april 2012

Vennebilder i Studio

Det er alltid morro å ta noe bilder, og morroere blir det når du har med flotte, gode venner!









Dette var egentlig ikke planlagt på forhånd, så klærne er litt sånn tilfeldige... Men noen ganger er det rett og slett mest for morro skyld!

Bytur med God-jentene

Torsdag var Ida, Yvonne og jeg på en liten tur til Sandnes og kvadrat. Spiste en fortreffelig pizza i Sandes, og ble ganske så stresset da jeg nesten kjørte inn på "forbudt for motorkjøretøy," ikke fant veien inn på den riktige parkeringsplassen, og hadde to hypre tenåringer i bilen. Fikk uansett parkert, om enn ikke helt som planlagt... Etter maten kjørte vi til kvadrat. Der fikk vi utrettet masse bra! Jeg kjøpte meg blandt annet masse gøy på 70% salg (Herlig sommerkjole, to tightser, en short og to singletter).  Dessuten fikk Yvonne og Ida oppfylt sitt O-Store ønske om å eie en One Direction-plate hver. Det gliset når de kom ut med platene sine var Ubetalelig! Penger ble brukt, Latter ble en gjenganger, og selvsagt tok vi oss en stopp på Jæren for å ta noen bilder og å få litt luft.Må forresten bare informere om at jeg fant hjem igjen! Helt selv! Kjørte meg ikke vill litt engang (noe som er litt av en bragd når man ikke har noen som helst retningssans eller stedssans...)










Hvis du lurer på hva som skjer her, så leker vi frosker :)


 

Vårens mange gleder

Nå er våren her for fullt! Tiden for at alt skal vokse frem. Tiden for noe nytt og spennende og fargerikt, for overraskelser (gleder meg til å avsløre dem senere), for travelhet, for dugnader, eksamen, glede, venner, kjæreste, og bilder. Våren er min favoritt-årstid rett etter sommeren:)

I går gikk jeg og Thomas en tur (rundt Stranno, for dere lokalkjente). Var grei temperatur og herlig når sola tittet innom iblandt. Det krydde av vårtegn i alle kriker og kroker, og vi storkoste oss :)

Dette må jo være et av de mest sjarmerende "ugressene" som finnes^^






Jeg gav Thomas en hvitveis som vi festet så fjongt i "skjortelommen."


Glede :)

I dag går med til å gå på dugnad (gjødsle juletrær) og å kose meg med gjengen på Betania i kveld! Gleder meg til en nydelig helg!

Å bygge en disippelkultur

Tittel: Å bygge en disippelkultur.

Forfatter: Mike Breen og Steve Cockram.

 

Innhold: Boka handler, som tittelen påpeker, å bygge en disippelkultur i menigheten. Den kommer med råd som er viktige for ledere i menigheten når de vil gjøre en forskjell i menighetsarbeidet. Boka er bygget opp med mange ulike modeller som kan være til hjelp når en skal finne ut hvor problemer sitter, når en skal finne veien videre, eller for eksempel for å få en hjelp til hvordan å be. Et eksempel på dette er trekanten, som jeg har skrevet litt om i tredje avsnitt i <dette innlegget.>

 

 

Min Mening: Boka var absolutt nyttig å ha lest, men det er ikke den beste boka jeg har lest om emnet. En grunn til dette kan være at den ikke er skrevet direkte til ungdommer, og det er det jeg er interessert i. Dermed passet heller ikke alt like godt. Men absolutt verdt å lese om du driver med disippelgjøring på mange ulike plan (det må ikke være i en menighet). Anbefaler også boka <Ungdomsarbeid> som handler litt om det samme, bare mer rettet mot ungdom.

 

Jeg vil gi boka karakteren 4. Mange bra tanker og gode tips.


Noen andre som har lest boka, eller kunne tenke seg det?

Bildekilde

Hei-Revolusjonen (Et bedre Norge)

Det hele startet med at vi gikk en tur, Benita og jeg. Våren er i gang, og trærne begynner å få gul-grønne kroner. Et eldre par kommer ruslende mot oss, og idet vi skal til å passere med et lite smil og et unnvikende blikk, kommer det et solid "Hei!" fra Benita. Det gamle paret ser litt forfjamset ut før de er forbi, og vi går videre.

Litt senere treffer vi på flere turgåere, og jeg legger hver gang merke til den overraskende hilsenen som føles helt unaturlig, men hyggelig. Denne gangen rekker turgåerne å svare også. Jeg, derimot, er litt treig, og rekker såvidt å smile til dem. Slik fortsetter turen vår: Benita hilser hjertelig på alle, og omtrent halvparten svarer tilbake. Jeg påpeker etterhvert hennes nokså unormale oppførsel, og får til svar at hun har startet en revolusjon. Den går ut på å gjøre Norge til et hyggeligere sted. Dette er et svært godt mål, synes jeg, og det Må bare støttes.

Etter å ha blitt inspirert av min fantastiske og spennende venninne Benita, har jeg bestemt meg for å bli med i hennes revolusjon. Jeg vil oppfordre deg til å gjøre det samme.

BildeKilde

 

Her er noen tips til hvordan det skal gjøres:

*Hils før du er kommet alt for nær, slik at personen har god tid til å respondere. Gå gjerne litt seinere også.

