august 2012

Verdien i Vennskapet

Jeg kjenner at nå trenger jeg å få ut litt frustrasjon. Vet ikke om noen andre har det sånn, men jeg føler at kjempemange av vennene mine bare slutter å snakke til meg. Jeg sender meldinger, og prøver å holde kontakten, men de bare gir meg halvhjerta svar og korte setninger, hvis de i det hele tatt svarer. Er det ikke verdt noe å holde på vennskap lenger? Eller er det sånn at hvis man ikke lenger kan treffes hver eneste dag, så er ikke vennskapet verdt noen ting?

Det sårer meg faktisk, virkelig, når det virker som om "gode" venner har null interesse av å holde kontakten med meg. Selvsagt skjønner jeg at det er lett å glemme ting; fort gjort å ikke sende en melding. Men når jeg tar initiativ igjen og igjen uten respons... 

Jeg skal ikke klage mer nå, men jeg vil i hvert fall oppmuntre alle dere til å sende en koselig melding til en venn du ikke har sett på en stund. Det betyr noe! Fortell litt om hverdagen din (ikke bare "jeg har det fint") og spør om noen ting. Fortell at du savner vedkommende. Så har i hvert fall vi gjort vår del, og kanskje etterhvert så vil de svare, og se at vi prøver å holde kontakten. For vennskap er faktisk verdt noe. De er verdifulle!




Ungdomsarbeidet i Betania

 

Ungdomsarbeidet på Betania har nettopp startet opp igjen for høsten, med de to nye ungdomslederne, Helge Immerstein(22) og Anette Omdal (29).

Det første offisielle møtet i høst, fredag 24. August, var en samling der de to forklarte litt om visjonen for ungdomsarbeidet til ungdommen. ?Vi ønsker at visjonen skal være en del av dere, og ikke bare noe Anette og jeg arbeider mot,? sier Helge.

Grundig visjonsarbeid

Og visjonen er virkelig noe å arbeide mot. Helge og Anette har tatt utgangspunkt i hele Betanias visjon om å være ?En Menighet som bryr seg,? og satt opp fem underpunkter som peker ut retningen for arbeidet. Det er store mål, men hvordan skal ellers Gud få plass i planene? Helge legger smilende til at ?Hvis bare vi selv klarer å leve opp til visjonen, er jeg fornøyd.? En av de største endringene fremover er hvor stor vekt som kommer til å legges på dette med å ha en visjon. Visjonen skal forankres i alle ungdommene. Den skal undervises på fredags- og lørdagskvelder, henges opp på veggen, printes ut på flygeblad, og legges ut på nettet. Slik håper ungdomslederne at visjonen skal bli en del av alle ungdommene.


Alle skal finne sin plass i hjemmet Betania
Å få folk inn i tjenester, og å utfordre dem slik at de kan vokse, er også et stort satsningsområde. ?Vi vil at ungdommene skal brukes mer på hvert møte,? fastslår Helge. En lang liste over tjenester har allerede blitt skrevet og presentert for ungdommene. Det blir også lagt mer trøkk på ledertrening og personlig oppfølging, både av nye, og av de som har gått i miljøet lenge, og trenger å komme videre i livet med Gud. Alle som vil skal også få muligheten til å bli med i et mindre fellsskap, noe vi kaller Jesusgruppe. Som visjonen sier, ønsker de at alle skal finne sin plass i Betania. Anette sier at ?Det hele blir en disippelgjøring hvor vi forankrer visjonen i dem.? Med disippelgjøring tenker ungdomslederne på etterfølgere av Jesus som igjen gjør andre til disipler - det blir en god sirkel.


Resten av intervjuet kan du lese på hjemmesiden til Betania. For ikke så lenge siden ble jeg spurt om å intervjue de to nye ungdomslederne som har startet i menigheten. Jeg hoppet spent på denne utfordringen. Hvordan synes dere at det gikk?

