det samme som hjertet ditt. Dette er også noe jeg har lurt på. Hva er hjertet mitt? Det er så masse snakk om hjerter i bibelen (altså ikke et fysisk hjerte i kroppen vår).

 

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer,

        for livet går ut fra det.

ordsp. 4.23

Det betyr altså at du skal bevare din ånd! At du skal bevare det egentlige mennesket som er deg! 



Men det viktigste i dette innlegget var altså å si deg som er kristen og født på ny: Lytt til den hellige ånd som snakker til deg igjennom din ånd. Da blir den enda lettere å høre, og hvis du leser denne bok skjønner du at det virkelig kan lønne seg å høre på DHÅ's stemme!

Boka jeg har alt dette fra er skrevet av Kenneth E. Hagin og heter "Hvordan du kan bli ledet av Guds Ånd." Som sagt anbefales den på det sterkeste:)

Hva vil du bli når du blir stor?

Vilde, derimot skal bli prinsessemodell, men det virker som om gleden alt er i orden på den kanten:)







 

Vet forresten ikke hvilken av naboene mine som har hane... men han skulle hatt bank!

Og en god morgen til deg også!:)

Sources.

Nå har vi om kilder i historie. Det minnet meg om noe jeg las på desired.blogg.no for en stund siden.
Det går på troverdigheten til nyetestamentet.

Det var så bra skrevet der at jeg kopierer innlegget:

Ingen er i tvil om at Aristoteles, Cæsar eller Aleksander den store har levd. Hvorfor? Fordi det er dokumentert av den tidens historikere..

La oss se på f. eks Aleksander den store. Det er ikke et spørsmål om historien om han er sann? Han døde i 323 f. Kr, og de to eldste biografiene vi har om han (skrevet av Arrian og Plutark), kom mer enn 400 år senere! Likevel regner alle historikerne dem som troverdige.

Om vi sammenligner denne med Jesus historie ser vi at den eldste biografien vi har om Jesus, Markus- evangeliet, ble skrevet rundt 60 år e.Kr, det vil si omtrent 30 år etter Jesu død. Etter moderne standard kan det virke som land tid, men sammenlignet med andre historiske kilder, er det svært kort tid.

De fire evangeliene vi har om Jesus er skrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Dette blir bekrefte av flere eldre kilder. Alle disse fire stod svært nær historien som fortelles. Matteus og Johannes var to av Jesu tolv disipler. Markus var fast reisefølge for Peter (den ledende disippelen) og Lukas reiste sammen med Paulus (øyenvitne til Jesu oppstandelse, han har skrevet de fleste brevene i Nye testamentet også).

Hvor mye visste egentlig Arrian og Plutark om Aleksander den store? Hvilke garantier har vi for at det som fortelles om han er sant?

Under er Det nye testamentet sammenlignet med andre historiske ver vi har. Dette er de største og mest pålitelige historiske kildene vi har. Ingen av disse bøkene finnes lengre som originaler, men de var skrevet av flere ganger. Derfor er historikere opptatt av hvor langt tidsspranget er mellom orignalen og den eldste kopien vi kjenner i dag. Jo kortere tidsspranget er, jo sikrere er vi på at vi har en nøyaktig kopi av originalen. Studer tabellen under litt så ser du hvordan det nye testamentet kommer ut i forhold til andre historiske verk.


Tabellen sier vell sitt. De fleste historiske kildene (som ingen tviler på er sanne) kun har avskrifter med 900- 1300 år, mens det nye testamentet er fra 30 - 300 år etterpå. Videre ser vi på antall håndskrifter i de ulike skriftene.. der bibelen har over 20 000 flere enn alle andre..
Interessant, ikke sant?

Hva gjør jeg når jeg ikke har nok vilje?

Noen ganger skulle jeg virkelig ønske at jeg hadde mer vilje! At jeg kunne overtale meg selv til å gjøre noe. Selvkontroll kalles det kanskje. Jeg kunne fint klart ting, jeg bare vil det ikke nok..

Trene mer, Spise mindre søtsaker.. Hvor får man egentlig viljen i fra?

haha, fant dette bildet på weheartit da jeg søkte på self control. Kreativt:)

PUSH!

P.U.S.H.  Står for "Pray Untill Something Happens." Og jeg vil bare oppfordre deg til å gjøre det! Bønn virker! Trust me:D 

Oppfordring nr, 2! Hør denne sangen:

 

Oppfordring 3! Les denne korte andakten:

Gud er med hver dag

Når jeg ikke vet Guds plan, men vil vite, leser jeg i Hebreerbrevet.

Sol. Ferie. Sove lenge. Makrellfiske. Fregner. Hytter. Lyse kvelder. Båtturer. Venner. Besøk. Frihetsfølelse. Is. Lesing. Sjø. Bading. Blomster. Lyden av gressklipper. Familiekos. Blå himmel. Grilling. Dette er noe av det jeg forbinder med sommer. Jeg bare elsker sommeren!
"...uten å vite hvor han skulle"



Samtidig kan sommeren være ei tid som betyr slutten på noe, og en ny start. Det er mange ganger jeg ikke har visst hva jeg skal gjøre til høsten. Det kan være litt for lett å ville bestemme selv hvor veien går videre. Hvor jeg vil flytte, og hva jeg vil gjøre. Når jeg har vært i perioder hvor jeg ikke aner hva som skjer, men helst VIL vite det, har det vært godt å lese i Hebreerbrevet. Jeg ber jo om at Gud må lede meg, likevel kan det være vanskelig å se der og da hva Guds plan for livet mitt er. I Hebreerbrevet 11,8 står det: ?Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt, så han drog ut til det sted han skulle få til arv. Og han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.?

Dette verset fascinerer meg. I tro var Abraham lydig. Abraham diskuterte ikke med Gud. Han gikk og han stolte på at Gud hadde en plan - at Gud hadde kontrollen. Abraham stolte på at Gud ville være med ham. Det mest inspirerende i verset, synes jeg er den siste setningen. ?Og han drog av sted uten å vite hvor han skulle?. Abraham brøt opp med familie og venner, og han var lydig. Gud ledet Abraham til det sted han skulle få til arv. Abraham visste ikke hvor han skulle, men det gjorde Gud. Det kan vi også hvile i, at Gud har kontrollen og leder oss dit han vil ha oss. Der Gud vil ha oss vil alltid være det beste stedet å være.
"Tør vi å la Gud ta kontrollen over livet vårt?"



Jeg hadde ikke likt å flytte hvis jeg ikke visste hvor jeg skulle. Som regel har jeg nok av bekymringer når jeg vet hvor og hva jeg skal. Jeg klarer liksom ikke å stole helt og fullt på Guds løfter. Men dette verset kan være nettopp en oppmuntring for oss. Vi kan stole på Guds løfter, og på hans omsorg! ?Jeg vil ikke slippe deg og ikke forlate deg. Vær frimodig og sterk.? Josva 1,5-6.

Gud har lovet at han vil være med oss hver eneste dag, og aldri slippe oss. Så er det opp til oss om vi tør å la Gud ta kontrollen over livet vårt?

Av Irene Skartveit Pedersen


Fant denne andakten på http://www.nlm.no/no/iTro/Pafyll/Andakt/Gud-er-med-hver-dag/

 

I dag må jeg pakke! I morgen skal jeg i bryllup til mine kjære venner Sølvi-Oline og John-Kenneth (Ønsk dem lykke til!)

Etterpåimorgen skal jeg på preteam etpar dager før det bærer til Nederland! Gleder meg:D


Hva er det som er galt??

Folk sier jeg er besatt.

Folk sier at det er unaturlig, uvanlig, og at jeg er hekta.

Men jeg er jo bare forelsket!

Det er helt normalt.


Noen andre som føler det sånn noen ganger?

Er du klar for alt?

Jeg så nettopp en film fra Imsdal.

Se filmen her!

Hvis du hadde fått tilbudet i filmen, hadde du vert klar?


Når jeg så den siste kommentaren i filmen tenkte jeg: !

Det er faktisk utrolig viktig. Å være klar. Hva om verdens ende var i morgen, eller what 'if tomorrow never comes'? Hva da? Er du klar til å ta følgene av det livet du lever? Møte Gud, og å få dommen.

Jeg er iallefall glad for at Jesus allerede har tatt straffen for meg, slik at jeg ikke trenger en rettsak en gang! Det eneste du trenger å gjøre er å tro på ham, og godta han som din redningsmann. 

(send gjerne spørsmål på epost om du ikke vil sende dem som en offentlig kommentar; ingrid-urdal@hotmail.com)


Er du klar?

Tror du på spøkelser?

 

Jeg har fått det intrykket at mange tror på noe overnaturlig. At mange tror på spøkelser. Det synes jeg er meget interessant! Jeg synes sånn generelt at 'tro' er interessant. Da har jeg noen flere spørsmål til deg, bare for å få vite litt om hva mine blogglesere tror:

Tror du på spøkelser/gjenferd? 

Hvis ja, hva er et spøkelse, hva vil de?

Tror du på ånder?

Tror du på Gud?

Tror du på Jesus?

Tror du på engler?

Hva tror du skjer når man dør?

Er du redd for å dø?

Jeg hadde blitt kjempeglad hvis du ville svare på noen av disse spørsmålene! 

Min sære interesse

Det er ikke super-populært å være interessert i ånderlighet (som jeg velger å kalle det) Interessert i det overnaturlige. Det er ikke uvanlig heller. Spesielt når det kommer til spøkelser osv. Jeg vil si at det er viktig å være litt interessert i åndelighet, men at det kan være farlig også. Du forstår mer hva jeg mener hvis du leser om hva jeg tror på under. Det er viktig å være litt nysgjerrig på dette med livet etter døden, tror jeg. Ofre det en tanke! Tenk om du tar feil, og det er et liv etter døden, og du går glipp av det! Men nok om det.

Hva jeg tror

For å besvare mine egne spørsmål: Jeg tror ikke på spøkelser som i "folk som går igjen," men jeg tror på onde og gode ånder.  Jeg tror at onde ånder klan ta form av mennesker som har levd, og late som om de er dem. Og jeg tror på engler, Jesus og Gud. Når jeg dør så tror jeg at jeg kommer til himmelen, og at over halvparten av vennene mine kommer til helvete. Det er så trist å tenke på! Redd for å dø er jeg ikke, men jeg vil leve lengst mulig av to grunner; Jeg koser meg med dette livet! Og Jeg vil forandre mest mulig av den statistikken på hvem av vennene mine som kommer til himmelen og ikke.

Hva gjør en klagesalme til en lovsang?

En klagesalme er et rop om hjelp, et nødskrik fordi en har insett at han ikke klarer mer. Grunnen til at dette også er en losang er at den, selv i den mørkeste stund, priser Gud. Salmene tviler aldri på Guds eksistens og godhet. Den fastslår at Gud er god, og ber en inderlig bønn om hjelp. Dette er et eksempel på litt av en slik salme:

Sal.40.18

Jeg er hjelpeløs og fattig,
men Herren har omsorg for meg.
Du er min hjelper og redningsmann;
dryg ikke lenger, min Gud!

Har du det vanskelig?

Ikke la det gå utover ditt forhold til Gud! Stol på ham! For han har ikke lovet deg et problemfritt liv, men at han alltid skal gå med deg! 

 

Har du litt tid til overs? Les Fotsporene i Sanden!

This is what I want to say to you if I had one chance to speak to your heart:

YOU ARE LOVED! More than you can Imagine!

Dette er hva jeg ville si til deg dersom jeg hadde Èn sjanse til å snakke rett til hjertet ditt: DU ER ELSKET! Mer enn du kan forestille deg.

Det er vanskelig å forstå, men Gud elsker deg! Med sin evige kjærlighet! Han bryr seg om hva som skjer med deg, og hans største ønske er at du skal bli bedre kjent med ham, slik at han kan hjelpe deg igjennom dette vanskelige livet. Slik at dere kan tilbringe evigheten sammen!

Jeg synes denne teksten er så bra! Og jeg er så enormt enig! Hvert ord i sangen passer liksom!

"Everybody askes: is god good? I believe he is! In fact i know he is!" Den er så fantastisk nydelig, og beskriver hva jeg føler for så mange av mine venner... 

Her kommer sangen:

Rebecca St. James - You Are Loved

 

 

 You Are Loved

We were younger then, you and me, full of dreams, weren't we?

I went my way, you went yours, where did you go, dear?
Someone said you had left the life we lived together then
This is my way of reaching out 'cause I remember?

This is what I want to say to you
If I had one chance to speak to your heart
You are loved
More than you could ever know
This is what I want to say to you
If I had one chance to tell you something
You are loved
More than you can imagine
Imagine

If I told you would you believe, the narrow road, I did not leave
If I told you would you understand that I¨'ve found truth
Are you jaded? Are you hurting now? How I wish that I could tell
Where your heart?s at?can you see? Mine has found ? home

Not sure if I?ve, made it clear enough

It's not my love I sing about
Everybody asks, Is God good??
I believe, He is

In fact I know, He is

 


Tror du at Gud er god? 

Prayer for a friend

Casting Crowns - Prayer for a friend

Håper dere kan være med å be for en venn av meg som har det litt vanskelig akkurat nå. Gud vet hvem det er, og hva som er galt.

Når du ikke får sove.

"Så langt som øst er fra vest,
  så langt tar han våre synder bort fra oss."

Salme 103. v12

Jeg synes det er så gøy at det står "øst til vest" og ikke "nord til sør".

Hvis du tenker litt over det... Nord til sør er to faste punkter; Nordpolen og Sørpolen

Øst til vest er en sirkel; Evig!

Verset er fra dagens bibelord i dag; kom bare på det med øst og vest fordi jeg har hørt det et eller annet sted før..

 

Jeg vil dele et av mine favorittvers som jeg leser i en spesiell anledning

Når jeg ikk får sove! 

Jeg har lest det flere ganger når det er viktig for meg å sovne, men tankene ikke vil samarbeide.

Etterpå kjenner jeg søvnen snike seg innpå

en kjærkommen venn

Det gir meg liksom fred.

 

Dette verset står også i salmenes bok.

Salme 4, vers 3:

"I fred vil jeg legge meg ned og sove.
For du, Herre, bare du
  lar meg hvile trygt."


Bildet er av en vill-orkidè som vokser noen få steder i nærheten:)

Synes de er så pene!


Til deg som er kristen

(Hvis du ikke er kristen kan du heller lese dette innnlegget her!)

Det er to ting jeg har lyst til å fortelle deg i dag!

Den første handler om PT. Det er et begrep vi har funnet på i Jesusgruppa vår som står for Personlig Tid med Gud. Det er omtrent det viktigste du kan gjøre i ferien, så prøv å heng deg på!

"How to do PT"

Det handler om å fokusere på Gud, og det er mange måter å gjøre det på. jeg har skrevet en del om dette før på bloggen min. Les: 5HeteTips  og LetMyLifesongSingToYou Du finner forresten flere innlegg om troen min på kategorien tanker, tro og filosofi.



>kilde<

For en kort oppsummering i dette innlegget også... Dette er ting som kan være PT:

Lovsang

Bønn

Bibellesning

dans

(send en melding til meg, og) bli med i bønnegruppa på facebook!

Flere kan kombineres, og for meg er det ultitamate å kombinere dem igjen med en skogstur! (I Guds frie Natur!)

Det som er viktig å huske på (og som står i innlegget  "let my lifesong sing to you") er at Hva som helst kan være PT, så lenge du gjør det for Gud!

>Kilde<


Den andre tingen jeg vil si er ikke alltid like hyggelig å bli minnet på.

Det er de tingene du gjør galt. Jesus har dødd for oss, og det eneste han krever er at vi skal tro på ham, og bekjenne ham som Herre. Men han vil ikke at du skal synde. Når noen gjør noe galt i bibelen, tilgir Jesus dem alltid. Men han vil ikke at de skal fortsette for det. 

Les johannes 8!