*Prøv å få øyekontakt, og smil.

*Ha en lystig tone.

*Ikke la deg demotivere av at mange ikke svarer. Husk på at de ikke vet bedre, og bare gjør som de er opplært til. Dessuten trenger mange litt tid til å bestemme seg for at de faktisk skal svare. De få sekundene er rett og slett ikke lang nok reaksjonstid.

*Det er lettere å få et hyggelig svar av eldre mennesker. Ikke la dette stoppe deg fra å si hei til de yngre. Husk på at de er fremtiden! Det er de yngste som virkelig trenger å lære hvordan de skal oppføre.

*Punktet ovenfor gjelder også i byer. Det er vanskeligere å få en hilsen ut av byfolk, men fortsett å prøve. Jo flere "Hei'er" de får, jo mer sannsynlig er det at de vil svare etterhvert. Hvis noen er spesielt vanskelige, og du har god tid kan du følge etter dem, og "tilfeldigvis" hilse flere ganger på dem på samme dag. Da vil nok de fleste ta hintet og begynne å svare etterhvert. 

*Dette er smittsomt: når folk merker hvor hyggelig det er å bli hilst på, vil de også begynne å hilse på andre igjen. Det finner vel egentlig ikke noe mer pinlig enn å gå side om side med noen uten å utveksle et ord...?

 

Har du lyst til å hjelpe oss å nå målet om et hyggeligere Norge?

Da kan du bli med i Hei-Revolusjonen (altså hilse på alle du møter)

eller blogge om Hei-Revolusjonen, slik at flere får vite om den.

 

 

Følelsen av å være i Guds nærvær





Å kjenne at Gud er i nærheten er noe helt spesielt. Egentlig tror jeg at vi alltid er i Guds nærhet. Det vil si: Han er alltid nær oss. Men det er ikke alltid vi kjenner og føler det. Hvis vi alltid kjente hans nærvær i full kraft, tror jeg vi hadde tatt oss litt vann over hodet, og det kunne bli vanskelig å fungere normalt, for Guds nærvær er Sterkt. Dette kan sammenlignes med mennesker rundt oss. En person som sitter tre seter bak deg på bussen er nær, men du tar ikke mye notis av ham. En annen person på bussen kan for eksempel være gutten du er forelska i. Da er du veldig oppmerksom på at han sitter bak deg når du snakker med mamma i telefonen. Slik er det også forskjell i følelsen av Guds nærvær, selv om han alltid er nær.

Kanskje synes noen dette er litt merkelig: Finnes i det hele tatt Gud? Men jeg tror at Han finnes, at Han er interessert i Deg, og at Han er God tvers igjennom.

Når det er sagt, vil jeg komme inn på det jeg egentlig er interessert i i dette innlegget. Hvordan føles det å være i Hans nærvær? Min erfaring er at mange mennesker føler dette veldig forskjellig. Noen blir skikkelig varme i hele seg. Noen kjenner så sterkt at han er der, at de faller i bakken. Noen ser på skaperverket og blir kjent med Gud gjenom det nydelige han har skapt. Noen kjenner kanskje en kribling i magen eller en trygghet i hjertet. Det finnes sikkert tusenvis av reaksjoner på at Jesus kommer nær mennesker. Jeg er faktisk utrolig interessert i hvordan dere kan kjenne at Gud er nær. Har dere noen spesielle opplevelser som vitner om at Han var der, eller er det en spesiell følelse som dukker opp når du søker Ham?

For meg så er dette litt ulikt etter hvilket humør jeg er i. Et kjennetegn er at jeg nesten alltid blir skikkelig glad etter at jeg har tilbrakt tid sammen med Gud. Spesielt etter at jeg har gjort det sammen med andre. Når jeg kommer hjem fra et ungdomsmøte eller en lovsangskveld er jeg nesten alltid gira, og sliter nesten med å sove noen ganger. Men dette sier egentlig bare hvordan jeg blir etterpå.

Noen ganger kan det også være hjertebank som viser meg at Gud snakker til meg. Det er når han utfordrer meg til noe jeg ikke egentlig har lyst til. For eksempel å si noe på en scene når jeg ikke er forberedt på det. Jeg hører tankene mine så godt som om de roper til meg: "Si det!" Samtidig som hjertet mitt slår takten i halsen, og hendene nesten skjelver. Det er ganske rart, og litt ubehagelig, men det er ikke en vond følelse. Litt sånn som når jeg fjerner en skorpe fra et sår: Det er litt vondt i øyeblikket, men jeg vet at det må til, og jeg vil få det unnagjort. Jeg vet på en måte at det er Gud som snakker til meg fordi jeg aldri ville fått den tanken selv, og i hvert fall ikke så sterkt og overtalende når jeg egentlig ikke hadde lyst i det hele tatt.

Når jeg kjenner at Gud er der, så er det en mektig følelse. En følelse som beskriver noe stort som skjer. Det er som en kribling inni meg. En slags trang etter å se mer av ham, og på en eller annen merkelig måte er jeg underlig og befriende lite fokusert på meg selv. Kroppen min kan reagere litt forskjellig. Noen ganger føler jeg meg supersterk, strekker opp hendene og priser ham. Andre ganger føler jeg meg ufattelig svak, og synker sammen i en stol med foldede hender. Da er det deilig å føle at Han løfter meg opp, mye høyere enn jeg kan klare i meg selv.