 

Jeg synes det er så utrolig spennende med ungdomsarbeid i menigheten! Nå har vi en klar, god visjon som vi skal arbeide mye mot. Jeg blir rett og slett inspirert! Min oppgave i ungdomsarbeidet er ganske variert. Jeg er hovedleder for alle Jesusgruppene, medleder for en Jesusgruppe med 10. klassinger til 1. videregående. Dessuten er jeg med i ungdomsstyret, og har blandt annet ansvaret for lovsangen på ungdomsmøtene, og for enkelte hele kvelder. Jeg er også ofte den som lager plakater til forskjellige arrangementer. I går hadde vi et møte om Jesusgruppene, som også er en stor del av ungdomsarbeidet. Jeg er kjempespent og gira på å se hva høsten kommer til å bringe med seg videre! Ungdomsarbeid er gøy! Her er en av plakatene jeg har laget i det siste. Meld deg på!




 

 

Fiskeren i tretoppen tømte dammen vår

Hegra har vert på ferde, og spist opp alle fiskene i den lille dammen vår (alle gullfiskene). Heldigvis får den ikke tak i de store koi-karpene i den store dammen.. Men pen er den, jo!




Nå er jeg kjempeglad fordi:

*Det er helg

*Jeg har gjort alle leksene for denne uka ferdig (!!)

*Brettet med Brownie-muffins er klart til å sette i ovnen

*Jeg får være med Thomas i morgen!

Leksefjell, dugnadsarbeid og herlige sommerbilder

En herlig sommerfølelse! (Cathrine og meg)

 

Hver dag fylles raskt opp med program. Når det ikke er noe program, så har jeg alltids en haug med husarbeid, og en super-haug med lekser å vende tilbake til. Jeg mener det; Jeg har sikkert brukt 12 timer på forrige ukes lekse, og jeg har enda ikke gjort alt. *Sukk.* Vi har forresten også fått nye lekser for denne uka...

I dag tok jeg allikevel et valg om å gjøre noe for noen andre enn meg selv, og ble med på dugnad på Betania. Betania er menigheten jeg går i, og fortiden bygges det ut, og det er dermed masse arbeid som skal gjøres. Jeg har alltid så mange gode unnskyldninger på lur, så jeg har ikke vært før. Det var virkelig på tide! Så nå kan jeg i hvert fall si at jeg har vert med på å reise bygget som nermer seg ferdig. Den optimistiske byggelederen vår anslår at det kan være helt ferdig om ti uker! Veldig mye av bygget er reist ved dugnadsarbeidere. Noen har virkelig stått på hver eneste uke. Det står det respekt av (jeg ble utslitt etter to timer)!

 

Planene for de neste dagene er som følger:

Tirsdag skal jeg besøke ei venninne på Bryne etter skoletid, og når jeg kommer hjem igjen skal jeg og Sølvi-Oline planlegge første Jesusgruppesamling for halvåret.

Onsdag er det Jesusgruppe. Men først må huset shines opp litt. Selvsagt etter skolen.

Torsdag skal alle lederne for alle jesusgruppene ha et møte hos meg. Av en eller annen (merkelig) grunn er jeg leder for alle dem (selv om jeg er yngst). Så jeg får rett og slett bare vokse med den utfordringen.

Fredag har jeg fri! Det blir herlig. Da skal jeg også treffe Thomas igjen. Siden han jobber ettermiddag/nattskift denne uka treffes vi ikke før på fredag, men da har til gjengjeld begge fri. Da skal vi finne på noe kjekt!