Det handler om en kvinne tatt i ekteskapsbrudd. Folket skal steine henne, men Jesus stopper dem, og tilgir henne. Måten han stopper dem på er så rått! Jesus visste jammen hvordan han skulle fikse ting i alle situasjoner..

Joh. 8. 11

Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»]


>Kilde<

For eksempel: 

Ikke vær utro(=tenke på andre enn din kjære med begjær) Ikke lyv for foreldrene dine, eller andre. Ikke drikk deg full, men fyll deg med ånden!

Husk at om du feiler en gang, så lever du i tilgivelse, men om du lever i synd(=gjør det samme om og om igjen på tross av at du vet at det er galt) må du omvende deg fra syndene og be om tilgivelse. Det er Jesu vilje, og det beste for deg, og dem rundt deg.

Mye av det som er viktig med dette er å være forbilder. I tilegg til å bli den beste versjonen av deg selv. Gud vet hvordan disse tingene skal være, så stol på han og hans bud som er skrevet for vårt beste! Det vil også hjelpe deg til å komme nermere Gud, og få et bedre forhold til ham:)

 

 

Håper du skjønner litt hva jeg mener:)

Hvis ikke, send en kommentar, så skal jeg forklare!

Forresten! Synes du jeg skriver for lange innlegg? Bør jeg prøve å kutte dem mer ned? Er de rotete? Konstruktiv kritikk, takk!:)

Til deg som ikke er kristen.

Gud Elsker Deg.

Hvorfor Ingrid er kristen

Det er fordi jeg har prøvd det ut, og Digger det! Jeg har et supert liv med Gud, og jeg har alltid håp fordi jeg vet hva som skjer med meg når jeg dør - gleder meg innimellom, selv om jeg selvsagt vil leve lengst mulig!

Av samme grunn bør du bli kristen

Jeg kan ikke få deg til å gjør det. men "Hva om hun merkelige jenta som blogger om Jesus og sånnt har rett?" Da er det vel verdt å gi Gud en sjanse. Hvis ikke har du ikke noe å tape på å prøve.

Les mine Foreler/Ulemper med det å være kristen på bunnen av dette innlegget

  

                                                           >kilde<

Hva du gjør hvis du synes dette er litt interessant

Du kan snakke med noen du kjenner som er kristne. Hvis ikke så er jeg helt superduperglad for å snakke med deg:)

Finn ut hva det handler om, og hva du (i fra vårt synspunkt) går glipp av! Tenk at dette kan være din mening med livet!

>Kilde<

Hva du gjør hvis du vil bli en kristen

Dette kan kanskje også din kristne venn hjelpe deg med, men alt du må gjøre er å be en bønn. Husk at å be er å snakke med Gud, ikke værre, og han hører alltid.

For eksempel:

Kjære Gud. 

Jeg har lyst til å tilhøre deg.

Jeg vet at jeg har gjort masse galt, 

men jeg tror at du vil ha meg alikevel

og at det var derfor jesus døde: for meg!

Kom inn i mitt liv, Gud.

Amen

(Amen betyr forresten "la det skje!")

Jeg fant på denne bønnen. Hvis du ikke synes den var bra nok, kan du prøve Denne.

 

>kilde<

Det å bli kristen (fordeler og ulemper)

Fordeler

*Du kan få Glede som overgår alt

*Du får trygghet og håp 

*Du kan være et forbilde for andre, og hjelpe dem til Jesus.

*Du får Evig Liv i Himmelen!

*Du blir en mer glad person (tror jeg!) og den beste utgaven av deg selv.

*Livet får en mening, dypere enn å "kose seg med dette livet"

*Du får En venn som alltid elsker deg, og ser det beste i deg. Han forlater deg aldri!

*Du kan få et fantastisk felleskap, og masse nye venner!

*Du blir mer positiv, og mer pliktoppfyllende(tror jeg iallefall)

>kilde<

Ulemper

*Hvis du gjør ting som er galt kan du være et dårlig forbilde , og også sett ned på av kristne (dessværre)

*Du kan bli fordømt pga din religion.

*Du kan miste venner.

*Noen ganger må du legge deg selv  og sine interesser til side til fordel for noe annet.

>kilde<

Må bare få sagt det som de aller fleste som ikke er kristne har misforstått:

Det at du blir kristen betyr ikke at du MÅ følge masse regler og lover.

Gud gir ikke alltid det vi ber om - men da gir han noe som er bedre.

Det som for en stor del bringer forvirring i vår kristne erfaring er de svar vi får på våre egne bønner. 

Vi ber om tålmodighet, og Gud sender trengsel, for trengselen virker tålmodighet. (rom.5.3-5.)

Vi ber om  lydighet, og Gud sender lidelse. For vi lærer lydighet av de ting vi lider. (hebr.5.8.)

Vi ber om uselviskhet, og Gud gir oss anledning til å ofre oss selv ved å tenke på andres beste. (fil.2.4)

Vi ber om seier, og de forskjellige ting i vårt liv møter ossi en storm av fristelser. For dette er den seier som seirer over verden; vår tro. (1.joh.5.4.)

Vi ber om styrke og ydmykhet, og en av Satans tjenere plager oss intill vi ligger i støvet og roper om at han må bli fjernet fra oss. (2.kor.12.7)

Vi ber om å bli forenet med Jesus, og Gud river i stykker naturlige bånd og lar våre beste venner misforstå oss og vise seg likegyldige overfor oss.
 
Vi ber om kjærlighet, og Gud fører oss inn i særskilt lidelse. Han overlater oss tilsynelatende til ukjærlige mennesker og lar dem si ting som river opp sinnet vårt og skjærer oss i hjertet. For kjerligheten er langmodig, er velvillig, Kjærligheten søker ikke sitt eget. Kjærligheten blir ikke bitter. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten faller aldri bort. (1.kor 13. 4-8)

Jeg fant denne teksten i en eldgammel bibel. Den er godt brukt, kanskje 80 år gammel, og har tilhørt en slektning av kjæresten min. Den er så gammel at den har et gammeldags språk med "mig", "eder" og "I" 
Synes denne teksten var så bra at jeg bare måtte skrive den ned! Det var bare et utklipp hun hadde limt bakerst i bibelen, men er jo bygget opp av bibelvers! Det er viktig å huske på at Gud alltid har en grunn når det virker som om han ikke besvarer våre bønner. I tillegg til grunnene ovenfor, kan det være at han enda ikke har svart. Stol på Gud, at han vil gjøre det som er best, når det er best.
Lyst til å bli med i min "bønnegruppe på facebook" hvor vi står sammen for å beholde fokus på Gud i ferien? Hvem som helst kan være med:) Les mer om gruppa her

5 hete tips og litt reklame for gruppa mi!

I ferien kan det lett bli masse fri. Skolen har fri, menigheten har fri: Ingen søndagsmøter eller ungdomsmøter eller jesusgrupper eller JIM. For min del er det heller ingen skolebuss, og det er der jeg leser mest i bibelen. Alt det som har med Gud å gjøre kan lett forsvinne litt ut av fokus!

Jeg tror at det er viktig å få seg nye, gode vaner også i ferien når det gjelder tid med Gud, og derfor skal jeg lage en liste med tips til dere;)

Jeg har tenkt til å opprette en gruppesamtale på facebook for alle som vil være med. Dette blir en slags bønnegruppe hvor vi kan komme med bønneemner, tanker og bibelvers og lignende. Det blir et samlingspunkt, slik at det er lettere å huske på Gud i hverdagen; kanskje hver gang du ser: "inbox:1". Hvis du ikke har meg på facebook, legg meg til på "ingrid urdal".. Jeg har et bilde av meg med noe rosa blomster.. Vil du være med; send en melding eller noe på facebook;)

 

 

Så, her kommer tipsene:

1) Bli med i bønnegruppa på facebook!

 

2) Skaff deg en vane med et fast tidspunkt på dagen hvor du tar en kort stund med Gud. Leser 2-3 sider i bibelen og ber litt over dem, for eksempel. Jeg synes det er greit å gjøre dette ute, da du får slapp mer av, og lytte til Guds skaperverk mens du snakker med ham(det gjør i alle fall jeg). Det tar naturligvis litt mer tid, da, men anbefales! Dette tror jeg kan være et vanskelig punkt, men det er veldig viktig! Lengde: så lenge du vil! begynn kort, og så kan tiden bare vokse etterhvert:) 

Lag gjerne en veiledende bønnekallender med hva du kan be om forskjellige dager.

 

3) Begynn å abonere på dagens bibelord. Hvis du følger linken finner du en link for å få dagens bibelord på mail hver dag(gratis) og en for å gå inn på bibelmeditasjon for dagens ord. Da får du tips til hva du kan tenke over, og hvordan du kan lese, og hva du kan be om, for å få mer ut av å lese verset:)

 

4) Lovsyng! Finn noen herlige lovsanger som passer deg(det finnes faktisk i alle musikksjangere) Og skru opp volumet. Bruk tiden til å bare kjenne Guds nærvær, følg teksten med leppene(hvis du ikke bare skriker ut, da) Eller be:) Jeg har skrevet et innlegg om lovsang her. Der ligger også noen av mine favoritt-lovsanger!

 

5) La deg inspirere av Jesus. Jeg tror det er viktig å "praktsere troen." At vi ikke bare får vite hva Jesus gjorde, men at vi gjør det samme! Les i det nye testamentet, om noe Jesus har gjort( begynn i f.eks. Johannes, eller en av de andre 5 første bøkene i NT) Og tenk over hvordan du kan gjøre noe for folk rundt deg. Hvem hadde Jesus hjulpet i dag, og hvordan? Du bør også be om svar og veiledning

 

Det var det! Håper at dette faktisk kan hjelpe litt, og at du klarer å beholde Gud i en litt anderledes hverdag! Eller kanskje bli kjent med ham for første gang! 

Håper også at Du blir med i gruppesamtalen på facebook, slik at mange kan komme med emner osv:)

Dette er ikke noen slags undervisning, fordi jeg har lært så mye, men jeg trenger disse punktene selv. Min "rutine" med Gud var somsagt oftest på skolebussen, og nå når den forsvinner ut av bildet må jeg danne en ny vane, og det er ikke alltid like enkelt.

Løvetannfrø

Løvetannfrø:)

Luk 5,29?32

29 Levi holdt et stort selskap for ham hjemme hos seg, og en hel del tollere og andre var sammen med dem til bords. 30 Fariseerne og deres skriftlærde murret og sa til disiplene: «Hvorfor spiser og drikker dere sammen med tollere og syndere?» 31 Men Jesus svarte dem: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 32 Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» (dagens bibelvers fra bibel.no)

Jeg synes bare dette bibelverset er så bra; det sier så mye! Jesus sier at «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke.»

Det å være kristen handler ikke om at vi er perfekte, eller gode mennesker, men det motsatte. Vi trenger en lege, en som kan gjøre oss bedre! Jesus hadde ingen ting imot å tilbringe tid med "tollere og syndere" de var minst godtatt i samfunnet, sett på som svindlere og tjuver osv.. Disse valgte Jesus faktisk foran de andre, fordi de trengte det! Jesus er ikke ute etter å samle en hær med perfekte, snille folk, men han vil redde flest mulig av dem som ikke har det så bra, og på samme måten skal vi, som jesu disipler, være! Ikke dømme folk for hvem de er, eller hva de har gjordt, men hjelpe dem! Tilby dem noe bedre, og en ny sjanse. 

Ikke ver redd for å bli sett ned på fordi du hjelper folk du ikke burde hjelpe; de som ingen liker eller har respekt for. Det ville Jesus gjordt! Man ser det igjennom hele bibelen; han tilgir horer, spiser hos tollere og tilbringer tid med syndere.

tenk



(What Would Jesus Do?)

Her er opphavet til overskrifta: noen bilder jeg tok av Chessie nede ved elva i går:)


Likte godt dette bildet, me dumt at Chessie var litt uklar..



Tips: hvis du, som jeg synes det er vanskelig å lese i bibelen noen ganger, kan du også "abbonere" på dagens bibelvers Helt gratis i fra bibelen.no.. det blir da sendt deg på epost hver dag:)

Let my lifesong sing to you!



Hva er egentlig lovsang og når brukes det? 

"Lovsang er noe mer enn bare sang," pleier kjæresten min alltid å si. Det er en takk til Gud for det han gjør i mitt liv. En takk for den Gud er, og den Gud har gjordt meg til.  Det er en måte å utrykke glede! Noen ganger når jeg er glad, føler jeg bare for å si det til noen! Jeg klarer ikke alltid å få frem hva jeg mener, og da hjelper det å synge! Sanger som Amazing love:

 

(i denne parantesen er den versjonen jeg liker best-klikk her hvis du har spotify)

Andre ganger lovsynger jeg fordi jeg er redd, eller lei meg. Eller kanskje når jeg skal gjøre noe utfordrende! Da kan lovsangen være en trøst. Å synge at Gud er en fantastisk Gud, kan gi meg et perspektiv der jeg får mer håp: Uansett hvor forferdelig jeg har det, så er Gud den samme! Og han er fantastisk, og Elsker Meg!

David Crowder Band - How he loves

Lytt til refrenget, hør den trøstene teksten, og den herlige melodien..

Noen sanger er nesten helbredende. Når jeg har veldig vondt hører jeg kanskje på denne sangen:

healing rain/let it rain - Michael w. smith.

Finner dessværre bare den riktige versjonen på spotify, men de som ikke har det, må virkelig anskaffe seg det! It's Amazing! Bare klikk på linken over(sangnavnet) så blir sangen åpnet i din spotify avspiller!

 

Let my lifesong sing to you

Tilbake til det som var overskriften!

Flere måter å tilbe på!

Det er ikke alle som er like "into" synging. Noen liker det rett og slett ikke! For dem blir det nok ikke så naturlig å lovsynge når de er triste, og glade og hele greia... Det er da det er så bra at det finnes så enormt mange andre måter å tilbe Gud på! Han har skapt oss forskjellige; alle er ikke skapt for å synge! Arvid (ungdomspastoren vår) hadde en tale om dette en gang; mange forskjellige måter å tilbe på.. Det var en bok han hadde lest om dette som hørtes veldig bra ut, men husker ikke hva den het.. Hovedsaklig var det altså slik at du kan tilbe f. eks. Ved å gjøre en tjeneste for Gud! Noen føler at de da er nermest Gud. Noen mens de leser i bibelen, andre mens de ber. Noen mens de går en tur i Nydelig natur, og andre når de får faste fakta lagt på bordet! Det er mange andre måter også!

Gjør det for Ham!

Uansett hva som er din "måte" å gjøre det på, så gjør det du liker, og gjør det for Guds ære! Gratulerer; Du er nå en tilbeder! Jeg vil at mitt liv skal bli til en lovsang for Gud! Ikke bare en sang (som i melodi og toner) Men at alt jeg gjør skal være for Guds ære, en tilbedelse av Guden som elsker meg, og som jeg elsker tilbake!

 

The heart of worship

Er nok min favoritt-lovsang! Det har den blitt etter at jeg har lest boka med samme navn, skrevet av Matt Redman, som også har skrevet sangen. Den har en så fantastisk tekst; jeg blir aldri lei! Det var først etter at jeg hadde lest boka at jeg fikk med meg litt mer av tankene, og meningen bak teksten(selv om den ikke egentlg er vanskelig å forstå, for all del!) 

Han forteller om hvordan lovsangen i menigheten deres hadde forandret seg. Den handlet mer om musikken, lyden osv. Dette er viktige ting, men når musikken var dårlig, ble lovsangen dårlig, og da var noe feil! Så det de gjorde var at de sluttet med alt. Ingen lovsangere på scenen, ikke noe lydanlegg. Sakte men sikkert Gikk det i fra pinlig stillhet og nølende sang og  tilbake til "the heart of worship!"

Begynnelsen av sangen er nok det jeg liker aller best...

When the music fades
All is stripped away
And I simply come
Longing just to bring
Something that's of worth
That will bless Your heart

I'll bring You more than a song
For a song in itself
Is not what You have required
You search much deeper within
Through the way things appear
You're looking into my heart

I'm coming back to the heart of worship
And it's all about You,
It's all about You, Jesus
I'm sorry, Lord, for the thing I've made it
When it's all about You,
It's all about You, Jesus

♥♥

 

Hvor troverdig innholdet i nyetestamentet er!

