mai 2012

Oppdate: De late feriedager...?

Nå har det blitt mange "abstrakte" innlegg, som jeg kaller dem for meg selv. Da mener jeg innlegg som ikke handler om meg eller hva jeg driver med, men mer om tanker og prinsipper. Følte det var på tide å fortelle litt om mitt liv for tida, for dem som er interessert i sånt...

For det første har jeg ferie. Det er vannvittig herlig! Lunt, rett og slett. Det skader heller ikke at det er sol nesten hele tiden, og at jeg kan sole meg mens jeg er på jobb! Jobb er også er stikkord for tida. Jeg jobber omtrent litt hver dag. Det er helt ok. Jeg skal bli rik til all reisingen i sommer...!

Jeg har også vert veldig flink nå i ferien, og allerede jogget 2, altså TO hele ganger! Jeg jogger sammen med Chessie, hunden. Da blir hun glad:) Det er like fælt hver gang, men jeg er også like stolt av meg selv hver gang! Håper denne trenden fortsetter... Jeg har egentlig begynt et nytt å sunnere liv på kostholdsfronten også. Jeg prøver i hvert fall. Det betyr i hovedsak å kutte ned på sjokolade og brus, og å spise litt mer grønnsaker. Jeg har da klart det bittelitt bedre i hvert fall. Tror jeg.


 Ellers treffer jeg fine folk i jesusgruppa, koste meg med stands og finvær på sokndalsdagene, tilbringer (litt for lite) tid med kjæresten, og forbereder meg på å ta over jobben til mamma idet hun reiser på Spa-ferien hun fikk i gave av oss:)

I kveld blir det god mat og filmkveld. Lørdag blir en travel dag, fordi da skal jeg først selge blomster (kanskje til og med alene) på Åna-dagen i Åna Sira (en bitteliten bygd i nærheten) og så på kvelden har jeg ansvaret for ungdomsmøtet på Betania. Det er også litt stress at nesten alle de andre ungdomslederne er bortreist den helga (i London!!)

Så egentlig føler jeg at livet mitt fremdeles er nokså travelt. Jeg har ikke mange dager der jeg lurer på hva jeg skal finne på. Ikke mange timer heller, for den saks skyld. Men det er på en god måte. Jeg liker livet travelt, så lenge det er travelt med gøye ting!

 

Bære Andres Sorger

Det finnes ufattelig mye lidelse i verden. For en del av oss finnes det også ufattelig mye glede. Vi har på en måte valget, vi som er så heldige å ha det godt. Jeg kan velge å se på alt det positive i livet mitt, og kose meg masse, eller jeg kan velge å ta del i andre sine problemer og dele deres nederlag. Ha medfølelse.

Jeg tenker at vi, som har valget, må velge på en slik måte at det blir balanse. Når mitt liv er såpass bra (ingen alvorlige sykdommer, ingen problem med grunnleggende behov, mange venner, familie og andre osv...) føler jeg det som min plikt å dele litt av andres sorger. Jeg har hørt det sagt at delt glede er dobbel glede, og delt sorg er halvert sorg. Så jeg prøver som best å hjelpe de vennene mine som sliter. Men i tillegg involverer jeg meg noen ganger i ting som ikke, i utgangspunktet, er så nært. Som en sultkatastrofe i et land jeg aldri har hørt om, eller noen misbrukte kvinner jeg aldri kommer til å møte. Helt frivillig velger jeg å sette meg inn (så godt det lar seg gjøre) i deres situasjon, både for å forstå og for å hjelpe. Det er ikke noe gøy. Det er hardt, og trist. Men nødvendig, tror jeg.

Det kan være lett å etterhvert få et hardt hjerte. Å miste medfølelsen når du for eksempel ser på nyhetene. Det er jo det samme nå som for 10 år siden. Barna i Afrika sulter fremeles, og en tv-aksjon kan fort bli mer et irritsjonsmoment enn en god mulighet. Og jeg forstår hvorfor det blir sånn. Vi hadde rett og slett ikke tålt det fysisk å ta på oss all verdens smerte, skam, sorg og nød. Det er for mye for et menneske. Men poenget er at vi må ta på oss det vi årker. Vi må ikke slutte helt med å bli berørt av ting, for hvem bryr seg da? Samtidig er det selvsagt slik at vi ikke må ta på oss for mye. Da ender det enten med et sammenbrudd fordi man ikke klarer å gjøre nok, eller total likegyldighet for alle andres problemer. Men jeg føler at, gjevnt over i Norge, er det oftere slik at folk bryr seg for lite.

Jeg skrev litt om at vi aldri ville tåle å ta på oss all elendigheten i verden. Det er fysisk umulig for alle mennesker utenom ett. Ett menneske har tatt på seg all smerte, all sorg, all synd. Et menneske tok på seg alt det vonde som verden har å tilby. Jesus har kjent på all den smerten som vi ikke orker å ta inn på oss. Det betyr ikke at vi ikke noen ganger må gå igjennom vonde ting, men vi har noen å dele dem med. Noen som virklig forstår. Og enda bedre enn det: Vi vet at ifølge bibelen tok Jesus også på seg døden, slik at vi kan leve!

"Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør" Joh.11.25.

Som kristen, er Jesus mitt forbilde. Når han tok på seg all verdens nød, kan jo jeg i hvert fall ta på meg noe. Det er også en slags verdi som ligger i meg. Målet med livet er å bli med til evigheten med Gud, men i mellomtiden skader det ikke akkurat å prøve å gjøre verden bedre for noen andre enn seg selv en gang i blandt :)

 

 

"Ingen har større kjærlighet enn den som gir livet for vennene sine." Joh.15.13.



Konsert med Compass og Building 429!