(Yvonne)

På neglene og ellers

I Ukraina hadde nesten alle fine negler. De kunne ha hus som lignet på pappesker og do som lignet på kloakken, men neglene var alltid fargesprakende og perfekte. (PS, Dere som var med til Ukraina; Kanskje jeg overdriver en smule, men jeg prøver bare å forsterke poenget)

Jeg tok litt lærdom av denne skikken, og kom frem til at neglene mine trengte litt pleie. Så jeg kjøpte meg noen av de (uendelig mange) kule og vanvittig billige neglelakkene de hadde der nede. Det gøyeste funnet var en svart krakelerings-neglelakk. Altså en som sprekker opp. Jeg hadde allerede lange negler, så da var det bare å male i vei. Først tok jeg en lyse-rosa farge, og deretter den svarte sprekke-neglelakken. Slik ble resultatet:

 

Sånn utenom det, så har jeg den siste uka vert alene hjemme. Mamma er i Nederland en tur å bestiller blomster til planteskolen vår, så jeg har vert hjemme å prøvd å sjonglere mellom å være gartner-sjef, fulltidsstudent, journalist, jesusgruppeleder, og ungdomsleder på Betania. (Kunne nesten tatt med bonde, siden vi har omtrent 13 marsvin, en hund, og en haug med koi-karper og gullfisker...) Det har egentlig gått veldig fint, selv om jeg (etter over 10 timer med hjemmearbeid) fremdeles ikke har gjort alle matteleksene for uka som har gått. Når det gjelder journalistikken, så var det egentlig bare i går jeg skrev et intervju, men det var litt gøy å ta med allikevel. Jeg legger ved et par koselige stemningsbilder fra blomsterbutikken. Høstblomstene er her!

 






 

Gi opp masebrevet til Gud

Vi maser og maser på Gud. Hvorfor gjør han ikke noe? Hvorfor virker det som om han venter til vi er på bristepunktet før han gir oss bønnesvar?

Jeg tror ikke det er sånn Gud er! Jeg tror kanskje heller problemet ligger i at vi maser for mye. Hvorfor ber vi Gud frelse folk, når han sier at han har gjort det? (Rom.5.6-8) Hvorfor ber vi Gud om å gjøre flere til Hans etterfølgere, når han har bedt oss om å gjøre det samme? (Matt 28.19-20) Og hvorfor trygler vi ham om helbredelse når han sier at vi har fått helbredelse da han døde på korset?(Jes 53.5.)



Hvorfor ber vi om noen av disse tingene når Jesus selv sier at «Det er fullbrakt!» Joh.19.30

Problemet er ikke at vi ikke får, men at vi ikke vet hvordan vi mottar.

Problemet er ikke at Gud ikke vil gjøre noe, men at vi ikke gjør det!

Hvordan skal Gud få gjort noe når ikke armene hans fungerer? Og når ikke beina vil gå dit han sier? Vi er Kristi kropp! (1.kor 12.12-27) Vi er hans hender og føtter på jorda i dag, og han har bedt oss om å gjøre de samme tingene som han gjorde da han gikk på jorda.

Dette betyr ikke at du ikke skal be. Ikke i det hele tatt! Men du trenger ikke å be om at Gud skal gjøre de tingene han allerede har gjort. Be heller om å se mer av ham, om å komme nermere ham, og om at du skal forstå mer av Hans ord. Da blir du ustoppelig!


Jeg har blitt inspirert til dette innlegget av bøkene til Andrew Wommack. Anbefaler deg å lese: "En bedre måte å be på" og andre bøker av ham. Etterhvert kommer også bokanbefaling fra den boka jeg leser nå: "Du har det allerede."

 

Ukrainaturen: Mektige Møter

 

Vi var på teamtur i byen Zhytomir i Ukraina med 40 ungdommer i buss. Her er litt av det vi opplevde. Du finner alle innleggene så langt (dette er det siste) under kategorien "Reise"




Dager med masse innhold (sunnhet, idyll og romantikk)

De siste feriedagene er alltid verdt å nyte i fulle drag. Jeg synes det er kjempedumt at ferien ikke varer lenger (og i år har jeg hatt en måned mer ferie enn vanlig). Hver dag er en herlig gave, og jeg bare prøver å utnytte dem best mulig! I går hadde jeg for eksempel en dag med mye gøy.