Så det var litt om mitt forhold til Gud. Hvordan er denne følelsen for deg?

Eller kjenner du kanskje ikke at Gud er nær?

Servitrise, Sanger, Syerske, Dramalærer og Hardtarbeidende jente...

 

Livet suser av sted rundt meg. Det er såvidt jeg klarer å henge med! Snart er det mai, og da tror jeg absolutt jeg skal slite med å holde oversikten. I helga var jeg blandt annet servitør på rockerestuarant. Kledd opp i svart/hvitt og klar med notisblokk og penn. Tror ikke jeg hadde trivdes med det stresset daglig, men kjekt i passelige doser :)

Jeg var også med å sang på en konsert søndags kveld. Jeg og ei venninne sang "Still" og "klamrer" mens min bedre halvdel, Thomas spilte som en helt. Jeg er kjempefornøyd med sangvalget. Liker både melodien og teksten kjempegodt. Dessuten er hun jeg sang med, Cathrine, utrolig flink til å synge! Kjempegøy! Selv om vi var vanvittig gode (haha), var det ikke bare vi to som sang. Mange forskjellige band og enkeltmennesker sang og danset til inntekt for teamturen vi skal på i sommer. Gøy å se så mange gryende talenter på en gang :)

Gårsdagen gikk med til et sytreff: Nå gleder jeg meg skikkelig masse til å bli ferdig med kjolen jeg syr. Den har nå blitt helt sammensydd, fått i glidelås, og passer perfekt! Mangler bare å sy på stropper :) Sytreffet ble litt kort, for en time senere skulle jeg være på mydland på ungdomsstyremøte (ca et kvarter å kjøre). Der ble jeg verende helt til halv 12 om kvelden og snakket om planer for ungdomsarbeidet, samt at vi lovsang og bad for hverandre. Det føles virkelig godt å være et så sammensveiset styre. Jeg stortrives!

I dag bærer det på jobb, og i kveld skal jeg lære bort et drama til noen konfirmanter i menigheten. Hvem hadde vel noen gang trodd at jeg skulle bli "dramalærer"? Ikke jeg i hvert fall...

Se filmen med det dramaet vi har gått ut i fra her.

Fruktfest (kunst)

Tusen ting er ganske så mange ting, og det er omtrent så mange ting jeg har drevet med i det siste. Blandt annet skaffet jeg meg en ny hobby i dag!

Thomas og jeg hadde litt tid til overs, og bestemte oss for å ta noen bilder. En middels normal og ofte spennende date-type i vårt forhold, som passer godt til vår felles fotointeresse. Tema for dagens Shoot ble "frukt." Etter en tur på google var vi kjempe-inspirerte, og laget mye gøy! Det jeg likte best var å skjære ut mønstre i vannmelonen. Ble litt av et kunstverk, og nå er jeg skikkelig gira på å kjøpe meg flere vannmeloner! (Her kommer den nye hobbyen inn - vannmelonskulpturer!) Fun Fact: Når mattelæreren min, som kommer fra Ukraina, skal si "million" sier hun "Millon." Mange lurte lenge på hvorfor i alle dager hun snakket om meloner i mattetimen...

Tror jeg lar bildene tale for seg selv:










Det er alltid kjekt å prøve noe nytt og kreativt! Mest sannsynlig kommer ikke dette til å være den siste vannmelonen jeg skjærer i. Neste gang skal jeg skaffe meg en bedre kniv...

Stilig?

Har du lyst til å prøve dette en gang? :)

Herlig

I går var en flott dag med mye godt innhold. Skolen var ok, og det beste var at da jeg kom til Sandnes, på veien hjem, var Thomas der og overrasket meg. Han hadde til og med kjøpt mat til meg! Deretter traff jeg Yvonne og Ida, og så filmen Sarahs Nøkkel. Den er så utrolig trist! (Les bokanmeldelsen her) Klokka 20.00 var vi klare for en lovsangskveld som viste seg å bli helt fantastisk!

Jeg stortrivdes, og det var så gøy å se folk bli berørt av Gud gjennom lovsangen, og kjenne Hans nærvær. Jeg hadde også et lite innlegg mellom sangene. Da snakket jeg litt om bibelverset Joh 3.30. Synes det er et nydelig og utfordrende vers, og jeg har tenkt mye på det i det siste. Det gikk egentlig ganske bra å snakke; rotet det heldigvis ikke så veldig til. Antagelig fordi jeg hadde brukt en del tid på å forberede meg.

Resten av helga skal jeg ta bilder med Thomas, gå på rockerestuarant, synge på konsert, og kose meg masse!

I dag skinner sola. Jeg bare vet at dette kommer til å bli en super dag :)

 "Han skal vokse, jeg skal avta." Joh.3.30.

Du er ikke så flink til å sy, mamma...

Elsker sånne historier som dette :)




Sofia hadde vært ute å lekt hele dagen, men nå var hun sliten og ville komme inn og hvile seg litt.
Så hun slengte skoene fra seg i et hjørne, tok et glass saft og satte seg på gulvet, lent mot morens ben.

