februar 2013

Babyshower i Slummen #Brasil

Vårt siste besøk i slummen i Brasil var bare timer før flyet gikk hjemover igjen. Vi var invitert i en babyshower til ei som snart skulle ha barn. Vi fikk en skikkelig smak på en tydelig kulturforskjell i Brasil; tidsbegrepet. Arrangementet begynte kl. 14. Vi ankom rett over, som de første gjestene. Vi ble plassert i en sofa og ble vitne til en god del surring. Halv tre (en halvtime etter at det egentlig begynte) begynte de å blåse opp ballonger. De var blåe, for det skulle bli gutt. Etterpå kom den første gjesten, utenom oss selv. De begynte å gjøre klar leker, men det kom egentlig ikke flere gjester før vi måtte gå klokka tre. Vi fikk i det minste kost oss med litt ekte slum-vann og en kake. Kaka var ganske god.



Meg og Bente da vi fikk vannet: "Ehmm... Kan vi drikke dette, Turid?"

Turid: "Dere skal jo hjem uansett. Da gjør det ikke noe!"

Vi: "...."

Men vi ble heldigvis ikke syke :) Og det er jo ganske artig. Det er ikke alle som har vært på babyshower i slummen, liksom. Selv om det egentlig aldri begynte mens vi var der. Menmen.

Insects in Brazil

Tok noen bilder av flotte insekter i Brasil som jeg vil dele. Jeg synes insekter er veldig facinerende...








 

This is who I am

    

    

    

    

    

    

Fant disse bildene (og flere) på en side på nettet. Plukket ut de som passet til meg :) Link til siden

Sao Paulo i Brasil

Dagen før vi reiste hjem fra Brasil var jeg og Bente sammen med Turid i Sao Paulo en tur. Med sine omtrent 11 millioner innbyggere er det en ganske solid by. Vårt oppdrag var å handle stoff til å sy duker. Jeg kunne jo nesten ikke ha vært mer begeistret over å få se på svære stoffbutikker. Var bare litt trist at jeg måtte passe meg for overvekt i kofferten. (Stoff blir tungt når det er pakket godt sammen...)

 

 

Gata vi gikk i var supertravel.(se bildet over) Var ganske vanskelig å komme frem til tider. Men vi fant jammen en hel gate med stoffbutikker. Jeg kunne jo ha kjøpt en hel haug, så billig det var. Men det ble bare to typer stoff til en nydelig kjole jeg har tenkt til å sy. De var begge i en nydelig kongeblå farge. I tillegg kjøpte jeg meg noe pynt til brudepikene mine (Se dem her) Slik er forresten stoffet stilt ut i Brasil. Ganske genialt:


Så jeg kjøpte seks meter stoff og Turid kjøpte godt over hundre. De skulle ha masse duker! Og siden det var vanvittig tungt, og Brasil er et land med masse Service, så tok mannen fra butikken like godt å fraktet stoffet de 20 minuttene opp til bilen vår. I tretti varmegrader gjennom den fulle gata. Faktisk gikk vi midt i veien fordi fortauet var for overfylt.

Denne gata hadde virkelig Alt! Og det var billig også. Problemet var bare menneskemassen som ble tykkere og tykkere utover dagen.

Tar du bibelen på alvor?

Jeg las nylig et innlegg på avisen agder om en homofil prest som har uttalt seg i media. Det er ikke homo-debatten jeg har tenkt til å bevege meg inn på, men noe annet denne presten sa.

"? Jeg har ikke synet at Bibelen er Guds ord. Jeg tenker at bokstaven kan bidra til å slå i hjel, men ånden er levende.

Sognepresten er klar over at mange vil si at han ikke tar Bibelen alvorlig, og til det svarer han at det stemmer." Kilde

Jeg ble faktisk helt overrasket over at en prest kan si dette. Hva er kristendommen egentlig uten bibelen? Et minne om en Jesus-skikkelse som kanskje eksisterte på jorda og gjorde masse bra? En trygghet med masse menneskeskapte tradisjoner som man kan velge å leve etter om man vil?

Jeg legger mye vekt i bibelen. Jeg mener at bibelen er Guds Ord. Og jeg mener at hele bibelen er viktig. Vi kan ikke bare velge hvilke deler vi skal tro på og leve etter. Selvsagt finnes det forskjellige måter å tolke ting på noen steder; den er tross alt skrevet på et utdødd språk. Men ja, jeg tror at Gud har inspirert bibelen.






Men jeg ser at det er vanskelig å argumentere for. Jeg kan komme med skriftsteder som sier at bibelen er inspirert av Gud, som 2.Tim. 3.16. Men det har vel ikke mye å si hvis man ikke tror på det som står i bibelen. Det eneste argumentet jeg kan komme med er at kristendommen får ufattelig lite substans hvis man betviler bibelen. Spørsmål som disse har ingen svar:

Har Adam og Eva levd? Finnes Satan? Er Gud God? Var Jesus guddommelig?