Jeg var alene hjemme, og begynte dagen overraskende sprekt og sunt. Jeg spratt opp av senga litt før ni, danset Zumba til svetten rant, og hoppet i dusjen. Så fikk jeg tid til litt frokost (skive med makrell i tomat) før jeg måtte haste i vei til møte på Betania. Jeg ble litt seinere enn jeg hadde tenkt, men ti på 11 var jeg fremme. Zumba ser jo mer enn latterlig ut (når jeg gjør det). Men jeg kunne ikke snyte dere for i hvert fall ett bilde, som ikke var så ille.

 

Møtet var en god blanding av inntrykk og opplevelser på teamturen. Vi fortalte, viste bilder, fremførte drama og dans vi hadde brukt der nede osv. Helge (vår nye ungdomsleder) talte om å ha en kultur som viser at Gud finnes, og at himmelriket er kommet nær.

Mens jeg gikk (!) hjem fra møtet, fant jeg ut at jeg hadde noen ledige timer, og jeg avtalte å treffes om halvannen time og ha piknik i parken med Yvonne og Cathrine. Der koste vi oss med gulerøtter og vann, sjokolade og chips. Været var upåklagelig, og det var til og med sommertemperatur! Herlig!

Så hadde jeg avtalt et Skype-treff med ei venninne som studerer i London, og etter en halvtime der hadde vi avtalt datoene for når jeg reiser til London! Så gøy!! Jeg skal til London! Helt alene! Og oppleve musikaler, voksmuseer, røde busser og andre råe engelske ting.

Etter litt rydding i huset, kom den snille kjæresten min bortom en tur. Vi har for tiden en liten utfordring i å finne på ting (ikke bare sitte hjemme alltid, liksom) så vi vrengte hjernene våre litt. Men det hadde vi ikke trengt, for Thomas hadde fått en melding fra en venninne som lurte på om han kunne kjøre henne til Egersund. Så da tok vi oss en tur, og koste oss på date. Det ble kebab på oss, og det er koselig. Så mens vi satt der utbryter Thomas plutselig "Det var en fin vogn!" om en barnevogn som ble rullet forbi. Jeg bare ler. Det er gøy at jeg har en forlovede som sier ting som "Det var en fin vogn."

Da vi kom hjem hadde vi vridd hjernene litt mer. Etter å ha vraket diverse "sitte på dataen", "lese" og "se en film"-planer bestemte vi oss for å ta en tur på sjøen! Thomas sin far har en liten kjekk båt, og Thomas hadde lyst til å ta et bilde av fyret i Rekefjord. Så vi satte av sted. Da vi kom til Stranno var båten full av vann, og det som værre var; en død fisk som definitivt hadde begynt å råtne lå i båten. Heldigvis var Thomas mann nok til å fikse opp i grapset mens jeg så på og grøsset. Da vi kom utpå sjøen var det solnedgang. Ganske fint å sitte fremmerst i båten og se de lyse gule og mørke marineblåe bølgene skvulpe. Jeg er ikke et sjømenneske og pepret Thomas med barnselige spørsmål og overraskede utrop som "oooh!" eller "waaoo." Jeg tror han synes det var søtt en stund i hvert fall :)


Ukrainaturen: Piknik i skogen

 

Vi var på teamtur i byen Zhytomir i Ukraina med 40 ungdommer i buss. Her er litt av det vi opplevde.Du finner alle innleggene så langt under kategorien "Reise"

Det siste bildet lånte jeg av Anette. Takk :)

Ukrainaturen: Shopping og Sightseeing i hovedstaden.

Vi var på teamtur i byen Zhytomir i Ukraina med 40 ungdommer i buss. Her er litt av det vi opplevde.Du finner alle innleggene så langt under kategorien "Reise"




Hvem hadde trodd det?