Fredag var en flott dag. Jeg jobbet, badet og gikk på konsert på Egersund Arena. Konserten var voldsomt bra! Jeg blir mer og mer glad i Building 429! Og oppvarmingsbandet, Compass, er også kjempeflinke. Har hørt dem en gang før, på Moi. Compass er et norsk band som spiller kristen musikk. Veldig flinke! Building 429 er fra USA, og synger sanger i omtrent samme sjangeren som Casting Crowns.

Min anbefaling er i hvert fall å ta en kikk på Building 429 på youtube eller spotify eller noe. Utrolig bra tekster, og herlig musikk også :) Hvis de kommer til Norge igjen, er jeg garantert der!

musicnodes
Building 429: One Foot


Compass

Jentene mine sammen med vokalisten i Building 429.

Ida sammen med Compass


Lurer du forresten på hvorfor de heter 429 til slutt? Det står for bibelverset Efeserne Kap. 4, Vers 29 :)

 

Mer bak enhver fasade

Jeg har en venn som prøvde å ta selvmord en gang.

Jeg har ei venninne som mistet barnet hun hadde båret i ni måneder.

Jeg har ei venninne med en far som er avhengig av alkohol.

Jeg har en venninne som lot blodet renne for å beholde kontrollen på livet.

Jeg har ei venninne som alltid ble mobbet.

Folk sine mørkeste hemmeligheter ligger skjelden oppe i dagen. Mange blir aldri snakket om, og ofte kun med få personer. Dette gjør at vi kanskje ikke vet hvor vanlig det er å slite med ulike problemer. Ser du hva som ligger bak et uekte smil? Ser du at det triste ansiktet er mer enn en urimelig traust person. At verdien av et menneske er større enn det vi kan observere. Dømmer du mennesker for hvor mye de klager, eller hvor irriterende innpåslitne de er? Eller innser du at du ikke alltid vet hele sannheten?

Uansett hvor forståelsesfulle folk er, så er det bare du som kjenner hvor vond hodeverken din er. Det er bare du som kjenner hvor stolt du blir av å få en sekser på tentamenen. Det er bare du som kjenner dybden av dine egne sår og arr. Hva får deg til å tro at du forstår alle andre sin smerte?

 

Jeg har tenkt ganske mye på dette med å dømme folk. Jeg pleier å tenke på to ulike persontyper:

* En gutt har blitt mishandlet av faren sin hele livet. Faren har også undertrykkt moren til gutten. Når faren i tillegg begynner å slå på lillesøsteren hans på 5 år, er det nok for gutten, og han dreper faren sin.

*Ei bortskjemt jente er populær. Hun har endelig fått vite en saftig hemmelighet, og gleder seg til å røpe dem til alle venninnene, slik at det kan komme ut på byen. Dessuten gleder hun seg selvsagt til skandalen som vil følge.

Hvem av disse to har mest skyld? Hvem har gjort den største "synden." Etter norsk lov er det gutten som drepte faren hans. Men er ikke det å drepe for å redde seg selv og andre, bedre enn å baktale med fullt overlegg, kun for å bli mer populær? Derfor tenker jeg at jeg er inderlig glad for at jeg ikke har jobben med å dømme noen: Det er Guds jobb. Vi vet aldri hele historien og alle fakta. Jeg tør ikke tenke på alle de feilene jeg ville gjøre om det var min jobb å bestemme hva folk fortjener og ikke. Så jeg prøver, så godt jeg kan, å ikke dømme folk ut fra det de gjør og hvordan de ser ut. Men enkelt er det ikke.






Noen andre som tenker på slike ting?

Er du enig med meg?

 

 

Fyll deg opp med dette

Hvor mye drittslenging hører du i løpet av en dag? Hvor lenge ser du på tv? Hva fyller vi oss egentlig opp med, når vi vet at bibelen sier:  Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. Ordspr. 4.23. Bevare ditt hjerte, hva betyr det? Jeg tror det blandt annet betyr at du må tenke over hva du fyller deg med. Hva du bruker tid på, og hva som får bli en del av deg. Musikk kommer utrolig nært på oss. Derfor kan det være lurt å tenke over hva slags musikk du hører på. Mange av oss bruker også masse tid til å se på nettet. Også da går det an å bruke litt tid på ting som bygger opp. Det samme gjelder filmer, tv-programmer, venner, fritidsaktiviteter osv.

 




Anbefalte blogger

Hjertespor er bloggen til Spirea, hvor hun skriver ned sine tanker og refleksjoner, samt noen sterke opplevelser fra hennes liv. Hun er rett og slett helt enormt flink til å skrive på en interessant måte, slik at det blir gøy å lese, og har veldig mye å komme med.

Victoria Vik er en utrolig reflektert person som skriver veldig oppbyggende, klargjørende og inspirerende innlegg om sitt kristenliv og om Gud. Hun er skikkelig flink til å skrive, og har veldig mye bra å komme med, spesielt til å være så ung som hun er.

A Worshipping Heart er bloggen til Ida som handler om lovsang. Hun skriver om hva det vil si å lovsynge, hva som kan være vanskelighetene, og rett og slett å leve i lovsang til Gud. Dessuten legger hun ut "Ukas lovsang" hvor hun skriver en del velvalgte ord om teksten :)

Glimt mot himmelen er bloggen hvor Maria skriver om sitt liv sammen med Gud. Om oppturer, nedturer og alt det i mellom. Hvordan hun lever og tenker som en kristen i en verden som ikke tror på det samme.

 

Anbefalt musikk

I tillegg vil jeg virkelig anbefale deg til å fylle deg med oppbyggende musikk. I den sammenheng kan jeg anbefale en haug med kristne artister. Kanskje du finner noen du ikke har hørt om før. Jeg skiller artistene med en tankestrek, og uthever med fet skrift mine favoritter (de du høre hvis du ikke har gjort det enda). Jeg legger også ut noen få fine sanger nedenfor her.

