Lignelser

Malt med regnbuens palett - blir dagene en skjnn bukett

Hvilken farge er den viktigste fargen? Er det hvit? Eller rd, siden den er s kraftig? Eller bl, siden bde havet og himmelen er bl? Det er egentlig umulig bestemme hvilken av fargene som er den aller viktigste, fordi vi trenger alle i sammen for se hele bildet.




Vi trenger alle fargene. Men det er faktisk n ting som fr alle fargene til virke. En ting som ingen farger kan eksistere uten. Og det er lyset. Uten lyset, ser vi ingen av de flotte fargene. De eksisterer fortsatt, men de er uten mening. Alt kunne like gjerne ha vrt svart. Lyset er viktigere enn hver av fargene, og fr fargene til "vise seg fra sitt beste."

Slik er vi mennesker som fargene - ulike, like viktige, og like verdifulle. Og Gud er som lyset. Han gir oss en hensikt slik lyset gir mening til fargene. Uten Ham betyr det ikke noe hvordan vi mennesker er, men i Ham kommer vre ulikheter til syne i perfekt balanse, som i en regnbue.

Noen farger komplementerer hverandre, men andre passer ikke s godt i sammen. Men man trenger alle i sammen til lage en perfekt regnbue!

BildeKilde

Hvorfor tillater Gud s mye vondt? (historie)

"Du Gud? Kan jeg sprre deg om noe.....?"

Selvsagt kan du det!

"Kan du love at du ikke blir sint da?"

Jeg lover!

"Hvorfor lot du s mye dritt skje meg i dag, Gud? det har jo vrt den verste dagen p lenge...!"

Hva mener du?

"Jo, frst forsov jeg meg....og deretter tok det jo en evighet fr jeg fikk start p bilen!"

Ok...

"Ja, og i lunsjen klarte damen lage feil mat til meg, s jeg mtte st og vente altfor lenge!"
"Og p vei hjem, dde telefonen min, akkurat i det den ringte og jeg skulle til ta den..."

Jaha....

"Og som om ikke det var nok...Nr jeg endelig kom hjem, skikkelig sliten og lei, skulle jeg sette meg ned og slappe av - med fttene i det nye fotmassasjeapparatet mitt....Og da funket det selvsagt ikke! Ingenting ble som det skulle i dag - det har vrt en drittdag fra a til . Hvorfor gjorde du dette mot meg, Gud?"



Vel, n skal du hre....I dag morges sto ddsengelen p besk ved din seng. Jeg mtte sende en av mine engler for bekjempe ham, slik at du kunne beholde livet. Jeg valgte la deg sove tungt gjennom det....

Og jeg lot ikke bilen din starte nr du nsket det, fordi det var en fyllekjrer p den veien du skulle dra. Hadde du vrt i rute i dag, ville du ogs blitt pkjrt av ham...

Hun som lagde mat til deg i kantina i dag, var syk - og jeg nsket ikke at du skulle bli smittet. Derfor mtte du vente p at en annen lagde ny mat, for jeg visste at du ikke kunne bli borte fra jobb n....

Og telefonen din dde, fordi samtalen du var p vei til f, var fra en person som nsket snakke stygt om deg og bryte deg ned. Det nsket jeg ikke la deg hre....

"Jeg forstr, Gud....beklager, Gud....."

h, og det fotmassasjeapparatet ditt? Vel, dersom det hadde virket, ville det ha kortsluttet strmmen i hele huset ditt, og jeg nsket ikke at du skulle bli sittende i kulden og mrket..

"Unnskyld, Gud, jeg er skamfull....."

Du trenger ikke si unnskyld, mitt barn, bare lr deg stole p meg. I alle ting - de gode, og de onde....

"Jeg vil stole p deg, Gud..."

Og tvil ikke p min plan for deg - for min plan for din dag, er alltid bedre enn din plan!

"Jeg skal ikke tvile, Gud - og du? Tusen takk for alt du gjorde for meg i dag!"

Selvsagt, barnet mitt. Dette var bare nok en dag, der jeg fikk vre din Gud - og elske deg gjennom dagen....


Forfatter: Ukjent.

Synes denne historien var litt koselig, og viser oss at vi kanskje ikke har alle fakta p bordet, selv om vi tror det mange ganger...

I dag skal jeg vre vikar, og s skal jeg p Jesusgruppe i kveld. Dagene gr i ett, og jeg har ganske mye i hodet for tida. S da slr jeg til med dette innlegget som var halvveis ferdigskrevet.

Klem :)


Gift eller ikke, dette br du lese!

When I got home that night my wife served dinner, I held her hand and said, I?ve got something to tell you. She sat down and ate quietly. Again I observed the hurt in her eyes.

Suddenly I didn?t know how to open my mouth. But I had to let her know what I was thinking about divorce. I raised the topic calmly. She didn?t seem to be annoyed by my words, instead she asked me softly, why?

love

I avoided her question. This made her angry. She threw away the chopsticks and shouted at me, you are not a man! That night, we didn?t talk to each other. She was weeping. I knew she wanted to find out what had happened to our marriage. But I could hardly give her a satisfactory answer; she had lost my heart to Jane. I didn?t love her anymore. I just pitied her!

With a deep sense of guilt, I drafted a divorce agreement which stated that she could own our house, our car, and 30% stake of my company. She glanced at it and then tore it into pieces. The woman who had spent ten years of her life with me had become a stranger. I felt sorry for her wasted time, resources and energy but I could not take back what I had said for I loved Jane so dearly. Finally she cried loudly in front of me, which was what I had expected to see. To me her cry was actually a kind of release. The idea of divorce which had obsessed me for several weeks seemed to be firmer and clearer now.

The next day, I came back home very late and found her writing something at the table. I didn?t have supper but went straight to sleep and fell asleep very fast because I was tired after an eventful day with Jane. When I woke up, she was still there at the table writing. I just did not care so I turned over and was asleep again.

In the morning she presented her divorce conditions: she didn?t want anything from me, but needed a month?s notice before the divorce. She requested that in that one month we both struggle to live as normal a life as possible. Her reasons were simple: our son had his exams in a month?s time and she didn?t want to disrupt him with our broken marriage.

This was agreeable to me. But she had something more, she asked me to recall how I had carried her into out bridal room on our wedding day. She requested that every day for the month?s duration I carry her out of our bedroom to the front door ever morning. I thought she was going crazy. Just to make our last days together bearable I accepted her odd request.

I told Jane about my wife?s divorce conditions. . She laughed loudly and thought it was absurd. No matter what tricks she applies, she has to face the divorce, she said scornfully.

My wife and I hadn?t had any body contact since my divorce intention was explicitly expressed. So when I carried her out on the first day, we both appeared clumsy. Our son clapped behind us, daddy is holding mommy in his arms. His words brought me a sense of pain. From the bedroom to the sitting room, then to the door, I walked over ten meters with her in my arms. She closed her eyes and said softly; don?t tell our son about the divorce. I nodded, feeling somewhat upset. I put her down outside the door. She went to wait for the bus to work. I drove alone to the office.

On the second day, both of us acted much more easily. She leaned on my chest. I could smell the fragrance of her blouse. I realized that I hadn?t looked at this woman carefully for a long time. I realized she was not young any more. There were fine wrinkles on her face, her hair was graying! Our marriage had taken its toll on her. For a minute I wondered what I had done to her.

On the fourth day, when I lifted her up, I felt a sense of intimacy returning. This was the woman who had given ten years of her life to me. On the fifth and sixth day, I realized that our sense of intimacy was growing again. I didn?t tell Jane about this. It became easier to carry her as the month slipped by. Perhaps the everyday workout made me stronger.

She was choosing what to wear one morning. She tried on quite a few dresses but could not find a suitable one. Then she sighed, all my dresses have grown bigger. I suddenly realized that she had grown so thin, that was the reason why I could carry her more easily.

Suddenly it hit me? she had buried so much pain and bitterness in her heart. Subconsciously I reached out and touched her head.

Our son came in at the moment and said, Dad, it?s time to carry mom out. To him, seeing his father carrying his mother out had become an essential part of his life. My wife gestured to our son to come closer and hugged him tightly. I turned my face away because I was afraid I might change my mind at this last minute. I then held her in my arms, walking from the bedroom, through the sitting room, to the hallway. Her hand surrounded my neck softly and naturally. I held her body tightly; it was just like our wedding day.

But her much lighter weight made me sad. On the last day, when I held her in my arms I could hardly move a step. Our son had gone to school. I held her tightly and said, I hadn?t noticed that our life lacked intimacy. I drove to office?. jumped out of the car swiftly without locking the door. I was afraid any delay would make me change my mind?I walked upstairs. Jane opened the door and I said to her, Sorry, Jane, I do not want the divorce anymore.

She looked at me, astonished, and then touched my forehead. Do you have a fever? She said. I moved her hand off my head. Sorry, Jane, I said, I won?t divorce. My marriage life was boring probably because she and I didn?t value the details of our lives, not because we didn?t love each other anymore. Now I realize that since I carried her into my home on our wedding day I am supposed to hold her until death do us apart. Jane seemed to suddenly wake up. She gave me a loud slap and then slammed the door and burst into tears. I walked downstairs and drove away. At the floral shop on the way, I ordered a bouquet of flowers for my wife. The salesgirl asked me what to write on the card. I smiled and wrote, I?ll carry you out every morning until death do us apart.

That evening I arrived home, flowers in my hands, a smile on my face, I run up stairs, only to find my wife in the bed ? dead. My wife had been fighting CANCER for months and I was so busy with Jane to even notice. She knew that she would die soon and she wanted to save me from the whatever negative reaction from our son, in case we push through with the divorce.? At least, in the eyes of our son?- I?m a loving husband?.

The small details of your lives are what really matter in a relationship. It is not the mansion, the car, property, the money in the bank. These create an environment conducive for happiness but cannot give happiness in themselves.

So find time to be your spouse?s friend and do those little things for each other that build intimacy. Do have a real happy marriage!


Dette er ikke skrevet av meg, men hentet HER. Bildet er ogs lnt fra den siden..

#kjrlighet #ekteskap #gift #skilsmisse #elske #love #sex #lfte #tillit

Mot til lytte

En dag jeg sitter p toget, oppdager jeg plutselig at Jesus sitter like i nrheten av meg. Han drikker en l. Men det er ikke meg han har kommet for snakke med. Han vil snakke med gutten p setet bak, han med gipset arm.

En dag jeg sitter p toget...
Hva er det som har skjedd? spr Jesus.

Hvis det var noen andre som hadde spurt, kunne gutten ha svart unnvikende, men n er det jo Jesus han snakker til. Jeg vet ikke om gutten hadde truffet Jesus tidligere, men han nler iallfall ikke med svare. Uten tanke p at alle i togkupeen kan hre det, begynner han fortelle.

Han forteller om den forbannede fyren (Jesus tler spass) som drikker og slr moren hans. Gutten skulle egentlig ha vrt p besk hos moren i Gteborg hele helgen, men i gr kveld var det blitt brk. Fyren hadde vrt full, og gutten hadde gtt imellom for forsvare moren. Det var derfor han hadde armen i gips n.

Jesus lytter, og nr gutten trenger det, hjelper Jesus han p vei.

Etter slagsmlet hadde fyren kastet ut bde gutten og moren, og de hadde tatt inn p et ungdomsherberge. N var gutten p vei nordover igjen, og moren skulle komme etter. De skulle bo sammen, og gutten skulle beskytte moren mot alle drukkenbolter. Det hadde visst vrt flere tidligere, men n skulle det bli slutt p den slags.

Jesus lytter helt til siste ord er sagt. Da gr gutten sin vei, og Jesus forsvinner han ogs. Det er bare mannen med len igjen.

Jeg er imponert over hvor god du er til lytte, sier jeg til han.
Ja, jeg ble virkelig overrasket over at gutten pnet seg s totalt for meg, svarer han.

Jeg er ikke overrasket, tenker jeg. Du hadde jo Jesus i dine yne. Men det sier jeg ikke.