Fant et innlegg på bloggen www.desired.blogg.no, og synes det var så bra skrevet, og så viktig at jeg kopierte det! jeg har altså ikke skrevet dette innlegget selv;

 


Ingen er i tvil om at Aristoteles, Cæsar eller Aleksander den store har levd. Hvorfor? Fordi det er dokumentert av den tidens historikere.. 


La oss se på f. eks Aleksander den store. Det er ikke et spørsmål om historien om han er sann? Han døde i 323 f. Kr, og de to eldste biografiene vi har om han (skrevet av Arrian og Plutark), kom mer enn 400 år senere! Likevel regner alle historikerne dem som troverdige.

Om vi sammenligner denne med Jesus historie ser vi at den eldste biografien vi har om Jesus, Markus- evangeliet, ble skrevet rundt 60 år e.Kr, det vil si omtrent 30 år etter Jesu død. Etter moderne standard kan det virke som land tid, men sammenlignet med andre historiske kilder, er det svært kort tid.

De fire evangeliene vi har om Jesus er skrevet av Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Dette blir bekrefte av flere eldre kilder. Alle disse fire stod svært nær historien som fortelles. Matteus og Johannes var to av Jesu tolv disipler. Markus var fast reisefølge for Peter (den ledende disippelen) og Lukas reiste sammen med Paulus (øyenvitne til Jesu oppstandelse, han har skrevet de fleste brevene i Nye testamentet også).

Hvor mye visste egentlig Arrian og Plutark om Aleksander den store? Hvilke garantier har vi for at det som fortelles om han er sant?

Under er Det nye testamentet sammenlignet med andre historiske ver vi har. Dette er de største og mest pålitelige historiske kildene vi har. Ingen av disse bøkene finnes lengre som originaler, men de var skrevet av flere ganger. Derfor er historikere opptatt av hvor langt tidsspranget er mellom orignalen og den eldste kopien vi kjenner i dag. Jo kortere tidsspranget er, jo sikrere er vi på at vi har en nøyaktig kopi av originalen. Studer tabellen under litt så ser du hvordan det nye testamentet kommer ut i forhold til andre historiske verk.





Tabellen sier vell sitt. De fleste historiske kildene (som ingen tviler på er sanne) kun har avskrifter med 900- 1300 år, mens det nye testamentet er fra 30 - 300 år etterpå. Videre ser vi på antall håndskrifter i de ulike skriftene.. der bibelen har over 20 000 flere enn alle andre..



Jeg synes at du skal...

...Gå inn på denne bloggen her! og lese hva Elise sa på NG sist uke

Det som skjedde denne uka var at vi hadde "Jesusuke" på skolen. Vi ville gjøre som det skal gjøres på Ny Generasjon; Gjøre Jesus kjent på skolen! Vi delte ut gratis boller og pakker med biker-bibel i, samtidig som vi hadde en Ny Generasjons-samling i et klasserom. Dette gjorde vi to dager, og fikk masse positiv respons! 

Det er lett å glemme hvor viktig det er å fortelle mennesker om Jesus. Det er jo faktisk om å gjøre å Redde Sjelen deres! Las nettop et innlegg om dette på bloggen til astrid og camilla, så ta gjerne turen innom her også. Tenk at folk flest faktisk ikke VET hva de mangler!

Hvis du ikke vet hva du går glipp av, så kan du jo lese punktene om min erfaring i fra livet med Jesus:

-Jeg Elsker å leve!

-Det finnes ufattelig mye som gjør meg glad

-Jeg har en viktig mening med livet! En jeg tror jeg er villig til å dø for.

- Jeg klarer ikke å hate noen(og vil ikke heller! ikke nå, og håper ikke jeg vil gjøre det senere heller.)

- Jeg har alltid håp om noe bedre, selv om jeg er lei meg.

-Jeg har alltid noen venner som bryr seg om meg, og vil mitt beste (både Jesus, og mennesker)

-Noen jeg kan spørre til råds, som vet det riktige svaret(han har jo skapt oss!)

-Gud svarer!

 Vet ikke om dette automatisk kommer med en gang du blir kristen, men det er min erfaring, og jeg er ganske sikker på at livet mitt ikke ville ha vert like bra uten Jesus.

Det som er sikkert er at når du får et liv med Gud, lever du slik som du ble skapt for. Da kommer det frukter i livet ditt som ikke var der før!(frukter: Ting som er som de skal være, på sitt beste. Det er dette som er Meningen at vi skal ha!) Når et morelltre ikke får vann, eller tilstrekkelig med jord, kommer det ikke mange moreller på det, og når mennesker ikke får nok "åndelig føde" eller fellesksap med Gud, bærer ikke det frukt.

Vil du vite hvilke frukter du kan få? Det står i bibelen!

Galaterne 5. 22 Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse. (..)

Hadde ikke dette vært greit å ha kanskje?:D

Bildene i dette innlegget er i fra we♥it.


A Masterplan!

Hvorfor er det så mange som ikke tror på Gud? 

De trenger bevis! Det er vanskelig å tro på noe man ikke ser.  

 

Gud ser på folkene han har skapt som gjør så mye dumt, og tenker at han vil gi dem noe mer håndfast!

Han sender sin egen sønn. Nå kan endelig folkene få vite Sannheten, slik at de kan bli reddet, og ikke styre seg selv utenfor stupet!

Sønnen gjør masse undre, og får mange til å tro på Sannheten, men av en eller annen grunn får han også mange fiender. Det er ikke alle som liker Sannheten noe større. Det som også er litt dumt er at han bare kan være et sted om gangen; Det er baksiden med å være håndgripelig og menneskelig.

Gud passer på at sønnen får lært opp noen etterfølgere. På denne måten kan Sannheten spre seg utover til mange flere! Gud vil vente til alle folkeslag har fått høre om ham, før han gjør ende på verden, og redder de som reddes kan.

Nå er det VI (kristne) som er etterfølgerne! Vi må ta dette videre, og fortelle Sannheten til flere mennesker. Vi er rett og slett jesu kropp! En av mine favorittsanger av en av mine favorittartster synger om dette:

Lytt til teksten!

Hvis vi er kroppen hans,

hvorfor strekker vi ikke ut armene? 

hvorfor helbreder vi ikke med hendene?

Hvorfor bruker vi ikke ordene til å fortelle?

 

Hvorfor går ikke føttene

hvorfor viser ikke kjærligheten hans

dem at det finnes en vei

Det finnes en vei!

 



 

Jesaja

Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke.

Jesaja 40:29

homofili og kristendom

Homofili har vert et tabu-tema lenge, spesielt i kristne kretser, og er det mange steder enda.

Fremdeles er det også et Veldig vanskelig tema som ikke er så lett å påstå for mye om. Jeg vil ikke såre noen, men samtidig er det viktig å få frem hva som er rett og galt. 

Jeg dømmer Ingen, uansett hva de har gjort. HELDIGVIS er ikke min jobb å dømme.

Det er noe som ENORMT Mange kristne har misforstått! 


Kristne og Jesus:

Mange kristne har  gjort og sagt kjempemye dumt, og jeg støtter det ikke! Den jeg ser på som forbilde i alt, er ikke andre kristne ungdommer, pastorer, eller store evangelister, men Jesus. Han er den eneste personen som har gjort Alt rett, og heldigvis er mye av det han sa og gjorde skrevet ned slik at jeg kan vite hva som er rett.

Jesus dømte ingen av de som ikke trodde på Gud. Han tilgav dem! Han sa også i fra at det de gjorde var galt, slik at de kunne fikse på det. De han faktisk var litt mer krass mot var de skriftlerde, som fikk "kjeft" fordi de trodde at de var bedre enn andre.

Han elsker homo og hetro like mye!


Hva Bibelen sier

Det er ifølge bibelen synd med sex utenfor ekteskapet. BÅDE i homofile og i hetrofile forhold! Der alt krasjer er når Bibelen sier at homofile ikke kan gifte seg.

Det bibelen faktisk sier er:

 "Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett." 

1 Mos 2,24

Omtrent det samme står i Matt. 19.4-6. denne gangen sagt av Jesus.

 

"Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom."

3 Mos 18,22.

noe av det samme står også her: 3 Mos 20,13.

Derfor overgav Gud dem til vanærende lidenskaper. Kvinnene gav seg hen til unaturlig kjønnsliv istedenfor det naturlige. På samme måte sluttet mennene å ha naturlig samliv med kvinner og brente i begjær etter hverandre. Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for at de var kommet slik på avveier.

Rom 1,26-27.

I det siste verset står det om at mennene "brente i begjær etter hverandre" Det er altså ikke snakk om menn som utnytter gutter.


Kan man bli født homofil?

Det er mye uenighet om det er sant at en person kan være født homofil, les mer om det på en link til shammen sin blogg lenger nede.

Det er vanskelig å svare på dette spørsmålet. Er det i så fall slik at Gud har skapt noen homofile?Hvis dette er en "genfeil" har vel Gud også skapt folk med Downs, og anlegg for å få diabetes? 

Jeg tror at alt dette er en følge av syndefallet, på lik linje med at vi blir slitne, at det finnes krig, og at råvdyr spiser mindre dyr... 

Det var ikke Guds hensikt, men han mener nok alikevel at vi skal gjøre det beste ut av situasjonen vi er i. Om du har en dødelig sykdom vil Gud at du skal få max ut av livet ditt, inspirere andre, og hjelpe dem til å tro på Ham. Han vil at du skal tenke positivt, heller enn å grave deg ned i triste tanker. Om du aldri får et perfekt liv (hvis du f.eks. har kreft, er sliten, og har mye smerter) så vil du kunne ha mange gode øyeblikk i alle fall, og du kan bety en forskjell! Og hvis du i tillegg tror på Jesus, får du et mye bedre liv etterpå!

Noen ting kan man bare ikke leve ut. Hvis du har en tendens til å bli fort sint, til å slå, til å være sjalu, eller til å stjele, så er ikke det noe som du bør fortsette med. Det går både utover deg selv og andre, og derfor har Gud forbudt dette. Han vil at vi skal ha det best mulig. Det er det samme med homofili; så selvrealisering må av og til legges til side for ditt eget (og noen ganger andres) beste. Det er da bedre for deg å prøve å la være. Hvis du feiler har du altids muligheten til å spørre Gud om tilgivelse; og få det!


Det jeg mener

Jeg synder også, bare på andre måter. Forskjellen er bare at jeg vet at det jeg gjør er galt, og at jeg er tilgitt, mens du blir ikke tilgitt av å hevde at det ikke er noe galt i det du gjør.

Det er fullt mulig å være en god kristen selv om du er homofil. Det å være en kristen handler om å ha en relasjon til Jesus, og inneholder ikke et sett med regler du følge.

Det er heller ikke en synd å være homofil, bare homofil sex.

Hvis jeg ikke forteller noen (f.eks. en homofil) hva jeg synes er rett og galt, så synes jeg det er galt av meg. Fordi da tar jeg hans/hennes mulighet til å være rettferdige for Gud. De vet kanskje ikke at det er feil, og hva det kan koste dem. Derfor forteller jeg at det er galt å ha homofilt samleie; fordi det står det i bibelen, og fordi jeg bryr meg om de homofile!  Jeg stoler på at Gud har laget regler som får frem det beste i oss, og vil derfor følge dem.

Gud er for deg! Hvem kan da være mot deg?

Jeg er ikke sikkarpå at alt det jeg skriver er rett og riktig, men det er slik jeg har oppfattet ting. Er velldig åpen for Saklige diskusjoner og konstruktiv kritikk! Det er slik man lærer:)


Andre kristne sine tanker om homofili:

Jeg må nevne at jeg vet om mange homofile som, etter at de ble kristne, til sin store glede (og noen ganger overraskelse) har opplevd å få et virkelig godt sexliv innenfor rammene av et heterofilt ekteskap. Disse menneskene kan med hånden på hjertet si at de ikke driver med selvfornektelse eller fortrengning. De føler ikke at noen har presset dem til noe som helst, men at Gud har forvandlet dem som mennesker. For dem har en konsekvens av å bli født på nytt, vært et genuin endring i retningen på deres seksuelle legning.  

Forrige avsnitt er skrevet av Adrian Holloway. Resten av denne teksten hans ligger på bloggen desired.blogg.no. Der er det også et kjempebra innlegg om dette tema.

Shammen hadde et flott innlegg om homofili, som er mer omfattende enn mitt, så hvis dette er interessant besøk denne siden! Jeg har også brukt mye av dette som inspirasjon, som du kan se:)

hvis dette ser ut som SKREMMENDE STORE MENGDER TEKST, kan det være en fordel å besøke bloggen til Maria som har formidlet noe bra om dette tema på en KORT OG GREI måte.

Don't stop believing!

Jak 1,2. 

"Men om noen av dere mangler visdom, da må han be til Gud- for Gud gir alle, villig og uten bebreidelse- og så skal han få den. Men han må be i tro, uten å tvile. For den som tviler, ligner en bølge på hvet, som drives og kastes av vinden. Ikke må et slikt menneske vente å få noe av Herren, slik en tvesinnet mann, ustø på alle sine veier. "

Har du bedt uten å få svar? Kanskje har du faktisk ikke trodd ordentlig at det faktisk vil skje! Det kan også være at svaret ikke har kommet enda, men fortsett å tro!

Når kan jeg drepe?

Vil dele dette bibelverset:

1.Peter 2. 21-23

21 Det var jo dette dere ble kalt til.
For Kristus led for dere
og etterlot dere et eksempel,
for at dere skulle følge i hans spor.

22 Han gjorde ingen synd,
og det fantes ikke svik i hans munn.

23 Han svarte ikke med hån når han ble hånet,
han truet ikke når han led,
men overlot sin sak til ham som dømmer rettferdig.

 

Jeg følte meg spesielt truffet av den siste linja; å overlate saken til han som dømmer rettferdig. Dette mye fordi jeg flere ganger har diskutert bl.a. dette spørsmålet med mange:

Kan jeg drepe for å beskytte f.eks. familien min? Det er umulig for meg å si hva jeg ville ha gjort hvis jeg hadde muligheten til å skade eller drepe en som skulle til å ta livet av broren min, eller noen andre i familien; Det kan jeg ikke vite før jeg har vert i en slik situasjon. Men jeg tenker iallefall nå at det Uansett ikke er min jobb å bestemme om noen skal leve videre eller ikke. Så (slik jeg så idylllisk ser det for meg) hadde jeg heller krøket meg ned og bedd til Gud om at han skulle hjulpet meg. Lagt alt i hans hender, og stolt på at han enten reddet meg, eller at han uansett kom til å dømme rettferdig. Det er noe jeg vet. Jeg stoler på det; at han vet best, men jeg håper at jeg hadde klart å tro på det i øyeblikket også... Jeg er overbevist om at Gud elsker meg, og Deg også, for den saks skyld. Derfor tror jeg at han hadde reddet meg i en slik situasjon. 

Det står også at vi skal følge i jesu fotspor, og han ville heller gitt sitt liv enn å drepe noen andre; det eier jeg ikke tvil om. Noe jeg trenger å bli bedre til er iallefall å stole på at Gud vil og vet mitt beste.

Håper jeg får et langt liv der jeg hele tiden husker på at det ikke er sikkert at jeg vil få et langt liv!

Hvis det hadde vert sånn at vi fikk vite 'alt som kunne ha skjedd' når vi kom til himmelen, må jeg gjøre mye mer for å være fornøyd med meg selv! Jeg vil gjøre noe med betydning! Jeg tror at Gud gir muligheter til ting som kan gjøre en forskjell hver eneste dag, uten at jeg bruker de muligheten. Hvis jeg hadde dødd nå, hadde jeg nok blitt litt skuffet over hvor lite jeg faktisk har utrettet i livet. Hvor mange har jeg reddet? hvor mange har jeg hjulpet til Jesus? Hvor mange har jeg betydd en vesentlig forskjell for? Ikke nok! 