Tenth Avenue North - Mercy Me - Thebandwithnoname - Casting Crowns - Steven Curtis Chapman - Josh Wilson - Michael W. Smith - Rebecca St. James - Bethany Dillon - Downhere - Compass - Kutless - Lifehouse - Leeland - DC Talk - Third Day - Seventh Day slumber - Tobymac - Paramore - Skillet - Delirious - Jerusalem - Hillsong (pluss London, Australia og United) - Nevertheless - Matthew West - Tree 63 - David Andre Østby - Sanctus Real - Jon Foreman - Sidewalk Prophets - Ben Cantelon - Rudi Myntevik - Ungfila - Impuls - Radiate - Chris Tomlin - Sixteen Cities - Jeremy Camp - Paul Grønseth - Stephan Christiansen - Lincoln Brewster - Avalon - Newsboys - Starfield. - Darlene Zschech - Building 429 - Compass - Downhere - Me in motion - Arvid Pettersen - Kari Jobe - Rush of Fools - Tim Hughes - Aaron Shust - Monica Kilvær - Leona Lewis - Audio Adrenalin - Caedmons Call - David Crowder Band - Petra - Revive - Mikeschair - Stryper - Rock of Ages - Matt Redman - Matt Hammit. 

 

musicnodes
Building 429: One Foot

 

musicnodes
Third Day: Revelation



musicnodes
Josh Wilson: Savior, Please






Bilder som gjør meg glad

Jeg er voldsomt glad i bilder. Jeg kan sitte å se på bilder, ordne, redigere, og mimre i timevis. Noen bilder liker jeg fordi de minner meg om noe. Jeg elsker også bilder av venner. Andre liker jeg på grunn av "stemningen" i bildet, og andre igjen på grunn av selve det visuelle utrykket: at det er pent. Her er noen bilder fra den siste tiden som jeg liker :)

Jeg absolutt elsker blomsterenger. Det er en slags frihet, skjønnhet og glede i blomster, og spesielt når det er masser av dem på ett sted...


Et bilde av Thomas sitt store hage-prosjekt. Han og naboen har plantet 40 jordbærplanter i kasser i år. Nylig satte vi på netting slik at ikke fuglene skal få tak i de nydelige bærene...

 

Igjen ser vi min facinasjon for blomster: Kommer kanskje av at jeg er oppvokst på en planteskole... Dette bildet liker jeg også fordi lyset er så fint. Herlige farger! (Les noen tips om fint fotolys her)

 

Dette bildet tok jeg også for et par dager siden. Jeg liker det både fordi jeg elsker sånne nydelige himler, men også fordi jeg tenker på Gud når jeg ser himmelen sånn. Når strålene lyser mellom skyene og ned, så er det akkurat som om det er Guds lys som skinner ned på jorden...

 

I dette bildet er jeg glad i de herlige fargene, og også det skoglige preget: jeg elsker jo bare skogen!


Hva slags bilder gjør deg glad?

Et knippe fine folk :)

Herlige sommeraktige bilder av utrolig skjønne folk! Måtte bare dele dem med dere :)











Bytur og Piknik

Dette har vert en helt fantastisk dag!

Etter et par timer med jobb i planteskolen, tok jeg og Thomas en tur til Forus for å hente Pc'en min fra reperasjon. Må si at jeg er veldig imponert over servicen på Lefdal! Anbefales! Ellers koste vi oss en del med kebab, shopping, tur på Brusand-stranda i sommervarmen, og i hverandres selvskap. Utrolig kos.

 

 

Da vi kom tilbake til Haua, gikk jeg og Yvonne til Linepollen (En badeplass) på Piknik og Grilltur. Det var så nydelig og varmt at jeg til slutt ikke klarte å la være å bade, på tross av at jeg ikke hadde badetøy... Godt jeg hadde ok undertøy på meg i dag ;) Hamburgere gikk ned på høykant, og vi koste oss glugg i hel med sol, fuglesang og en gjeng folk som badet.

Da jeg kom hjem vannet jeg en del sommerblomster: det er så travelt i butikken (som moren min eier) nå, at vi får nesten ikke tid til å vanne i løpet av dagen. Nå er klokka assert midnatt, så jeg tror det er på tide å fullføre dette innlegget og komme seg i seng til arbeid i morgen.

 Slik var min første dag i ferien. Ikke værst, eller hva?


Spahotell-ferie i gave!

Jeg hadde gledet meg til i går i flere måneder. Ikke fordi jeg hadde eksamen. Ikke fordi jeg endelig fikk sommerferie (selv om jeg gledet meg masse til det også.) Men fordi mamma fylte 50 år, og jeg hadde bestilt en gave litt utenom det vanlige. Hele familien ble med på å spleise på gaven: En tur til Tallin på Kalev SpaHotell!

Hun reiser om en liten måned, og da er det jeg som tar over jobben hennes. Jeg skal rett og slett drive hagesenter og blomsterbutikk i en hel uke alene :) Imens kan mamma kose seg med masse inkluderte spabeandlinger, aromaterapi og masasje, samt fri bruk av sauna, vannpark og treningssenter. Tror ikke det blir feil for henne! Hun fortjener det så absolutt, for jeg tror helt ærlig ikke at mamma har hatt en skikkelig ferie etter at hun fikk meg og Anders. Hun skal selvsagt heller ikke reise alene, men sammen med ei god venninne :)

Derfor er jeg så gira, og synes dette er så gøy: For det er virkelig fortjent. Dessuten elsker jeg jo overraskelser. (Har fremdeles noen på lur til et par intetanende venner i sommer..)

         

Bildene lånte jeg fra Kalev Spa sin hjemmeside.

 

Ferien er i gang

Nå har jeg sommerferie!

Det kjennes helt ubeskrivelig deilig å vite at eksamen er ferdig, og at noen varme, herlige dager venter meg. Det har vært nermere 30 grader i skyggen i dag, og jeg nyter det! Eksamen gikk som den gikk: tror det gikk nokså bra, men jeg ble sinnsykt stressa: var litt for dårlig tid til å ta det i mitt eget tempo. Etter den var det rett hjem for å gjøre i stand til mamma sin 50-årsdag. Masse kos! (må skrive mer om det i morgen eller noe) Kan jo avsløre at overraskelsen jeg snakket om tidligere her på bloggen var gaven til mamma! Kjempegøy!