Alt som kristendommen i utgangspunktet gir svar på i bibelen hadde ikke lenger vært fakta, men åpne spørsmål som kan tolkes som man vil. Kristne kan skape sin egen religion der noen tror at Jesus var Gud og noen tror at abort er Guds vilje. Du kan jo finne på din helt egne religion! Min oppfatning er at dette bare fører til at alt blir like sannsynlig. Og hva er vitsen om ingenting er Sannhet?

Men hvis noen hadde spurt meg om det går an å være kristen uten å ha lest et eneste ord i bibelen, er svaret selvsagt ja. Guds Ord er ikke bare aktivt i skreven form. Men bibelen er på en måte vårt mest faste holdpunkt når vi lurer på noe.

Er veldig interessert i hva du mener om dette!

Betyr bibelen noe for deg dersom du er kristen?
Hvis ikke, hva er det som bestemmer hva du tror og ikke? Menighet? Foreldre? Annet?

Fransk Manikyr

I Brasil tok jeg og Bente Manikyr dagen før vi reiste hjem. Det er ganske billig der i forhold til i Norge, så vi måtte prøve. Det er første gangen jeg har gjort sånt, så jeg ble positivt overrasket over hvor pent det ble, og hvor mye sterkere neglene føltes. Nå, over en uke senere sitter det enda på, og er nesten like fint. Men jeg må nok ta det av snart, for det begynner å vokse ut nede ved rota...






Butterflies in Brazil

Sommerfuglen er nok mitt favoritt-insekt. Begynte å samle på bilder av sommerfugler for et par år siden, og det har blitt litt av en besettelse. Jeg klarer liksom ikke å sitte stille hvis jeg ser en sommerfugl jeg ikke har tatt bilder av fly forbi.

Dermed var jo Brasil et drømmeland for meg. Fargerike. Store. Varierte. Skulle bare ønske jeg hadde hatt enda bedre tid til å løpe etter flotte sommerfugler.

Dette var en av de første jeg tok bilde av. Egentlig ganske fargeløs, men bildet var jo friskt allikevel, så jeg tok det med.


Denne sommerfuglen som sitter på en Havairose var utrolig fin! Diger og knall gul med en vakker oransjrød farge i midten. Fikk dessværre ikke noe bedre bilde av den.



Denne karen flakset så vilt på det samme stedet at jeg klarte å fange den i lufta.That's a first.

Enda en skjønnhet som til slutt, etter masse venting, åpnet vingene for meg :)



De to neste bildene er av en DIIGER sommerfugl. Utrolig nydelig, og på størrelse med knyttneven min.


 

Til slutt en dragelignende skapning som nesten ikke ville sitte stille. Men jeg klarte å fange den til slutt.

 

Turister i Rio de Janeiro

I Brasil bodde vi i en "liten" by som het Mogi (uttales Moshii). Vi måtte ta buss i seks timer for å komme til Rio. Klokka seks om morgenen var de timene overstått, og vi fanget en taxi som kunne få oss til hotellet vårt som het Mar Ipanema. Det lå praktisk nok rett ved stranda Ipanema. Der la vi igjen all bagasjen og satte ut på eventyr med en liten kameraveske, shorts og singlett som eneste tilbehør. Første stopp var kristusstatuen på fjellet Corcovado. Et av verdens sju underverker.

 

På denne toppen var det en helt nyydelig utsikt over hele den nydelige byen Rio de Janeiro. Rio må forresten være den fineste byen jeg har sett med så mye grønt innimellom. Her våget vi oss til å gi bort kamera for å få et bilde av oss to sammen. Damen vi valgte var vanvittig sjefete og prøvde å instruere oss til hvordan vi skulle posere. Vi strittet imot.

En av de flotte tingene vi så i fra toppen var vårt neste turistmål: Sukkertoppen! (Den mørke, flotte toppen i høyre hjørne nedenfor)

 

Så vi hoppet igjen inn i taxien vår (som rundlurte oss til å betale omtrent dobbel pris) og kjørte av sted. Vi måtte ta kabelbane for å komme til toppen. Idet temperaturen krysset tredve-grensen var det godt med litt "vind i håret" gjennom vinduet i vogna vår. Vi svevde over nydelig jungel og store, flotte fugler med utsikt over en travel by og mye travlere strender. Helt flott!




Så var vi helt på topp igjen, da! Vi gav bort kamera igjen, og denne gangen var det visst flere som synes vi var et flott motiv (sikter til han i gult til høyre i bildet under). Masse flott utsikt!

 

Dette er også en av de få gangene jeg har sett et fly ovenfra. Ikke hverdagskost!

Før vi gikk ned tok vi oss en tur i ei jungelløype. "Do not feed the wild animals" stod det på skiltet. Vi så imidlertid ingen ville dyr, men ble ganske facinert av disse merkelige fruktene som er helt enormt store. Sikkert en halvmeter lange! Noen var enda større også.