Håper jeg får et langt liv der jeg hele tiden husker på at det ikke er sikkert at jeg vil få et langt liv!

Da kan jeg prøve å vedlikeholde denne følelsen jeg allerede har beskrevet ovenfor; at jeg Kan Mer! At jeg har mer å gi! Alle disse tankene kommer forresten i fra boka jeg leser; Mirakler-Pat Robertson. Forfatteren(og grunnleggeren av CBN) skriver om noen av de utrolige tingene han har fått gjøre! Han har faktisk fått bygget et fly som er innredet som et sykehus. Dette flyr rundt til de fattigste landene i verden, og redder millioner helt gratis! Riktignok har han en del penger som gjør dette mulig, men om du leser boka ser du at han startet i minus, og så bygget seg oppover og oppover ved Guds hjelp.

Nå er jeg inne på det samme igjen; skriver snart inn hele boka. "Slutt, Ingrid! folk må lese den selv" Skulle ønske jeg kunne lese den for deg!

Eller at den var en del av skolens pensum...

Et Bilde jeg tok av gåsunger i blonsterbutikken til min kjære mor. Nydelige skapninger!

 

At the cross i bow my knee.

Dette bildet tok jeg sommeren 2008. Vi var på lunden på Pre-Team før vi skulle på misjonstur til Estland. Dette er Chris Johnny som Jesus på et drama. Bildet er ikke topp-kvalitet, men hadde ikke speilreflekskamera den gangen...

Hvis du lurer på hvorfor Jesus har en veske rundt halsen, så er det fordi syndene våre ligger i den. Alle skrev ned på en lapp ting de angret på, og ville ha tilgivelse for. Jesus tok med seg syndene på korset, slik at de ikke betyr noe lenger. Det er slik det var med den Ekte Jesus også(men han hadde dem ikke i en kameraveske.) Jesus har tatt straffen for oss allerede den gangen han døde,vi må bare tar imot! Den eneste grunnen til at han kunne gjøre dette var fordi han selv var skyldfri. Hvis også han hadde gjort noe galt, hadde han ikke kunnet ta vår skyld, men Jesus var fri fra synden!

Når vi har tatt imot han er vi tilgitt for det vi gjør, men det betyr ikke at vi kan gjøre hva vi vil. Vi er uansett frelst(reddet), men når vi gjør noe galt drar det oss bort i fra Gud. Det går til slutt utover oss selv, for reglene(budene) er satt for vår skyld! for at vi skal leve best mulig sammen. Når du blir en kristen får du en lengsel etter sannheten. En lengsel etter det som er rett! Jeg har ikke lyst til å gjøre noe galt. Av og til hender det at jeg gjør noe alikevel. Dette kaller bibelen å "falle i synd." Det er en forskjell på å falle i synd, og å leve i synd! Alle faller i synd, men vi skal ikke leve i synd, for da får vi en avstand til Jesus. 

Gud elsker deg så unaturlig høyt at du ikke en gang kan forestille deg det! En mor elsker sitt barn, slik at om det hadde drept en mann, hadde hun ikke sluttet å elske det. Men hun ville alikvel at han skulle gjøre det som var rett! Slik er det med Gud også, men hans tilgivelse og kjærlighet er mange ganger større!

Det kan være vanskelig å stoppe med å gjøre noe galt som du har gjort lenge, men da kan du be Gud om hjelp. Han vil høre deg!

My Secret Diary..

jeg har pakket frem en dagbok i fra jeg var 7-8 år, og det er kjempemorro! Tenkte jeg skulle skrive noe av det inn her, så skal dere få æren av å vite hvordan jeg tenkte for en del år siden:) Har rettet skriften litt, for ellers er jeg ikke sikker på om alle hadde forstått:P

Her var jeg 7 år gammel:

17.3.1999. Andre skoledag. I dag hadde vi påskeversted. I dag laget jeg en påskekylling og påskeegg. Jeg er alene hjemme for mamma er i stavanger.

 


 

18.3.1999. I dag hadde jeg påskeversted jeg skal å på dåpskolen(?) Jeg har akkorat snakket med bestemor. Jeg har vert hos Harriet. Det har regnet mye. 

28.3.1999. I dag gikk jeg i kirken og sang.

31.3.1999. I dag så var vi i snøhulen, og vi gikk på ski(er hos pappa nå)

 3.4.1999. I dag så vi på ei gaupe som var utstoppet(bestemor og bestefar si)

4.4.1999. I dag så var jeg på toppen av slalombakken for første gang.

11.4.1999. I dag snakket jeg med pappa. Jeg var også med Ronald. Anders og Robert sprang etter meg og Ronald.


Her var jeg 8 år, og har faktisk begynt å skive små bokstaver!

18.3.2000. I dag hadde Tonje og Linda basar og da fikk jeg bli med. Tonje og Linda holdt på i 8 timer. Jeg var med i 4 timer(husker at jeg synes det var så mye...)

8.8.2000. I dag har jeg fikset i Nybygget for jeg skal ha hobbyklubb(skrevet: håddy kludd). Vi har besøk(legg merke til at jeg har skrevet besøk "desøk") av en som heter Ingeborg, og en som heter Betty.

 


Jeg hadde tydeligvis et problem  med å skrive B'ene rett vei:P

 

9.8.2000.Mamma måtte jobbe på skolen. I dag lekte vi ute helt til kl. 9.

 


9.9.2000. I dag har Anders hatt husarrest. Vi har passet på ham, og vi gikk på tur i skogen!!!!!!! gange 100000000 (det var forresten utropstegnene jeg ville multiplisere:P)

 

10.9.2000. Anders har husarrest enda. I dag har jeg og Inger Lise vert barnevakt for første gang.

16.9.2000. I går var det hobbyklubb og da falt jeg ned og fikk kjempevondt i nesa. I dag er jeg håven i leppa.(glemte vist å skrive ned at jeg faktisk datt ned 2 meter på et steingulv med bakhodet, og så fikk en jernstang på nesa. Fikk hjernerystelse, brakk nesten nesa, og måtte ligge i senga hele dagen.)

17.9.2000. I dag har vi laget hytte, og da kom Espen og Martin og Simen. De måtte være tjenere. De hjalp oss å bygge hytta. Vi tok grener fra en labyrint av blomster som var høyere enn hodene våre. På den ene veggen er en hekk, og på den andre veggen er pinner. Vi har knagger også. Vi har malt litt og vi har et bilde.

18.9.2000. I dag har jeg vert hos Kristine og kjedet meg(etterpå, altså). Etterpå var jeg på et barnemøte. Da var Ruth-Turid der.

19.9.2000. I dag har jeg ikke gjort så mye, men nå har vi besøk av Wenche (Mydland). Etterpå imorgen skal Vibeke og Karoline være barnevakt for meg og Anders.

21.9.2000. I dag har jeg vert på skolen. Da hadde vi loppemarked. Vi solgte masse. Jeg kjøpte en hel bag full og en pute(den fikk ikke plass i baggen). Jeg kjøpte en sparegris, en pute og masse pynteting. Senere var jeg hos Tonje. Vi skulle bygge hytte.

29.9.2000. I dag var det Hobbyklubb. Vi gikk til skogen. Vi fant masse fint. Vi skal lage av det til vinteren. 

30.9.2000. I dag har vi (jeg og Tonje) gått til Haua og plukket kastanjenøtter. Vi skal samle kjempemange slik at vi kan hoppe i det. (husker det kastanjefylte rommet vi så for oss med en kastanjehav vi kunne bade i... fikk bare en halvfull kasse, men...) 

 

3.10.2000. I dag har jeg vert på skolen. Tonje har vert i begravelse. Jeg har ikke hatt noen å leke med. Nå skal jeg rydde rommet. Jeg har vert på biblioteket og lånt to filmer. Jeg lånte "Jakten på nyresteinen" og "Pippi"

4.10.2000. I dag har vi vert på besøk hos Henry. Han hadde bursdag.

5.10.2000. I dag har jeg sittet og sett på film.

6.10.2000. I dag har jeg lekt med Tonje og da var det hobbyklubb. Vi fant en ny plass, og på hobbyklubben i dag pyntet vi der. (vi måtte flytte hobbyklubben etter jeg falt ned fra hemsen...)

7.10.2000. I dag har jeg vert med Tonje og da fant vi en øyenstikker. Den var gul og på hodet har den rart mønster som ligner på et ansikt.

8.10.2000. I dag har jeg vert med Tonje. Vi lekte med øyenstikkeren. Den heter øye.

 




 

9.10.2000. I dag har jeg vert med Maiken. Vi var hos naboen og kjøpte steiner. Vi fikk dem litt billigere. Jeg kjøpte fire steiner for ni kroner. En rosa, en blå, en hvit, og en sølv. Egentlig kostet det fem kroner pr. stk.

10.10.2000. I dag var jeg med Maiken. Vi var oppe i nybygget og laget ting, men da kom Tonje og Linda og etterhvert kom Inger Lise.

11.10.2000. I dag har vi hatt Sirkus, men vi fikk ikke hatt det ferdig, så vi skal ha det ferdig senere. Vi hadde kjøpt ballonger på Horjen, men de hadde bare vannballonger, så vi har bare små. Etterpå lekte vi med dem. Vi lekte at de var mennesker og tegnet ansikter på dem, og hvis de begynte å lekke tok vi papir rundt!!!!

12.10.2000. I dag har vi hatt Sirkus. Vi kastet vannballonger. Vi hev dem rundt. Ronald var sirkusdirektør. Inger Lise og Tonje og jeg var klovner.

13.10.2000. I dag har vi vert på toget. Vi kjøpte vestlandslefse. Vi hadde mye godteri, og nå er vi hos Betty og Ingeborg.

14.10.2000. I dag var vi på mac Donald's. jeg spiste en Pommes Frites og Hamburger og Brus. Det fulgte med en liten barbie. senere kjøpte vi boblejakke. Den var rød. Det var en svart som var nesten lik, men vi tok den røde.

17.10.2000. I dag har jeg lekt med Tonje. Vi var i nybygget. Vi var med Christina. Vi laget knagger til hobbyklubben. 

18.10.2000. I dag har mamma sett to kjempestore rotter. De var 20cm sånn ca. De var under kaninburet. For noen dager siden så jeg en hale. Jeg tror det var en rottehale.

19.10.2000. I dag har jeg vert med Tonje. Vi lagte på hekleballen.(en ball av sammenrullet fingerheklet garn) I dag har vi Barnevakt.

20.10.2000. I dag var det hobbykklubb. Vi laget knagger. Når det var slutt så jeg og Inger Lise en flaggermus midt i hobbyklubben.Jeg og Inger Lise var hos Marion og spiste middag. Til middagen hadde vi Pizza og Cola. Vi så to flaggermus. Tonje så bare en flaggermus.

25.10.2000. I dag

31.10.2000. I dag var jeg på skolen. Det var kjedelig. Etter på spilte jeg playstation. Vi spilte Crash Banidicot 3.

1.11.2000. I dag var jeg på skolen. Etterpå hjalp jeg mamma å bære ved. Vi bare kjempemange. Nå er bestemor barnevakt.

24.11.2000. I dag har jeg vert med Tonje. Vi fikk ikke gjort så mye for jeg skulle bare være der i to timer. Vi satt å snakket en stund. Etterpå tegnet vi. Jeg tegnet Nasse Nøff og en Pikachu.

16.12.2000. I dag har jeg sovet hos Kristine. Vi lekte blindebukken.

17.12.2000. I dag var vi på tur (i janshålo). Da så vi julestjernen. De hadde et loft som vi lekte på. Vi bandt bamsene og lot de henge ned. (bandt et tau en halen på stakars Amadeus, og kastet han ned på de voksne i fra hemsen)

26.01.2001. I dag fikk vi pinneunger(pinnedyrenes egg klekket) og jeg fikk lov til å male.

31.1.2001. I dag har vi fått 4 pinneunger. Nå er bildet nesten ferdig. I dag hadde mamma bønnegruppe. Vi fikk is og nonstop og kake og peanøtter.

 

Det var den dagboka! På slutten har jeg også skrevet ned en sang som jeg og Kristine skrev. Den heter "en liten skilpadde!"

En liten skilpadde

Ut og går

Ser seg for

Når den skal 

over veien

for å kjøpe

seg litt mat

men den ble

overkjørt...

(spør meg om noter)

 

 

Du er født orginal. Ikke dø som en kopi.

Jeg tror at det er viktig for selvbildet at vi oppdager hva vi er gode til, og får brukt det til noe bra. Gud har faktisk skapt deg akkurat slik han ville ha deg med gaver, og talenter og hele pakken! Alle har noe de kan gi videre til andre, om det så er evnen til å smile, til å gi, eller til å spille fotball. Alt kan brukes til noe  positivt. Jeg vil at du skal sette deg ned å skrive en liste med ting som du er flink til! Ikke fordi du skal skryte, eller være selvgod, men at du skal bli mer obs på hva du kan! Jeg valgte å poste min liste som et eksempel. 

   Male 

       Oppmuntre

        Lytte

       Komplementer  

        Skolen

       Filosofere

      Tenke på andre

      Engasjere meg i det jeg er interessert i?

      Prøve(!) å sette andre foran meg selv   

      Skrive ned tanker å innskytelser

      Scrapbooking

      ta bilder

      Lese/skrive

      være en støtte/trøst

      Tilpassning

       inkludere

      Synge

      Spre glede?

      Åpen

      Se ting fra flere sider

 

Vet ikke i hvor stor grad jeg er god til alle punktene, men... Det var(iallefall for meg) vanskelig å finne 20 punkter på lista, men IKKE GI DEG! for de er der, det er bare ikke lett å se dem alltid. Hvis du synes det er vanskelig kan du jo spørre folk rundt deg om de vet flere ting du kan legge til... Hvis du går helt tom får du bare skrive ting du er mindre god på, men kan gjøre, for de er også viktige!

 

Det er viktig å være fornøyd med seg selv. Elsk deg selv, så kan du elske andre, og bibelen sier; Elsk dine neste som du elsker deg selv! (da må du elske deg selv!)

 



Et parforhold etter bibelens mening:)

efeserne.5.22-24:

"22 Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. 23 For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. 24 Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt."

Disse versene taler ikke akkurat for kvinnesak! Det virker nesten som om Gud ser ned på kvinner, og at de skal være en slags kropp der mannen er hodet, men bibelen MÅ leses som en helhet, ikke "versevis." Mange bruker dette verset til å argumentere for at de kan være "dominerende" ovenfor konene sine, men de har kanskje gått glipp av de neste versene:

efeserne 5. 25-28:
 "25 Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, 26 for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. 27 Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være. 28 På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv."

Hvis menn følger disse retningslinjene er det nok ikke noe problem for oss kvinner å underordne oss litt. Hans oppgave er etter min mening enda større og mye vanskeligere; Elske oss slik Jesus gjorde! De skal faktisk være beredt til å gi livet sitt for konene sine... 

Ble forresten inspirert til dette innlegget av en tale Kjersti Berge hadde på betania for noen uker siden om "sex og sånnt"

supernatural answer!

Gud gir alltid bønnesvar, men ikke alltid på den måten du ønsker. "Hva er da vitsen med å svare i det hele?" Han vet best! Han svarer på den måten som er best for deg, og de rundt deg. "Hva er da vitsen med å be?" Hvis ikke er det ikke sikkert han svarer på den beste måten. Med å be forteller du Gud hva som er viktig for deg på to måter. den ene er at du forteller at det er viktig for deg  f. eks. at du får fred til å sove nå, og er uthvilt i morgen, slik at du kan våkne, og være opplagt til å synge på møtet. Den andre tingen du viser ham er at det er viktig å tilbringe tid med ham. Når du ber, tilbringer du tid med Gud, og det vil han belønne; i form av bønnesvar! Han vil hjelpe deg. Se for deg en far; Stolt som en Hane over sønnen sin! Han vil gjøre alt for at fotballkampen i morgen skal gå godt. Hvorfor skulle ikke da Gud, vår himmelske og Perfekte Far ønske oss alt godt! Gud gir bønnesvar mange ganger, men hva med de gangene du ikke får svar?  