I morgen er planen å hente Pc'en min hjem igjen. Det blir deilig. Ellers kommer livet de neste dagene til å bestå av sol, jobbing, sokndalsdager, tivoli, stå på stand og rett og slett kose meg! Har blitt lite sosialliv de siste dagene, med eksamen og alt. Men håper det snart tar seg opp :)

Kosepusen til Thomas <3




Magiske Øyeblikk

Dette innlegget er inspirert av Tuva.

 

MAGISKE ØYEBLIKK:

Å våkne om morgenen av at sola skinner på rommet og kjenne meg fullstendig uthvilt, og å vite at jeg ikke trenger å stå opp før jeg vil. Så blir jeg så gira av den blåe himmelen at jeg kommer meg opp allikevel, uten å streve med å åpne øynene. De er bare Helt klare for en herlig, nydelig dag. Dette er et fantastisk øyeblikk som jeg håper jeg får flere av i løpet av sommeren :)

 

 

Å holde i den varme, gode handa til kjæresten min. Den trygge, stødige handa. Å vite at han kommer ikke til å slippe taket i meg, selv om han blir irritert eller skuffet. Rett og slett å vite at jeg er elsket, for den jeg er og på tross av den jeg er. Sånne øyeblikk er så dyrebare: å kjenne seg elsket. Å kjenne seg trygg og å kjenne seg tatt vare på...

Å sitte på en pute av mose og kjenne små gresstrå kile meg på underarmen. Å kikke på noen småfugler som bader seg i sanden eller ekkorn som leker i tretoppene. Høre bekken sildre nedover steinene med en beroligende og musikalsk lyd. Naturen gir meg så mange magiske øyeblikk...



Å le så høyt og lenge at du får vondt i magen. Å ha så gode venner at de ler med, og at alle er trygge på hverandre. Å kjenne seg godtatt samtidig som jeg har det helt utrolig morro. Å le sammen av morsomme latterer og rødsprengte hoder helt til tårene spruter. Rett og slett å bare le og le, uten en tanke på noen vonde ting.



Det er virkelig noen herlige øyeblikk, og flere finnes. Jeg blir glad av å tenke på det. Hva er noen av dine favoritt-øyeblikk?

Opptatt med å leve

Bare to dager igjen til å øve på eksamen. I dag er jeg (atter en gang) oppe klokka 5 for å ta turen til universitetet. Bare to dager før jeg kan prioritere de tingene jeg har mye mer lyst til.

Fremover blir det mye. Rett etter eksamen på onsdag blir det bursdagsfeiring her i huset. Enda litt usikker på hvordan jeg skal dra denne i land, siden huset (som vanlig) ser helt bomba ut og ingen har overskudd til å fikse det her hjemme. Og hele uka, måneden og frem til august er kalenderen proppet full med aktiviteter i regi av teamturen. Teamsamlinger, Teamdugnader, Natteam, Preteam, Låvefest og stands. Det skal en del forberedele til før 40 ungdommer kan reise avsted til Ukraina for å gjøre en forskjell i verden...

Forresten Cathrine som har tatt bildet :)

Etter søttende kom vårvarmen fram

Etter å ha frøset hele 17.mai var det deilig at temperaturen har steget betraktelig. Nå kan man omtrent gå i T-skjorte ute uten å fryse! Siden mandag og tirsdag kommer til å gå bort til eksamenøving, har jeg bestemt meg for å nyte helga mens den er her. Det innledet jeg med en nydelig tur med min kjære firbente venn, Chessie i dag tidlig.Hun koste seg stort, akkurat som meg i den frodige vår-skogen:)





Resten av dagen skal jeg hjelpe Thomas med å lage en ny bakgrunn til fotostudio (syprosjekt) og i kveld skal jeg på teamsamling. Gleder meg!


Springtime is here, and colours explode all around...

Blir mye prate-innlegg her, men jeg sitter så lite på pcen for tida ( i og med at min er på reperasjon), men så liker jeg jo å oppdatere bloggen bittelitt i det minste.

Jeg har hatt en god avsluttning på uka. Selv om det er en del mørke flekker rundt meg (billedlig talt) ser jeg også mange lysglimt. Jeg har vert på forening i dag. Dessuten har jeg og Thomas skrevet vår første sang i sammen! Veldig gøy :) Det skumleste er at vi skal synge den i morgen. På en scene! Sammen med utrolig flinke Cathrine :) Jeg gru-gleder meg!

Eksamenøvingen går så det suser: men samtidig skulle jeg gjerne hatt en måned til å øve på hvis jeg skulle hatt roen... Satser på at det går allikevel. Skrev om en overaskelse tidligere, men det har altså ingenting med forlovelse å gjøre (siden noen trodde det). Det har faktisk ikke med meg å gjøre i det hele tatt, og det er derfor jeg ikke kan skrive om det enda.

17.mai var litt under forventningene mine på grunn av det fæle været, men helt ok. Jeg fikk meg en tur til nærbø, tre iser og en koselig kveld på Betania, etterfulgt av filmkveld. Så jeg skal ikke klage! Er utroli glad for at det er helg nå. I morgen skal jeg ta igjen en del småting jeg burde ha gjort snart, i tillegg til en koselig tur, og et fantastisk bra møte på kvelden (håper jeg!). Håper du får en fin helg også :)




Babling om det travle livet mitt

Det er så travelt for tida. Det er tusen ting jeg skulle ønske at jeg fikk tid til, og det er så vanskelig å prioritere...