Etter så mye utsikt, taxiutgifter og intens varme bestemte vi oss for å gå til hotellet og ta en pause. Det tok omtrent en time på det himmelsk kjølige rommet før vi var klar for stranda.Vi var veldig fornøyd med hotellet. God aircondition, flott plassering og alt. Det er forresten min seng som er så rotete.

 

På kvelden var vi ute å spiste middag. Resten av bildene er fra den andre (halve) dagen vi var i Rio. Vi reiste hjemover i tretida, men før det fikk vi tid til litt spasering i byen og sånt. Under er det et imponerende flott bilde av Bente på Starbucks i Rio.

 

De to siste bildene er kommet med for å bevise det jeg sa om at Rio er en helt utrolig flott by. Se på de trærne! De pryder hele byen (eller i hvert fall det lille jeg så av byen). I trærne hadde de ofte plantet flotte orkideer (!) for å pynte opp. Jeg måtte bare ta bilde av det for å vise mamma (som er gartner).

 

 

Jeg må bare si det: Jeg liker land hvor det vokser orkideer i trærne!

Sol og Strand i Brasil

Været i Brasil var egentlig litt diverse da vi var der. Det skiftet stortsett mange ganger til dagen mellom sol, regn, overskyet og tordenvær. Men vi klarte allikevel å komme oss to dager på stranda, få litt (rød)farge og kjenne på solsteken.

(PS: Jeg har begynt å si at ting "er litt diverse." Det er liksom en av mine nye utrykk. Det betyr egentlig at det var litt opp og ned. Litt dårlig og litt bra.)

Den første strand-turen vår var på en strand som het Bertioga. Vi måtte ta buss i 3-4 timer for å komme oss dit. Jeg vil tippe at det var omtrent 28 grader. Ganske varmt, men fremdeles overskyet, så vi fikk ikke sånn veldig masse farge egentlig.



 

Andre strand-dag kom da vi var i Rio de Janeiro. Det var nok den varmeste dagen på hele Brasil-turen med opptil 35 grader. Vi endte opp med å måtte leie stoler og en parasoll fordi sanden var drepens varm og hodene stod i fare for å bli kokt uten noe skygge. Men herlig var det, så lenge du dyppet deg litt i vannet en gang i timen. Det som var litt vanskelig var at stranda var PROPPFULL av folk. Har aldri vært på ei så full strand. Disse bildene viser det ikke så godt, fordi alle folkene var nermere vannet. Men tro meg; Vi måtte lete ganske lenge etter et sted å ligge litt nær vannet, men gav til slutt opp og tuslet lenger opp på stranda...



Med solfaktor femti var vi godt beskyttet mot den sterke sola, og fikk ikke annet enn litt rødskjær på skuldre og i ansiktet. Og det er jo nesten et must :)

Noe som surrer i hodet

Midt oppi all Brasil-bloggingen tenkte jeg det var greit med et litt mer hverdagslig innlegg som sier noe om hva jeg driver med nå. Det er egentlig ganske mange ting som surrer rundt i hodet mitt.

*Sying. Jeg har kjøpt så mye fint stoff i Brasil, og gleder meg masse til å begynne å sy de kjolene jeg ser for meg. I tillegg til brudepikekjolene (som jeg ikke kan begynne på enda) har jeg en plan for en blå kjole til meg, og en kjole til forloveren min (med fersken-stoffet nedenfor) som hun skal bruke i bryllupet til meg og Thomas. Sa jeg at jeg gledet meg?

 

*Skole. Det er utrolig mye som skjer på universitetet for tiden, og jeg ligger etter med arbeidet. To uker i Brasil var ikke bra for skolearbeidet, så nå må jeg skrive en tekst på 1500 ord til fredag og komme godt i gang på en tekst på 8000 ord også (målet er 3000 denne uka). Sistnevnte er en gruppeoppgave, så jeg har litt hjelp der. I tillegg kommer selvsagt all lesingen jeg har forsømt i Brasil... (Men jeg skal gjøre det... Snart.... På mandag...)

*Bursdag. Nå er det bare noen få dager til jeg blir 21 år, og på søndag skal det feires med gode venner og tema "pink." Det blir rosa kaker, ballonger og kjoler. Akkurat nå driver jeg å prøver å lage kaka på bildet nedenfor uten oppskrift. Satser på at det blir bra! Må jo også rydde og vaske huset før i morgen.

 

* Praksis, ferie, York. De neste ukene mot sommeren kommer til å gå så fort, og det slår meg hele tiden hvor mye som skal gjøres. Om en uke starter jeg i praksis i 8. klasse. Tre uker senere er det påskeferie (som for oss varer i to uker hvis vi er ferdig med oppgaven på 8000 ord). Rett etter kommer turen til York; en toukers skoletur hvor vi skal lære enda mer engelsk. Joy!