 

Jeg tror kanskje dette har to svar; 

*At vi ber feil; Be om ting som er etter Jesu hjerte, hans verdier. Disse finner du ut av ved å lese i bibelen:) tenk;" WWJT, What Would Jesus Think." Be om det som er best for deg og andre, og prioriter på den rette måten; sett Gud først! Jeg tror f eks. ikke at dette er en bønn etter Guds hjerte; 

"Jeg trenger at du gir meg penger til denne turen! Jeg lover å snakke om deg til de jeg treffer, så hvis du ikke gir meg penger, kan jeg ikke spre ditt navn!"

Be heller slik: "Gud, du vet hva som er best. Send meg dit du trenger meg. Hvis du vil at jeg skal reise, må du gjøre et mirakel, slik at jeg får råd til dette. Jeg stiller meg til din disposisjon, slik at du kan gjøre det med meg som vil bære mest frukt."

Jeg tror det er viktig å være ydmyk. Stole på Gud, og la han ta kontrollen. Hørte en forklaring på ordet "ydmyk" en gang; makt under kontroll; Du har styrken, og det som trengs for å klare deg selv, men du lar andre ta styringen; Velger å være ydmyk!

Ikke gi Gud tomme løfter, eller trusler. Han vil det som er best for deg, så spill på lag!

*At Gud vil svare, men at tiden enda ikke er inne.

Gud vet hele tiden den beste måten å gjøre ting på. Vi kan ikke alltid se hvorfor Gud ikke fikser ting slik som vi ønsker; Når det gjelder mange problemer tenker jeg at det finnes en så enkel løsning for Gud; han er jo tross alt allmektig! Jeg tror at i slike tilfeller er grunnen (til at han ikke hører på meg, og fikser alt fort og enkelt) at vi skal lære noe. Hadde vi alltid blitt beskyttet mot f.eks. dødsfall, så hadde i ikke tålt noe lenger! Hvis Gud hadde fått alle mobbere, spottere, og ondsinnede folk til å flytte, eller plutselig se Jesus i en drøm å bli kristne, så hadde vi ikke lært oss å leve med slike rundt oss. Og enda viktigere; uten problemer hadde vi ikke lært oss å bli avhengige av Gud. 

Kanskje vil Gud vente med å frelse det stakkars ensomme narkovraket på hjørnet til han har sunket enda lavere, fordi han da får erfaringer som kan bli enormt nyttige når han blir kristen. Han har venner han kan fortelle om Gud til. Langere som kan se forskjellen som har skjedd i ham, og et sterkt vitnesbyrd om hvordan Gud reddet ham fra rusen grep om ham. Apropos det las jeg en gang en ganske sterk bok som het "Hell's Angel(s?)" av Brian (ettelleraent). (Ganske lenge siden, så jeg husker det litt dårlig, men boka gjorde inntrykk!) om en mann som hadde blitt kristen etter flere år i motorsykkelklubben "Hell's Angels" Han traff faktisk Jesus; så han helt tydelig foran seg i en hallusinasjon under påvirkning av ettellerannet stoff...

Igjen er det viktig å bare legge ting i Guds hender, å ikke slutte å be! Som Johnny Pettersen alltid sier; Hvis du ikke blir frisk nå, så kom igjen neste møte! og neste møte! og møtet etter det! Du må ikke gi opp, for da skjer det iallefall ikke noe!

 

 

Jeg tror at bønn er enormt viktig, og at bønnene alltid blir hørt! Gud hører dem, og gjør det beste som kan bli gjort med dem! han vet det beste, og lar det skje hvis du ber! 

Jeg hørte også en gang noen som sa (lurer på om det var Johnny P. som sa det også..)at his du hører en tale der det ikke blir brukt noen bibelvers for å underbygge poengene, så bør du være litt skeptisk. Vi må alltid måle opp mot Guds ord, slik at det vi hører ikke bare er et produkt av menneskers "logiske" tanker, som til tider kan være svært mangelfulle. Du bør alltid sjekke det du hører med bibelen, Være kritisk! også til det jeg sier, for alle mine oppfatninger stammer nok ikke i fra bibelen, og i fra Jesus. Desværre. Men jeg skal prøve å finne et par bibelvers;

Matteus 7.7."Be så skal dere få(...)" les t.o.m. vers 11;o)

hunder er fordomsfulle (mobbing)

Det kan vel ikke stemme, tenker kanskje du, men jo! Det kan faktisk det! Min hund er full av fordommer.

Hun er skeptisk til Menn. 

Hun hater Funksjonshemmede.

Knurrer til de som halter, de som snakker rart, og de som er gamle.

Hun har rett og slett ikke nok evne til å forstå at de kanskje blir såret når hun står og skjeller dem ut for at de ikke går som normale personer.

Hunder er kanskje ikke så fæle, men det er ikke tull at Chessie står å bjeffer hver gang noen halter litt forbi "hennes" vindu.

Tror at det er på den samme måten med barn. De mobber fordi de ikke vet hva det gjør med folk, iallefall mange! Når vi blir eldre blir det mindre mobbing(vil jeg nesten påstå) fordi vi sosialiseres(spør samfunnsfaglæreren hva det betyr-han lærte meg det!) med folkene rundt oss. Andre igjen, mobber av hat, og kanskje hevn, eller bare fordi de ikke vet hvordan de skal reagere i noen situasjoner, eller på noen personer. Ikke så lett å vite hva man kan gjøre med det, men det er iallefall viktig å opplyse folk om hvordan det kan føles å bli mobbet, også til små barn, for de mobber ofte mer enn vi tror, kanskje uten å komme på det selv. 

se denne forferdelige, og rørende filmen om mobbing:

Det VI kan gjøre er å stille opp for folk! Hva om jenta på filmen hadde hjulpet ham? Sett seg ned, hjulpet ham opp, og bare vert en venn. Hvis et par folk hadde vert vennene hans, hadde han nok ikke blitt så mye mobbet, og det hadde uansett vert Mye lettere for ham å takle:) Om hun ikke hadde gjort det da, men kanskje kommet bort til han senere, gitt ham et smil, et hei. Kanskje hadde han ikke følt seg så alene! 

Hørte en gang en historie om en mann som var lam i begge beina som satt på terassen sin med utsikt over kaia. En gutt med hengende skuldre gikk forbi, så opp, og ble møtt med et "hei!" av mannen på terassen. Senere fikk mannen vite at gutten hadde tenkt å ta selvmord den dagen fordi han var sikker på at ingen brydde seg, men da han så mannen, uten bein, og uten noen synlig grunn til å være så munter, bestemt han seg for at heller ikke han ville gi opp! 

Bruk livet ditt på å gjøre noe positivt for andre, om det så bare er en hilsen, en klem, et råd, eller bare å lytte!

Who am I to Judge?

En naturlig reaksjon på at andre gjør noe galt, er å dømme dem. Når noen dreper noen er de mordere. Å stjele er galt, å drikke seg sørpe full er galt ifølge bibelen. Når du har gjort noe galt, fortjener du straff.

Når vi vet at noen har drukket, bør vi da gi dem tilgang til menigheten? Bør vi behandle dem som en av oss? Det kan gi hele menigheten et dårli rykte! Men har ikke du stjålet? Ikke? Har du løyet? Noen gale ting har vi alle gjort, har vi da noen rett tilå dømme andre?

Joh. 8.2-11. En kvinne hadde gjort noe galt, og skulle bli steinet, men Jesus ba den som var syndfri kaste den første steinen på henne. Ingen stod frem og sa at de aldri hadde gjort noe galt. Jesus, som var den eneste som sto igjen, sa; "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!"

Ingen av oss er syndfrie, men vi kan allikevel følge jesu’ eksempel og tilgi. Det som er helt sikkert er at vi ikke kan dømme ”henne”

En venn av meg sa at det er slik vi kan vite hvor vi har en person; ved å se på de tingene han gjør. Vi ikke kan komme utenom å dømme, og derfor må hver enkelt passe på handlingene sine.  Men som sagt kan ingen av oss klare å ”passe på” handlingene våre; vi er alle syndere, og som kristne vet vi faktisk om det! Vi vet at vi er tilgitt, og det er derfor vi må tilgi andre. Uten nåde, og tilgivelse, så hadde ikke vi heller vert gode nok for Gud; altså er ”de” like gode for Gud som oss, og det hele kommer an på tro. ”for ved nåde er vi frelst, gjennom tro.”

På en måte må vi jo forholde oss til hverandre også, jeg skjønner jo den. Du blir mer obs på hva du forteller folk når de har røpet hemmelighetene dine mange ganger før, og det tror jeg er greit; å dømme er ikke det samme som å reagere. Når du dømmer noen, vil jeg si at du vil hevne deg på dem, eller vil at andre skal hevne seg på dem. rett og slett det motsatte av å tilgi. Så; vi skal ikke glemme alt folk har gjort, men tilgi dem!

Ticklish

Noen ganger kan det å være kilen være helt forferdelig. Du ligger å gisper etter luft, mens du kjenner at krampen lurer i magen om den strammes noe mer.  Du føler deg helt hjelpeløs, men kan ikke -no matter what- slutte å le! Jeg klarer liksom ikke helt å bestemme meg om den følelsen er god eller dårlig, men det er greit i moderate mengder! Folk må rettogslett bare vite når de skal slutte, så funker det bra:) Hvis du trenger et tips så er det lurt å slutte når den du kiler går i fra rød til blå, og ikke har pustet inn på over et minutt! 

For å komme med en liten avsløring, så er jeg litt kilen. Men det er Veldig periodevis. Noen ganger går det nesten ikke an å ta på meg, mens andre ganger kan du prøve så mye du vil uten at jeg begynner å le. Det har litt med en bestemmelse å gjøre, og litt med humøret mitt!:)

På den andre siden så er kiling noe av det beste jeg vet! Å bli strøket langsomt med følsomme fingertupper(eller gjerne en fjær) på ryggen eller armene. Jeg blir (hvis jeg ikke er i mitt mega-kilne humør) totalt avslappet av å bli strøket sånn... Det gir en enormt god følelse! Jeg er så glad for at dette livet inneholder slike ting! Latter, kilenhet, glede, klemmer, begeistring, velvære, kos og smil.

Livet kan være fantastisk noen ganger! Er du ikke enig?


foto:Thomas E.Støle

bilde fra: http://alphadf.11penguin.net/?s=playtime

bilde fra: http://hoagenda.com/?p=22

 

Random Bilder

ganske rart egentlig...men jeg har ikke hatt så mye å blogge om i det siste-iallefall ikke akkurat når jeg har tid. Kommer ofte på noe, men så forsvinner det igjen...

Noe jeg har lagt merke til er hvordan lesertallene mine synker og stiger. Når jeg skriver om Kristendommen er det lite respons. Enda litt lesere(men synkende). Hvorfor kommenterer ikke folk på inlegg om meningen med livet, og mine meninger om religion?

Er dere rett og slett ikke interesserte i det som har med Gud å gjøre? Er det utelukket at han faktisk finnes? Eller kanskje holder dere bare inne for ikke å si hva dere synes om mine sprøe tanker og ideer? Hvis det er sånn at ingen er interesserte er det kanskje ikke nødvendig at jeg blogger om dette? Men! tror jeg kommer til å fortsette alikevel om ingen kommenterer her? for det kan jo godt vere at dere bare ser på dette som en avis? en fortelling der dere "ser hva som skjer".... Kommer vel frem til at jeg blogger om det jeg tenker på! Det som opptar meg, og det jeg synes er litt interessant... Må vel inrømme at jeg ikke hadde syns dette inlegget var serlig interessant. Slike innlegg der "forfatteren" forteller hvorfor hun blogger er lite spennende, men kanskje noen kan svare meg på noen av spørsmålene, og hvis ikke så har jeg holdt meg til å blogge om det jeg tenker på!:)

Har også lagt merke til at det folk mest kommenterer er bilder, så jeg legger ut noen random bilder. 

mappe 1-  bilde 1:

2006- sommer 2006-heima-andrea

Jeg å andrea var på en båttur til Nesvåg. Jeg var skikkelig dårlig å styre båten, men været var nydelig! Tenk at dette er nesten 4 år siden!

Mappe 2 - Bilde 2 

2007-sommer 07- en dag oss Nina- Nina å Nosse

Kattungen til Nina; Nusse. Kjempesøt å leken, men fikk et kort liv (iallefall hos Nina.. vet ikke helt hvor den ble hen etterpå)

Mappe 3 - Bilde 3

2008-vinter1-impuls-andrea småtrøtt

Impuls! Diger festival-savner det! Forresten der jeg traff Catrine Bjånes og Marthe Blix første gang! gjett om jeg ble overrasket når jeg så dem på grøtkvelden for ca en måned siden!:O Savner både dem og ikkeminst Andrea:)

Mappe 4-bilde 4

2009-vinter1-JIMfolk(6.feb)-P2060018

Vi hadde et forsøk på å ta bilde av alle lederne på JIM for å legge dem ut på nettsida. (JIM er en kristen organisasjon for 5.-7. klasse hvor jeg er leder, og har sammen med Monica ansvar for nettsiden.) På bildet ser vi Didrik! 

Mappe 5-bilde 5(var ikke 5 i alle, men tok det nermeste)

2010-vinter1-vintertura2010-IMG_1421

Monica planlegger et svalestup ned i den frossne elva. Kan ikke huske at det Noen Gang har vert så mye is på Haua! Elva har hatt litt is på seg andre år(kanskje max 1m utover) Men i år var den helt frossen de fleste steder, og vi gikk en lang tur På elva! Noen steder var isen 20cm tykk...I tillegg er det et under at snøen fremdeles ligger, og i kveld har det vel steget med ca 15 cm til.... Kaldeste vinteren jeg kan huske...

Mappe 6-Bilde 6
Annet-meg(..)-_MG_6015

Hehe, Thomas tar Julekortbilder av meg:) ble ganske fornøyd med dette;)

 




Lead me to the Cross

hillsongs - lead me to the cross

Hillsong - at the cross

Laminin er et protein i kroppen vår som er grunnlaget for de fleste celler. Det er formet som et kors! Søk det opp på google etter å ha sett filmen:)

 

Vet ikke om jeg synes det er like fantastisk som mannen i filmen, men alikevel litt moro:)

 

Men hva er egentlig poenget med hele korset?

Hvorfor er et torturredskap symbolet på kristendommen? 

Vitsen med at Jesus døde på korset var å ta skylden vår. Han ofret livet sitt, og opplevde masse lidelse i vårt sted slik at vi kan komme til himmelen selv om vi lyver, selv om vi drikker oss dritas, selv om vi gang på gang sårer dem vi elsker, og kanskje til og med dreper noen. Han ville gi oss alle en ny mulighet. En bedre mulighet til å få et bedre liv - et evig liv!

Et krusifiks er et kors med Jesus på. Det er symbolet på hans død og lidelse, men det tomme korset vi stort sett bruker i kristendommen er tvert i mot et symbol på liv! På at Jesus seiret over døden, og stod opp igjen. På grunn av det som skjedde er det ikke et bilde på en drapsmaskin, men et bilde på at vi har vunnet - han vant for oss!


takk til www.desired.blogg.no for inspirasjon, og tips om filmen:)

 

Las nettop Dagens bibelvers som jeg får tilsendt på mail i fra www.bibel.no.

1.Korinterne 1, 18-25

18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. 19 Det står jo skrevet:
Jeg vil ødelegge de vises visdom,
og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet.
20 Hvor er da de vise, hvor er de skriftlærde, hvor er denne verdens kloke hoder? Har ikke Gud vist at verdens visdom er dårskap? 21 For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap som vi forkynner. 22 For jøder spør etter tegn, og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner en korsfestet Kristus. Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene.