I går gjorde jeg noe helt nytt og skummelt: var vikar på skolen! Jeg har vert i praksis før, men det er liksom ikke det samme. Da er vi jo 4 studenter og en lærer. Nå var jeg helt alene. Veldig spennenede, spesielt siden jeg var i tredje klasse. Jeg kommer nok til å skrive meg opp på vikarlista igjen så fort jeg er ferdig med eksamen, så jeg kan få prøve meg mer. Men akkurat nå trenger jeg å fokusere litt på matten.

Akkurat det skal jeg gjøre i dag. Skal treffe en gjeng med mattestudeter i dag på sola og gjøre noen oppgaver. Satser på at det blir bra! Ellers så får jeg skvise inn litt morro og 17-mai-feiring... Skal også på et 16. mai-arrangement i kveld:) Kan jo ikke helt miste det sosiale livet heller!

Dessuten gleder jeg meg veldig til en overraskelse som snart skal avsløres... Dette har jeg gledet meg til i over ett år :)




Å forme livet ditt som du vil.

Hvorfor gjør vi egentlig de tingene vi gjør? Hvis vi visste svaret på det spørsmålet kunne vi valgt litt mere hvordan vi ville ha fremtiden. Vi kunne unngått litt oftere å gjøre de tingene vi ikke ønsker å gjøre. Slik som Paulus i bibelen sier det

"Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke.  Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg." Rom 7. 18-19.

 

Jeg har tenkt en del på hvordan vi kan klare å påvirke det vi selv gjør. Mange av de tingene vi gjør har en åpenbar grunn. Vi tenner i ovnen når det er kaldt, og vi spiser når vi er sultne. Det er ikke egentlig sånne ting jeg vil snakke om nå, for det kommer helt "naturlig." Men det er ulike valg som vi gjør på litt forskjellig grunnlag:

 

Vaner

Noen ting gjør vi rett og slett fordi det har blitt en gammel vane. Kanskje har det i utgangspunktet en god grunn, som når en pusser tennene. Andre ganger gjør vi ting på en tilsynelatende tilfeldig måte. For eksempel hvilken vei man velger til skolen eller jobb, eller hvilken sko man tar først på, hva man spiser til frokost, eller hvordan man starter å skrive en tekst på skolen. Det er ting som blir en vane, uten at det kanskje har noen spesiell grunn. Slik må det nok være for å slippe å ta titusener av valg hver dag.

 

Mål

Med enkelte ting er det gjerne slik at vi ikke har lyst til å gjøre det, men vi gjør det allikevel. Kanskje det går imot de ønskene og behovene vi har i øyeblikket. Som for eksempel å trene ogå gå på skole. Ting som vi ikke egentlig har lyst til der og da, men som er lurt for fremtiden. Som vi vet er bra for oss. Da trenger vi å sette oss noen mål. Et mål kan være å gjøre leksene hver dag. Det kan føre til at leksene kanskje blir mer prioritert enn om man aldri tenkte over dem. Et mål jeg har nå fremover er å lære meg å sy. Det gjør at jeg blir mye mer obs på alt jeg kan klare å lære om sying.

 

Når det gjelder å "skape sin egen fremtid," tenker jeg at den siste kategorien er den letteste å starte med. Si at jeg vil lære meg spansk. Da er det vanskelig å skaffe seg en vane med å lese spansk hver dag. Det tar tid før slike ting (som ikke er direkte gøy) blir en vane. Da trenger vi mer motivasjon for å komme godt i gang. Først når det samme er gjort over lang tid, blir det en vane som går av seg selv. Jeg har gang på gang prøvd å gjøre bibellesning til en slik vane, men jeg er ikke helt fornøyd enda. Jeg hørte en gang at hvis du gjør det samme hver dag, uten unntak, i 14 dager, så blir det en vane. Men jeg er ikke helt sikker på om jeg er enig. Jeg tror at det tar litt lenger tid med ting som er kjedelige, vonde eller vanskelige.

Så konklusjonen min er egentlig at vi trenger å bli flinke til å sette oss mål. Mål som vi kan strekke oss etter, men enda viktigere: Mål vi kan klare. Det hjelper utrolig på selvtilliten å fullføre de målene en setter seg. Vær litt grei mot deg selv, og gi deg noen mål du kan klare før du gjør det for vanskelig. Hvor mange ganger har du ikke bestemt deg for å bli flinkere til å trene? Men å starte med en time fem dager i uka er kanskje ikke det lureste...?

Andre som tenker på sånne ting? Og har dere noen eksempler på ting dere har klart bare fordi dere bestemte dere for det?

 

Jeg tenkte å avslutte med noen korte, gode tips når du skal forandre en ting i livet ditt (få en ny vane):

*Sett deg overkommelige mål.

*Det må være lett å si om målet er oppnådd eller ikke (helst et antall)

*Hvis målet er stort, så bestem delmål som er lett oppnåelige. For eksempel hvis målet er å komme i form, kan et delmål være å spise sunt en uke, og å trene på onsdag og fredag.

*Tenk mye på målet ditt. Gjør det synlig. Skriv det ned og heng det opp på døra eller over senga. Fortell om det til venner.

*Det hjelper også veldig å ha felles mål med andre. De gangene jeg har vert flinkest til å ikke spise godteri, er når jeg har lovet å holde meg sammen med ei venninne eller med Thomas.

Har du noe å føye til lista?

 






Pc-trøbbel, nesten-ferie og livet forøvrig

Jeg føler meg litt amputert for øyeblikket... Leverte inn pc'en min til reperasjon i går pga. et problem med nettverkskortet. Selv om jeg tok sikkerhetskopi av alle bildene, komme jeg stadig på ting jeg også burde ha kopiert... Som favoritt-bloggene og andre viktige lenker jeg hadde lagret i nettleseren.