*Jobbing. Innimellom alt dette prøver jeg å jobbe litt i blomsterbutikken. Der begynner våren å krype inn, men jula henger litt igjen, fordi mamma (som eier butikken) har så mye problemer med beina for tida. Så jobbing må til.




Bildet av grise-kaka er ikke tatt av meg. Fant det på nettet, men husker ikke helt hvor.

Fugler i Brasil

Brasil yret av fuglesang tjuefire sju. Vi fikk også se en del søte små. Det eneste jeg var litt skuffet over var at jeg ikke fikk se noen papegøyer...





Disse fuglene var ganske store, og sirklet rundt oss på toppene i Rio de Janeiro.


Dette bildet er ganske dårlig, men jeg tok vare på det fordi det er av en Kolibri. Og det var det eneste bildet jeg fikk, så.




Joda, en uke etter Brasilturen har jeg enda ikke fått blogget om alt. Det er enda en del opplevelser jeg ikke har fått lagt ut. Men de kommer fortløpende nå :)

Maten i Brasil

Jeg og Bente spiste litt av hvert på Brasilturen. Jeg smakte faktisk noe nytt hver eneste dag! Her er noen av de kulinariske opplevelsene vi har hatt:

Standard Brasiliansk mat i Brasil var Ris og Bønner. Dette hadde vi hver dag på prosjektet. Det ble variert med typen salat og typen kjøtt. Egentlig ganske godt! Dette ble en slags lunsj for oss, fordi den er så tidlig som kl. 12.


Det var kun to ganger vi laget mat selv i leiligheten. (Haha. Vi ler litt av det). Den første gangen var det nudler. Den andre gangen pasta og pølse. Vi er fornøyde.


En dag fikk vi også spise i hagen til Turid og Karl. Og FOR en hage det var! Med grill og et lite kjøkken på verandaen var det helt fantastisk. Vi spiste grillet laks og poteter. Nydelig! En del av salaten (blant annet stjernefrukt(!)) var plukket her i hagen. Det samme var frukten vi fikk i en herlig smoothie. Under ser du Bente, Karl og Turid :)


De resterend dagene var vi ute å spiste. Det varierte litt mellom brasiliansk, kinesisk og italiensk. En kveld vi var ute å spiste, hadde vi sjokoladepizza med jordbær til desert. Det var veldig godt, noe vi ikke kunne si om den andre desertpizzaen vi smakte. Tips: Ikke blandt smeltet ost med frukt.

 

Til sammen var vi i flyet i ganske mange timer. Så jeg tar også med et eksempel på flymat. Ganske godt egentlig. Dette var en frokost. Vi fikk også forskjellig middag noen ganger. Det var spisende, men kanskje ikke helt topp.


Dette var en gul mango. De fantes også i grønne og blåe nyanser. Meget interessant. veldig god.

Sjokolade dyppet i frukt var også et must. Her fikk vi jordbær, kiwi, ananas og druer. MmMmm.

Til slutt et helt vakkert fuktbilde. Alt utenom sitronene er plukket i hagen til Turid og Karl.

For et land! Jeg kommer liksom ikke helt over det :)

 

Den Glemte Hagen

"Helt siden Eliza hadde oppdaget eventyrboken i fru Swindells bruktbutikk og hadde fortapt seg i de falmede sidene, hadde hun forstått eventyrenes makt. Deres magiske evne til å lege det som var sårt i menneskene. " "Den glemte hagen" av Kate Morton


Boktittel: Den gjemte hagen

 

Forfatter: Kate Morton

 

Innhold: En forlatt liten pike på en havn som ikke husker sitt eget navn. Romanen har flere historier som alle henger sammen. Fra tidlig 1900-tall til starten på totusentallet får vi lese oss nermere og nermere en løsning på mysteriet om hvor Nell egentlig kommer i fra. Boka er kjempe bra skrevet, og har mange små overraskelser underveis som gjør det ekstra spennende.

 

Min mening:En veldig kjekk bok som gav meg mange timer med god underholdning og undring. Noe som var enda kjekkere var at den inspirerte meg. Til å male, skrive og skape noe.

 

Jeg gir boka karakteren 4. Kjekk historie med mange uventede vrier. Den når ikke lenger fordi den kanskje ble litt langdryg til tider. Anbefales til alle dere som liker å lese lange romaner om "gamle dager" med litt drama og et mysterium.

BildeKilde

Dette var mitt lesestoff i Brasil. Herlig å ha en så tykk bok at den varte nesten hele turen.

Brasil - Nydelige vekster


Fredslilje



Bananpalme





Papegøyeblomst

Havaiiroser



Åh, tenkt å bo i et så vakker land...

Brudepiker

BildeKilde

Nå har jeg handlet inn litt av hvert til brudepikene mine. Gleder meg skikkelig til å se hvordan det blir. Selv om det enda er en stund til bryllupet er jeg jo på utkikk etter passende ting. Jeg har tenkt til å sy alle brudepikekjolene selv. Ser dem for meg litt slik som den ovenfor (men kanskje ikke fullt så mye volum i skjørtet). Vi skal antagelig ha fire brudepiker. I tillegg har jeg kjøpt en tiara og en blomsternål til hver av dem for å pynte opp kjolene.