Denne historien er ikke skrevet av meg, men lnt i fra Bibel.no. Den minner meg om at vi som er kristne har Jesus inni oss, og at det jeg gjr, er det Jesus fr gjort. Vi m kanskje bli enda flinkere til se mennesker rundt oss, og mte dem p den mten Jesus ville ha gjort det :)

#gud #jesus #kristen #kristne #mot #lytte

Gud i GT og NT (Er han den samme?)

Filip var en far som hadde to snner. David var adoptert og hadde blitt tatt fra en familie der faren hadde stengt ham inne i kjelleren og misbrukt ham i flere r. Filip, som selv var politisjef, hadde oppdaget tilfellet, og hadde brutt seg inn og arrestert faren til David og ftt ham dmt. Fra da av hadde han tatt David hjem til seg og adoptert ham som sin egen snn, enda David var hardt skadet psykisk og slet voldsomt. Han hadde hyppige anfall, og han var opprrsk og nrmest uhndterbar. Filemon hadde bestemt seg for ta hnd om ham etter beste evne, enda han skjnte at han ville mtte oppdra den n 10 r gamle David p en helt annen mte enn sin egen 10 r gamle snn, Christian.

Men s skjer det n dag nr faren var p vei hjem fra jobb at han oppdager en fremmed bil som str i innkjrselen hans. Idet han parkerer og stiger ut av bilen, ser han David komme ut husets hoveddr med teddybjrnen under armen. David fr plutselig ye p Filip og setter i lpe mot den fremmede bilen for sette seg inn i den. Filip fr panikk og roper etter David mens han bykser fram og griper fatt i armen hans og river ham ut av bilen. Bilen gir full gass og kjrer sin vei.

Filip lper med David i armene inn i huset, holder David nede p sengen, og grtkvalt roper: "Fy, David! Fy!" mens han gjentatte ganger rister og slr David p bakenden. David skriker og brer seg hylytt, og mens dette spetakkelet str p, gr Randi tilfeldigvis forbi soveromsvinduet og ser faren sl, riste og rope til et barn som skriker og grter. Forskrekket lper hun videre for ikke se mer eller bli sett, og tar fram mobiltelefonen og ringer politiet. Politiet kommer og arresterer faren; David og Christian blir hentet av Barnevernet. Randi har selv blitt mishandlet av faren sin, og har et drlig bilde av farsfigurer. I sin iver etter f dmt "svinet" (som hun i sitt stille sinn kaller Filip for) legger hun nesten ikke merke til at hun bruker enkelte trekk fra sin egen far nr hun beskriver Filip til dommeren. Filip blir avsatt som politisjef og risikerer mtte sone opptil flere rs fengsel under tiltalen av grov barnemishandling.


Denne historien er lnt (og gjort litt om p) fra David-Kingsley. Han skriver en blogg om livet med en levende Skaper. Jeg valgte endret litt p historien p min blogg i stedet for bare linke til ham fordi jeg fremhever litt andre trekk av historien p en litt annen mte, og fordi mitt innlegg blir litt kortere og "lettlest".






Du ser det du vil se

Det frste jeg tenkte p da jeg leste denne historien var hvordan vre forutintatte meninger pvirker hva vi ser. Randi ser situasjonen ut i fra sitt ststed og sin erfaring, og det er ikke rart at hun reagerer p situasjonen. Hun ser et yeblikk i Filip og Davids liv, uten sammenheng. Slik Randi oppfatter Filip feil, er det ogs mange som ser p Gud ut i fra sine forutintatte holdninger, og ser en sint og hevngjerrig Gud. Men Gud er egentlig kjrlig og rettferdig.

Bibelens Gud er alltid den samme

Hvis en ateist leser bibelen for "finne noe ta de kristne p," s vil han mest sannsynlig finne det. Men nr ting er tatt ut av en sammenheng er de ikke alltid som de ser ut. Slik Filip blir uskyldig dmt i historien, blir Gud urettferdig dmt i virkeligheten. Hans "sinne" i gamle testamentet er en fortvilelse over israelsfolket som ikke vil gjre det som er best for dem, og hans dommer mot dem er gjort i kjrlighet for skape noe godt.

Enda mer forklaring om hvem de ulike rollene er

Filip er et bilde p Gud; han elsker begge guttene sine hyt, og vil gjre det han m for at de skal ha det bra. David er et bilde p Israelsfolket i gamle testamentet; et folk som ikke egentlig forstr hvor mye godt de fr, og som kjemper imot sin redning. Christian er et bilde p oss kristne, som har ftt hele Guds kjrlighet servert inn med morsmelka, og Randi er et bilde p en Ateist, eller noen som kritiserer Gud med et mangelfullt utgangspunkt.

Ta gjerne turen innom bloggen til David-Kingsley hvis du er interessert i Gud, Kristendommen og reflekterte tenke-innlegg.

Hva synes du om denne lignelsen?

Han brer

En mann var dratt til butikken sammen med den lille datteren sin. Da de skulle hjem, hadde de atskillige poser med varer bre.
Og jenta spurte faren om han ikke kunne la henne f bre en av dem. Han fant den breposen som var lettest og sa: Er du sikker p at du vil gjre dette? Vi har et stykke g fremdeles.

Ja, pappa, svarte hun. Jeg er veldig sterk! Han plasserte posen i armene hennes, og s gikk de av sted.

Det tok ikke lang tid fr hun begynte sakke farten. Hun s opp p faren og sa: Pappa, kan du bre meg, jeg er s trett.

Han hvet inn den lille jenta med en sterk arm. Hun holdt fremdeles posen, og s fortsatte de p veien. Da de var kommet hjem, satte han henne ned p bakken og pnet dren.

Hun vendte seg mot ham med et stort smil og sa stolt: Jeg sa at jeg klarte bre posen hele veien hjem!

Nr vi har kommet oss gjennom en tff tid, smiler vi ofte og tenker: Jeg klarte det! Da smiler vr himmelske Far ogs, han som viser kjrlighet og omsorg. Han vet hvem som faktisk ga oss styrke og kraft til bre det vanskelige.



Ikke skrevet av meg.




La meg gi deg en femtilapp

Vi lever i en tid med mye stress. Det er krav p alle kanter og det er mye gjre. Noen ganger er det lett prioritere anderledes enn man egentlig nsker.

Tenk etter hva du oppnr med de forskjellige tingene du bruker tiden din p.

Hva er detverdt bruke tiden p?


I dag vil jeg dele en liten historie om nettopp det med prioriteringer:

En far kommer sent hjem fra arbeidet,trett og irritert. Nr han kommer hjem str den5-r gamle snnen hans og venter p ham.Snnen: "Far, kan jeg stille deg et sprsml?"
Faren: "Ja, hva er det?"
Snnen: "Hvor mye tjener du i timen?"
Faren: "Det vedkommer ikke deg. Hvorfor spr du om noe snt?".Faren svarte sint.Snnen: "Jeg ville bare vite det. Vr s snill fortell meg hvor mye du tjener i timen."
Faren: "Hvis du absolutt vil vite det, s er det 100 kr timen."
Snnen: "h...". Snnen svarte med hode ned. "Far, kan jeg vre s snill f lne 50 kr?"



Faren (svarer rasende): "Hvis den eneste grunnen til at du spurte er s du kan lne noen penger til kjpe et fjollete lekety eller noe annet tv, s kan du masjere direkte inn p vrelse ditt og g i seng. Tenk over hvorfor du har begynt bli s egoistisk. Jeg arbeider hardt hver dag for tjene penger, og s oppfrer du deg s barnslig!"

Den lille gutten gikk stille og rolig til vrelset sitt og lukket dren. Mannen satte seg ned og begynte bli enda sintere over guttens sprsml. Hvordan vger han stille slike sprsml kun for f penger? Etter ca en time var mannen falt til ro, og begynte tenke: Tenk om det var noe han virkelig hadde bruk for kjpe med de 50 kronene? Gutten pleide virkelig sjeldent be om penger. Mannen gikk til den lille guttens vrelse og pnet dren.
Faren: "Sover du snn?"
Snnen: "Nei far, jeg er vken."
Faren: "Jeg har tenkt at jeg kanskje var for hand med deg tidligere. Det har vrt en lang dag, og jeg lot min frustrasjon g ut over deg... Her er de 50 kronene du spurte om."
Snnen (setter seg opp og smiler): "h, takk far!"

S lftet han hodeputen, ogtrakk noen sammenkrllede sedler opp. Mannen s at gutten allerede hadde penger, og begynte bli sint igjen.
Faren (knurrende): "Hvorfor vil du ha flere penger, nr du allerede har noen?"
Den lille gutten begynte langsomt telle pengene sine, og kikket oppp faren.Snnen: "Fordi jeg ikke hadde nok, men n har jeg. Far, jeg har 100 kr. N kan jeg kjpe en time av din tid." Snnen rakte faren de 100 kronene. "Vr s snill komme tidlig hjem i morgen. Jeg vil gjerne spise middag med deg."
Faren ble knust. Han la armene sine rundt den lile snnen, og ba han om tilgivelse.


Vi br ikke la tiden g fra oss uten tilbringe tid sammen med de som virkelig betyr noe for oss.

Hva betyr en bra jobb og masse penger hvis du mangler tid til leve livet?

Hjelper det vre rik omman er ulykkelig som rik?

Er man rik hvis man har mange penger?

Kilde: Engla

Husk sette ned glasset

En psykolog gikk rundt p scenen mens han fortalte publikum i salen om stressmestring.
Da han lftet et glass med vann forventet alle det vanlige "halvtomt eller halvfullt"-sprsmlet. I stedet, og med et smil p leppene spurte psykologen: "Hvor tungt er dette glasset med vann?"

Svarene ld p mellom 200 og 500 gram.

Psykologen svarte "Den absolutte vekt er likegyldig. Det kommer an p hvor lenge jeg holder det. Hvis jeg holder det i ett minutt, er det ikke noe problem. Hvis jeg holder det i en time, vil jeg f vondt i armen. Hvis jeg holder det en hel dag, vil armen bli flelsesls og lammet. Uansett hvor lenge jeg holder glasset, vil ikke vekten endres, men jo lengre jeg holder det, jo tyngre vil det fles."
Han fortsatte: "Vrt stress og vre bekymringer er som glasset. Tenk p tingene i kort tid, og de vil ikke bety noe. Tenk p dem litt lengre, og de vil begynne gjre vondt. Og hvis du tenker p dem hele dagen, vil du fle deg lammet - og ute av stand til forandre noe som helst."

Det er viktig gi slipp p ditt stress. S tidlig som mulig om ettermiddagen - gi slipp p alle dine problemer. Bruk ikke hele kvelden og videre inn i natten p dem.

Husk sette fra deg glasset!


Kilde: Engla



Jesus sier: "Kom til meg, alle dere som strever og brer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile." Matt.11.28.

Hvordan takler du motgang i livet?

En ung kvinne kom til sin mor og fortalte henne hvor vanskelig alt i livet var blitt for henne.

Hun visste ikke hvordan hun skulle klare holde ut lenger og ville bare gi opp. Hun var sliten av streveog stresse med trivielle ting. Det virket som at s snart et problem var lst, s oppsto det bare et nytt.

Moren tok datteren med seg inn p kjkkenet. Hun fylte tre gryter med vann og plasserte hver av dem p komfyren p hy temperatur. Snart begynte det koke i grytene.

I den frste gryten la hun gulrtter, i den andre la hun egg og i den siste la hun kaffebnner. Hun lot dem koke; uten si et ord.

Etter ca. tyve minutter slo hun av komfyren. Hun fisket gulrttene ut av gryta og la dem i en bolle. Hun tok ut eggene av gryta og la dem i en bolle. S tok hun kaffen ut av gryta og tmte i en kopp. S snudde hun seg til datteren og sa: Fortell meg hva du ser.

Gulrtter, egg og kaffe, svarte datteren.

Moren tok datteren nrmere og ba henne kjenne p gulrttene. Det gjorde hun, og merket at de var blitt myke. Moren ba datteren om ta opp eggene og dele dem. Etter ha tatt av skallet s hun det hardtkokte egget.

Til slutt ba moren datteren om smake p kaffen. Datteren smilte mens hun kjente smaken av fyldig aroma. Hun spurte moren: Hva mener du med dette?