Nysgjerrig kikket hun opp for å se hva moren holdt på med.
Hun skjønte at moren hennes holdt på å sy noe, for hun hadde tatt frem nål og masse garn i forskjellige farger. Sofia satt stille å så på gulvet en lang stund og så på at moren sydde. Men til slutt klarte hun ikke holde seg lenger.

''Du mamma.. det gjør ingen ting at du ikke er så flink til å sy.
Jeg synes du er verdens beste mamma likevell.''

Moren til Sofia lo litt og spurte hva hun mente.

''Nei.. det blir jo ikke så fint når du syr,'' sa sofia og vred litt på seg.
''Det er jo ganske mange knuter og sånn. Man kan ikke en gang se hva det forestiller.
Men det gjør ikke noe. Jeg liker deg uansett,'' sa hun trøstende.

Nå smilte moren til Sofia enda bredere og ba Sofia sette seg på fanget hennes istedet.
Så bredte hun broderiet ut forran dem.

''Du så på broderiet fra undersiden,'' forklarte hun for Sofia.
''Men se hvordan det ser ut fra min side. Knutene på baksiden har en mening.
Og det som ser ut som et eneste rot fra baksiden, er et vakkert bilde på forsiden.''

Moren til Sofia la fra seg broderiet og ga Sofia en klem.

''Og vet du hva,'' sa hun. ''Det hender at vi voksne gjør akkurat det  du gjorde nå nettopp.
Men vi er ikke alltid like kjærlige som du når vi henvender oss til Gud. 'Gud, livet mitt er et eneste rot.
Det er bare knuter over alt og ingenting gir mening. Hvorfor gjør du ikke noe med det?' roper vi til Ham.
Og da tror jeg Gud sier det samme om livet vårt som jeg sa til deg om broderiet.


'Kom og sett deg på fanget mitt. Du ser bare et meningsløst rot av knuter.
Men jeg holder på å brodere livet ditt. Og resultatet kommer til å bli helt fantastisk vakkert.' ''




Kristina Reftel
Fra boka 'Alltid elsket'

Fant lignelsen på bloggen til Aina Regina

Har før lagt ut inlegget "glemmer jeg ser vrangen", et dikt som handler litt om det samme.

 

Likte du historien?

Update

Har hatt en helt vill helg med masse program. Tror denne uka også blir passe oppfylt av diverse aktiviteter, men det er bare morro (selv om den går utover bloggen). I helga var jeg i Stavanger på et læringsfelleskap som gjelder ledere i ungdomsarbeid i menigheter. Der var det fullt program med input, fokus oppover, og planlegging av ungdomsarbeidet fremover. Innimellom dette spedde jeg på med en del matematikk.

Men nå er livet herlig: matteinnleveringen er levert. Jeg har fri i dag, og mange gode planer fremover. Dessuten har jeg kjøpt meg en ny symaskin! :D Nå tar det nok ikke så mye tid før kjolen jeg syr nermer seg ferdig (men har bestemt meg for å sy inn en glidelås i den...)

Dagen i dag går til jobbing og jesusgruppe.




 

En forferdelig start på dagen

Jeg har nettopp gjennomlevd den verste morgenen i manns minne. Da jeg våknet av den fæle alarmen hadde jeg en grusom, altoppslukende følelse av at jeg hadde forsovet meg. Jeg reiv til meg mobilen og kikket på klokka. 05... og jeg slapper av igjen. Så reagerer hjernen min, litt seint, på noe annet. 05....40!
For å opplyse dere om fakta; alarmen min ringer egentlig 05.00 til vanlig. Den alarmen som ringer 05.40 betyr: " Kjære Ingrid, nå som du har vert våken i over en halvtime og gjort deg klar, er det på tide at du snart kommer deg ut av døra og tusler mot bussen som går 05.55." Det betyr at jeg hadde 15 minutter til å stå opp, få med meg alt jeg skulle, og komme meg til bussen. Eller jeg kunne ha ventet to timer. Pliktoppfyllende som jeg er, kastet jeg meg ut av senga etter å ha ombestemt meg tre ganger på tre sekunder. Nå er det vel på tide å nevne at jeg skal bort etter skolen, og derfor har med en ekstra bag ( stor og tung! ), men var dermed også ganske ferdigpakket. Hadde til og med funnet fram klær, noe jeg aldri gjør.


Tiden ble fordelt sånn;
Seks minutter til å kaste mat, kamerea, briller, toalettveske og annet ned i baggen, lukke baggen, ta på linser, kle meg og få alt ut av døra.
7 minutter på å løpe med stor sekk og bag mot bussen ( en tur som vanligvis tar ca 10 min). Jeg ble svett og ekkel før en helg borte med lite klesskift. -.- Rakk i det minste bussen!

Småviktige ting som å gå på do og å ta med penger ble nedprioritert...

Nå har jeg skrevet et innlegg på mobilen og det går tragisk seint. Så beklager for eventuelle skrivefeil (bare si ifra hvis du finner noen). Dessuten må jeg på do, og jeg tror linsa er på vranga og at jeg har omtrent 40 kr på kortet og ingen kontanter. Håper din morgen er bedre enn min.