Kjolene skal altså være hvite (det underste stoffet på bildet), beltet skal være ferskenfarget, og blomsternålen skal henge i beltet.



Hvordan tror du det blir?

Har du noen gode tips?

 

Karneval i Brasil

I Brasil er karneval en stor hendelse. Det var jo ganske artig at vi skulle være i Brasil akkurat de dagene det var karneval. Det er egentlig en liten ferie som starter i helga, for fortsetter på mandag, tirsdag og halve onsdag. De fleste som ikke går på karneval, går på stranda med familien disse dagene.

Jeg og Bente hadde bestemt oss for å prøve å få sett noe karneval, men vi ville ikke være i Rio akkurat da (det ble litt for voldsomt). Men vi bestemte oss til slutt for å bli med Edson og Sergio i byen vi bodde i; Mogi. Alle sa egentlig at karnevalet ikke var noe serlig i Mogi, men jeg er helt uenig.

 

Noe som var ekstra spennende var at vi fikk bli med dagen før å se på mens de ferdigstilte vognene og kostymene (fordi Edson kjente noen fra den ene sambaskolen). Denne sambaskolen hadde vunnet fem av sju år, så det var flinke folk vi hadde med å gjøre. Vi gikk gjennom en stor port, og fikk se blandt annet dette:


Tema for dette innslaget i paraden var gift. Derfor laget de giftige edderkopper, slanger, medusa (fra gresk mytologi) osv. Sølvfalken på bildet over var på en måte symbolet til denne sambaskolen. Dagen etter å ha sett alle disse imponerende kulissene gledet vi oss skikkelig til å se på paraden på ordentlig. Etter en lang dag på stranda i Bertioga bestemte vi oss for å bare se på dette innslaget som varte omtrent en time. Hvis vi skulle ha sett alle, måtte vi ha vært der til klokka tre om natta.

På bildet under ser du: En av skorpionmannens vakter, sølvfalken til sambaskolen, de i blåe kostymer var på en måte "fyllmasse" mellom innslagene. De var i alle mulige farger og former, og til slutt et av drakula.

Nede i venstre hjørnet ser du Romeo og Juliet. Ellers diverse dansende folk.

Medusa-vognen var min favoritt. Skikkelig bra laget! Selve medusa-relieffet i veggen blåste ut røyk av munnen og blunket med øynene. Bak var det masse statuer av greske guder skåret ut og malt på en fantastisk måte. Rett og slett helt imponerende. Jeg må nesten ha litt flere bilder for å vise denne vogna skikkelig.




Denne vogna hadde fokus på slanger. De var også utrolig flott laget. Dette var det siste innslaget i paraden.

Sølvfalken i all sin prakt. Kan ikke si at jeg misunner hun som skulle danse helt på toppen der. Det vinglet ganske heftig til tider. Men jeg tror hun koste seg.

Alt dette her varte altså i omtrent en time, og det var bare en av seks store sambaskoler i Mogi. Men jeg tror ikke vi gikk glipp av så mye, for disse vant i år også. Ganske morro at "vår" skole klarer det så bra! Nå har de vunnet 6 av 8 år. Jeg er fornøyd.

Ja, her er forresten gjengen på karneval: Edson, Bente og Ingrid. Sergio tar bildet.




Edderkopper i Brasil

Jeg er nok en av dem som synes edderkopper er mer facinerende enn ekle. Sånn er jeg egentlig med de fleste insekter, så lenge de ikke sitter på meg. I Brasil var det masse flotte edderkopper å ta bilder av. Den første var den absolutt største. Den bodde rett utenfor leiligheten vår. Her har den nettopp fanget en flue.








Hva synes du?

Er edderkopper bare ekle, eller har de noe facinerende med seg?

Slummen i Brasil

Husene står tett, som puslebrikker som egentlig ikke passer, men er blitt klemt sammen. Små hus med bølgeblikk-tak og murvegger. I gatene er det mye liv. En skitten hund som graver i en stor haug med søppel. Tre små barn som triller på klinkekuler. Musikk dundrer ut fra et av husene og en mann kommer ut derfra med en sigarett i munnen. Vi er i slummen i Brasil.

Det ble flere turer til slummen mens vi var i Brasil. På husmøter, hjemmebesøk eller bare for å se til noen av barna vi kjente fra prosjektet. Det ble mange sterke opplevelser. Mange triste liv. Men også mange lyspunkter. Mange som får et nytt liv gjennom arbeidet som Turid og Karl driver. Mange som treffer Gud og får en ny innstilling; en vilje til å gjøre noe med tilværelsen sin. Og det er egentlig hva mange av dem trenger. Det hjelper ikke å gi dem penger. De må ha en ny innstilling. Noe som egentlig er veldig mye vanskeligere å gi dem.