Moren forklarte at hver av de tre objektene hadde vrt gjennom den samme behandlingen: Kokende vann.

Men de hadde reagert forskjellig!

Gulroten ser ut til vre sterk, hard og uforandret. Men etter ha gtt gjennom behandlingen med kokende vann, ble den myk, svak og kunne byes.

Egget hadde vrt veldig srbart. Det tynne ytre skallet beskyttet det flytende innholdet, men etter ha vrt utsatt for det kokende vannet, ble innsiden hard.

Kaffebnnene derimot var unike. Etter ha vrt i det kokende vannet, hadde de forandret vannet!

Hvem av dem er du? spurte hun datteren sin. Nr utfordringer melder seg i livet ditt, hvordan tar du imot de? Er du som en gulrot, et egg eller en kaffebnne?

Tenk p dette: Hvilken er jeg?

Er jeg gulroten, som virker sterk, men i mte med livets smerte og problemer og utfordringer mister styrken min?

Er jeg egget som starter med et bltt hjerte, men endres med motgang og pvirkning? Har jeg hatt en flytende kjerne men etter dd, skilsmisse, en finansiell krise eller en annen utfordring blitt hard og uflsom? Ser utsiden lik ut, mens jeg p innsiden har blitt bitter og tff, med en flat personlighet og et hardt hjerte?

Eller er jeg som kaffebnnen? Bnnen forandrer faktisk det kokende vannet, selve omgivelsene som lager smerten. Nr vannet blir varmt, s frigjres en del av meg og farger tilvrelsen.

Hvis du er som bnnen, s vil du nr ting er som verst, bli bedre og endre forholdene rundt deg. Nr du er i din svarteste time og utfordringene er som verst, klarer du lfte deg selv til et hyere niv?
Hvordan takler du motgangen?
Er du en gulrot, et egg eller en kaffebnne?

Mtte du ha nok GLEDE til skape deg skjnnhet, nok UTFORDRINGER til gjre deg sterk, nok SORG for gjre deg empatisk og nok HP til gjre deg lykkelig!

-ukjent-




Fant denne historien p bloggen Englas. Vil du lese flere slike historier? G inn p kategorien Lignelser p bloggen min.

#livet #tips

Fanget i Sumpen

Nr jeg snakker med folk som ikke er kristne, sier de at kristendommen er s dmmende. At bibelen er full av regler. At de aldri kunne klare gi slipp p s mye for troen sin."Da m jeg slutte banne og med ha sex utenom ekteskapet."

Men jeg ser p det slik.


BildeKilde

Du str foran en diger sump med mrke, lumske omrder. Hvis du trr feil, blir du sittende fast. Det finnes bare n, smal vei gjennom den farlige sumpen. Heldigvis har Gud gitt deg den veibeskrivelsen du trenger. Problemet er bare at du vil ikke bli kontrollert. Du vil vre fri, og bestemme din egen vei. Hvorfor skal du la Gud bestemme hvert minste skritt? Hvorfor skal du gi Ham ALL makt i gjennom sumpen? Du ender kanskje opp med flge Hans vei et lite stykke, og s finne din egen. Eller kanskje du finner din egen vei med en gang. Det kan g fint en stund og du begynner bli selvsikker. "Gud tok feil. Jeg klarer dette selv, p MIN mte!" Men s blir du sittende fast. Til slutt bli du alltid sittende fast i gjrma, og kommer deg ikke ls selv. Hvor er friheten n? Hvis den ene flger Guds instruksjoner (bibelen) og gr p Hans smale sti, og den andre gr seg vill i sumpen. Hvem er egentlig mest fri?

Gud har ikke laget en haug med regler i bibelen for plage oss, men for hjelpe oss. De fleste av pbudene fra Gud er til og med offentlige lover i de fleste land i verden ikke stjele, ikke lyve osv). Synden fr makt over oss hvis vi gjr noe galt; det delegger forholdet til Gud, og det gr ut over deg selv ogs. Kanskje du burde bruke friheten din til flge Ham?

Jeg sier som Paulus at "Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe f makt over meg." 1.Kor 6.12.


Synes du br hre sangen Freedom into Slavery av Anthem Lights. Den handler litt om akkurat dette; at vi velger fangenskap i stedet for frihet med Gud. Og den er utrolig fengende ogs :)

Still it's making me wonder
See, I believe that I'm free
But somehow knowing I can do anything
Has put chains on me
Right here beside You
I got all that I need
But still I choose to run away
Just because I'm free

Why do I push You away
When I know You can't be gone
Why do I fade black and white to grey
When the lines are clearly drawn

It seems I found a way, I found a way
To turn freedom into slavery

-Anthem Lights



S la oss legge av alt som tynger, og synden som s lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullfre det lpet som ligger foran oss, med blikket festet p ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. Hebr.12.1-2.


Vil du lese mer om dette, kan jeg anbefale:

Synd og Kristendommen

Nr du blir kristen kan du gjre som du vil.

Hva er frihet?

Bedmming av blomster (og mennesker)

se p et menneske er ikke en absolutt ting. Fra forskjellig synsvinkel kan du f to totalt forskjellige inntrykk av en person. Nr jeg jobber i blomsterbutikken har jeg funnet ut at det finnes tre forskjellige typer kunder:

De frste er de som ser seg rundt, og tar tak i den mest prangende og imponerende planten. Og den kjper de! S har man noen kunder som ser etter knupper. De vet at plantene med mange knupper varer lengre enn de som er i full blomst allerede. Den siste typen kunder, hageentusiastene, vet akkurat hva de leter etter fr de kikker. Det er ikke bugnende blomstring, eller et lfte om sdant, men selve blomstertypen de er ute etter. En Winchester Cathedral duftrose, eller en spesiell gul og lilla Iris. Hvis det er snakk om en sjelden staude, er det ikke alltid de ser veldig bra ut. Kanskje er de fineste eksemplarene utplukket. Men denne kunden ser forbi et pjuskete utseende, fordi de vet at planten kommer til bli det den egentlig er; en fantastisk blomst som vil passe inn nyaktig som planlagt.

N skal jeg trekke parallellen over til mennesker. For noen ser p mennesker slik som den frste kunden; De ser p hvor vellykket personen er. Hvor godt de takler livet, og hvordan de "blomsterer." Andre ser p potensialet. Gode karakterer, god utrling eller mye sjarm. De vurderer mennesker etter hva slags egenskaper de ser et lfte om. Men den tredje mten se mennesker p, er dypere. Det er slik Gud ser oss. Han ser deg som en spesiell blomst med en bestemt hensikt. Kanskje er du en sjelden Pelargonia som passer perfekt i kassen, eller en blomstrende klematis som skal klatre p gjrdet. Du ser gjerne ikke snn ut enda (kanskje er du bare en spire), men Han vet at du har alt som skal til for fylle den oppgaven Han har tenkt deg til. Han vet at du er perfekt i Hans plan.

Min oppfordring er at vi skal se mennesker slik: Som ulike sorter med ulike hensikter. Noen er sjeldne og andre er vanlige. Noen til og med giftige eller illeluktende. Men alle er viktige for skape den perfekte hagen.Din verdi ligger ikke i det du fr til, eller det du kan love. Men i deg selv. Du er verdifull i deg selv. Skapt med en hensikt og gode egenskaper.






Set your priorities

Fant denne kjekke historien som minner meg p hva som er viktig i livet. Jeg liker s godt snne inspirerende historier! Hvis du er enig, finne du flere i kategorien "Lignelser" til hyre :) Hper det er greit at den er p engelsk. Bare for presisere: Historien er ikke skrevet av meg, men jeg fant den p facebook uten forfatter... Om noen vil at jeg skal oversette, send en kommentar :)





"A professor stood before his philosophy class and had some items in front of him. When the class began, he wordlessly picked up a very large and empty mayonnaise jar and proceeded to fill it with golf balls. He then asked the students if the jar was full. They agreed that it was.

The professor then picked up a box of pebbles and poured them into the jar. He shook the jar lightly. The pebbles rolled into the open areas between the golf balls. He then asked the students again if the jar was full. They agreed it was.

The professor next picked up a box of sand and poured it into the jar. Of course, the sand filled up everything else. He asked once more if the jar was full.. The students responded with a unanimous "yes."

The professor then produced two cokes from under the table and poured the entire contents into the jar effectively filling the empty space between the sand.The students laughed..


"Now," said the professor as the laughter subsided, "I want you to recognize that this jar represents your life. The golf balls are the important things - your family, your children, your health, your friends and your favorite passion - and if everything else was lost and only they remained, your life would still be full. The pebbles are the other things that matter like your job, your house and your car.. The sand is everything else - the small stuff.

If you put the sand into the jar first, he continued, there is no room for the pebbles or the golf balls. The same goes for life. If you spend all your time and energy on the small stuff you will never have room for the things that are important to you.

Pay attention to the things that are critical to your happiness. Spend time with your children. Spend time with your parents. Visit with grandparents. Take your spouse out to dinner. There will always be time to clean the house and mow the lawn.

Take care of the golf balls first - the things that really matter. Set your priorities. The rest is just sand.

One of the students raised her hand and inquired what the coke represented. The professor smiled and said, "I'm glad you asked. The Coke just shows you that no matter how full your life may seem, there's always room for a couple of cokes with a friend."

bre tungt

Leste nylig et kjempebra innlegg p bloggen hjertespor, en av mine favoritt-blogger. Synes det var s bra observert, og bra skrevet at jeg spurte om lov til dele det her p bloggen.


bre tungt


Vi ruslet av grde p butikken, jenta mi og jeg. Skulle kjpe bakervarer og litt frukt kose oss med.
Da vi skulle hjem hadde mamman selvsagt handlet mer enn planen, og det var to noks tunge poser bre.Hjelpsom som hun er, ville snuppa bre en pose som rommet boller, epler og en stor melon.

S ruslet vi sakte hjemover igjen, hnd i hnd.
Flere ganger spurte jeg henne om hun var sikker p at hun orket bre p dette. Jada, det orket hun - "jeg er jo s sterk, mamma!" S gikk hun der og smilte, stolt over hjelpe mamman sin med bre.

Etter et par hundre meter slakker hun p farten og nrmest sleper posen etter seg. Hun kikket opp p meg og sa "jeg er s sliten n, mamma! Kan du ikke bre meg?". Jeg hadde selv en tung pose bre, men skimtet huset rett der foran, s jeg lftet henne opp og lot henne klamre seg fast til meg. Hun tviholdt fortsatt p posen sin, og vi fortsatte den lille veien hjem.
Da vi kom hjem satt jeg henne ned p trappen foran dren. Hun vendte seg da mot meg med et eneste stort smil og sa "jeg sa jo at jeg klarte bre posen hele veien hjem, mamma!"

Jeg mtte bare le, og som vanlig fr barna meg til se ting i perspektiv. Min lille godjente hadde akkurat ftt meg til tenke p hvordan det er for oss nr vi gjennomgr vanskeligheter i livet. Nr verden roper hardt i mot oss "dette takler du fint alene" eller "kom deg over det" - da rekker Gud ut sine armer og sier: "Kom til meg du som strever. Jeg vil bre byrdene dine..."
Og nr vi er kommet oss gjennom, kan vi glede oss og si "jeg klarte det!" - og da smiler Gud.

For Han vet jo hvem det var som faktisk ga oss styrke og kraft til bre det tunge.

Klem,

post signature
Jeg liker virkelig innleggene til Spirea. Hvis du ikke har vert innom bloggen hennes, s anbefaler jeg en tur..

Du er ikke s flink til sy, mamma...

Elsker snne historier som dette :)




Sofia hadde vrt ute lekt hele dagen, men n var hun sliten og ville komme inn og hvile seg litt.
S hun slengte skoene fra seg i et hjrne, tok et glass saft og satte seg p gulvet, lent mot morens ben.

Nysgjerrig kikket hun opp for se hva moren holdt p med.
Hun skjnte at moren hennes holdt p sy noe, for hun hadde tatt frem nl og masse garn i forskjellige farger. Sofia satt stille s p gulvet en lang stund og s p at moren sydde. Men til slutt klarte hun ikke holde seg lenger.

''Du mamma.. det gjr ingen ting at du ikke er s flink til sy.
Jeg synes du er verdens beste mamma likevell.''