Panikk-gud-glede-frustrasjon

Som antatt tok panikken strupetak på meg da jeg kom på skolen i dag. Det var faktisk værre enn jeg hadde forventet. For det første ble jeg møtt av en kort 15-minutters-prøve. Frustrasjonen vokste idet jeg husket at jeg kunne alt før ferien, og oppdaget at det nå var som blåst bort... Deretter tok jeg en titt på innleveringen til mandag. Etter to timers arbeid har jeg blitt ferdig med omtrent en tidel av oppgavene...

Men som den optimisten jeg er, tar jeg de sorgene i morgen. I mellomtiden er fokuset mitt litt rettet mot helga som kommer. Da skal jeg på en konferanse for ungdomsledere i Imi-kirka i Stavanger. Tror det blir helt supert! Har fått en bok som jeg skal lese før den tid, så det var tema på min to-timer-lange busstur i dag.

Boka handler om å gjøre folk til disipler, noe Jesus har befalt oss (se matteus 28.19-20). Jeg har blandt annet lest om at vi mennesker trenger å fordele oppmerksomheten og tiden vår i tre "dimensjoner;" OPP, INN og UT. OPP er dimensjonen som inneholder Gud. INN er å ta seg tid til de nermeste vennene, og bygge hverandre opp. UT er å vende seg mot dem som trenger Jesus. Jeg ok meg litt tid til å rangere meg selv, ungdomsarbeidet, og menigheten fra 1-10 etter hvor flinke vi er på de ulike områdene. Fikk ganske forskjellige svar, og litt mer klarhet i hva som må jobbes med - anbefales! Når det gjelder boka, skal jeg nok skrive et bokanmeldelse-innlegg senere.

Jeg har to forrvirrende tanker i hodet samtidig. Jeg gleder meg masse til alt som ligger foran! Masse glede og morro! Samtidig er jeg veldig bekymret for så mange folk rundt meg. Flott om dere kan være med å be for noen venner av meg som virkelig trenger det. Vil ikke utlevere noen her på bloggen, men Gud vet hva det handler om, så bare legg det hele i hans hender :) (og si gjerne i fra om du har noe du vil jeg skal be om)

Imens får jeg fordype meg i Matteus 6. 33-34:

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. 34 Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."

 


Nå stikke jeg på filmkveld hos Sølvi-Oline :)
Andre som har koselige planer for kvelden?

Fristelser

I bibelen står det mye om å bli fristet. Det står at vi mennesker blir fristet, og at vi må stå imot fristelsen.

Fristelser kan være mange forskjellige ting. Kanskje så enkelt og vanlig som å bli fristet til å spise noe som ikke er bra for deg. Men i bibelen tror jeg ofte det er snakk om andre ting også. Å bli fristet til å synde. Noen ganger kan vi være fristet til å fortelle en liten løgn for å dekke over noe. Andre ganger er vi fristet til å røpe en hemmelighet om noen fordi "han kommer jo aldri til å si det videre uansett." Kanskje en blir fristet til å beholde litt av noen penger, selv om de strengt talt ikke er dine. Det er så lett å bli fristet til å gjøre noe man ikke bør, fordi alt mulig. Vi har alltid en unnskyldning eller mange for det vi gjør. Men er det nok?

Dette er noe som gjelder alle. Hvis du tenker at "jeg blir aldri fristet," så må du ta deg litt mer tid til å tenke, og så må du lese bibelen litt nøyere. Dette gjelder Deg! Så hva skal vi så gjøre? Når vi vet at vi blir fristet hele tiden, og ikke har lyst til å gi etter?

Det greieste er å løse det hele før det kommer. Be på forhånd om at du ikke skal bli fristet. Det gjør at du selv blir mer oppmerksom på hva som eventuelt kan bli en fristelse også.

Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.»Matt.26.41.






Noen ganger er dette for sent, og da tenker jeg at det første skrittet er å finne ut hva du blir fristet for. Hva er det som frister deg oftest? Frister det mest å sitte hjemme alene i stedet for å bli med ut med den litt overivrige venninna som maser? Frister det å la være å ta oppvasken siden mannen aldri gidder? Frister det å gi blaffen i noen rundt deg, så du kan dyrke dine egne interesser i stedet?

Når du først vet hva som frister deg, er det mye lettere å overvinne. Det betyr ikke at det er lett, men det er lettere å vinne over en fiende du ser, enn en som bare smyger rundt i skyggene. Den ene tingen du kan gjøre er å fjerne fristelsen. Hvis det var alkoholen som fristet deg, burde du få det ut av skapet ditt. Kanskje må du til og med få noen nye venner som ikke drikker hele tiden. Andre ganger må en bare stå opp og slåss mot fristelsen.

" Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut."1.kor.10.13.