 

 

Dette er Luis. Her får han en gave fra fadderne sine. Vi var hjemme å besøkte ham. Vi er litt usikre på om vi satt i tiss eller spy. Det var i hvertfall en stor flekk på senga. Vi ble enige om tiss rett før Luis kom hjem.

 

Her tar jentene oss med på en tur gjennom slummen. "Dere er tryggere hvis dere går sammen med noen av barna," sa Turid. Så det gjorde vi. Jenta til vestre heter Viktoria, og er fra prosjektet :)

 

En samling jenter i slummen. Viktoria på toppen, og Brenda i midten. Veldig søte alle sammen! Litt etter dette bildet ble tatt lekte vi noen leker og jentene danset og sang litt for oss.



 

Inne i et av de nokså fine husene. Han i svart hadde bygget dette huset for moren sin før hun døde. Det var drømmen hans. Nå studerer han til å begynne å jobbe på sjøen. Han mangler enda ti prøver som han må bestå, men så er han sikret jobb. Dette er en av solskinnshistoriene.

 

Dette huset var litt mindre fint, men jeg tok ingen bilder inni. Jordgulv og mye rot. Men for all del; de hadde TV. Her besøkte vi ei jente fra prosjektet som het Samara og hadde et lite husmøte.


Det er på en måte vanskelig å fatte. Selv når jeg står der og går i de skitne gatene og kjenner den litt stramme lukten. Gang på gang må jeg minne meg selv på "tenk at de bor sånn." Tenk at dette er livet til så mange barn og voksne. Det gjør meg egentlig veldig trist. Skulle bare ønske jeg kunne gjøre mye mer for dem.

Hundetekket i Brasil

Det viser seg at både jeg og Bente har veldig hundetekket. Spesielt i Brasil. Jeg har alltid visst om denne egenskapen, men jeg tror Bente ble litt overasket da hun fant ut hvor elsket hun var av disse hårete skapningene. Og kanskje enda mer overasket da hun fant ut at hun likte dem bittelitt selv også. I hvertfall noen av dem. Nå skal jeg presentere dere for noen av våre nye hundvenner (eller fans, om du vil). (Jeg gir dem navn, for å ha noe å kalle dem.) Ingen av disse hundene har noen eiere, i hvertfall ikke som de fortalte oss.

 

Dette er Kræsh. Han fulgte etter oss da vi gikk en tur i byen Mogi. Plutselig ble han nesten påkjørt fordi han fulgte etter oss over en vei. Heldigvis stoppet bilen (noe som ikke er en selvfølge i Brasil). Da fikk vi i hvert fall ikke en ulykke på samvittigheten...

Her ser du Neibo. Han var naboen vår, og likte å sove i bunnen av trappa. Hans yndlingsaktivitet var å klø seg på rumpa med tennene sine.

Her ser du Dalton. Han diltet etter oss en hel runde rundt et vann. Ganske søt, og meget veloppdragen.

Dette er Vokteren. Han bodde utefor leiligheten vår i flere dager. Hver gang vi gikk forbi likte han å kikke litt opp på oss og kanskje til og med logre bittelitt med halen. Vi ble etterhvert ganske glad i vår egen lille vakthund før han plutselig forsvant igjen en dag.


Det var egentlig overaskende hvor veloppdragne alle hundene i Brasil var. Jeg er i hvert fall kjempefornøyd når de holder seg på bakken, og ikke kommer bort å snuser på oss en gang (Selv om jeg har veldig lyst til å klappe dem har jeg blitt godt opplært til å styre unna i utlandet)

Hovedpersonene i Brasil

Bente har sendt inn en klage til bloggen. Hun finner det litt merkelig at hovedpersonene i Brasil-historien enda ikke har blitt avbildet på bloggen. Hvis det skulle være noen tvil, så er det altså meg og Bente som er hovedpersonene i Brasil for tida (så var det sagt).

Her kommer noen bilder av oss to fra Brasilturen:

Bente og Ingrid i slummen en tur med masse herlige unger.


Ingrid og Bente i Rio de Janeiro med Kristusstatuen

 

Ingrid og Bente som soler seg

 

Ingrid og Bente som spiser Brasiliansk (Jada, vi spiste mye ute...)


Kan du ikke snakke Norsk? #Brasil

 

Nå har jeg vært i Brasil i nesten to uker, og jeg har lært meg å føre en samtale på portugisisk. (Noe som er veldig greit da ingen snakker verken engelsk eller norsk her) Det er bare èn bestemt samtale da. Den går omtrent slik: (Jeg er firkanten, og streken som svarer er brasilianeren)

 

#Hei

-Hei

#Hvordan går det?

-Bra.

#Jeg heter Ingrid. Hva heter du?

-Jeg heter *navn*. Du er fin!

#Takk! Ha Det.