Moren til Sofia lo litt og spurte hva hun mente.

''Nei.. det blir jo ikke s fint nr du syr,'' sa sofia og vred litt p seg.
''Det er jo ganske mange knuter og snn. Man kan ikke en gang se hva det forestiller.
Men det gjr ikke noe. Jeg liker deg uansett,'' sa hun trstende.

N smilte moren til Sofia enda bredere og ba Sofia sette seg p fanget hennes istedet.
S bredte hun broderiet ut forran dem.

''Du s p broderiet fra undersiden,'' forklarte hun for Sofia.
''Men se hvordan det ser ut fra min side. Knutene p baksiden har en mening.
Og det som ser ut som et eneste rot fra baksiden, er et vakkert bilde p forsiden.''

Moren til Sofia la fra seg broderiet og ga Sofia en klem.

''Og vet du hva,'' sa hun. ''Det hender at vi voksne gjr akkurat det du gjorde n nettopp.
Men vi er ikke alltid like kjrlige som du nr vi henvender oss til Gud. 'Gud, livet mitt er et eneste rot.
Det er bare knuter over alt og ingenting gir mening. Hvorfor gjr du ikke noe med det?' roper vi til Ham.
Og da tror jeg Gud sier det samme om livet vrt som jeg sa til deg om broderiet.


'Kom og sett deg p fanget mitt. Du ser bare et meningslst rot av knuter.
Men jeg holder p brodere livet ditt. Og resultatet kommer til bli helt fantastisk vakkert.' ''




Kristina Reftel
Fra boka 'Alltid elsket'

Fant lignelsen p bloggen til Aina Regina

Har fr lagt ut inlegget "glemmer jeg ser vrangen", et dikt som handler litt om det samme.

Likte du historien?

Fyll opp krukken med det beste!

Kopierte innlegget fra Gatepresten.


Kjenner du flelsen av skulle fylle en smgodt-pose? Eller en spilleliste med musikk? Eller en dag p tusenfryd hvor det ikke er k p noen karuseller? Det er en fantastisk flelse vre fri til velge.. Det er nesten s man ikke vil velge, man vil st en stund frst og betrakte valgmulighetene og glede seg over dem. Men mens man str der og betrakter alle mulighetene, gr tida.

Vi som lever i dag har enormt stor valgfrihet. Mange kan velge hvilken linje de vil g p p videregende, og hvilken utdanning de skal ta. Fritida byr p mange muligheter; fotball, hndball, korps, speideren? Og for enkelte byr hver helg p nye muligheter: Hvem skal vi henge sammen med, hvor skal vi dra, hva skal vi finne p. Jeg tror en del ogs strever med valget: Hva tror jeg p?

P en mte kan vi si at vi alle gr rundt med en tom krukke som vi skal fylle med hvem vi skal vre og hva vi skal gjre. Men det koster beholde valgfriheten: Den som fortsatt vil vre helt fri til velge, kan ikke fylle sin krukke med noe. S blir den ogs tom. Den som ikke tror p noe, ikke satser p noe, enten det gjelder en utdanning, en venn eller en tro, mister muligheten for hva dette valget kan bety i livet.

Jeg tror p verdien av fylle livet med noe som holder gjennom bde gode og vanskelige dager. Foruten gode venner og familie, opplever jeg at det betyr fylle livet med tro p Guds kjrlighet til alle mennesker. I krukka som jeg brer p, trenger jeg noe som gir meg hp nr alt ser mrkt ut. Som gir meg en retning for hvordan jeg br leve livet mitt. Som gir meg trygghet og glede over vre verdifull og elsket. Slik er troen p Guds kjrlighet med i livet mitt. Det betyr ikke at jeg alltid tenker p hva jeg tror p. Det betyr ikke at jeg aldri tviler eller grubler over vanskelige sprsml. Men det betyr at jeg kan tro p at som mine hender brer en krukke, er det en som brer meg. Som jeg gjr mange valg i livet, er det en som har valg meg. Uansett hvilke dager som vil komme. Uansett hvordan livet blir.

Paulus skriver om dette i kolosserbrevet: Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medflelse og vr gode, milde, ydmyke og tlmodige, s dere brer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre (3,12-13).

Hva synes du det er viktig fylle livet med?




Hvorfor skapte Gud ondskap?

N er det lenge siden jeg har lagt ut en lignelse. Synes denne historien gjorde meg mye klokere p noen vis, den kan kanskje vre en hjelp for noen til forst hvorfor det er s mye ondskap i verden om det er en God Gud som har skapt oss. >Fant historien her<


En universitetsprofessor p en velkjent skole for hyere lring utfordra sine studenter med dette sprsmlet: ?Skapte Gud alt som eksisterer??

En student svarte modig, ?Ja, det gjorde Han!?

?Gud skapte alt?? spurte professoren.

?Ja sir, det gjorde Han virkelig?, svarte studenten.

Professoren svarte, ?Hvis Gud skapte alt; s skapte Gud ondskapen. Og, siden ondskap eksisterer, og iflge prinsippene om at arbeidet definerer hvem vi er, s kan vi anta at Gud er ond.?

Studenten ble stille og svarte ikke p professorens hypotetiske definisjon. Professoren, ganske fornyd med seg selv, skryt til studentene at han nok en gang hadde bevist at den kristne troa var en myte.

En annen student rakk opp handa og sa, ?Kan jeg sprre deg et sprsml, professor??

?Selvflgelig?, svarte professoren.

Studenten reiste seg og spurte, ?Professor, eksisterer kulde??

?Hva slags sprsml er det? Selvflgelig eksisterer det. Har du aldri frset??

De andre elevene kniste av den unge mannens sprsml.

Han svarte s, ?Vel faktisk sir, kulde eksisterer ikke. I henhold til fysikkens lover, det vi ser p som kulde er i virkeligheten fravret av varme. Hver kropp og objekt kan studeres nr det har eller sender energi, og varme er det som en kropp eller materie har og sender energi. Det absolutte nullpunkt (-273 grader celsius) er det totale fravret av varme; og all materie blir kraftlst og ute av stand til reagere ved denne temperaturen. Kulde eksisterer ikke. Vi har skapt dette ordet til beskrive hvordan vi fler det nr det ikke er varme.?

Studenten fortsatte, ?Professor, eksisterer mrke??

Professoren responderte, ?Selvflgelig gjr det det?

Den unge mannen svarte, ?Nok en gang tar du feil sir, for mrke eksisterer heller ikke. Mrke er i virkeligheten fravret av lys. Lys kan vi studere, men ikke mrket. Faktisk kan vi bruke Newtons prisme til skille hvitt lys inn i mange farger og studere de varierende blgelengdene av hver farge.

Du kan ikke mle mrke. En enkel lysstrle kan bryte gjennom en verden av mrke og lyse den opp. Hvordan kan du vite hvor mrkt et spesielt omrde er? Du mler mengden av lys tilstede, gjr du ikke? Mrke er et begrep mennesket har laget for beskrive hva som skjer nr det ikke er noe lys til stede.?

Til slutt spurte den unge mannen, ?Sir, eksisterer ondskap??

N svarer professoren, ?Selvflgelig, som jeg allerede har sagt. Vi ser det hver eneste dag. Det er daglige eksempler av menneskers grusomhet mot hverandre. Den finnes i utallige kriminelle handlinger og vold overalt i verden. Disse manifestasjonene er ikke noe annet enn ondskap!?

Til dette svarte studenten, ?Ondskap eksisterer ikke, sir, eller det eksisterer ihvertfall ikke i seg selv. Ondskap er ganske enkelt fravret av Gud. Det er akkurat som mrke eller kulde, et ord som mennesker har laget for beskrive Guds fravr. Gud skapte ikke ondskap. Ondskap er resultatet av hva som skjer nr mennesker ikke har Guds kjrlighet til stede i hjertet. Det er som kulde som kommer nr det ikke er varme, eller mrke som kommer nr det ikke er lys.?


Hvis du som jeg liker snne historier, m du bare ta en kikk innom kategorien "lignelser" her p bloggen:)

Jeg er litt travel om dagen, men det er ikke barebare vre student! Bloggen blir litt lidende (leidet darunter. husker vi pugget dette ideomet i tysk...) av tidsmangelen min, men det finnes jo viktigere ting! Og jeg fr nok mere tid innimellom:)

Ha en nydelig dag!

Jeg glemmer jeg ser vrangen.

Mitt liv er som en billedvev der Gud alene vever.

Han velger fargen selv, som mnstret best fremhever,

men nr han vever sorgens trder stanser pilgrimssangen.

Han ser det hele overnfra. Jeg glemmer jeg ser vrangen.

En dag er veven ferdig blitt og skyttelsen er stille.

Da skal han rulle teppet ut og si meg hva han ville.

Da skal jeg se at mrke trder ogs trengs i blant,

s gull og slv og alle farger berdre bakgrunn fant.


Kilde

Falt for dette diktet med en gang... Mye sant i det:) Vet dessvrre ikke hvem som har skrevet det...

Gud er stor!

Skal gjenfortelle en sammenligning Helge fortalte p lrdag.

Se for deg en ganske stor basketballkurv. Kurven henger i den ene enden av hallen, og du str omtrent midt i. Den ser ikke egentlig s hy ut, og du tenker at du kan fint klare treffe den om du gr litt nermere. S tar du gr frem til omtrent 10 meter fra kurven. N er den hyere. Det er ikke helt sikkert du treffer. Hvis du tar de siste skrittene, og havner rett under kurven kan det se ut som om den er himmelhy; Aldri om du kan hoppe s hyt!

(kilde)

Snn er det med Gud noen ganger ogs. Han ser ikke s imponerende og betydningsfull ut p avstand, men nr du kommer nrmere er han Dritkul, og Enorm!

Synes forresten at du burde ta turen innom >denne bloggen<

Kan du se bokserne?

Her er en Optisk 3D - Illusjon.



Kilde(her er ogs mange andre slike bilder)

Det skal en spesiell se-teknikk til for se de to mennene som slss i bildet.

Mange klarer aldri se dette. Jeg brukte ca en halvtime frste gangen, men n gr det ganske fort se hva det er.

Se-tips:

*Fokuser p forskjellige mter. Fest blikket ditt en halvmeter Bak bildet, og hold det fokuset mens du stirrer p bildet.

*Hvis det gr, kan du se p ditt eget speilbilde i dataskjermen. Hvis bildet er i papirform kan du prve legge en glassplate over, se p refleksjonene i den. Plutselig dukker det opp.

Det var det frste tipset som funket for meg, men prv deg frem med se, glo og stirre p forskjellige mter


Jeg husker hvor frustrerende det var ikke se det som Pappa kunne se. Hvordan jeg stirret p bildet p alle mulige mter for se det, og hvordan jeg overveide muligheten for at det hele var en teit spk.

Det jeg husker enda bedre er den fantastiske flelsen av klare det! Nr jeg endelig plutselig fikk det til, og en ny verden INNI bildet plutselig pnet seg, ble jeg helt ekstatisk (morsomt ord!). Klarte nesten ikke slutte se p bildet resten av kvelden. Det er umulig beskrive greia skikkelig for de som ikke kan se det selv.

De som ikke ser bokserne vil kanskje si at de ser mange av dem, eller at det ikke er noen der.

P den samme mten kan det vre med Gud. Det gr ikke alltid an se eller fle Ham. Noen vil pst at Han ikke finnes. Andre vil pst at Han er litt annerledes enn det bildet du har av ham. Fortsett ske Ham, s vil Han vise seg. Han er ikke slik som bildene, som bare funker for noen. Gud funker for alle!

Nr du da frst ser han. WOW!

Da blir du helt ekstatisk, og full av beundring.


Det m forresten nevnes at jeg ikke kom p sammenligningen mellom bildene og Gud selv, men leste det p en smootown blogg. Les Frank sitt innlegg her.

Ser du bokserne i bildet? Hvordan ville du beskrevet dem?

Hvor lang tid tok det fr du s dem?