Det betyr at vi må holde motet oppe, og ikke gi oss. Hva om du ikke klarer det, og gir etter? Kjemp videre! Reis deg opp igjen, og ikke godta at du skal falle flere ganger. Ikke en gang når du har gitt etter hundre ganger. Da må du fortsatt reise deg igjen, for du har ikke tapt før du blir liggende nede. Når du godtar at du kan gi etter for fristelsen. Ett lett forståelig eksempel er å bli fristet av god mat. Om du så spiser kokosboller hver eneste dag, og angrer bittert, så har du ikke tapt før du sier: "Jeg får bare fortsette å spise, for jeg klarer ikke å stå imot. Jeg er nok dømt til å bli tykk." Først da har du tapt kampen: når du blir liggende og godtar synden i livet ditt.

Klart at det er lett å bli motløs om en holder på med denne pågående kampen. Jeg vet akkurat hvordan det føles. Hvor lenge klarer man å kjempe før man godtar fallene? Jeg vet ikke svaret, men fortsett å kjempe! Be! Gud kan gjøre en ende på ting, og selv om han ikke stopper det med en gang, kan du stole på at han ordner alt til det beste til slutt. Han har kontrollen. Bare be, håp, og ikke gi opp.


Jeg anbefaler forresten innlegget "hvorfor fungerer ikke bønnene mine" hvis dette interesserer deg.

Tilbake til dagliglivet

Det er en utrolig annerledes hverdag jeg har i ferien. På den ene måten er det egentlig bare litt mer av alt det jeg gjør til vanlig uten skole eller matematikk. Men sett på en annen måte er det virkelig en befrielse. Jeg slipper å åpne en eneste skolebok. Jeg slipper å tenke matte hver eneste dag, og jeg slipper mange krav og forventninger. Det gjør at jeg får mere tid til å stille de andre forventningene rundt meg. Tid til å jobbe, tid til venner, tid til meg selv og tid til Gud.

Nå gruer jeg meg til å sette meg inn i matten igjen. Hvis noen måtte lure, så er altså matte mitt eneste fag dette halvåret. Gruer meg til å begynne å tenke sånn igjen. Men jeg vet jo at det er greit når jeg kommer inn i det. Det føles bare så tungt de første dagene etter ferien. Dessuten nermer eksamen seg fort nå. Egentlig synes jeg bare det er greit. Jeg vil bli ferdig med det! (Angsten kommer nok i morgen når jeg skal på skolen og føler jeg har glemt alt)

Ferien har vert flott og ganske rolig. Nå ser jeg fremover på mai måned som er stappfull av Events. Og vet du hva? Jeg gleder meg!




 

Turer i Påsken

Det har blitt mange turer i påsken! Har ikke gått glipp av verken grilling, kvikklunsj eller gode folk. For at det ikke skal bli tusen turinnlegg legger jeg ut bilder fra flere turer i dette innlegget.

 

1. Venninnetur forrige mandag

Charlotte, Monica og meg gikk opp mot Lindland, og opp en koselig gammel kjærrevei. Elsker sånne stier, de er perfekte for en herlig tur i flotte omgivelser.

2. Hyttetur til Egeland på langfredag

Sammen med Thomas sin familie, og noen venner gikk vi av sted opp mot Egeland hvor Thomas sin familie har hytte. Der koste vi oss med masse vind, fint vær og grilling. Skikkelig kos med unger også! Jeg og Vilde (6) gikk en tur og fant "skatter" i naturen. Utrolig hvor facinerende kongler og sopp kan bli når du ser etter som et barn!


3. Påsketreff på Immerstein på lørdag.

I stedet for å ha vanlig ungdomsmøte denne lørdagen, var vi på grilltur. Noen spilte volleyball og trillet påskeegg også. Når det begynte å bli kaldt, trakk vi ned mot huset til Helge. Der ble det også mye kos og masse bra folk før vi tok kvelden.



Måtte bare ta med dette fine bildet av min flotte kjæreste!



4. Tur fra Fardal til Rossland til Lindland på påskeaften.

Thomas, Daniel og jeg gikk oss en litt lengre tur i går. Var herlig med masse frisk luft, og litt antydning til gnagsår når jeg kom tilbake.  Synes dessuten dette skiltet var utrolig gøy!




In our Church

Synes denne filmen er utrolig bra. Den handler om hvordan menigheten bør være, og er, mange ganger. Håper en slik innstilling kan komme inn i hjertene til alle menigheter! Jeg hadde egentlig tenkt til å plukke ut noen gode gullkorn fra filmen, men alt var så bra, at den må bare sees! Tar ikke lang tid :)

 

 

Forhastede slutninger om folk

Det er en ting jeg har tenkt mye på i det siste. Vi mennesker har utrolig lett for å kategorisere alt mulig. Blandt annet kategoriserer vi andre mennesker, antagelig for at vi lettere kan forholde oss til dem. For eksempel har du kanskje noen du kjenner som er utrolig masete. Og når du først har tenkt tanken, så blir det med en gang "den masete personen." Du legger alltid merke til når denne personen maser. Men legger du merke til den dagen h*n lar være?

Det kan også være du kjenner noen alle kaller for "emo." For når du først har funnet ut at denne personen kan kalles en emo, så vet du hvordan han skal behandles. Du vet at du må være forsiktig med enkelte emner, og du vet hva slags klær vedkommende mest sannsynlig liker, og hvordan du tror han vil reagere. Mulig at jeg er litt dårlig å trekke frem eksempler nå, men poenget mitt er at vi ofte begynner å bli kjent med en person, fanger opp et personlighetstrekk, og behandler personen deretter. Kanskje glemmer vi at personen også har andre egenskaper.