Passet litt, siden det handlet om korset, det jeg fikk utav det i farten var:

Korset er ikke visdom, det er ikke tegn, det er bare virkelig! Når du tror på det, får det mening, og en stor betydning i livet ditt.

Evigvarende dans?

De danser. En varende rundans nedover. Er den evig? Det virker sånn. Man ser liv, kjærlighet, morro, latter, og frihet i dansen. Små, hvite og lette faller de nedover mot jorda mens de leker seg. Forheksende mønstre i lufta forvirrer, og pluselig er de borte. Hele evigheten faller sammen. Kanskje vil vi se den igjen en dag?

teksten kom bare flyende inn i hodet mitt på bussen meds jeg så på snøfuggene som danset utenfor;)

 

Gjør noe med det du har fått i livet. Du har noen gaver som er spesielle for deg, noe du kan bidra med. Vil du bli husket for de gode tingene du gjorde, de vonde, eller alt du lot være å gjøre? Kanskje vil du uansett ikke bli husket i evigheten, men det kan ha stor betydning for personer her og nå, og det kan bli husket resten av livene deres. 

Menneskefrykt

Føler du noen gang at du er redd for hva dine venner eller medelever synes om deg? oppfører du deg litt annerledes, og har litt forskjellige meninger etter hvem du snakker med? Tør du allltid å være deg selv? Hvis du alltid skal tilpasse deg dem du er sammen med, vil du før eller senere miste deg selv.

Tør å stå for dine meninger, samtidig som du er åpen for det som er annerledes. Ikke la andres nedsettende ord få sin virkning på deg, og ditt liv. Hvorfor skal de bestemme hva som er rett og galt? 

Det er alltid noen som liker deg, og vil ditt beste, selv om du ikke har peiling på hvem:)

-et lite hint om at jeg savner den nydelige grønne og deilige sommeren!

I've decided

Er egentlig kristendom så troverdig?

Føles det alltid som om Gud er der for deg?

Har du alle svarene på spørsmål som omhandler bibelen? Kan du gå god for alt som står der?

Er du virkelig en kristen, eller bare vil du være det?

Finnes Gud?

Bryr han seg om deg?

Det føles ikke alltid som om Gud bryr seg om meg, eller er der. Det er ikke alltid det som står i bibelen gir mening for meg, og det er ikke alltid jeg vinner diskusjoner om kristendom, eller vet sikkert hva jeg står for. Noen ganger begynner jeg å lure på om ikke flertallet av de jeg kjenner har rett. Kanskje fins ikke Gud, å kanskje er han i så fall ikke god? Men jeg er sikker på iallefall et av spørsmålene ovenfor: Jeg er en kristen! Selv om jeg tviler noen ganger, og lurer på hvordan ting kan henge sammen, så er dette noe jeg har bestemt meg for, det handler ikke om følelser, eller et tap av en diskusjon. En bestemmelse som denne skal det ganske mye til for å rokke, for jeg har flere ganger oplevd ting som får meg til å tro fullt og helt på at Gud finnes, og bryr seg om meg. Selv om det ikke alltid er slik, så har jeg Bestemt meg for å tro det! Jeg tror ikke det er mulig å forandre mitt synspunkt, men jeg er åpen for å diskutere, og ønsker ikke å benekte tydelige bevis; det er bare det at til nå har jeg fått flest tydelige bevis på at Gud, og Jesus Lever! Hvis jeg skulle forandre mitt ståsted, skal det ganske mye til; det er poenget. slik hadde det ikke vert om jeg ikke hadde bestemt meg for å følge Jesus, men tok hver dag som den kom, og skiftet livssyn etter hvem jeg snakket med.

Jeg synes enda at dette med bibelen er litt vanskelig, fordi Gud i den gamle testamentet ikke virker som den samme som Jesus, som vi blir kjent med i det nye testamentet. Kristendomen går ut i fra NT, og reglene i GT er ikke for oss, men det er jo hele tiden den samme Guden, og jeg har lyst til å forstå hvorfor han gjør ting så annerledes i fra begynnelsen. Er bibelen feil? Har Gud sørget for at hvert eneste ord ble rett, helt i fra det ble skrevet-gjennom siling og fflere oversettelser? Det er litt vanskelig å tro, men samtidig er det Gud vi har med å gjøre her. Ellers kan det jo bare være meg som ikke forstår hvorfor Gud gjør og sier dfe tingene som han gjør fordi jeg bare kjenner til en del av historien. Det er vanskelig å vite, og jeg vil jo stole på bibelen.

Men det jeg stoler mest på vil nok uansett være mitt forhold til Gud. Det han lærer meg underveis-mens jeg leser bibelen. Det jeg opplever når jeg tilbringer tid med Gud osv. Folkene i det gamle testamentet hadde ingen bibel; logisk nok. De måtte kjenne til Gud selv. De kjente ham som Allmektig, Jeg Er, og Herre. Det er vanskelig å si om de kjente ham bedre enn det? Jeg vil tro at man kan leve slik også nå! Ikke misforstå: bibelen har masse bra! Hele kristendommens historie, pluss masse råd, og lærdom om livet, så den er på ingen måte bortkastet, men jeg tror heller ikke den er uunværlig? 

Jeg har(skrevet i et innlegg før at jeg har) begynt å lese bibelen, i fra begynnelsen; Ja, jeg begynte med Adam og eva i 1.mosebok, og har nå lest meg frem til Moses(2.mosebok). Jeg har lest den første av 66 bøker som bibelen består av, og er på god vei inn i 20. kapittel i den andre. Dette vil kanskje prege noen av blogginnleggene mine fremover, for det er mye jeg lurer på, og har lyst til å diskutere-Kjempefint om du kommenterer! 

Men tilbake til det jeg skrev om i første avsnitt; bestemmelser. Det er på samme måte med mitt kjæresteforhold (litt skummelt, men jeg drister meg til å skrive om det på bloggen min) Jeg har bestemt meg for å være sammen med Thomas, og det er ikke noe jeg gjør en dag, og ombestemmer meg neste. Jeg vet ikke om det er for resten av livet, men vil gjøre mitt beste for at vi skal holde sammen. Jeg tror det er viktig å bestemme seg for noen ting som du synes er viktig! Selv om det ikke er like lett alltid, så har du bestemt deg for disse tingene, og vil ikke bryte dem med mindre du er tvunget til det. Om man ikke tar vare på verdiene sine, tror jeg det er en fare for at de kan forsvinne! 

Jeg har det på samme måten når det gjelder sex. Jeg har bestemt meg for å ikke ha sex før ekteskapet, og når jeg har bestemt meg gjør det ting tusen ganger lettere enn når du står der, og "ikke føler for å spille kort i stedet." Hvis ikke jeg og Thomas hadde bstemt oss for det både før, og etter vi ble sammen, hadde kanskje verdiene, og de sterke meningene mine blitt visket ut etterhvert.

Når jeg først var inne på det med forhold til Gud så føler jeg at det mange ganger kan bli en rutinesak å be. Det er vanskelig det der, for når du først har fått inn en rutine, slik at du husker å be, så blir det lett bare tomme ord. Jeg merker det spesielt godt når jeg ber høyt sammen med andre; det blir ikke en samtale med Gud, men noen ord jeg har hørt og sagt så mange ganger( og selvsagt mener) og det er så dumt! Jeg vil at bønn skal være mer som en samtale, en bare som et "tiggebrev" eller eventuelt en "takketale." Jeg synes det er vanskelig, men det som hjelper best er kanskje å bare fokusere på, og forestille deg at Gud sitter rett på siden av deg og vil vite hva du føler, lurer på, og ønsker.

Dette ble et ganske langt innlegg med mye tekst, og lite bilder, men jeg sitter alene på betania, og ble slått av masse tanker jeg bare måtte skrive ned. Håper du får noe utav det jeg skriver, og forstår mine innviklede setninger.(læreren sier alltid at jeg skriver for lange setninger) Hvis ikke har jeg iallefall fått skrevet ned tankene mine, så de ikke bare forsvinner. 

Det minnet meg om en litt annen ting; Jeg er så redd for å slutte å tenke! slutte å være kritisk til det jeg får høre, og lever i, og ikke undre meg og stille spørsmål med vanlige situasjoner. Det er ikke alltid jeg gjør det, men håper iallefall ikke at jeg noen gang blir til en tankeløs, handlende "zombie" som bare går på autopilot. Jeg vil Leve, Lære, og Oppleve!

The Holy Bible

har skrevet før om mitt syn på bibelen; ligger under tanka og filosofi på sidemenyen over kategorier, inlegget heter Historie vs. Samfunnsfag/Kristendom vs. Livet med Gud. eller du kan finne den under september i arkivet.

Jeg har nå begynt å lese bibelen. Jeg har jo lest I bibelen ganske lenge, men nå skal jeg altså begynne å lese den systematisk! Det er utrolig frustrerende når folk kommer med stykker og deler av bibelvers for å anklage Gud eller kristendommen, og jeg ikke kan svare, eller forklare hva jeg tror at det egentlig betyr. Mange vers i bibelen virker brutale eller meningsløse når de ikke sees i sammenheng. Derfor vil jeg lese igjennom bibelen, så jeg iallefall har en ide om det som står der, og kan vite hva jeg faktisk hevder å stå for; jeg har alltid sagt at jeg tror på det som står i bibelen, men antagelig aldri lest alt; ganske tynt egentlig; nå var det kanskje min tillit til Gud og medkristne som gjorde at jeg kunne si dette, men det er viktig for meg å også ha lest det selv. Begynte i dag, og er nå kommet til første mosebok kap. 20! 20 kapittler pr dag er ikke så galt at det gjør noe:) nå er det bare å fortsette!

Noe av det aller viktigste å vite om bibelen, iallefall hvis en skal lese den slik som jeg gjør nå, er at det Gamle testamentet skal lese i lys av det Nye testamentet. Mange ting er annerledes i de to bøkene, og gamle testamentet i seg selv er ikke kristendom, men jødedom (de har noen andre skrifter også, som jeg ikke har peiling på) Det er først når jesus kom, i Nye testamentet at Kristendommen ble til med alle sine goder: nåde og tilgivelse til alle som tror, og et sterkere fokus på kjerlighet (iallefall slik jeg ser det) 

Mens jeg las i dag skrev jeg ned ting jeg syns var bra, men først og fremst det jeg synes var litt rart og uforståelig. Jeg vurderer å poste dette på bloggen, hvis noen er interessert? Hadde iallefall vert fint hvis noen ville være med meg å stille spørsmål, undre seg over ting, og kanskje finne noen svar på det jeg stusser over, eller lurer på. så: er dere interesserte folkens?


Bildene er tatt i sommer en dag jeg stod opp ca hall 6, gikk ned til stavsjøen, og hadde litt PT

PT står for Personlig Tid sammen med Gud. Det er en betegnelse vi har brukt i Jesusgruppa vår, der vi tar oss tid til å sette oss ned å tilbringe tid med i Gud i form a bønn, bibellesning osv. Det er viktig å ta seg tid til PT, eller solotid som vi kalte det på "pre-team" før i skulle reise til estland,  hvis du vil ha et forhold til, og kjennskap til Gud. Anbefales!

Dagens bibelvers er stort sett det jeg har lest "i bibelen" i det siste. Jeg får daglig tilsendt et vers i fra www.bibel.no som gjør det lettere å huske på en daglig titt i bibelen. Dette anbfaler jeg også på det sterkeste:)

Du brann som tenner solen la meg brenne.

Sitat av Bruce Cockburn fra "skuret." 

Jeg husker når vår kjære venn Tage døde 5 dager før 30 årsdagen vi hadde planlagt for ham. Jeg og Monica hadde planlagt å gi ham et scrapbookalbum med bilder av ham og oss vennene. Det ble i stedet en begravelsepresang til foreldrene hans. I den boken hadde en hel haug av vennene hans fra betania skrevet noen ord, eller bare navnet sitt, og det samme skjedde på facebook; en drøss av fine ord, og treffende komplementer. Det er fint at vi kan sette pris på det han var, men hvorfor vente med å sette pris på det vi har til det er borte? Vi burde egentlig si flere komplementer til de som lever. Det er de som trenger dem! Denne tanken slo meg plutselig en dag etter at jeg hadde hørt litt for mange småfrekke kommentarer. Vi må bry oss om hverandre som om de snart skulle forsvinne! Det er nå vi har vennene, og det er nå de trenger oss! Så mitt Nyttårsforsett blir det samme som i fjord: 1 God gjerning hver dag! (holdt det 3-4måneder i fjord..) 

dette minnet meg om disse sangene:)

 

Kristne er Kjedelige!

Det er flere fordommer mot Kristne som Virkelig ikke stemmer, og som jeg vil oppklare i, eller iallefall forklare hva jeg synes:)
*Et kristent liv er kjedelig
Jeg har sett mange kjedelige liv. Enormt mange kommer inn i den samme tralten, og følger et spesiellt tidsskjema hver dag-dette er vel og bra- men det må være litt rom for spontanitet! Spesiellt eldre folk fyller dagen sin med mye meningsløst! Jeg snakker for eksempel om timesvis hver dag med PC eller TV! det er ikke noe galt i å se på TV, men når du ikke kan besøke en venn "fordi jeg må se på One Three Hill" er det noe som ikke stemmer! Jeg tror at grunnen til mye av dette er at de ikke har en mening.
Jeg har en mening med livet mitt-Å leve med Jesus, og mest av alt at vennene mine, og andre kan få leve med Jesus! Dette betyr ikke at jeg må gjøre noe som helst. I kristendommen er det ingen regler for at du skal lese i bibelen, eller be så og så mye, men jeg vet at jeg kan få råd og veiledning, og trøst, ikkeminst av å tilbringe tid med Jesus(lese bibel, be osv) Poenget er at jeg gjør disse tingene fordi jeg har lyst! Men, tilbake til spennende; jeg kjenner også mange folk som lever spennende liv! For eksempel et par jeg kjenner, reiser rund i kjempemange land, og så langt jeg vet sprer de både buskapet, og kjempemasse glede hvorenn de setter sine føtter. Jeg kan nesten ikke tenke meg et mer spennende liv enn det de har. Hver måned opplever de at folk blir friske etter årevis med plager; ikke bare vondt i halsen, men at ben i kroppen som er brukket bare vokser sammen igjen mens de står og ber! Dette kan ikke kalles innbilning, og iallefall ikke kjedelig!
JA det er vanskelig å tro, men gi det en sjanse!:) Det er iallefall flere av mine kristne venner som(etter min mening) har mer spennende liv enn de som ikke er kristne, og bare for at det er sagt, så har jeg ca like mange kristne, og ukristne venner. Jeg har Ikke et Kjedelig liv!

*Kristne tror at de er bedre enn andre
Dette er jeg også Høyst uenig i! Det går ikke an å ta alle kristne under en kam, selv om selvsagt noen er sånn. Jeg tror alikevel at det er minst like mange ukristne som tror at de er bedre enn andre. Poenget med kristendommen, hvis det ikke er klart; er at alle har gjort noe galt, og trenger tilgivelse. Altså, skal ingen føle seg bedre enn andre; vi er alle syndere.

Ef.2.8-9
8 For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.  9 Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.

Bibelen sier altså at i ikke skal skryte av oss selv. Men er det sant at

*Kristne må følge alt som står i bibelen
Nei, enkelt og greit! Hvis vi scroller litt oppover igjen, til bibelverset i efeserne, så står det at "det hviler ikke på gjerninger." Det vi gjør er ikke det som er viktig.
-men hva er da vitsen med det som står der, når vi ikke skal følge det?
-Jeg har skrevet litt om dette før, men; mye av det som står i bibelen er retttningslinjer om hvordan vi skal leve, og oppføre oss. Etter min mening er f.eks. bibelverset som sier:"Du skal ikke stjele" på lik linje med en far som sier "du må ikke stikke strikkepinnen i stikkontakta" til gutten sin. Hva om Gutten da gjør dette? slutter faren hans å elske ham, og sier; " Du hører jo aldri på meg! nå gidder jeg ikke dette mer, di får klare deg selv!"? Tror ikke det nei! han kommer nok løpende for å trøste gutten sin, og ber ham lytte bedre til det faren sier i fremtiden.