Hvem hadde trodd at lillebror skulle flytte ut før meg? Ikke jeg i hvert fall. Men nå er det gjort. I dag reiste han til Tønsberg med flyttelasset. Og Tønsberg er ikke bare en småtur heller! Der skal han gå på privatskole, andre året på videregående. Legger med et bilde av ham under her. Sjarmerende, eller hva?





Nettopp nå er jeg egentlig klar for senga, forholdsvis tidlig på en lørdagskveld. Hjemme alene. Det er veldig merkelig å ikke ha en eneste plan på en lørdags kveld, men det er nok slutt på det fra nå av. Jeg merker bare allerede hvordan kalenderen har begynt å fylle seg opp siden jeg kom hjem for to dager siden. Jeg kommer nok også til å være en del alene hjemme den neste uka, for da reiser mamma bort noen dager. Godt at jeg i hvert fall har hunden her!

 

Det hjalp heller ikke på humøret å ta turen innom It's Learning å se at vi allerede har fått masse lekser i en bok jeg enda ikke har kjøpt! Nedtur.. Jeg gruer meg litt til å begynne på skolen igjen; da må man tenke så masse! Kunne hatt uendelig ferie, jeg. Blir bare ikke lei!

Ellers er jeg enda ikke ferdig å blogge om alt det spennende som skjedde på teamturen, men det tar bare litt tid. Følte bare for å skrive dette informative "just-the-way-I-feel-now" -Innlegget. Jeg har forresten byttet bakgrunn på pcen min (til bildet under, som jeg tok på teamturen). Synes dette bibelverset var så bra :) Ber den bønnen rett som det er både for meg selv og vennene mine.

Ukrainaturen: Campen

Vi var på teamtur i byen Zhytomir i Ukraina med 40 ungdommer i buss. Her er litt av det vi opplevde.Du finner alle inleggene under kategorien "Reise"

 




Gudsfrykt

 

"Herren har fortrolig samfunn med dem som frykter Ham, og Han skal lære dem Sin pakt å kjenne"Sal.25.14.

 

Tittel: Gudsfrykt

 

Forfatter: John Bevere

 

Innhold: Boka er faglitterær og handler om å frykte Gud på den riktige måten. Ikke i redsel, men i respekt og ærefrykt. John skriver om hvorfor vi skal frykte Gud, og hvordan det gjøres i praksis, samt en god del om hva som skjer når vi frykter Gud. Ifølge ham er frykt like viktig som kjærlighet for å ha et intimt og riktig vennskap med Gud. Bevere skriver også en del om å ta del i Guds herlighet. Han refererer hele tiden til skiftsteder i bibelen.

 

Min mening: Boka var for meg ganske tung å lese, men jeg fikk samtidig mye ut av den. Det er skrevet om mange viktige ting som er veldig nedprioritert å snakke om i menigheter, men ikke desto mindre viktige! Etter å ha lest denne boka forstår jeg at jeg har lagt ganske lite vekt på dette med Gudsfrykt, og at det er ganske viktig. Jeg angrer på ingen måte på at jeg leste boka, og jeg kommer nok til å lese litt mer av John Bevere i fremtiden.

 

Jeg vil gi boka karakteren 3, den blir trukket i poeng fordi den var så tung å lese, og på flere måter vanskelig å forstå, men samtidig er det et vanskelig tema som er viktig å lese om.

Jeg anbefaler boka til kristne som er interessert i å bli kjent med en side ved Gud som blir snakket lite om, men som er veldig viktig i bibelen. Du bør kanskje også være en litt tålmodig leser 

Ukrainaturen: Barna i Kindergarten

Vi var på teamtur i byen Zhytomir i Ukraina med 40 ungdommer i buss. Her er litt av det vi opplevde.Du finner alle inleggene under kategorien "Reise"

Bildene i dette innlegget er tatt av Kjersti. Takk for lånet!