Beautiful weeds

(Dette kan virke litt rart og uinteressant, men det er faktisk en grunn til at jeg skriver om ugress, s les hele innlegget)

Dette er et ugress, men det er skikkelig pent! Det m vre det fineste ugresset jeg vet om iallefall. Derfor har jeg mange ganger lurt p hvorfor i alle dager det er et ugress i det hele tatt!

Men det vet jeg n. Det er p grunn av mten det sprer seg p. Det vokser overalt og kveler alt annet. Det negative med ugress er ikke egentlig at det er stygt (ndvendigvis), men at det delegger for de tingene som var plantet der. De som er plantet med en plan og med omsorg.

Det er p samme mten med synd. De tingene som Gud har definert som synd er ikke ndvendigvis galt i seg selv, men det er galt fordi det kveler det Gud hadde tenkt for oss. Hans perfekte plan blir kvalt av ting som tar vr tid og oppmerksomhet. Dette gjelder ikke ndvendigvis all synd. Noe er bare galt ogs. Som drepe.

Andre ting er galt fordi det tar vr oppmerksomhet bort fra Gud. Disse tingene er ikke noe som bibelen ndvendigvis forbyr, men det kan vre lurt vre forsiktig for det. Du m tenke deg litt om, og finne ut hva som pvirker deg. Bde negativt og positivt.

Jeg vet at jeg ikke br se skrekkfilmer fordi jeg blir pvirket. Jeg blir redd av det, og redsel kan gjre at du mister fokuset p Gud. Jeg vet at dette ikke er bra for meg, det er forferdelig g rundt vre redd hver gang du er alene i mrket (jeg slipper det n).

Kanskje du skal tenke deg litt om, og finne ut hva som kan vre ugress i ditt liv. Selv om det ser bra og positivt ut i fra utsiden, s er det du som vet best om det pvirker ditt forhold til Gud.

Det som er s bra er at Jesus er hanskene vre. Han hjelper oss luke bort det som er negativt. Det vil alltid komme noe nytt, men hvis du tar det etterhvert blir det ikke s vanskelig holde hagen din ved like:)

Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer for livet gr ut i fra det. sal.ord. 4.23.

Borgen

Frst er det bare en tom tomt. Helt tom.

S fr du byggetegningene. Det er nr du hrer om Jesus.

Byggetillatelsen kommer nr du sier ja til Jesus.

Noen ganger tar det lang tid med byggingen. Det kan vre forsinkelser.

Men nr du ber Jesus virke i livet ditt begynner mursteinene og komme. De kommer i form av vitnesbyrd, sterke opplevelser med Gud, bibellesning, bnn osv.

Muren vokser, og blir sterkere ettersom sementen strkner rund mursteinene.

Muren vokser. Troen vokser.

Etterhvert fr vi en skikkelig forsvarsmur, og det er bra.

For det vil komme angrep. Angrep mot troen din.

De kalles ofte for tvil

Og noen ganger kan det kalles for distraksjoner. Ting som stjeler oppmerksomhet.

Men Jesus sitter innenfor muren. Hvis han ser at muren ikke holder, s hjelper han til med en gang du ber ham om det.

Jesus gjr det helt umulig for fienden trenge igjenom muren.

Han slr bort bde tvilen, distraksjonene, og alt det andre som vil skade oss!

>Kilde<


Fant denne lignelsen p bloggen til Mads. Har skrevet den litt om, men m alikevel gi han ren for ideen:)

Har savnet snne lignelser - kommer ikke s ofte over dem for tiden.

Slvsmeden

Elsker virkelig disse lignelsene. Slutten p denne var bare helt fenomenal:)


Slvsmeden

Tre eldre damer pleide treffes hver torsdag for lese i Bibelen sammen. En torsdag var de kommet til Malaki i det gamle testamentet.

"Han skal sitte og smelte og rense slvet" leste en av damene hyt fra Malaki 3:3

P vei hjem ble dette bibelverset sittende igjen hos en av damene. "Hvorfor str det at Gud er som en slvsmed som sitter ned mens han arbeider med rense oss?", grublet hun p.

Hun klarte ikke sltte gruble p dette, s da hun kom hjem fant hun fram til en slvsmed i telefonkatalogen, ringte til han og spurte om hun kunne komme p studiebesk en dag. Det var hun hjertelig velkommen til.

Som sagt s gjort, noen dager senere gikk den gamle damen ned til slvsmeden. "Si meg, kan du fortelle noe om hvordan du arbeider med slvet?". Det gjorde smeen gjerne og fortalte grundig hvordan prosessen gikk for seg.

"Men si meg", sa hun da hun hadde avsluttet beskrivelsen sin. "stemmer det at du sitter ned mens renselsesprossesen foregr?".

" ja! svarte smeden "Jeg m sitte med blikket festet p smelteovnen. Hvis prosessen fortsetter bare littegrann lenger enn ndvendig, blir slvet skadet"

Den gamle damen ble varm om hjertet da hun hrte smedens ord. Tenk at Gud gjr det samme med oss! Han holder blikket festet p oss mens vi gr gjennom en prvelse, slik at vi ikke prves mer enn vi klarer.

Hun takket for at hun hadde ftt komme p besk, og for at smeden hadde tatt seg tid til fortelle om arbeidet sitt til henne.

Men akkurat i det hun skulle forlate smia, ropte smeden til henne.

"Forresten, det var noe jeg glemte fortelle. Jeg vet at renselsesprosessen er ferdig nr jeg ser mitt eget speilbilde i slvet".

Malaki 3:3


Bilder er funnet her


Fant denne historien p shammen.blogg.no Hun har en fantastisk kristen blogg. Hovedtemaet er "blogge seg igjennom bibelen" men hun ogs med en del andre tanker og ting som opptar henne. Anbefaler deg en tur innom for litt meningfylt lesestoff!

Walk by faith, not by sight

Kopierer dette innlegget i fra bloggen til lenenepstad. Synes det var s bra:)


Do you know the legend of the Cherokee Indian youth's rite of Passage?
His father takes him into the forest, blindfolds him and leaves him alone. He is required to sit on a stump the whole night and not remove the blindfold until the rays of the morning sun shine through it. He cannot cry out for help to anyone.



Once he survives the night, he is a MAN.

He cannot tell the other boys of this experience, because each lad must come into manhood on his own.


The boy is naturally terrified. He can hear all kinds of noises. Wild beasts must surely be all around him. Maybe even some human might do him harm. The wind blew the grass and earth, and shook his stump, but he sat stoically, never removing the blindfold. It would be the only way he could become a man!

Finally, after a horrific night the sun appeared and he removed his blindfold.


It was then that he discovered his father sitting on the stump next to him.
He had been at watch the entire night, protecting his son from harm.

We, too, are never alone.


Even when we don't know it, God is watching over us, Sitting on the stump beside us.
When trouble comes, all we have to do is reach out to Him.

Moral of the story:
Just because you can't see God,
Doesn't mean He is not there.


"For we walk by faith, not by sight."

Ateisten og den kristne

I magen til en gravid kvinne var det en gang tvillinger. Den ene var ateist, den andre var kristen. Et par timer fr fdselen hadde begge noe interessant si...

Ateisten: Si meg, du kristne, tror du virkelig p et liv etter fdselen?
Den kristne: Ja, det tror jeg fullt og fast!
Ateisten: For noe vrvl! Det finnes ikke noe liv etter fdselen! Kjensgjerningene viser at ingen er kommet tilbake "etter fdselen"!
Den kristne: Hva er det for slags bevis? For det frste kan ingen komme tilbake "etter fdselen", og for det andre er det ingen som vil tilbake heller!
Ateisten: Hvorfor vil ingen tilbake? Hva vil du gjre etter fdselen?
Den kristne: , jeg har mye jeg skal gjre! Jeg skal vandre rundt i den vakre naturen og glede meg over de herlige fargene p blomstene og bladene, og jeg skal ta pizza mellom tennene og spise den...
Ateisten: For noe vrvl! Det er vitenskapelig bevist at vi fr nringen gjennom navlestrengen. Bare legg merke til hvor kort den er; hvordan vil du lpe av sted med den p slep? Dessuten er det ingenting se! Alt er svart! Og kan du bevise hva som er forskjellen mellom grnt og svart?
Den kristne: Her i mors mage er vi enn blinde, men nr vi frst er kommet ut til det virkelige livet, da vil vi se med egne yne at det er slik! Vitenskapen har bevist ... fint, her fr vi mat gjennom navlestrengen, men i livet utenfor blir det helt annerledes! Det vil bli s flott og annerledes at du slett ikke kan forestille deg det!
Ateisten: Jeg tror bare det jeg ser, og jeg ser ingen ting! Men n ting til: tror du egentlig at det finnes en mor?
Den kristne: Naturligvis tror jeg at det finnes en mor!
Ateisten: Tullprat! Hvor er din mor? Jeg kan ikke se henne!
Den kristne: Vr mor er over alt! Hun omgir oss og vi er inne i henne, vi lever av henne, vi ville ikke eksistert uten henne! Hun elsker oss og kan knapt vente p f holde oss i armene sine!
Ateisten: S, hun elsker oss?! Hvorfor m vi da sitter her i mrket, og hvorfor m vi d snart?
Den kristne: Snart er det fdselsdag og ikke ddsdag!
Ateisten: Din fanatiker! Er du ikke redd for d?!
Den kristne: Nei, vi er p god vei inn til det nye og egentlig livet! Meningen med vr tilvrelse her er at vi kan forberede oss p det egentlig livet der ute!
Ateisten: Nei! Meningen med livet er at vi har det godt s lenge som mulig her! La oss ete og drikke, for i morgen dr vi!
Den kristne: Nei, det gjr vi ikke! Straks har vi fdselsdagen, og den dagen skal vi feire gjennom hele det lange livet der ute! Jeg tror veene er begynt! Det er kommet s langt n! Snart vil vi vre i det egentlig livet!
Ateisten: Nei! Jeg vil ikke d!

Den kristne: Det er utrolig at du ikke kan innse sannheten! ... Jeg gleder meg i alle fall, til og med nr det n blir ganske voldsomt! Men lidelsene her er ingen ting sammenliknet med den overstrmmende herlighet som vi skal f sammen med vr mor! Mamma, n kommer jeg!

 

(Hentet fra Det virkelige livet er tft! av Kornelius Novak.)


 

Jeg fant denne teksten p bloggen til david, og mtte bare dele den:) Synes det var en bra lignelse, som viser hvor absurd den ateistiske tankegangen virker for oss kristne.


Ekte venner

Enda en lignelse!

Dette er den siste av de jeg hadde samlet. Det betyr ikke at det ikke kommer fler; jeg poster nok hvis jeg finner noen... Men de kan nok ikke komme like ofte n. Hvis du vil ha noen kloke ord forklart p en greit mte, s ta en tur innom "lignelser" i toppmenyen-mange av dem er veldig bra:D Har som sagt ikke skrevet dem selv;)

 

Venner

Det finnes en fortelling om en ung kvinne som het Mathilde. Denne kvinnen nsket inderlig bli en del av overklassen. En dag ser hun sin sjanse, for hennes mann blir invitert til en elegant bankett gjennom jobben. Mathilde tar kontakt med sin rike venninne og ber om f lne et eksklusivt smykke til anledningen. Smykket er s vakkert se til, at hun p banketten blir gitt det ene komplementet etter det andre.

Senere p kvelden skjer det som ikke fr lov til skje, nemlig at Mathilde mister smykket. Hun og mannen reagerer i panikk og tar opp et ln i banken p 250 000 kroner. Pengene bruker de p f kopiert opp et identisk smykke etter hukommelse, tilsvarende det hun hadde lnt.
Smykket returnerer hun til sin venninne, uten fortelle noe om at det opprinnelige smykket hadde forsvunnet.

De selger huset, flytter inn i enklere forhold og arbeider dobbelt opp i 10 r for betale av p lnet. Da ti r har gtt og gjelden er nedbetalt, tar hun til mot og forteller sin venninne om at smykket hun leverte tilbake, ikke var det samme som hun hadde ftt lne. Den rike venninnen fortalte da at det smykket hun hadde ftt lne var en kopi og at det kun var vrt 3000 kroner.