*Jeg må gi slipp på alt som er viktig for meg nå hvis jeg blir kristen!
Hvorfor det? hvis det er en kjærest som ikke vil ha deg lenger ville jeg sagt at han/hun burde godta deg for det du tror på. selvsagt er det ikke enkelt å avvise noen for det, men du kan prøve å forklare hva som har endret ditt syn osv. Det kan også være vanskelig å gi slipp på ting som bibelen sier at vi ikke skal gjøre, som sex før ekteskapet, drikke seg full osv. Dette er av de reglene som er råd. Gud støter oss ikke bort om vi gjør disse tingene, men det er ikke bra for oss(og for andre)! Selv om disse tingene er vanselige å gi slipp på når du har "kjent smaken av dem" tror jeg at Gud kan hjelpe deg til å unngå det. Det er mange historier og vitneutsagn om folk som har blitt helbredet fra avhengighet til f.eks. narkotika, pornografi, eller alkohol. tenk deg en sirkel med en mindre runding i midten. Gud er i midten, og linja utenfor er det du Må holde deg innenfor for å kalle deg kristen. Det handler ikke om å holde seg innenfor denne linja, men Nermest mulig rundingen i midten;Gud! Altså holde det bibelen sier så godt som vi kan.

*Kristne inbiller seg mye fordi de lengter etter noe bedre enn dem selv.
Det er sant at vi lengter etter noe bedre; det ligger i menneskets natur! Folk som har hatt det vondt hele livet, uten mat og rent vann, drømmer om noe bedre- du trenger ikke å ha opplevd det. Vi som er i Norge, og har det forholdsvis bra drømmer om mer penger, mer sol, flere gaver osv.
Men etter min mening kan ikke alt innbilles! Vi kan bare til en viss grad "innbille oss friske"-det er vitenskapelig bevist at psyken kan bety forskjellen mellom liv og død i visse sammenhenger. Men vi kan ikke innbille en arm til å vokse ut!
Hvis du oppsøker det overnaturlige vil du bli overbevist om at det er mer mellom himmel og jord enn vi mennesker er kjent med! Det gjelder ikke nødvendigvis en Gud, men alle må bli overbevist om at det eksisterer noe vi ikke vet alt om. Jeg tror at dette  er ånder, og at undre som blir gjordt i Jesu navn er av Gud, og de andre(for det er mange som blir helbredet av ikkekristne også) er av onde ånder.
Jeg tror at om du oppsøker Gud, så vil du(akkurat som når du oppsøker det overnaturlige) oppdage at han er reell!
Dette er opp til deg! bare du kan finne ut av dette, for det at jeg sier det vil aldri overbevise deg, men er det ikke best å iallefall ha gitt det en sjanse!
Hvis noe av dette har interessert deg, gitt deg spørsmål du vil stille, eller til og med overbevist deg om at til og med du kan gi dette med Gud en sjanse, så vær så snill å send meg en kommentar, en mail, (ingrid-urdal@hotmail.com) eller en melding på facebook( Ingrid Urdal ) Det blir mellom oss og Gud, og jeg er veldig åpen for saklige og åpne diskusjoner:)

Jeg ble inspirert til dette innlegget av http://www.desired.blogg.no
Det står mye bra på denne siden, og her er et lite utdrag:
Å være kristen er å tro og følge Jesus. Gud tilbyr deg en gave. Gaven er Jesus. Ja, vi vet dette høres teit ut, men å være kristen er enkelt nok å takke ja til gaven. Det handler ikke om hvor god, flink og syndfri du er, eller hvor mye du tror. Han spør kun om ditt ja til hans kjærlighet, i tro. Livet som kristen kan virke kjedelig og strengt. Men om det ikke hadde forbedret livene våre- tror dere vi ville brukt mye tid på å skrive om det her?

Forresten, glemte nesten

Kristen musikk er for jenter.

let the music speak for itself! 

Lærer om sommeren, og bjørn om vinteren

Som kjent har jeg noen smarte venner, og jeg har prøvd å huske noen av de tingene folk har sagt til meg. "En katt lander alltid på beina, ei skive med syltetøy lander alltid på siden med grapset. hva om man fester skiva med pålegget opp på katteryggen?" var et dilemma Sølvi-Oline gjorde meg oppmerksom på på mandag. Å det var onkel som gav meg den perfekte veiledning angående framtida mi: Vere lærer om sommeren, å Bjørn om vinteren, dermed kan jeg slappe av hele sommeren, å gå i hi når "kulda setter inn."

Må bare få påpeke at det er idag! for ca 5 minutter siden kom årets første snøfnugg dalende, for å minne oss om at DET ER SNART JUL!  Jeg drakk julebrus i går->namnam!( jeg stemmer berntsens, den brune på glassflaske) og i koret har vi begynnt å tenke på julesanger:D

bjrnlrerkatteskive


 

Å bomme på målet

pa270059pa270055

Hva er synd? jeg har hørt definisjonen "å bomme på målet" flere ganger. En ganske grei definisjon, for så vidt. Jeg føler at lyden av det ikke er så negativ, det høres ut som om det er en liten tabbe,"menmen." Jeg tror at synd er litt værre en det, på noen måter, men! Når det jeller Gud, regler og synd; Gud har sagt i det nye testamentet at det eneste du trenger å gjøre for å bli frelst (komme til himmelen) er  å tro i ditt hjerte, og bekjenne med din munn at du tror på, og vil følge Gud. Det er Ingenting annet som skal til, eller, for den saks skyld, hjelper. Det ti bud står det også om i nyetestamentet. Hvordan kan dette henge sammen? du skal ikke lyve, du skal ikke stjele, du skal ikke, du må ikke...." Høres ikke like fritt ut. Men når har vi mennesker egentlig klart oss uten regler? Alle barn har noen regler, eller omgivelser som de må forholde seg til, og man merker godt om et barn har blitt oppdradd med litt for frie tøyler. 

Foreldre MÅ sette noen regler for barna sine, som at "du skal ikke løpe over veien alene!" eller "du skal ikke helle lim i munnen på lillesøstera di!" Hvis du alikevel bryter disse reglene betyr ikke det at foreldrene dine ikke er glade i deg mer, men de kan bli lei seg, og redde, fordi dette ikke er det beste for deg. Akkurat slik er det med Gud også. Han er som en far for oss, og han har gitt oss de ti bud som retningslinjer som forklarer hvordan vi best kan leve med oss selv, og i felleskap med andre. Reglene er fornuftige, og ikke slik som mange av "offer, og faste-reglene" som eksisterer i jødedommen,og som det står om i det gamle testamentet.

Jeg synes at det er fantastisk at så mange bra leveregler, og råd er samlet i en bok; Bibelen. Du fnner dem i mange former; som visdomsord i salomos ordspråk, errfaringer i historier om mange forskjellige mennesker, og som sitater fra kjente vismenn, og fra Jesus. Det finnes noe for enhver! men tilbake til saken; Du er ikke et dårligere menneske uansett hva du har gjordt. Synd er lik for Gud. Ingen av oss mennesker er perfekte, eller syndfrie, og alle har gjordt noe galt. den forskjellen Gud ser, er om du lar Ham ordne opp (be om tilgivelse, og stole på Jesus) eller om du bare tenker at du er mye bedre enn mange andre, og du "har da aldri drept noen!!" Jeg mener faktisk at selv om noen dreper barnet ditt, skal du prøve å tilgi dem. Jeg har aldri hatt barn, og har dermed ikke noe godt grunnlag til å si dette, utenom at det er det bibelen sier. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det, men igjen, ingen er perfekt, og det går an å be om hjelp, også til å tilgi. Jeg tror iallefall ikke at jeg hadde klart å tilgi denne mannen i meg selv, men med Guds hjelp...hvem vet?(gud vet!:P)

Bildene tok jeg fra bussen en dag på vei til skolen, og de beskriver ikke en brøkdel a hvor pent det var med tåka som ble farget rosa av himmelen bak...

Heaven on fire

mg3641

Trærne danser i rykk og napp, uten noen spesiell rytme. Suset fra vinden skaperbåde trygghet og uro. Det er godt og varmt inne i huset. Foran peisen med en kopp kakao. Lyset blafrer plutselig, men vent! Dette e ikke en spøkelseshistorie!

Det er bare allehelgen:) Lyset er tent for å minne de som har gått bort, og symbolisere savnet, og ikke minst håpet om å møte dem igjen. 

1. Tessalonikerne 4. 13     http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen/Dagens-bibelord.aspx?date=20091027

Jeg har fått dette bibelverset servert to ganger i det siste, og har lyst til å dele det. Det inneholder flere ting som er viktig å huske på. for det første:

*Vi skal ikke "sørge som dem uten håp". om det skjer noe, om noen går bort, eller har blitt utsatt for forferdelige ting, så vet vi kristne at det vil bli bedre. Det går an å si mye om "oss kristne" men jeg tror at alle som virkelig har Gud i sine hjerter alltid har håp. Jeg har foreløpig aldri vert uten håp, og håper at jeg aldri vil komme dit heller.  Det henner at jeg hulker, og gråter i senga om kveldene, og ikke vet hva jeg skal gjøre, men det blir alltid bedre om ikke så lenge. Selv om ting kan føles håpløst Vet jeg, ikke bare at det antagelig går seg til, men at jeg en dag kommer til å komme til himmelen, og oppleve noe som er perfelt. En tilstand hvor ingenting vondt skjer. Jeg har alltid dette til å se frem til, uansett hva som skjer, og det hjelper meg nok også til å gjøre det som er rett mange ganger. I stedet for å velge det letteste, og kanskje noen ganger de mest egoistiske valgmulighetene, kan det ofte henne at jeg gjør noe for andre, eller det jeg vet er rett. Bare fordi jeg vet at jeg kommer til å få igjen for det en gang.

*for det andre er det håpet. Ikke bare for oss selv, men håpet om å treffe igjen våre kjære en dag. For snart et år siden døde min gode venn Tage. Jeg og Thomas var de første som fant ham. Han hadde dødd i sengen sin noen timer etter å hatt besøk av "oss vennene," og det var antagelig ingenting vi kunne ha gjordt om i var der. 

Her er en link til den gamle bloggen min hvor jeg har fortalt litt om ha jeg tenkte når i fant ham, og etterpå.

http://ingridsmiracles.blogspot.com/2008/12/tage-dalsrud.html

Noe av det første jeg skal gjøre når jeg kommer til himmelen er å oppsøke Tage. Jeg er sikker på at han er der, for den mannen hadde gud i hjertet sitt! Han må ha vert en av de mest vennlige og ikke minst gjestmilde jeg har kjent! Det er også andre jeg vil treffe igjen, og vil antagelig bli mange fler før jeg dør. 

tagetage1

Det første bildet er helgen før Tage døde. En fantastisk siste tur som jeg husker veldig godt. spesiellt at Tage lot meg trø på støvlene hans, så jeg kom meg tørrskodd over de værste områdene i myra. Det andre bildet er fra en dag vi var i evangeliehuset i Egersund.

*På toppen av alt skal vi treffe Gud! Det står at vi skal møte Herren i luften, og være sammen med ham for alltid. Det er noe jeg gleder meg til! Tenk å møte din skaper? Klarer ikke å forestille meg det, men gjett om jeg har en del spørsmål den dagen! Men først skal jeg altså treffe Tage. Hva er det nå jeg har sagt? vet ikke helt hva jeg skal, men at jeg skal treffe ham en gang i evigheten, det er iallefall sikkert!

Har noen forresten lagt merke til noe så utrolig teit som at blogg.no ikke har en eneste kategori som likner på "filosofi" "meningen med livet" "tanker" eller lignende? Viser bare hvor få det er som skriver noe med ordentlig mening på bloggene sine.

Beautiful Beach!

mg3213mg3234

Va på handletur me Thomas i går, å fekk meg ny jakke, 2 nye bokse, ein topp å eindel sokka! Thomas au fekk handla litt. på vei bårt t Bryne va me innom Busand å tog nåen bilda. va oppfriskane å deili å nydeli! vinden blåste som bare d, å sjøen skyllte oppitte skjærane:) va et fantastisk syn, å me lokto, å følelsen av vinden, å altisammen, blei d ein fantastisk opplevelse! elske fine natur! blei ein veldi effektiv å billi handletur au, i å me at mye av d eg kjuppte va på hall pris!

mg3211

Gleder Meg!

Nå e eg i ett sånt humør som eg bare elske! d kalles: Glede! eg glede meg t, å for alt! for å ta deg me inn i mitt håve, sånn kan eg sidda å tenka(ellar sei):

 Å! snart e d sommar! glede meg! då e d varmt å gått, å me kan bada, å gå tura, å åpna tidskapsel, å.... men fusst e d vintar...men d e egentli ikje så gale d hellar! då e d jul, å eg ska t pappa å ri, å så kan eg renna i slalombakkane:D men e ikje sikkar d bli så mye snø me ei gång...men om høsten e d så fine farga! å når d e dårli ver, kan me sidda inne å drikka kakao, å se på flammane i peisen:)

E gla for at eg he komt inn i den goe gamle glede-meg-humøre, istede for d nye bli-sur-for-ingenting(ellar iallefall ganske lide)-humøre. E bra at mine kjære venna, å min fantastiske kjærast holde ud me d:) Å gleda seg hjelpe masse på humøre! E velldi for at man bør ver positiv, å eg tru at d e et valg du kan ta!

Konkurranse: tell alle utropstegn i denna teksten:P (tippe d e ein del)

pa190003

Her e ein kattunge så monica fant ein dag. han bur midlertidi hos Thomas, å viss du vett kem d e sin e d bare å je et pip:)

 

Dina...

Om to Uge ska me ha Operasjon Dagsverk på skulen åkka. Pengane me klare å tjena den dagen går t Dina stiftelsen, som e starta a Rune Edvardsen i frå Kvinesdal. Di går hovedsakeli t misbrukte kvinne, å Jente heilt ner t 2-års alderen! D e Sykt! e så forferdeli nåe a d dei jentene fortelle... får meg t å tenka kå gått me faktisk he d! eg kan liksom ikje forestilla meg koss d må ver å leva sånn! men d som e enno vanskeliare å forestilla seg e kossen nåen kan få seg t å jør nåe sånn mod dessa jentene??? d e heilt uforståeli for meg! eg blei veldi inspirert av denna filmen, å nåe Helge Flatøy snakkte om prosjekte på skulen i dag, å eg e forberedt på å je alt på "operasjon dagsverk," d e nesten så eg reise ner å bare prøve å hjelpa di sjøl! d e nok ikje aktuellt di nermaste dagene, så eg får nøya meg me å je alt på arbeidsdagen. Oppfordre alle t å jør d samma me lignane saga. Detta redde menneskeliv! For den eine du redde kan d bety alt i verden! 

Lørdagstur:D

OK, Allesammen! hørr itte! nå he eg bada kver 13. i et hallt år! å på Tirsdag ska me innleda d vanskelie hallåre....grue meg masse, å d passe jo ikje perfekt at eg e ganskeså forkjølt å sjuge nå:S  

I dag ska eg au snart synga me kore åkka, DTS. (tenkte eg sko reklamera litt for nettsio åkka) www.devotedtotheson.com Bli spennane å se kossen d går me min stemme(som ser ud t å ha fordofta delvis)

Va på ein Nyydeli tur i går me min kjære Thomas, t Hådyre ude me nesvåg. Itte litt ekspertveiledning i frå onklane mine fant me fint veien derte! Fantastisk Utsikt som må opplevas!

d e utruli trøttane å ver så vonn i håve heila tio( ska snart ta smertestillane ijenn-.-) glede meg masse t å bli frisk ijenn!! ønske allsammen å ver friskare enn meg:) ha ein fin søndag!

mg2877mg28901mg28991

va forresten på et flott møde i går kvell au, på betania. en del folk, å supar tale av Johnny, samt mosikken av Johnny å Nathalie! 

coincident?