Har du tenkt på at kanskje fotballkompisen har lyst på en dyp samtale? Eller at den snille blondina begynner å bli utrolig lei av at alle behandler henne som en idiot fordi hun snakket uten å tenke seg om i noen få tilfeller. Tenk på vennene dine, ellar andre du tilbringer tid med. Har du noen som du kan beskrive med kun ett ord, for eksempel "gamer," "asosial," eller "sexy" ? Da er det kanskje på tide å prøve å bli bedre kjent med denne personen. For ingen har kun en ting de er opptatt av. Mennesker er avansert sammensatt, alle er forskjellige, og ingen kan helt og fullt puttes i en boks.

Dette henger sammen med fordommer. Vi dømmer ofte etter utseende. Ofte ut fra interesser. Ofte ut fra venner. Jeg oppfordrer til å bli skikkelig kjent med folk, og lete etter nye karaktertrekk med mennesker. Hvordan ville du likt å bli husket som "han lubne," "hun som alltid snubler," eller "muslimen." Vi er mer interessante enn som så. Vi er mer verdt enn som så. Vi ønsker ikke å bli satt i en bås. Vi er alle mennesker, og ønsker å bli sett og forstått!




 

Andre som er enige med meg i at vi trenger å endre en del på tankegangen vår?

Er dette noe du har tenkt på, eller som utfordrer deg?




Tragisk ulykke

I full gang med å vanne blomstene etter helligdagene, blir jeg plutselig oppmerksom på politibilen rett ovenfor butikken og mennene med gule vester. Først tror jeg det er en fartskontroll. Men etter en liten stund sjekker jeg lokalavisen for sikkerhetsskyld. Da får jeg vite at det har vert en kollisjon mellom en syklist og en bil tidlig på morgenen. Rett etterpå får jeg en telefon fra Aftenbladet som lurer på om jeg, siden jeg er nabo, kan ta et bilde av stedet.

Utrolig trist: 90 år gamle syklisten døde i ambulansen på vei til sykehuset. Heldigvis hadde den 18-år gamle sjåføren ingen skyld i kollisjonen. Det er utrolig hvor nært noe blir når du går å lurer på hvem den 18åringen kan være, og at du vet at du mest sannsynlig kjenner vedkommende... Slik blir det fort på små steder.

Her er bildet som kom på Stavanger Aftenblad sin side og som jeg har tatt:




Anbefalt Musikk - Når du bryr deg

Det ble en litt sånn merkelig overskrift: Klart vi bryr oss. Men det jeg mener er at dette er musikk som handler om å bry seg, og som jeg liker å høre på når jeg bryr meg litt ekstra. Det vil si når hovedtankene mine er en annen persons problemer. Slik har det vert med to venner de siste dagene og ukene. De har mange problemer og har det spesielt vanskelig nå for tida. Dette innlegget blir tildelt dem.

 

Casting Crowns - Prayer For a Friend

Denne sangen har jeg sunget om og om igjen for meg selv. Den sier så mye om hvordan jeg ser på enkelte venner. Den handler om å løfte den du bryr deg om fremfor Gud, fordi det rett og slett ikke er annet du kan gjøre.

musicnodes
 

"Lord I lift my friend to You.
My best friend in the
world, I know he means much
more to You.
I want so much to help him, but
this is something he has to do.
Lord I lift my friend up to You."


 

Radiate - Hjerteslag

En sang som handler om å se andre slik Gud ser dem. Ofte er det lett å glemme at Gud er den som elsker oss høyest, og Han er også den som elsker vennene mine høyest. Det betyr at jeg ikke bør be "Vær så snill å bry deg, Gud," men heller " Vær så snill å gjør slik at jeg bryr meg slik som du gjør." Slik er denne sangen, og den hjelper meg til å se at jeg kan gjør en forskjell ved å se en person. Ved å gjøre det lille jeg kan.

musicnodes

 

"Jeg vil gå dit du går

hvor enn du kaller

hjelp meg å følge

jeg vil se de du ser

hvert knuste hjerteslag"


 

Steven Curtis Chapman - Fingerprints of God

Denne sangen handler om at Du er verdifull. Utrolig mange sliter med et tynnslitt selvbilde. Men denne sangen legger vekt på at Du har verdi fordi Du er skapt av Ham. Han har skapt deg som et kunstverk, med sine fingeravtrykk over hele deg. Denne sangen tenker jeg også på når jeg tenker på noen av vennene mine. Skulle bare ønske at de virkelig tok til seg teksten i denne sangen: Du er et mesterverk!

musicnodes
 
"I can see the tears filling your eyes
And I know where they're coming from
They're coming from a heart that's broken in two
By what you don't see
The person in the mirror
Doesn't look like a magazine
Oh but when I look at you
It's clear to me
That I can see the fingerprints of God"

FasteFerdigFest!