 

Ukrainaturen: Første glimtet av et helt annerledes land

Vi var på teamtur i byen Zhytomir i Ukraina med 40 ungdommer i buss. Her er litt av det vi opplevde.Du finner alle inleggene under kategorien "Reise"



Å reise til Ukraina

 

 


Update: Nå har vi reist fra Ukraina og er kommet til Polen igjen. Er hjemme om to dager, omtrent. Ligger på hotell i Warshawa i natt. Blogging fra turen kommer etterhvert; det har vert dårlig med internett på turen.

Håper alle nyter de siste dagene av ferien :)

Hilsen fra Polen

Etter to dager i buss og en dag på ferje er vi nå nær Lublin i Polen...

Sitter på McDonalds etter et ok måltid. I kveld skal vi sove på hotell i Chelm, deretter kjører vi til Ukraina i morgen.. Gleder meg litt til å være ferdig med buss for noen dager, og dessuten til å komme i gang med alt vi har planlagt for teamturen :-)

Hjemme en svipptur

Preteam er ferdig, og nå er det få timer til jeg reiser mot Ukraina! På preteam nøt vi godt av Bentes herlige matlaging, Arild og Arvids sporlek og en haug med koselige folk samlet på et lite sted. Jeg fikk meg også noen svømmeturer, bitt av knott og tid til å hekle og lese i bibelen. Kos! Vi hadde noen bra møter og øvinger som gav et godt grunnlag for den spennende reisen vi nå skal på!

Her er litt bilder fra Preteam i Lio:





 

Nå har jeg tenkt å danse litt Zumba, dusje og pakke siste resten før jeg skal på Betania kl. 17. Da har vi et lite møte hvor vi skal vise frem drama, dans og litt av det vi har øvd på på lio, og deretter ha en liten avskjedsfest før vi reiser kl 21 i kveld! Spennende!!

Fotokonkurranse - Vinn grundig vurdering av blogg.

Fotokonkurransen har temaet Sommer. Hvilke følelser får du når du tenker på sommer? Bading og strandliv, eller mygg og brennmaneter? Tolk temaet på din personlige måte, og skriv gjerne en liten tekst om hva du har tenkt med bildet.. Jeg ser en del på originalitet og kreativitet i tillegg til "teknisk bra bilder" når jeg bestemmer hvem som vinner. Du kan delta med maksimalt 3 bilder.

Premien er at jeg vurderer bloggen din og skriver litt om hva jeg liker og hva jeg synes kunne vert bedre. Denne vurderingen blir lagt ut på min blogg (altså; god reklame for deg!)

Hvis du vil delta kan du:

*Lage et innlegg med link til min blogg, og ditt bidrag i, og deretter skrive en kommentar på dette innlegget, slik at jeg vet om det

Eller

*Sende bildet på mail til Ingrid-Urdal@hotmail.com

Det er kjekkest hvis du gjør det første, for da får flere vite om konkurransen :)








Ukraina (om teamtur og preteam)

I morgen kommer det hele i gang og vi reiser på preteam på et leirsted i nærheten. Etter to og en halv dag med forberedelser osv, skal vi reise mot Ukraina på søndag.

Ungarn, 2009

Teamtur

Å reise på team er ikke det samme som å reise på en ferie. Jeg reiser med buss, sammen med 40 andre ungdommer fra 13 til 30 fra menigheten vår. Jeg har mange grunner til å reise. Oppleve nye, spennende ting. Se litt av verden som vi vanligvis ikke får oppleve i beskyttede Norge, gjøre en forskjell for noen som trenger det, og komme nermere Gud underveis. Det er i hvert fall noen av grunnene. Teamtur er på en måte en misjonstur, men det er også en tur som gjør noe med oss som reiser.

Dette blir min femte teamtur. (Min andre teamtur uten kjæresten min -litt trist). Jeg har tidligere vert i Estland, Ungarn, Nederland og Latvia på team. Hver av turene har vert helt forskjellige. De har alle hatt sine fordeler, og jeg klarer egentlig ikke å peke på en favoritt-tur. Det får meg bare til å glede meg, og lure på hva som kommer til å skje i år; hva jeg kommer til å få oppleve!