 

4868071280x1024

 

Eg jer meg øve! når d jelle bibelvers he alt gått litt amokk for tio! alt henge sammen!:P 

alt bjunnte ein fine torsdagskvell for to uge si( i kjælighetsugo) når me såg fireproof(ein fantastisk film eg anbefale allesammen!) Der e d ein mann som får einslags utfordring, å på den fusste sio e d skreve: "be quick to listen, slow to speak, and slow to get angry."  itte denna filmen, som eg somsagt likte kjempegått fant eg nåe a mosikken i frå filmen på spotify (legge ein link nedarst på sio) å he fått meg to favoritta; 

Slow Fade av Casting crowns, å While I'm waiting av John waller.  Slow fade avsluttes me ordane "be careful litte eyes what you see" som bli songe av ein fantastisk søde barnestemme^^

et par dage seinare fekk eg "dagens bibelvers" på Eposten min. d va i frå Jak. 1.19-25, å bjunne me; 19 Dette må dere vite, mine kjære søsken: Enhver skal være rask til å høre, men sen til å tale og sen til å bli sint. 

Samma som i filmen! sist fredag va eg på bånnsamling. Arvid snakkte om å bli påvirka om ting, å å bygga sin karakter. plutseli kom d:" vær forsikti lille øye, hva du ser" i den samme andakten nevnte han au at "den som synder blir en slave av synden" og d fekk eg som dagens bibelvers i dag!(joh.8.34.)

Eg bjunne å lura! kan alt detta ver tilfeldi? på einelleraen måde henge kansje alt i sammen...

 

fireproofposterkirkcamerhttp://open.spotify.com/album/0QvGPWz6Z0l8gR7lJeRRvV


Tru du på tilfeldiheda, ellar tru du at d e ein meining i at eg bli minnd på di samme tingane?



 

Historie vs. Samfunnsfag/Kristendom vs. Livet med Gud


I bibelen er det mange fortellinger, og for meg har disse noe av den samme betydningen som en historie i historieboken. Det er greit å kunne litt om, fordi det er min egen historie, men blir også distansert. Både det at Hitler drepte massevis av mennesker han syns var mindre verdt, og at Jesus red igjennom Jerusalem på et esel er litt fremmed, og uvirkelig, men jeg tror allikevel at begge deler er sant. ( nå er det uansett ikke et spørsmål om noen av delene faktisk skjedde, det er så vidt jeg vet alle historikere enige om. Det eneste som er veldig omdiskutert er om Jesus faktisk er guds sønn, men det er en helt annen diskusjon.) altså: fortellingene i bibelen kan 
• gi meg grunner til hvorfor ting er som de er i dag, og
• jeg kan lære av de feilene andre har gjort

men det som er relevant, og kan gjøre en forskjell i mitt liv i dag, er først og fremst ikke historier. Det er et liv med Gud. Uansett om jeg hadde hatt bibelen eller ikke, så hadde dette vert mulig. Det er ikke lover, regler, og retningslinjer som er viktige når du tror på, og elsker Jesus, men det at han elsker deg, og kan gjøre noe for deg der du er i dag. Jeg har opplevd å bli helbredet, og å være med å be for venner som har blitt helbredet. Jeg ser at Gud gjør mirakler med mine venner. Det største mirakelet for meg er at folk blir frelst, spesielt når det er noen jeg kjenner godt, og lenge har bedt, og håpt for. Man mister på et vis litt av troen etter hvert på at de faktisk kan se Gud. Men plutselig er de frelst, og det gjør meg mer glad enn det meste annet.
For å trekke en parallell er livet med Gud mer som politikk. Det er det som er viktig her og nå. Hvem skal styre? Hva vil du prioritere? Hva kan bli forandret her i dag? Hvordan får vi det best mulig i fremtiden?

Kanskje ikke den beste likningen, men, men. Close enough...

Vet forresten ikje heilt koffor detta blei på bokmål, men:)

p9140050

Sorg

Eg tru ikje eg e i stand t å sørga for lenge om gången. Tenkte på d i dag, at eg klare aldri ver sur lenge, å når d skjer nåe trist e eg lei meg ei stonn, men d går øve. E nesten for gale kå lide eg tenke på Tage, som jekk vekk for snart et år sian.  Va jo me han heila tio i fjord sommar. Når folk ronnt meg e lei seg, ellar sure, så smitte d utruli fort t meg. eg kan ver flike å skjula d ei stonn, men me ei gång eg blir aleina bjunne eg å grina, uden nåen årntli gronn, d kan ver at nåen he sagt nåe negativt t meg, ellar bare vert leie seg for nåe. men Uansitt komme d seg fort igjen. eg he fonne ud at den beste medesinen eg kan få når eg e i dårli humør e å sova ei nott. trenge litt ti, å nåe avledane for å komma på bedre tanka. D hjelpe ikje at nåen trøste meg; sjøl om d føles bedre, så bejynne eg bare å grina mer:P

heldivis e eg sånn! kan ikje få sagt nok kå gla eg e for at d ikje e så mye vont i mitt liv at eg e lei meg heila tio, for d e mange som he d sånn! eg he nåen få dage eg e i dårli humør, mens mange andre he nåen få dage di e i gått humør!  d einaste domma me denna måden å ver på e at d e utruuli frustrerane å ikje klara å ver sur på nåen lenge om gångo:P (men d e nok d besta d eu, kan ikje ha så mye surhed i verden, d e dar nok a!)

Syns detta bilde Thomas tog på Låvefesten va så fint, å passte gått:)

uffdå1Thomas Egeland Støle

cryinggirlGoogle

Blogging sånn Generellt

Nå he eg akkorat lest en del blogga, å d e Velldi Mange som skive om velldi mye kjedeli... e jo ikje så lett å skriva nåe intressant selvfølgeli...  
eg vurdere å legge om til bokmål, men det e ikje liga personli. hvis det er noen som ikke skjønner dialekta mi, så bare si i fra:) eg foretrekke rettåslett go gammaldags Haua!:o)
D me intressant e jo Meget individuellt, då. Handle masse om interessa, men man må au ver go å skriva!
http://filosofen.blogg.no/ likte detta inlegget! tenkte eg sko finna nåe me innhold nå, å eg syns filosofi e velldi spennane. nye måda å tenka på, å ittesom eg he skjønt d, så e d viktiaste innen filosofi å ver åpen, å å undra seg øve ting. ikje ta verden forgitt, for an e så fantastisk! alt bli så fort en vane, men d e vikti å sedda seg ner av å t å se på alt d du he, å bare undra deg øve d! eg he lest sofies verden, å eg tru den forandra måden eg tenkte på, iallefall ei stonn! men an va litt tung å lesa. anbefale an uansitt for dei som vil veda mer om Filosofi:)
hvis du lese nåen blogga me innhold, ellar meine at du he an sjøl, så senn meg ein link:)

forventninga, forventinga...

he hatt d topp på lonnen, men he lide ti å skriva. tar d i stikkord. Vannmelon(hihi). Teambuilding. møda(folk blei helbreda!). øving t drama, dans, sang, å mosikk. forberedelsa på alle måda. PT(!!) masse folk-masse moro....osv!


  I dag reise eg!!! ska forbereda meg på ca 3 tima kjøring, to tima ferja, å 20 tima kjøring! så e me i ungarn! på veien ska me innom 5-7lande...vett kje heilt koss d blir, men e visst goe muliheda for å stikka innom Danmark, Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn og Romania. he bare våre i to a di før, så kan bli meget spennane! ska sova på en campingplass i nåen hytte, å der e dar svummebasseng å greie, å så ska me jo jør så mye bra!! d eg glede meg mest t! hjelpa fattie, praktisk arbei, hålla barnefestival å idrettsdag, å dessuten fortella folk om Jesus! lide av detta e sikkart, men eg lige øveraskelsa, så d jør d bare nno mer spennanne! ska dessuten henga me sigøynara, å d kan jo bli Megaintressant! e visst velldi annarledes kultur... så forentningan mine e på topp, både t reisen, å oppholde i ungarn! me må gå nå! glede meg masse, å får eg tag i nett der nere( på thomas sin pc) så ska eg je lyd frå meg:) ellars komme oppdateringen når eg e heima ijenn.

jeg skal bare slappe av... ligge på sofaen, og si; "jeg har det bra"....

Nå e d allså dagen før eg ska heim. d e den dagen eg allti helst bør jør "litt av alt". jør meg færi me alt eg he bjunnt på mens eg he våre her, liksom. mala færi bilda(som eg nå faktisk ikje he jort så mye...) øvelsekjøra ein siste gång me bilen a bestefar, ri en siste tur på dokka, å samtidi nyda færi, i folle drag den siste tio her så eg kan slappa masse av før eg ska heim t plikte, venna, mas å kjas. Men! på den andre sio glede eg meg masse t å komma tebage "der d skjer!" savne alle vennane, å ikjeminst Thomas! men savn e egentli ikje min ting. Eg tar d me ro så lenge eg vett at eg komme t å se folk ijenn om ei korte stonn:D eg tru generellt eg e en ganske avslappa person...stort sett jaffal. tar ikje heilt av uden gronn. d hjelpe ingen, e bere å ver så positiv så muli der du e, å ikje ønska at ting va annarledes (hvis du ikje kan jør nåe me d)
Den neste ugo bli nok en slags siste innspurt me å nyda ferien før eg reise t ungarn, for ittepå bære d rett på skulen ijenn!
nmislappav2008

tebage oss pappa, me litt ittetanke...

(17.juli)

Jekk å besøkte hytto a Tante Eli, så min tippoldefar he bygd. Han va tydelivis ganske handy! Eg sadd utforbi å solte meg, for d mesta, mens pappa å anders fiska. blei bare masse småfisk.. ittepå jekk me heim t Eli ijenn, å åd pulse å greie før me bjunnte på heimturen. tog si ti, men me va vel framme på Stavsjø i titio...

p7170003
p7170006
Eg tenkte forresten på en ting i går. D va en episode me hadde på teamtur i estland i fjord. Me va på et barnehjem, å sko lega litt me ongan å sånn, å der va den hærrliaste å skjønnaste ongen! hu hetta Sabrina, lyst å hår å et stoort smil, å hu elska å bli holdt, å få klemma å oppmerksomhed. Mesten alle blei jo heilt betatt, spesiellt me jenten:P d va ikje før ittepå me kom på; eg tru d va Katrine så sa d fusst, kå me di andre? me hadde kansje jitt hu litt vel mye oppmerksomhed. eg får  dårli samvittihed når eg tenke på d. d va ikje så gale så d kansje hørres ud her, hu fekk jo ikje akkoratt all oppmerksomheden hellar, men me ska jo faktisk hjelpa dei så ikje bli sett. eg  håbe seriøst eg kan bli mye flinkare t å se dei så ikje robe ud behovane å ønskane sine, for dar e nok a folk så jør d...
p1010430


He said that he'd buildt a ........ like one in a film I've seen....

men nå va d jo ikje ein tidsmaskin, men en tidskapsel me lagte! me bestemmte åkke for å grava ner en tidskapsel me et brev, å nåe ting som ska åpnas om et år. innhålle e forøvri litt hemmeli;o) men me hadde oppi nåen spådomma om koss d e då, å en goe beskrivelse a koss me he d nå...?   :D
håbe bare at alle sammen e heima på denna tio neste år då:o)
busted2year3000400
bli velldi spennane å se kossen me he d t neste år! e d ein ting me he fått me åkke i denna jengen så e d at ALT kan forandra seg på et år!  nå tru eg el ikje at me bur onna vann på den tio, men d blei hellar ikje forutsatt før år 3000;o) 
men eg merke at dar e enorme forskjella frå i fjor å denna sommaren. uansitt; me beholde di goe minnane, å glømme resten, samtidi så man må nyda d så e å få me seg av goe minna nå!

tanker og tro frå sista tio!

judge1

Ein sjuskete fyr me sneip i monnvigen loske forbi, å skule mod deg. koss ser du på han?
nåe eg he tenkt på i d sista e d å dømma folk; både for måden di ser ud, å d som folk jør. Eg bli så irriterte når litt feminine gutta bli kalt homoa, jente me svart hår emoa, osv. me dømme kjempefort itte kossen folk kler seg, å ser ud. samma når me dømme itte handlinga. nåen drikke, å mange føle at di ikje kan ver på di samme plassene, forde di bli dømt av åkke kristne. eg meine heilt ærli at eg ikje dømme nåen for at di drikke, ellar jør andre ting, men d kan ver vanskeli t tie au. Me menneska jør naturli d. d seie jo seg sjøl at hvis du vett at ein he drept nåen, så passe du seg for han, men eg he komt fram t ein ting her!  
nåe må ver heilt på jorde, for me kristne bli jo ofte dei så "dømme," sian me ikje allti jør di samme tingane sjøl . detta ska jo ver motsatt! eg vett at eg jør kjempemye galt, å faktisk; uansett om eg drebe nåen ellar stjele ei kaga, så e d liga gale for gud. når eg vett at eg e tilgitt for ALT, både di store tingane, å di små, så bør iallefall ikje eg dømma folk, uansitt kå di jør. eg ska au tilgje!
fremdelses nåen så lure på WWJD? (What Would Jesus Do?) les johannes 8 vers 1-11 her: 

kort oppsummert handle d om ei dama så blei tatt fram t jesus. hu hadde våre utro me mannen, å folkane i byen lurte på om di fekk jesus me på å steina o (kasta stein på o t hu dødde) då sa jesus at den som a uden synd konne kasta den fusste steinen.
allså; viss du he jort nåe gale sjøl, så ikje døm andre! å d he me alle! Alle he løge ei gång (tør eg påstå) d endte me at ingen konne kasta steinen udenom Jesus, men han jore d selfølgeli ikje! han tilga, å d e d eg akte å jør framøve!
detta blei meget rodete, men pointe e: ikje døm nåen, for du e faktisk ikje bere sjøl! 

Absentminded.....!..!....

mind wander

D blei t at eg jobbde halle dagen i dag (luging) i frå kl 9 t 12, når pausen bjunne. når eg sidde der å luge så flyge tankane! tio går sånn tåli passe seint, men e litt greit au me masse ti t å tenka. tankane mine går i frå venna å terrorista t universe, å live. e gått å ha mye ti t å tenka egentli; eg e sikkar på at hvis eg hadde huska alt eg tenkte når eg sidde å virkeli lar tankane flyda, så hadde eg kont skreve ei laang, å go! bog. D å sidda å se på tv bli liksom ikje d samma... man får jo slappt av, men tankane bli liksom låst t d så e på skjermen; trenge ikje allti ver når bra hellar. så eg e gla eg ikje ser så mye på tv! e gått å jør nåen ting a å t som du kan jør uden å tenka på di...men må jo selvsagt ikje bli heilt tanketom hellar;P
35506508433ec00b1244

De små gleder...

D e utruli kossen visse folk klare å gleda seg øve di enkle ting her i live. I går va eg på Besøg oss  Ida Eia, å hjalp hu litt i hagen. Va koseli! Bli litt mye luging for meg for tio, men eg bjunne å bli vande me d... Når eg e færi i hagen får eg så mye skrøyd, å d e så tydeli at Ida faktisk e kjempetakknemmli for at eg gidde å hjelpa o. Hu glede seg STORT øve hagen sin; sidde å ser på an heile dagen, å e gla for at dar ikje e så mye ugras. Bare ei stor  revebjella i bedde, insisterte hu på at eg ikje sko luga vekk. Den e egentli et ugras, å gifti, men hu syns an va så fin. Eg e Eni! man må ikje dømma bare ud i frå d man får veda om nåe, men ud i frå d man faktisk synns om d; d jelle persona au; ikje hørr på rykta, å enno viktiare; ikje spre di sjøl.
Eg lige kjempegått å jobba litt for Ida for de hu sedde så pris på d, å vise d t meg. D e vikti å sedda pris på folk ronnt seg! så dagens moral e; ikje bagsnakk, å husk å sei nåe fint t ALLE du møde!^^
p6180018
p6180011
hits