 

Det virker kanskje tynt, men denne samtalen har gitt meg mange brasilianske venner. Spesielt barn. Og jeg kan vel ikke forvente så masse mer på to uker heller. Det er forresten veldig vanlig å si at folk er fine her i landet. På onsdag var vi i Rio og vandret i gatene, og plutselig gikk en dame forbi og sa: "Dere var noen pene jenter." Man får god selvtillit av å prate med folk i Brasil.


Her er noen av de nye venenne mine i slummen. Jeg skal skrive mer om det senere altså. Men se så søte!
Ser du hun gravide i bakgrunnen? Vi skal antagelig i babyshower til henne i morgen. Spennende!

 

Misjonærene Turid og Karl

Turid og Karl driver et misjonsarbeid her i Brasil; Àrvore da Vida. Gjennom dette arbeidet, og menigheten, som heter Filadelfia betyr de en enorm forskjell for masse barn, ungdom, voksne og hele familier. Men det er ikke alt. De er også noen typer med en fantastisk personlighet. Jeg har kommet frem til at det er noe helt spesielt med misjonærer. Vet ikke om det er fordi de opplever så mye sterkt, eller rett og slett at du må ha disse egenskapene for å bli misjonær, men de har noen fellestrekk:

 

*Skikkelig flinke med mennesker. Du føler deg tatt vare på og godtatt, uansett.

*Veldig brennende for det de tror på. Det er ikke bare det at de ?føler at de bør? gjøre ting. Men alt blir en hjertesak. For eksempel Turid og Karl; De er så glade i familiene i slummen som om det var deres egne.

Jeg har i hvert fall kost meg masse med å bli bedre kjent med dem, og inspirert av pågangsmotet til å gjøre noe med den verden i lever i. På bildet under var vi ute å spiste kinesisk. Veldig kos :)





Æææh, nå har vi bare to hele dager igjen her i Brasil! Skikkelig trist, men det blir jo greit å komme hjem også. Kan bare ikke si at jeg gleder meg til å bytte ut 35 grader og sol med 4 minusgrader og snø... Her er forresten huset til Turid og Karl også:



Blinkskudd i Brasil

Bente og jeg er nå i Brasil, nermere bestemt i Rio. Koser oss masse! Her er bare noen flotte bilder som har dukket opp tidligere på turen:

Appelsintre i hagen til Turid og Karl

Og, ja. Jeg er jo facinert av sommerfugler. Og Brasil er fullt av dem!



Dette er et lilla tre som vokser rett utenfor huset vårt. De er også overalt i Brasil. Jeg liker det!

Enda et bilde tatt rett i fra vinduet i leiligheten vår.

For et land!

 

Prosjektet i Brasil

 

 Nå er det på tide å skrive litt om prosjektet. Som nevnt er jeg i Brasil for tiden, sammen med Bente. Vi arbeider (hvis det går an å kalle det arbeid) på et prosjekt som heter Àrvore da Vida. Hver dag kommer rundt hundre barn til oss før eller etter skolen og får mat, kjærlighet, lek og kristen undervisning.

Vi har nå vært med på prosjektet en hel uke, og det er så SpennendeogTristogLykkeligogKjekt. Det er liksom så masse. Vi ser virkelig hvor stor forskjell dette gjør for barna, og det er utrolig sterkt, og så gøy å få være en liten del av. Det eneste vi egentlig gjør, er å være med barna. De har allerede lærere og så videre, men vi er på en måte bare der. Snakker med dem (så godt det lar seg gjøre uten å kunne portugisisk), holder dem i hendene og tar dem opp på fanget. Men jeg tror det er viktig. Mange av disse barna fra slummen trenger rett og slett å vite at de er elsket.




Her er det fargelegging som pågår :)



Dette bildet er tatt rett før mat. Vi har alltid ris og bønner og noe kjøtt. Veldig god mat! :)


Nå reiser vi til Rio i noen dager. Det er ganske trist, men vi har faktisk bare to dager igjen på prosjektet nå; torsdag og fredag. Og så reiser vi hjem igjen til Norge på lørdag. Tiden går så fort!

Me klarte jaffal å laga nudla

Det har blitt mye spising ute her i Brasil. Men til slutt, den fjerde dagen klarte vi å lage vår egen mat. Det ble nudler, og smakte ok, men litt kvalmende. Vet ikke om det var et sjakktrekk å blande den med pølsesmak og den med ostesmak. Det hørtes jo ok ut i teorien, men jeg tror ostesmaken ødela litt.

 

 

 







Vi gjør egentlig myyyye mye mer spennende enn det jeg blogger om. Men har ikke tid til alt, for jeg har mer å oppleve! Men det meste kommer på bloggen etterhvert ;)

 

I kveld skal vi ut å spise.