Et annet problem er at jeg nå er uten noe skikkelig bildebehandlingsprogram. Får ikke konvertert bildene mine (som jeg tar i RAW-format), så jeg ser for meg at det kan bli litt traust på bloggen fremover, uten noen nye bilder. Men, jeg har fremdeles noen å legge ut i det minste. Siden alle helt sikkert er interessert, tenker jeg at jeg kan skrive litt om hvordan jeg har det for tida.

Når det gjelder skole, er jeg egentlig ferdig. Mangler bare eksamen nå, så er ett av fire år på universitetet fullført. I den sammenheng leser jeg ca annenhver dag (eller jobber med oppgaver, siden mitt eneste fag er matematikk). Den andre dagen jobber jeg stort sett. Viktig å tjene litt penger nå før sommeren!

På kveldstid får jeg tid til alt det gøye. Alt som ikke er jobb og skole. Da danser jeg vill Zumba med gode jenter, syr egendesignede klær på koselig forening med hobbygjengen, lager spreke konfirmasjonsgaver og hilsener, går magiske turer i den nydelige naturen, drar på spontane Sandnesturer med kjæresten og koser meg med altmuligforskjellig...

I dag får jeg tid til en grilltur i fjellet, et konfirmasjons-venninne-selskap, og ungdomsmøte på kvelden (som jeg har ansvaret for). Blir en herlig travel dag, og jeg er SÅ usikker på om jeg skal smøre sammen en gøyal tale til venninne-selskapet i dag...? Trenger noen gode skrive-tale råd!

 Har helt sykt dilla på en sang. Sang den i hele går, mens jeg og Thomas kjørte til Sandnes og i Sandnes og da vi kjørte hjem fra Sandnes. Stakkars han ble skikkelig lei. Jeg har en veldig tålmodig kjæreste :) Da jeg våknet i dag tidlig var sangen der enda, så nå MÅTTE jeg bare høre på den, så jeg kan lære meg mer enn refrenget. (nå fikk Thomas sin tålmodighet en helt ny mening, ikke sant?)

 

Adele - Rolling in the Deep

*rettelse: Kunne ikke egentlig de riktige ordene på refrenget en gang. Det eneste jeg kunne skikkelig var de første linjene i sangen "There'a a fire, starting in my heart."

 




Bilder fra forrige forening

Å starte en forening i høst er nok noe av det mer lure vi gjorde! Nå er vi en hel gjen med hobby-glade jenter som koser oss rett som det er. Skikkelig positivt å få henge med sånne greie folk! Her er et lite innblikk i hvordan vår siste forening var...

Som alltid var det massevis av kose-mat


Herlige, leende folk. Jeg brukte en del av tiden til å tegne de andre, i tillegg til at jeg laget bursdagsgaven til Andrea.



 

Ida begynte like godt å sy en kjole hun også, så nå er vi tre stykker som syr!




Det ble også tatt uhorvelig mange bilder. Desværre (og heldigvis) med mitt kamera, så jeg fikk litt av en slettejobb når jeg kom hjem. Silte vel bort omtrent 300 bilder, tror jeg..


Gleder meg alt til neste gang!


DIY - Hjemmelaget gave (sying, dikting, og scrapping)

Det er litt morro å lage noe selv til tider. Alt trenger ikke å være så høytidelig! Derfor legger jeg ut en litt hyggelig Do It Yourself. greie jeg gjorde for litt siden. Jeg laget i år en litt spesiell bursdagsgave til en av mine beste venninner, Andrea.

 

1. Det første jeg gjorde var å sy en slags pose/boks.

Den består av et stoffstykke formet som en firkant. Jeg brettet inn alle hjørnene, og sydde et lite stykke oppover dem. (kan forklare bedre hvis noen lurer) Jeg brukte et brunt stoff inni, og et mer fargerikt stoff på utsiden av boksen. Her er resultatet av den bragden:

 

 

2. Diktingen.

Når den var ferdig skrev jeg et passe morsomt, søtt og personlig dikt til henne. Siden noen av dere blogglesere hadde lyst til å lese diktet, slenger jeg det med.

 

 

Dikt til Andrea

Du hører henne komme fra langt der oppe

Det er den morsomme latteren som ikke vil stoppe

Den klinger så vakkert at alle må le

Da er det Andrea, ingen tvil om det!

 

Humøret går opp og humøret går ned

Men Andrea vet stor sett råd, skal du se

En venn jeg forstår så inderlig vel

Jeg skjønner henne nesten bedre enn meg selv.

 

Allikevel kan hun fort overraske

Og med hodet først ned i vannet plaske

Bading har vi gjort mye av

I innsjø, elv og til og med hav

 

Alltid masse drama å finne hos henne

En gutt eller to som fine brev vil sende

I den siste har det vel roet seg ned

Men èn gutt er drama nok, skal du se

 

På gamle Texaco, der pleide vi å henge

Vi åt Mr. Freeze både vel og lenge

Du, meg og Kristine, vi koste oss masse

Men også litt krangling var med på lasset.

 

Nå har du blitt 20, og kanskje litt voksen

Enda mer kreativ og tenker ut av boksen

Du vil nok redde verden, bli kunstner og mere,

Så la meg på forhånd så Masse Gratulere!

 

Gratulerer med dagen, Gratulerer med alt

Mitt og ditt vennskap har aldri forfalt

Gratulerer med kjærest og venner og liv

Du går inn i fremtiden med helt ny giv

 

Så merket jeg nå, helt til slutt noe trist

Og det må jeg ordne, det vet jeg så visst

I hele dette diktet så mangler ordet ?lykke?

Må lykken din få vare, og hele livet smykke!

 

3. Scrapping/kortlaging

Når diktet til slutt var ferdig, etter mye om og men, var det på tide å gjøre den siste finishen. Jeg skrev hvert av de 8 versene i diktet på et lite kort som passet perfekt i sy-boksen min.



Og her er hele resultatet:

Artig, eller hva?


Min første egensydde kjole!

For en stund siden ble jeg ferdig med kjolen min. Min aller første kjole!