 

 

Søndag var første dag som var ordentlig påske, og det betyr at søndag var jeg ferdig med på faste fra sjokolade. Hadde da fastet i litt over 5 uker. I den anledning måtte det rett og slett feires! Så jeg inviterte en god gjeng med flotte folk over på SJOKOLADEFEST! På bildet over ser du en som tjuvstartet litt på festen (en av de tre helt nye marsvinungene våre)

Siden jeg hadde masse sjokolade til overs etter bursdagen min (gaver jeg fikk, men ikke kunne spise), var det ikke så voldsomt mye jeg trengte å handle inn... I tillegg bakte jeg Brownies og Flytende sjokoladekake, og serverte med is til. Ble i hvert fall ikke for lite sjokolade, og restene var omtrent like store som det folk hadde stappet i seg.  Selv om sjokolade nå har vert hovedingrediensen i kostkoldet mitt siden søndag, er det enda mer igjen... Her får dere se noen av de flotte folkene som kom på sjokoladefest hos meg. God stemning!

 







Hobbyfronten - Ferdig syprosjekt.

På hobbyfronten er jeg ganske så gira på sying. Heklingen har jeg lagt på is, men jeg strikker også litt innimellom (holder på med noen litt merkelige sokker) Så foreløpig er det hovedfokus på nyttårsforsettet mitt: å lære meg å sy på symaskin! Det er egentlig en stund siden jeg sydde disse singlettene, men siden det var en gave til Charlotte kunne jeg ikke legge ut bilder før :)

Kjøpte singlettene billig, og sydde på korset selv. Prøvde meg med litt forskjellige sting og greier, og det ble ikke så ille. Kjekt med litt hjemmelaget preg på ting, og gøy når jeg visste at Charlotte ønsket seg nettopp sånne singletter, men ikke hadde funnet noen i butikkene...





 Hva synes du?

Roteinnlegg

Jeg har egentlig veldig mye å blogge om for tida, fordi jeg har gjort veldig mye spennende. Tida strekker bare ikke til, så i stedet for å bruke superlang tid på å skrive fine innlegg, legger jeg nå ut et litt rotete og halvgjennomtenkt innlegg: bare for at det ikke skal bli for stille på bloggen, og slik at dere som faktisk bryr dere om hva jeg driver med har litt peiling. Det er nokså upraktisk at når jeg har mest å blogge om, har jeg minst tid til å gjøre det... Men innleggene kommer nok etterhvert :)

Nå som ferien har begynt, har jeg kost meg masse! Har truffet masse gode venner, og jobbet hver dag. Pengene til symaskin er snart i lomma, og jeg gleder meg! Apropos symaskin, så skal jeg på forening i dag igjen, og håper litt på å bli ferdig med kjolen min da <3 Litt merkelig, men jeg føler nesten at livet har vert travlere nå i ferien enn på skolen. Men så er jo arbeidsdagene lenger enn skoledagene også, da... Det beste med ferie er nok alle vennene jeg får tid til.

 Jeg er også ferdig å faste fra sjokolade: herlig med den billige kvikklunsjen! 



 

 

Påskevandring

 

Palmesøndag startet kjempebra med å gå på et Påskespill i stedet for det vanlige møtet. Påskespillet er egentlig laget for barna, og fredag ble det vist for 1.-6. klasse og de eldste i barnehagene. Nermere 300 barn var innom menigheten og fikk se på. Søndag var det mulig for oss voksne å se det. Spillet er en blanding av skuespill, sang, en vandring og en opplevelse hvor vi fikk lov til å se Jesus komme inn i Jerusalem med et esel. Vi fikk vifte med palmegreiner og rope Hosianna. Vi fikk gå gjennom et marked fra år 0, og smake på fruktene, høre dyrene. Vi fikk være med på det siste måltidet. Vi fikk spise maten, og høre hva Jesus sa til disiplene sine. Vi fikk se hvor fortvilet han var i Getsemanehagen. Vi fikk  føle på frykten idet han ble tatt av soldatene og sorgen idet han tok sitt siste sukk på korset. Så fikk vi komme inn i graven, og se at den var tom. Der traff vi engelen Gabriel som fortalte oss at "Jesus Lever." Vi fikk se Jesus igjen gå rundt blandt folket og disiplenes overraskelse og vanntro da de traff ham igjen.

Selv om det er laget for barn, var spillet veldig morro å se på. Og om man lever seg inn i det, er det ganske sterkt også. Det gir litt mer inntrykk enn å lese historien... Det var to forestillinger på søndagen, og på den første var jeg eselpasser for eselet Madonna. Det forklarer bildet til høyre her.

 


Her kommer Jesus (og Madonna) inn i Jerusalem og blir møtt av hyllest.

Her har vi påskemåltid med boller og saft, og Jesus vasker bena på noen av disiplene.

Nå har soldatene tatt Jesus og hengt ham på korset.

Og til slutt to bilder fra markedet som var i gangen i menigheten :)




En kjekk opplevelse!

, Sokndal

Bor på Haua med mannen min, Thomas, i et oppussingsprosjekt med mye potensiale. Er 25 år. Lærer. Jeg er glad, venn med Jesus, positiv og variert. Har en drøss med hobbyer, og liker alt som er kreativt, spennende, og smaker søtt! Det skjer så mye bra i livet mitt; Masse små Mirakler som jeg vil dele med dere!

Instagram: Ingrid0123





Anbefalte Innlegg:





Arkiv

hits