D e urettferdi, for å sei d sånn! #Brasil

Det er faktisk ganske mye som er urettferdig i Brasil. For eksempel det faktum at noen ikke har råd til å betale begravelsen til sin avdøde sønn, mens andre bor i flotte villaer og kjøper klær som er dyrere enn i Norge. Hele gjengen på prosjektet er ganske nedfor i dag, fordi det er en av guttene som døde i natt. Flott om dere ber for familien som er helt i fra seg nå.

Vi prøver å holde humøret oppe, og må bare presisere hvor utrolig urettferdig det er at noen har et så utrolig kult hus som Barbie-huset:

Dette huset ligger rett i nærheten av der Turid og Karl bor. Der er det ikke lov å ha to like hus. Og da eieren av dette huset fikk rosa i stedet for lilla maling, ble det fort døpt til Barbie-huset. Og så bare eskalerte det. Haha, jeg synes i hvertfall det er morro! 

Hvis noen stusser litt over skrivefeil i overskriftene mine for tida, så er det bare fordi de er skrevet på dialekt. De er alle sitater fra enten meg eller Bente.

PS: Det er også urettferdig med myggstikk. Spesielt når man har over førti.

 

Di lige lyda her i Brasil

Jeg våkner til lydene. Lyder. Lydene i Brasil er et helt orkester av forskjellige lyder. Helt i bakgrunnen ligger den jevne tonen som minner om gresshoppesang. Den har vært tilstedeværende helt siden vi ankom. Men de andre lydene har forandret seg i morgentimene. Det første jeg legger merke til er en hane som galer. Langt borte, og bare av og til. Så kommer fuglesangen. Det starter med en fugl og vokser seg til en symfoni av kontinuerlig kvitring. Til denne bakgrunnsmusikken er det flere komponenter. Hundene har stoppet å bjeffe. Jeg hører padder som kvekker; langtrukne, skrukkete lyder. Jeg hører festlige fugler som overdøyver den konstante kvitringen med høyere lyder. Jeg ser for meg svære frosker som fanger feite fluer med tunga. Fargerike fugler som pusser fjærene for å pynte seg til den kommende morgenen. Innimellom kjører også en bil forbi. Den har en ujevn lyd som vitner om humpete veier og gjørmete sand...

 

Joda, bare lydene i Brasil har fenget meg voldsomt helt fra begynnelsen, og jeg skreiv ned dette i dagboka første morgenen. Jeg legger mindre merke til symfonien nå, men det er ikke til å unngå å legge merke til at alt som foregår ute høres veldig godt inne.








 

Beautiful, for å sei d sånn #Brasil

Det er så masse vakkert her i Brasil. Omgivelsene er som tatt fra et eventyr. Så jeg følte liksom at det første skikkelige innlegget kan handle om den nydelige naturen vi har sett i Brasil. Det er fargerike sommerfugler som er fire ganger så store som i Norge, store lilla trær som står i full blomst, masse flotte dyr som jeg ikke enda har sett, og en soloppgang som nesten tar pusten i fra deg.

 

Wee are livin? a dreeeeam! Dudududuu? (Fra ?Living the Dream? av Downhere) ? Den passet bare så godt. Her kommer et par herlige bilder...



En pasjonsfrukt i hagen til Turid og Karl (som vi besøker)


En nydelig liten sommerfugl. De er mange og vakre!

De fantastiske blomstene her finnes kun innendørs i Norge...

Det er mange fargerike insekter...

Og utrolig mange søte barn



I dag regner det. Håper det kommer seg etterhvert. Vi har enda fire timer igjen på prosjektet med barna fra slummen. I kveld er jeg ikke helt sikker på hva som skjer. Men vi skal enten på et husmøte, eller ut å spise pizza med en av de ansatte her. Koser oss!




Short update from Brazil

Det viser seg å være litt vanskelig å finne internettforbindelse her. Jeg og Bente er nå på prosjektet Arvore Da Vida i Brasil. Her skal vi være i to uker sammen med barn fra slummen og oppleve masse forskjellig!

Vi koser oss stort! Har nå vært tre dager på prosjektet med de søte ungene. Begynner å lære meg noen navn, og de synes det er kjempespennende! Flere bilder får komme senere tror jeg. Men nå vet i hvertfall de hjemme at jeg ahr det fint og sånt. Og her er et bilde av himmelen den første morgenen i Brasil! Er det rart vi trives??

Høydepunktene så langt er: Søte unger og mange klemmer, lilla trær, Palmer(!), god temperatur selv om været har vært litt opp og ned, flotte folk og Utrolig masse godt humør! Og jo, Bente er også topp!

, Sokndal

Bor på Haua med mannen min, Thomas, i et oppussingsprosjekt med mye potensiale. Er 25 år. Lærer. Jeg er glad, venn med Jesus, positiv og variert. Har en drøss med hobbyer, og liker alt som er kreativt, spennende, og smaker søtt! Det skjer så mye bra i livet mitt; Masse små Mirakler som jeg vil dele med dere!

Instagram: Ingrid0123





Anbefalte Innlegg:





Arkiv

hits