Er ganske fornøyd med at jeg i det hele tatt kan bruke den! Fremme ser den veldig bra ut også! Det jeg ikke er så fornøyd med er bak: ryggen er litt for langt nede, slik at hele BHen vises.. Men det var jo første forsøk! Jeg ble til slutt enig med meg selv om å bruke de samme blondene som jeg brukte på bunnen, til stropper. Fremover har jeg to sypraosjekter planlagt: En shorts (har startet litt med den) og en finkjole. Gleder meg til å fortsette!





Er ikke fornøyd med ansiktet mitt på noen av disse bildene, men det er jo bare for å vise kjolen...

Tre år med Thomas

I dag er  det tre år siden Thomas spurte meg om vi skulle være sammen, og jeg svarte ja.

Tre gode år.

Tre år med oppturer og nedturer

tre år med kompromisser og avtaler

tre år med å ha noen å snakke med

Noen som bryr seg

Noen som elsker

Noen å elske




Dette innlegget ble forholdsvis kort, men hvis du vil lese mer kliss og romantikk, kan du sjekke ut:

You'll be the prince and I'll be the princess - Et innlegg med romantiske historier fra mitt og Thomas sitt liv sammen, og en haug av flotte bilder av oss. (klissete)

Thomas og Ingrid - et innlegg som handler om vårt forhold. Hvordan vi passer sammen, og noen gode minner. Skrevet da vi hadde vert sammen i ett år. (litt klissete)

Hva er et parforhold for deg? - et innlegg som handler om hva jeg legger i et parforhold, bl.a. hvilke verdier som er viktige.

Skal dere ikke snart gifte dere? - et innlegg som handler om mitt syn på forlovelse, ekteskap og ellers livet sammen :)

 

Chessie og Tuva

Chessie og Tuva er hundene til meg og Monica. De er nok ikke like gode venner som eierne sine, men det er slettes ikke verst heller. Jeg tror i hvert fall at de koser seg på tur sammen :)

Når det gjelder turer, kjenner jeg at det kommer til å bli mange flere av dem fremover. Varme i været og farge på trærne gjør sitt med turlysten min. Gleder meg!




Det var faktisk Chessie som vekket meg i dag:) La seg heelt oppi meg, så det ble altfor varmt... <3





Aktiv, glad og effektiv :)

Helga har vert strålende! Dagen i dag har gått med til å skrive et dikt, feire bursdagen til Thomas sin far, gå på møte på Betania, og en Fotoshoot. Fikk meg jammen nytt profilbilde på facebook!Jeg har tatt mye bilder i det siste, og de vil komme på bloggen når jeg bare får tid til å sette meg ned litt lenger... Snart kommer også resultatet av sy-kjole-prosjektet mitt! Er storfornyd!

Skal snart legge meg i trygg forvissning om at jeg skal gjøre noe nyttig i morgen også: Øve på eksamen, og gå på forening. Mens dere venter på at jeg skal få tid til å blogge bedre, kan dere kose dere med disse herlige stemningsbildene :)



Litt feil hvitbalanse her, men jeg orker ikke å fikse det i kveld.. Chessie sa det var ok med litt blåfarge i pelsen ;)





En slave av natten

 

Etter konserten med Matt Redman og LZ7 har jeg blitt enda mer oppmerksom på dette. Tenk at det finnes 27 millioner slaver! I dag! Rundt oss! Det er helt sykt! Vi trenger å gjøre noe. Blogge om det, gi penger, snakke om det, be for det, hva som helst. Matt og LZ7 har gjort sitt. Nå er det opp til oss.

 

Som de synger i sangen:

Vi må stå frem!

Vi må åpne våre øyne

Være hennes stemme.

Være hennes frihet

Kom, og reis deg opp!

Vil du vite mer om saken og hva du kan gjøre? LES HER om A21 Campaign.

Helbredet før møtet

Jeg satt med dundrende hodeverk. Det var omtrent femten minutter til møtet skulle begynne, og vi hadde nettopp bedt om at det måtte bli bra. Jeg krympet meg innvendig hver gang noen dro over en gitarstreng, eller tilfeldigvis dunket borti meg. Det kom frem, og Anette fåreslo at vi skulle be for det. Jeg var selvsagt med på det. Idet en av dem som bad sa "I Jesu navn, la henne kjenne at smerten forsvinner i dette øyeblikket," kjente jeg etter. Jeg hadde ikke kjent noen forskjell, men jeg kunne ikke kjenne smerten lenger heller. Det var så vanskelig å kjenne om smerten egentlig var borte, eller om den var der, så jeg ristet litt på hodet. Ingenting. Jeg ble glad, og fortalte de andre hva som hadde skjedd. Det er helt utrolig hvorda Gud virker i vår hverdag! Det ble garantert et mye bedre møte for min del, uten den fæle hodeverken, og det er godt mulig at dette blir en inspirasjon for andre også :)

En skulle tro at historien var ferdig nå, men den var ikke helt det. Når møtet begynte, fortalte jeg historien til alle. Det var jo så gøy! Men rett etter at jeg hadde satt meg ned igjen, kjente jeg på nytt at smerten presset på i pannen. Jeg ble fikk en skikkelig ekkel følelse, omtrent som jeg hadde løyet på scenen. Jeg bestemte meg for at jeg Hadde vert god. Og at jeg ville fortsette å tro på at Gud ville helbrede meg. Derfor ble jeg med i lovsangen, og tilba Gud. Neste gang jeg kjente etter var smerten helt borte igjen, og jeg så ikke snurten til den resten av kvelden!