 

Preteam, 2010 (Nederlandsturen)

Preteam

Før vi pakker oss inn i bussen og reiser av sted har vi alltid preteam, som er en type forberedelse. I tillegg har vi hatt teamsamlinger, dugnader, natt-team osv i løpet av våren og sommeren. Mine forventninger til Preteam er at vi får noen herlige møter hvor mange kommer til å møte Gud, at vi får øvd på dramastykket vi skal vise nede i Ukraina, og alle de andre viktige tingene som må ordnes før vi kommer dit. Dessuten, noe av det beste med preteam er at vi har avsatt tid til PT (=Personlig Tid med Gud, eller Power-Time) I år skal vi være på Lio, et leirsted som egentlig tilhører speideren. Derfor må vi gå et stykke før vi kommer frem. Men det blir nok bra! Jeg har forresten ansvaret for å ha et morgenord hver dag på preteam. Det blir veldig morro!

 

Ferienytelser

 

 

Nå er jeg (for en gangs skyld) hjemme igjen i noen dager. Skulle ønske jeg hadde flere dager hjemme til å bare jobbe, henge med de flotte vennene mine og bare kose meg med alt det morsomme som går an å finne på! Men nå reiser jeg på teamtur til Ukraina om bare noen få dager! Så spennende!

De siste dagene har jeg brukt godt, blandt annet til å sy videre på finkjolen min (snart ferdig!!) på forening med noen herlige folk. Jeg har også tilbrakt masse tid med kjæreste og gode venner. Her er noen bilder av Chessie og Tuva fra en tur sammen med min gode venninne Monica.




De er så gode venner^^

 

 

I forrigårs var jeg på fisketur med Thomas og noen i familien hans. Vi tok oss en tur på sjøen i den lille båten deres med et langt snøre og masse optimisme. På den turen skjedde det noe magisk! Plutselig fikk jeg øye på noen delfiner som hoppet opp av vannet! Når vi først hadde begynt å se dem, var de overalt! Vi befant oss plutselig midt i en delfinflokk som svømte og hoppet av hjertens lyst. søte!! Jeg koste meg. (dumt jeg ikke hadde med meg kamera..) Et av mine mål for livet er forresten å svømme med delfiner!

Vi fikk forresten også tre makreller... (men i går var de ute igjen, uten meg, og da fikk de 80 makreller... Ikke mye å konkurrere med...)

BildeKilde

 

Jeg hadde forresten makrell til middag i dag! Hadde ikke laget det selv før, men det var jo for så vidt greit. Også hadde det masse forbedringspotensiale... Omtrent som mesteparten av mine matlagingsferdigheter, med andre ord. Tror forresten jeg skal lage en saus neste gang...

I går laget jeg Enchiladas til middag. Det ble jeg kjempefornøyd med. Ikke minst siden hele familien likte det! (og det er litt av en bragd hjemme hos oss) Så det kommer jeg nok til å lage flere ganger! Det er så greit med ferie, for da har jeg faktisk tid til sånne middag-eksperimenter.

Når vi er inne på dette med mat, må jeg også nevne at vi laget en herlig dessert av rips i dag, Charlotte, Monica og jeg. Oppskriften finner du >her<.

(Håper det var greit at jeg lånte bildet, Charlotte. Hvis noen vil følge Charlotte og hennes herlige bilder på Instagram, så heter hun cmidtboe)

Håper at du også koser deg i ferien!

 

, Sokndal

Bor på Haua med mannen min, Thomas, i et oppussingsprosjekt med mye potensiale. Er 25 år. Lærer. Jeg er glad, venn med Jesus, positiv og variert. Har en drøss med hobbyer, og liker alt som er kreativt, spennende, og smaker søtt! Det skjer så mye bra i livet mitt; Masse små Mirakler som jeg vil dele med dere!

Instagram: Ingrid0123





Anbefalte Innlegg:





Arkiv

hits