Historien illustrer veldig godt hvordan vi mennesker tenker og handler. Vi er ofte redd for komme til vre venner med de problemer, mangler og feil vi har og gjr. Store deler av livet gjemmer vi oss bak en maske for dekke til den virkelige ?meg?. Jeg hper at historien er med p illustrere at vi ofte kan spare oss for mye bry, sorg og slit ? hvis vi bare trr vise, fortelle og prate om de problemene vi mter i livet. Gode venner takler hre om alle sider ved vre liv. For p samme mte som Gud alltid vil vre den som sttter og er der for deg, kan ogs gode venner kan ha den funksjonen.

Bildet er herfra

An unrealistic story.

 

JOHN 3:16
"For God so loved the world, that He gave his only begotten Son, that whosoever believeth in Him should not perish, but have everlasting life."

After a few of the usual Sunday evening hymns, the church?s pastor slowly stood up, walked over to the pulpit, and before he gave his sermon for the evening, briefly introduced a guest minister who was in the service that evening.

In the introduction, the pastor told the congregation that the guest minister was one of his dearest childhood friends and that he wanted him to have a few moments to greet the church and to share whatever he felt would be appropriate for the service.

With that, an elderly man stepped up to the pulpit and began to speak. ?A father, his son, and a friend of his son were sailing off the Pacific coast,? he began, ?when a fast approaching storm blocked any attempt to get back to the shore. The waves were so high that, even though the father was an experienced sailor, he could not keep the boat upright and the three were swept into the ocean as the boat capsized.?
The old man hesitated for a moment, making eye contact with two teenagers who were, for the first time since the service began, looking somewhat interested in his story.


The aged man continued with his story, ?Grabbing a rescue line, the father had to make the most excruciating decision of his life: to which boy would he throw the other end of the line? He had only seconds to make the decision. The father knew that his son was a Christian and he also knew that his son?s friend was not. The agony of his decision could not be matched by the torrent of the waves.?

?As the father yelled out, ?I love you, son!? he threw out the life line to his son?s friend. By the time the father had pulled the friend back into the capsized boat, his own son had disappeared beneath the raging swells into the black of night. His body was never recovered.?
By this time, the two teenagers were sitting up straight in the pew, anxiously waiting for the next words to come out of the old minister?s mouth.

?The father knew his son would step into eternity with Jesus and he could not bear the thought of his son?s friend stepping into eternity without Jesus; therefore, he sacrificed his son to save the son?s friend. He paused and then spoke with great emotion, ?How great is the love of God that He should do the same for us! Our Heavenly Father sacrificed His only begotten Son that we could be saved. I urge you to accept His offer to rescue you and take hold of the lifeline He is throwing out to you in this service.?

With that, the old man turned and sat down in his chair as silence filled the room. The pastor again walked slowly to the pulpit and delivered a brief sermon offering God?s salvation to any who would reach out for it; however, no one responded to his appeal.
Within minutes after the service ended, the two teenagers were at the old man?s side.

?That was a nice story,? politely stated one of the boys, ?but I don?t think it was very realistic for a father to give up his only son?s life in hopes that the other boy would become a Christian.?
?Well, you?ve got a point there,? the old man replied, glancing down at his worn Bible.

Then he once again looked up at the boys and said with a broad smile, ?It sure isn?t very realistic, but that story gives me a glimpse of what it must have been like for God to give up His Son for me. It took a tremendous sacrifice, I know. You see, I was that father in that story, and your pastor is my son?s friend.?

?Author Unknown


 

Dette innlegget var skrevet p engelsk, og s bra at jeg ikke ville oversette det (med mindre noen har et spesielt nske om det?)

Denne historien setter Jesu offer litt i perspektiv, litt mer lettfattelig.

Sola og Mnen

Jesus kan sammenlignes med sola, og menneskene med mnen. Jesus er vrt lys, vr sol og vi kan kun skinne i hans refleksjon. Alts; mnen er ingenting uten sola. Noen ganger skjer det at jorden kommer mellom sola og mnen, og da vil det bli en formrkelse. Mnen kan da ikke skinne lengre.

Slik er det med mennesker og Jesus ogs. Vi kan ikke skinne uten Jesus. Og noen ganger er det s mye p jorden som opptar oss, og som vi bruker s mye av vr tid og energi p, at lyset fra Jesus rett og slett ikke slipper til. Vi mister fokuset, og tingene her p jorden kommer i veien for det som virkelig betyr noe!

(tatt fra. www.desired.blogg.no)



Skipbrudd

Det fortelles en historie om en mann som lider skipsbrudd p en de y, og som ber om at Gud skal redde ham. Like etter kommer en bt med innfdte forbi og lurer p om han nsker bli plukket opp. Han sier: "Nei, Gud vil redde meg." S kommer en strre bt forbi, og to dager senere ogs et skip, og han gjentar hver gang: "Nei, Gud vil redde meg."

Gud redder han ikke, han dr og kommer til himmelen, og sier til Gud: "Jeg bad deg, Gud, om redde meg, og du sviktet meg." Og Gud svarte: "Hva mener du? Frst sendte jeg en bt med innfdte, s en strre bt og til og med et stort skip."

I blant tenker vi s stort om Gud - at vi mister de sm tingene han gjr i livet vrt. Gud hjelper ofte den som hjelper seg selv.

Har verken tatt bildet, eller skrevet teksten, men samler alt i min kategori for lignelser:)


Din Goliat

Vi mennesker mter p mange utfordringer i lpet av livet. Selvflgelig; det hrer med det leve. Noen utfordringer opplever vi som vanskelige, tidkrevende og urettferdige. Jeg tror at om du klarer stole p Gud gjennom disse vanskelige situasjonene, vil du se et nytt niv av Guds storhet.

Dette er akkurat det som skjedde med David i Bibelen. Han ville fortsatt vrt kjent som en gjetergutt, om det ikke var for Goliat. Han mtte p en utrolig stor utfordring: Goliat var tre ganger hans strrelse, han var en dyktig kriger og leder av en stor hr.

David var kun en tenring, hadde ingen formell kamptrening, manglet kamputstyr og hadde ingen beskyttelse.

I utgangspunktet hadde ikke David noen sjanse. Hva var det Gud gjorde? ? det ser ikke ut til gi noen mening. Men Gud ville ikke presentert David for denne utrolig store utfordringen, med mindre han ikke allerede visste at David var spesiell. Jeg tror ikke det er noen tvil om at David flte seg normal, helt ordinr - som bare tok vare p farens geiter.

Men nr David hrte at Goliat hnet folket av Israel, var det noe som vokste inne i han. Et lite fr av tro tok plass i hans hjerte og han begynte forst at han ikke var normal eller ordinr.

Jeg innbiller meg at David tenkte: ?David, er du gren, du kommer aldri til sl denne fyren. Du kommer til d i forsket. Ikke vr dum.?

Men i sitt hjerte kunne han hre Gud si: ?Strre er han som er i meg, enn han som kommer i mot meg.?

Dette ga han selvtillit til tro at: ?Jeg er i stand til fullfre min skjebne. Jeg ser kanskje ingen vei, men jeg vet at min Gud kan lage en vei.?

Han gikk ut og vant over kjempen.

Vet du hva som gjorde David til konge? Hva som gjorde han kjent? Det var Goliat. Den helt spesielle utfordringen fikk David til innse at han var skapt for noe strre enn seg selv.

En del av dere har en del utfordringer i livet som dere opplever som umulig. Du ser ikke hvordan det kan ordne seg. Men akkurat her og n er det et fr av tro som vokser i ditt hjerte, noe p innsiden som forteller deg: ?Jeg er strre enn dette problemet, for Gud er med meg.?.

Du er skapt til overkomme, du er skapt til leve i seier.

Bilde fra: http://www.rcwonline.org/David_Goliath.gif


Har ikke skrevet dette selv, men ville dele det med dere:)

Solid Rock

Steinblokka

Det var en gang ei lita jente som hver dag gikk forbi et steinbrudd. Inne p steinbruddet sto en mann og hugget i en stor firkantet steinblokk. Hver gang jenta passerte, kikket hun p mannen med steinblokken som gradvis ble mindre. n dag var steinblokken blitt til en fantastisk engel. Jenta hadde aldri sett noe nydeligere, og gikk inn p steinbruddet for se nrmere. Steinhuggeren smilte og hilste p den lille jenta, som spurte nysgjerrig: "Hvordan visste du at den vakre engelen var inne i den firkantede steinblokken?" "Det er noe vakkert i alt. Vi m bare lre oss se bak det alle andre ser."


Tok bildet i Heide Park, Tyskland, men har ikke skrevet historien selv:)

Krigsskipet

Krigsskipet

Det var en gang et krigsskip som seilte av sted p havet. En dag var vret forferdelig, og ut a ingenting dukket det opp et lys rett forut. krigsskipet sendte ut signaler om at skipet mtte flytte seg, for n kom han kjrende for fullt! Han fikk straks melding tilbake om at lyskilden ikke hadde planer om flytte seg. "Jeg kjrer rett p," sa krigsskipet, "Jeg har ikke tenkt bye av uansett!"

"Du m," kom meldingen tilbake, "Jeg er et fyr."

Av og til m vi bare innse at det er vi som m forandre oss, og ikke verden rundt oss. Vre ydmyk, ikke alltid f viljen din.

 

Hrte denne lignelsen av John Arve p et mte en gang, tenkte jeg skulle dele den med dere:)


Kapteinen p skipet

En bt seilte av sted p havet med fullt mannskap om bord. Underveis ble mannskapet irritert over mten kapteinen styrte bten p, og ville bestemme selv. De begikk mytteri mot kapteinen, fanget ham og bandt ham fast i en lugar nedi skipet. Etter en stund p sjen traff de et skjr og bten sank. Da ee gjenlevende ble innkalt til intervju om hva som hadde skjedd, unnskyldte alle seg med at det var ikke de som var kapteinen, s det var ikke deres ansvar. Nr kapteinen kom frem sa han; Jeg satt fastbunnet nedi lugaren. Dette har de pfrt seg selv..

Fant denne lignelsen p www.shammen.blogg.no:)

Nr vi ikke godtar Jesus som vr frelser(kaptein) kan han heller ikke frelse oss! Vi m stole p ham hele tiden for at han skal redde oss.

 



 

En Lignelse:)

Guds refleks

 

En lysstrle som gr igjennom universet kan du ikke se. Den er usynlig. Lys er usynlig. Men nr lyset treffer noe, s ser du det. Lyset m reflekteres.

 

Jesus er verdens lys. Jesus er usynlig, og vi kan ikke se Jesus. For at de som ikke tror, skal se Jesus og komme til tro p Ham, s m vi som allerede har ftt sett Han, vre med p reflektere Han slik at de andre kan f se Verdens lys.

 

Vi m leve tydelig. Be om tilgivelse ofte. Vre en god refleks- en person som Gud kan f skinne p, slik at alle de som enda ikke har sett Verdens lys, m f se det og bli med i den store familien som skal hjem til Himmelriket.

 

Jesus sa: ?Jeg er verdens lys. Den som flger meg, skal ikke vandre i mrket, men ha livets lys.?

Joh. 8,12

Synes denne lignelsen som noen delte p smootown.no var s bra, s legger den inn p bloggen min her:)

Sjakk matt

Las en kjempefin sammenligning eller noe i gr. Har lyst til male dette.

Men det var en bermt sjakkspiller som skulle si noe om et malri kalt "Sjakk matt." Etter ha studert bildet av et sjakkbrett en stund sa han; "Kongen har et trekk til"!

Slik er det av og til med Gud ogs.

Selv om det ser du til at livet er "sjakk matt" og at du har tapt, s har kanskje Kongen (Gud) et trekk til!

I en Hpls situasjon kan Gud skape hp.

Noen som kan sjakk som kunne ha forklart meg hvordan dette brettet kunne ha sett ut? Jeg har vikrelig lyst til lage et snt bilde! Kanskje du kjenner noen som er flinke i sjakk?

Uansett

Litt om blogging og kommentarer:

Jeg blogger ikke for f kommentarer.