Jeg tror kanskje at når smerten kom tilbake var det enslags "test" på troen min. Siden jeg bestemte meg for å fortsette å ha tro på en God Gud, infridde han mine forventninger. Noen ganger må vi handle i tro før noe skjer. Det betyr at du må tro at du er frisk før du kjenner det. Tro at du vil få en bedre fremtid selv om du ikke ser den. Slik er det å leve i tro, og i håp! Noen ganger er det vår egen handling (at jeg lovsang i stedet for å irritere meg over smerten) som gjør at troen på en måte blir bevist. Det er det jeg ville kalle "tro i praksis." Altså: hvis du tror på noe, vil du handle derretter. For eksempel hvis du tror at huset vil brenne ned; da kommer du deg ut derfra!

Det finnes drøssevis av eksempler på dette i bibelen. For eksempel stakk Jesus fingrene i øret på en gutt som var døv, og Moses satte stokken sin i vannet før det delte seg. Et annet eksempel er da Saulus mistet synet, så måtte Ananias komme å legge hendene på ham og be for at det skulle bli bra igjen. <Les om dette her.>

Gud er god, og han har lyst til å gjøre mirakler i våre liv. Men noen ganger må vi faktisk gjøre noen ting for å motta velsignelsene fra Gud.




Skjuler arrene bak en smilende maske



Jeg har ei venninne som ikke har det noe godt. Hun sliter med livet. Hun klarer ikke å se noen vei ut fra kuttingen, fra kranglingen.

Jeg har en venninne som smiler mye. Et tomt smil som sier tusen ord. En maske å gjemme seg bak som truer med å sprekke.

Jeg har en venninne som ikke føler seg elsket av foreldrene sine. Hun vet at de har problemer, men allikevel... Hun klarer ikke å se sin egen verdi.

Jeg har en venninne som setter alle andre først. Som prøver å glemme seg selv, for det er det letteste. Hun prøver sitt aller beste. For alle andre.

Jeg har en venninne som er modig. Tross problemene har hun enda klart å bevare troen. Tross alt, har hun klart å bevare kjærligheten til folk rundt seg.

Dette imponerer meg så enormt. Hvordan noen som ikke føler seg elsket, kan elske. Hvordan noen som er forlatt, velger å ikke forlate andre. Hvordan et liv som synes håpløst, får mening. Hvordan Jesus forandrer hele mennesket.

Jeg mener ikke at det er enkelt. Å tro. Ikke for henne, og ikke for deg. For livet er vanskelig noen ganger. Men at troen er der, tross alt, er et mirakel. Jeg er så glad for at venninna mi har troen på Jesus der hun ikke har alt det andre. Det gir i det minste et håp om noe bedre. En bedre mening, en bedre fremtid, et bedre liv.

Jeg ber for deg, vennen.

 

"Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler."Ef.6.16

Konsert i kveld, og snart sommerferie!

Jeg klarte utrolig nok å forsove meg den ene av to dager jeg skal på skolen denne uka. Jeg som nesten aldri forsover meg! Jeg våknet iallefall rett før bussen gikk, så da ble jeg bare hjemme (hadde så få timer i dag, at neste buss hadde vert meningsløs å ta). Været er helt over all forventning: Sommervarmen er her! Nettopp nå er det 27 grader i sola på terrassen. Jeg stokoser meg. Fredag er siste dag med undervisning: helt surrealistisk! Så er det bare eksamen igjen...

I kveld bærer det på konsert. Tidenes Konsert med Matt Redman i Kristiansand! Jeg gleder meg enormt, for Redman er forfatteren av mange av mine favoritt-lovsanger. Dessuten av den utrolig boka "The Heart of Worship" som jeg har skrevet litt om på bloggen min i <dette innlegget>






Her har dere noen godbiter fra Matt Redman:

 Matt Redman - 10 000 Reasons

 Matt Redman - The Heart of Worship

 

Søk ham opp - omtrent alle sangene er nydelige!

Romantisk Piknik på vår-enga

I det øyeblikket jeg betalte visste jeg at dette var begynnelsen på noe nytt! En lilla, prikkete duk og matchende kjøleveske ble kjøpt for under 150 kroner! Mitt første Piknik-sett! Søndag var tiden kommet for å teste det ut. Jeg inviterte med meg Thomas på en litt "mystisk" date. Sa ingenting om hva vi skulle, bare at han ikke måtte spise først. Han fikk nok sine mistanker når han så veska, men vi gikk opp på en haug i nærheten, og satte oss ned med tidenes måltid. Jeg hadde kjøpt inn favorittbrusen til Thomas, og kokt egg til ham. Gøy å gjøre noe for dem man er glad i! Tror han ble ganske glad også, spesielt da jeg reddet ham fra å sette seg i en maurtue...

 

 










Rett og slett bare Herlig! Enda bedre ble det da foreldrene til Thomas grillet til oss senere på kvelden. En fantastisk, ubetalelig søndag!
Den siste uka har også vært helt fantastisk! Får ikke tid til å blogge om alt, men noe kommer etterhvert :)

Gjødsledugnad

En av tingene som surrer rundt i hodet mitt for tida er at jeg skal på teamtur i sommer, og det til og med som leder! Det begynner å merkes: i kallenderen fylles det inn med team-aktiviteter fremover. Teamsamlinger, teambuilding, natt-team, og team-dugnader. Lørdag var  jeg på en av disse dugnadene vi går på, for å senke prisen på turen. Da var oppdraget å gjødsle 8-10 tusen juletrær. Det var egentlig ganske enkelt: ei skje med gjødsel til de små trærne. to til de litt større osv...

Været var helt fortreffelig, og jammen har jeg ikke fått litt farge i ansiktet også!







Og slik gikk min lørdags formiddag :) Kos!

, Sokndal

Bor på Haua med mannen min, Thomas, i et oppussingsprosjekt med mye potensiale. Er 25 år. Lærer. Jeg er glad, venn med Jesus, positiv og variert. Har en drøss med hobbyer, og liker alt som er kreativt, spennende, og smaker søtt! Det skjer så mye bra i livet mitt; Masse små Mirakler som jeg vil dele med dere!

Instagram: Ingrid0123





Anbefalte Innlegg:





Arkiv

hits