Det er alltid koselig f tilbakemeldinger p hva dere liker/ikke liker p bloggen min. Eventuelt bare f vite hvem som leser bloggen min! Er kjekt nr noen kommenterer, for da kan jeg g inn p deres blogg for ta en titt. Men vr s snill: Kjedelig med kommenarer som :

"Fin blogg! Ta en tur innom min blogg, og kanskje kommenter tilbake? Da blir jeg kjempeglad!"

I slike kommentarer forsvinner de frste ordene totalt i det andre! Dropp det, s tar jeg heller turen innom bloggen din:)

(Hvis du trenger skrive slik for f folk til lese bloggen din, er den nok ikke s interessant.)

 

Kongeriket

Kongeriket

Det var en gang et kongerike. Menneskene som bodde der, var ikke spesielt ulike oss. De hadde hus bo i, biler kjre i? De hadde tv, radio, iPod og alt de mtte nske seg. Og alle hadde det egentlig veldig bra! Kongen var svrt glad i folket sitt; ingen ly og ingen stjal. Alt var helt fantastisk.

 

Men n dag skjedde det noe i det lille kongeriket. Plutselig begynte folk baksnakke hverandre, og s begynte de lyve hverandre rett opp i fjeset? S begynte noen stjele, og noen begynte sloss. Til slutt gikk det s langt at noen ble drept. Kongen var helt fra seg og skjnte at noe mtte gjres! Derfor tilkalte han sine nrmeste rdgivere, og skrev ned lover som sa at baksnakking, lyving, stjeling, slssing og drap ikke var lov. Den som brt noe av dette, skulle f 40 piskeslag. Etter at loven hadde trdd i kraft, ble kongeriket som normalt igjen. Folk sa unnskyld til hverandre, ga tilbake det de hadde tatt og lappet opp hverandre etter slsskampene.

S en dag, kom to av kongens tjenere lpende: ?Konge, konge! Det er noen som har brutt loven! Hva skal vi gjre?? Kongen kjente en klump i halsen; han var jo s glad i alle innbyggerne i landet sitt! Han sa at tjenerne skulle ta med den skyldige inn, og da han fikk se hvem det var, knuste hjertet hans. Det var hans egen mor. Kongen ville ikke at moren skulle f piskeslagene, men samtidig visste han at han ikke kunne gjre forskjell nr han hadde laget en lov for hele kongeriket.

Mannen med den store pisken kom inn, og moren l byd p huk; klar for ta imot straffen sin. Mannen lftet armen, men rett fr han senket den og slo, kastet kongen seg over moren slik at han var den som tok imot alle de 40 piskeslagene. S mye elsket han moren sin, at han ofret seg selv.

 

Denne historien hrte jeg fra gruppa Reboots (Ungdom i Oppdrag, Skien)?forestilling?

P samme mte har Jesus ofret seg selv for oss. Det er vi som handler galt, men Jesus dde for vr skyld p korset. Gud har laget et sett med regler for oss, slik at vi skal leve et fullverdig liv sammen med Ham. Ikke for dmme oss, og at noen er bedre enn andre. Men for at Gud vet hva som er best for oss. Alle er vel enig i at det er galt drepe? Eller baksnakke? Eller lyve? Eller stjele? Dette er de ti bud. De er ikke harde, vanskelige regler gitt av en dmmende Gud som er ute etter ta oss. De er kjrlige regler, gitt av en omtenksom Gud som kun nsker det beste for oss! Men som menneskene i kongeriket gjr vi likevel gale ting, og fortjener straff. Idet vi trr fram for ta imot straffen vr, kaster Jesus seg fram og tar piskeslagene selv. Men for at det skal skje i det hele tatt: m vi takke ja til tilbudet. Kongen reddet moren sin fordi det var moren hans; en utrolig nr relasjon. P samme mte vil Jesus redde oss dersom vi er i en nr relasjon med Ham; vi m si ?ja, Jesus! Jeg vil flge deg, og lre hvem du er!?

jeg igjen fant denne p bloggen til Maria(http://rejoice.bloggbyen.com/). Synes det var en fin historie:)

Ingrid

Hans-Kristian hos frisren!

Dette er enda en liten lignelse-historie til samlinga mi:)

M forresten f sagt at jeg ikke har skrevet noen i denne kategorien selv, med mindre det str i innlegget;)

 

Hans Kristian hos frisren!

Du har sikkert stilt deg selv eller blitt spurt: Hvorfor tillater Gud ondskapen hvis Gud er god? Det finnes mange svar p det sprsmlet og vi skal ikke g inn p dyp filosofisk tenking. Jeg nsker bare dele en enkel historie som kan vre med p f deg til reflektere over akkurat dette sprsmlet.

Det var tidlig opp denne dagen, men heldigvis var det ikke noe spesielt p plakaten. Hans Kristian hadde lenge tenkt tanken p komme seg til frisren for f seg en hrklipp, barbering og en kjapp hodemassasje. Vel fremme og rumpa godt plantet i stolen gjorde frisren som fortalt. Underveis ble de pratende om livets store og sm sprsml. Godt i gang med samtalen kom frisren til fortelle at hun ikke trodde p Gud. Hun begrunnet det med at det var s mye ondskap i verden: krig, sult og snn. Hans Kristian satt stille og hrte p frisren prate, men var fristet til svare p tiltale siden han var kristen. Problemet var at han ikke visste hva han skulle svare p et slikt sprsml og lot derfor til tie.

Da frisren var ferdig og Hans Kristian hadde takket for samtalen og klippet, gikk han ut av frisrlokalet. P utsiden l en uteligger som s ut til mangle dusj, hrklipp og hva annet p flere mneder. Han stormet tilbake inn i frisrsalongen og skrek ut ?Jeg tror ikke frisrer eksisterer?.
Frisren ble noe forskrekket og spurte hva han mente. Hans Kristian gjentok seg selv: ?Jeg tror ikke frisrer eksisterer?. Frisren tok til ordet og sa: ?Det er helt absurd. Jeg har akkurat klippet hret og skjegget ditt; det er ingen tvil om at frisrer eksisterer?.

Hans Kristian var rask til svare: ?Uteliggeren p utsiden av frisrsalongen har langt, skittent hr og et utrimmet skjegg ? frisrer kan derfor ikke eksistere.?
Frisren responderte ved si: ?Ja, men det er jo fordi de ikke kommer til meg.??. ?Akkurat?, svarte Hans Kristian. ?Snn er det med Gud ogs; hadde bare mennesker kommet til han.?

"God: How do we change the world?
Evan Baxter: One single act of random kindness at a time."

 

Fant bildet p google.

 

Big bang Theory:)

Det at verden skulle ha blitt til av Big Bang, er en lite sannsynlig teori etter min mening. At masse ingenting skal bli til masse masse! Jeg tror at en av de flgende alternativene m stemme:

1:Universet har alltid eksistert

2: Gud har alltid eksistert.

Samtidig er det like usannsynlig at noe har vert for alltid, som at det har en begynnelse... Men jeg mener at Det er mer sannsynlig at Liv - flelser, tanker, trr, innsjer, blomster, alt som er vakkert - har blitt skapt, og ikke bare kommet med en tilfeldighet! Det Vil jeg ikke tro p en gang; da mister livet mitt all mening ogs, og jeg tror mennesker trenger noe leve for! At verden er blitt til ved en tilfeldighet har jeg to sammenligninger med:

1. Et puslespill med millioner av brikker. Det ligger i en boks, og hvis du rister p boksen i millioner av r.... Tror du da det blir til et helt bilde?

2. En urmakerbutikk med masse deler til lage klokker av blir sprengt i lufta. Tror du det blir noen ferdige klokker av det? eller noe annet nyttig?

Jeg tror det trengs en deigner. En til pusle sammen brikkene, eller bygge urene... Selvsagt er det fremdeles et valg om du vil tro at Universet alltid har eksistert, eller Gud alltid har eksistert, og jeg velger at det er en designer frst! En som har tenkt ut alt dette andre. Noe som gir mening(ikke bare at vi lever, og s dr, og egentlig bare er en klump med atomer og molekyler som er helt forutsigbare).

Forskjere er uenige i om det finnes en Gud eller ikke, men Alle forskere er enige i at deikke vet, eller kan definere liv. De vet ikke hva liv er, eller hva som skaper liv. De har heller ikke klart skape liv ut av noe som er ddt.

Bare dette sier meg at noe smartere m ha skapt mennesket, og for den saks skyld alt annet liv. Nr vi(som er s smarte) ikke kan skape liv, hvordan kan en eksplosjon klare det?

 

En Hundrelapp!

Du er verdifull!

En velkjent taler startet en av sine seminarer med holde opp en 100-krone seddel mens han spurte: "Hvem vi ha denne seddelen?"

 

Flere rakk opp hnden, og han fortsatte: "Jeg vil gi denne seddelen til en, men frst vil jeg gjre noe med den." Han krllet seddelen sammen til en kule. S spurte han: "Er det fremdeles noen som vil ha den?" Flere rakk opp hnden igjen.

 

S tok han seddelen, la den p gulvet og trkket den ned i det skitne gulvet. Seddelen var n bde skrukkete og skitten. "Er det fremdeles noen som vil ha den" spurte han, og flere hender gikk i vret.

 

"Mine gode venner, i dag har dere lrt en verdifull lekse. Uansett hva jeg gjr med denne seddelen, er det noen som vil ha den. Det er fordi dere vet at verdien av den er uforandret selv om den er bde skitten og skrukkete."

 

Mange ganger i vre liv blir vi "krllet sammen" eller trkket ned i skitten, p grunn av avgjrelser som blir tatt og omstendigheter som dukker opp. Vi fler oss kanskje verdilse.

 

Uansett hva som hender vil du aldri miste din verdi. Du er verdifull og spesiell, glem aldri det!


These footprints following me...

Dette m vre den mest kjente av slike historier, men det er jo kjempebra ogs! Hr ogs den nydelige sangen

Leona Lewis - Footprints in the sand.

FOTSPOR I SANDA!
En natt hadde en mann en drm. Han drmte at
han spaserte langs stranden sammen med Herren!
Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne.
For hvert bilde han s, oppdaget han at
det var to par fotspor i sanden; det ene var
hans egne, og det andre var Herrens.

Da det siste bildet fr forbi over himmelen, s
han tilbake p forsporene i sanden.
Han la merke til at mange ganger i livets lp var det
bare ett par forspor. Da oppdaget han ogs,
at det var de gangene da livet hans hadde vrt
vanskeligst og mest smertefullt!

Dette forsto han ikke, s han spurte Herren:
'Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg
for flge deg, ville du alltid g med meg,
og aldri forlate meg. Men du ser at da min nd var strst,
og livet var vanskeligst leve, da var det bare ett par fotspor.

Jeg forstr ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?
Da svarte Herren: 'Mitt kjre og dyrebare barn!
Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet
ditt da prvelsene og lidelsene dine var strst - og du bare kan se ett par spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine.




 

Styrket av prvelser

Fikk en innskytelse - eller ide om du vil - p bussen i dag. Skrev den kjapt ned, og den passet fint til bloggen min for tida, s denne lignelsen har jeg skrevet selv:

Styrket av prvelser

Lars jobber p et kontor, og har en stor utfordring hver dag. Han har en kollega som alltid kommer trekkende bde i pausene og midt i arbeidsdagen med de store smultringene sine, og sler melis over alt innimellom sine smfrekke kommentarer om rotet p pulten til Lars. Nr Lars forteller at han er opptatt, og vil ha matro blir han bare ledd av, og kollegaen blir sittende skravle om alle de merkelige tingene hunden hans gjr. Lars vil ikke vre uforskammet, men er ikke sikker p hvor lenge han orker masete Svein som kommer rennende i tide og utide.

Om kvelden ber Lars; ”Kjre Gud, kan du ikke gi meg mer tlmodighet med Svein p jobben. Han mener ikke vre uforskammet, men han gjr meg spr! Hjelp meg til tle ham, s jeg slipper irritere meg hele tiden.”

Neste morgen vkner Lars av et sinnssvakt brl i fra nabohuset, som har sttt tomt s lenge. ”Det er de nye naboene!” sier kona, og Lars stnner hyt. ”litt av et bnnesvar!” I de flgende dagene fr Lars det bde i fra Svein, og den nye naboen, som etter ha holdt et forferdelig leven hele sndagsmorgenen, slipper ungene ls, s de klarer knuse en rute i kjelleren til Lars. Og dt frste dagen de bor der! Senere, da de treffes mer offisielt finner Lars ut at faren i familien er en arrogant, og overlegen type som ikke har det grann medflelse. Han vil til og med at Lars skal be om unnskyldning til nabosnnen fordi han skadet seg p glass i fra den knuste ruta. Faren mente urimelig nok at ruta l feil plassert, og dessuten tlte for lite til vre i et ”barnevennlig” nabolag.

Uansett, Lars klarer seg s vidt igjennom hverdagen uten noen voldsomme utbrudd. Han bryr seg nesten ikke om Svein p jobben lenger. N er det naboene som er det strste irritasjonsmomentet. Han har gitt opp be om tlmodighet, for de ble jo bare vanskeligere holde alt inni seg etter den kvelden…

En dag treffer Lars en gammel dame p kjpesenteret. Hun ser ut til ha problemer med rekke opp til verste hylle, og Lars tilbyr seg hjelpe.

De kommer i snakk, og Lars forteller om den plagsomme kollegaen, og de forferdelige naboene sine. Han ler nr han forteller om alle strekene naboens snn gjr, og himler med ynene av Sveins smultringinvasjoner p kontoret. Han forteller om hvor irritert han har vert i det siste, og hvordan han mtte streve for kontrollere seg noen ganger. Han overrasker seg selv ved bruke fortidsformen. Som om dette ikke betyr s mye for ham lengre. Da sier den gamle kona; ”Du blir vandt til det. Nr vi blir utsatt for utfordringer, er det bare Guds mte hjelpe oss til utvikle oss!”

Dette vekker tanker i Lars, og han forstr etter hvert at Gud har vert der hele tiden. Han hrte Lars’ bnn, og gav han dermed noe annet tenke p, slik at irritasjonen mot Svein ikke lenger betd s mye. Etter all irritasjonen hadde Lars nesten blitt immun mot brysomme folk. Han visste at de antagelig ikke mente noe med det, og at det ikke ville forandre noe om han brukte energi p bli irritert.

 

Lars jobber p et kontor, og har en stor utfordring hver dag; Han har en kollega som alltid kommer trekkende bde i pausene og midt i arbeidsdagen med de store smultringene sine, og sler melis over alt innimellom sine smfrekke kommentarer om rotet p pulten til Lars. Nr Lars forteller at han er opptatt, og vil ha matro blir det bare ledd bort, og kollegaen blir sittende skravle om alle de merkelige tingene hunden hans gjr. Lars vil ikke vre uforskammet, men er ikke sikker p hvor lenge han orker masete Svein som kommer rennende i tide og utide.

Om kvelden ber Lars; ”Kjre Gud, kan du ikke gi meg mer tlmodighet med Svein p jobben. Han mener ikke vre uforskammet, men han gjr meg spr! Hjelp meg til tle ham, s jeg slipper irritere meg hele tiden.”

Neste morgen vkner Lars av et sinnssvakt brl i fra nabohuset, som har sttt tomt s lenge. ”Det er de nye naboene!” sier kona, og Lars stnner hyt. ”litt av et bnnesvar!” I de flgende dagene fr Lars hre fornermelser bde i fra Svein, og den nye naboen, som etter ha holdt et forferdelig leven hele sndagsmorgenen, slipper snnen ls, s han klarer knuse en rute i kjelleren til Lars. Og dt frste dagen de bor der! Senere, da de treffes mer offisielt finner Lars ut at faren i familien er en arrogant, og overlegen type som ikke har det grann medflelse. Han vil til og med at Lars skal be om unnskyldning til snnen fordi han skadet seg p glass i fra den knuste ruta. Faren mente urimelig nok at ruta l feil plassert, og dessuten tlte for lite til vre i et ”barnevennlig” nabolag.

Uansett, Lars klarer seg s vidt igjennom hverdagen uten noen voldsomme utbrudd. Han bryr seg nesten ikke om Svein p jobben lenger. N er det naboene som er det strste irritasjonsmomentet. Han har gitt opp be om tlmodighet, for de ble jo bare vanskeligere holde alt inni seg etter den kvelden…

En dag treffer Lars en gammel dame p kjpesenteret. Hun ser ut til ha problemer med rekke opp til verste hylle, og Lars tilbyr seg hjelpe.

De kommer i snakk, og Lars forteller om den plagsomme kollegaen, og de forferdelige naboene sine. Han ler nr han forteller om alle strekene naboens snn gjr, og himler med ynene av Sveins smultringinvasjoner p kontoret. Han forteller om hvor irritert han har vert i det siste, og hvordan han mtte streve for kontrollere seg noen ganger. Han overrasker seg selv ved bruke fortidsformen. Som om dette ikke betyr s mye for ham lengre. Da sier den gamle kona; ”Du blir vandt til det. Nr vi blir utsatt for utfordringer, er det bare Guds mte hjelpe oss til utvikle oss!”

Dette vekker tanker i Lars, og han forstr etter hvert at Gud har vert der hele tiden. Han hrte Lars’ bnn, og gav han dermed noe annet tenke p, slik at irritasjonen mot Svein ikke lenger betd s mye. Etter all irritasjonen hadde Lars nesten blitt immun mot brysomme folk. Han visste at de antagelig ikke mente noe med det, og at det ikke ville forandre noe om han brukte energi p bli irritert.

Slik bruker Gud omgivelsene rundt oss. Han er ikke opphavet til det som er vondt, men han bruker det til forme oss slik det er best for oss! Bnn funker alltid!(klikk p linken for lese et tidligere innlegg om dette)

Forresten! Apropo bnn! hvis du har spotify, hr denne lydfilen om bnn!

 

Den Uerstattelige Perlen

Dette er den andre av lignelsene jeg har samlet. Denne er bra!

 

Den Uerstattelige perlen.

David hadde levd store deler av livet sitt i Inda, hvor han var blitt god venn med perlefiskeren Rambhau. De to vennene snakket ofte om den kristne tro, siden David var kristen. Rambhau var svrt interessert, men syntes at kristendommen hadde for lettvinte svar.

"Deres vei til himmelen er for enkel. Hvis jeg skulle komme til himmelen uten trenge arbeide for det, ville jeg flt meg som en tigger som var der p nde. Jeg vil vre verdig min plass i himmelriket. Jeg skal fortjene min plass."

Ingenting av det David sa, kunne f Rambhau til forandre innstilling, men rene gikk, og David og Rambhau fortsatte vre gode venner. S en dag kom Rambhau og banket p hos David.

"Jeg har noe viktig fortelle deg," sa Rambhau. "I morgen kommer jeg til begi meg ut p en lang reise til Dehli. Jeg har bestemt meg for g dit p mine bare knr. Det vil vise Gud at jeg mener alvor, at jeg virkelig fortjener en plass i hans rike."

"Er du blitt gal?" ropte David. "Det er jo mer enn femti mil til Dehli! Knrne dine kommer til vre skrapt i stykker lenge fr du kommer til Bombay!"

"Kjre venn, du har vrt en sttte for meg i mange vanskelige stunder, og jeg har satt stor pris p samtalene vre om de hellige ting," svarte Rambhau. "Men ikke prv overtale meg til avst fra denne reisen. All lidelsen vil vre verdt det nr Den Evige gir meg min belnning. Men jeg er ikke s sikker p at jeg kommer til vende tilbake fra reisen, og derfor er det noe jeg vil vise deg."

Rambhau fant fram en utskt vakker eske. Da ha pnet lokket, fikk David se den vakreste perlen han hadde sett i hele sitt liv.

"Jeg har aldri fortalt deg jeg har en snn, " sa Rambhau med trer i ynene. "Ogs han var perlefisker - en mye bedre perlefisker enn jeg noen gang har vrt. Livsdrmmen hans var finne den perfekte perlen, og det gjorde han... Perlen du ser her er absolutt feilfri. Men han hadde vrt for dypt nede, for lenge, i jakten p perlen. Denne perlen kostet ham livet. Han dde bare et par dager etter han hadde funnet den. Dette er uten tvil min mest verdifulle eiendel. Jeg vil du skal ha den som et minne om vennskapet vrt."

David satt taus og funderte over vennens ord. S tok han Rambhaus hender.

"Rambhau, perlen er helt fantastisk. Jeg betaler gjerne 10 000 dollar for den."

"Hva mener du?" spurte Rambhau. "Jeg vil ikke selge perlen til deg. Det er en gave fra meg til deg!"

"Ja, men jeg kan umulig ta imot noe s verdifullt," svarte David. "Det fles ikke riktig. La meg f betale deg 10 000 dollar."

Rambhau stirret opprrt p vennen. Hva mente David med forulempe ham p denne mten?

"David, denne perlen er det mest dyrebare jeg har. Men det skyldes ikke perlens verdi i penger. Forstr du ikke at jeg kunne ftt flere 100 000 dollar hvis jeg ville selge den? Nei, perlen er dyrebar for meg fordi snenn min ga sitt liv for finne den. Jeg kan ikke selge den til deg, men jeg vil gi den til deg. Vr s snill, ta den imot som et symbol p hvor hyt jeg setter deg og vennskapet vrt."

"Forstr du ikke?" sa David stille. "Gud tilbyr deg frelsen som en gave. Den er s verdifull at et menneske aldri kan gjre seg fortjent til den. Selvom du foretok 10 000 pilegrimsferder, ville du aldri kunne kjpe deg en plass i himmelriket. Alt du kan gjre er ta imot den, som et tegn p at Gud elsker deg som sitt eget barn."

 



 

Blinke lille stjerne

Jeg har samlet en del p sm "lignelse" historier som har med kristendommen gjre. Synes noen av dem er skikkelig bra, s jeg tenkte at jeg skulle poste en del av dem her. Lager en ny kategori "Lignelser" slik at de blir lette finne...

 

Blinke lille stjerne

En av landets dyktigste pianister skulle holde en lunsjkonsert i Konserthuset. Det var dekket bord langs langsidene i rommet, og i midten sto flygelet. De beskende spiste og smpratet mens de ventet p at konserten skulle begynne.

En kvinne hadde tatt med sin fem r gamle snn for oppmuntre interessen hans for pianospilling. Plutselig fikk hun ye p et par bekjente noen bord lenger bort, s hun ba snnen om vente ved bordet mens hun vekslet noen ord med vennene.

En stund senere hrtes nlende toner fra flygelet. Alle kikket nysgjerrig opp. Moren til femringen skjnte forskrekket at snnen, i stedet for vente ved bordet, hadde sneket seg bort til flygelet. Der satt han n og spilte Blinke lille stjerne med en finger.

Moren ble naturlig nok pinlig berrt. Hva ville de andre beskende si?

Men fr hun rakk styrte fram og sette en stopper for klimpringen, sto med ett pianisten framme ved flygelet. Han satte seg ved siden av gutten p pianokrakken, smilte til ham og hvisket at han skulle fortsette spille. S framfrte mesteren og nybegynneren sammen Blinke lille stjerne. Gutten spilte melodien, pianisten la til akkorder og andrestemmen. Publikum var trollbundet.

Nr du er ute p dypt vann, nr ingenting blir helt som du hadde tenkt deg - lytt nye. Da kommer du til hre Gud hviske til deg: "Ikke slutt spille. Gi meg ogs plass p krakken, s spiller vi sammen. Bruk det talentet du har, lite eller stort, s skal jeg forvandle det til noe storslagent."

Bnn:
Gud - s langt idag har jeg verken sladret eller mistet humret. Jeg har ikke vrt sur, slem eller egoistisk. Men om noen minutter er det p tide st opp av sengen, og fra da av kommer jeg til trenge en god del hjelp. Amen

 

, Sokndal

Bor p Haua med mannen min, Thomas, i et oppussingsprosjekt med mye potensiale. Er 25 r. Lrer. Jeg er glad, venn med Jesus, positiv og variert. Har en drss med hobbyer, og liker alt som er kreativt, spennende, og smaker stt! Det skjer s mye bra i livet mitt; Masse sm Mirakler som jeg vil dele med dere!

Instagram: Ingrid0123





Anbefalte Innlegg:





Arkiv

hits