Familie

Nybakte foreldre

Nå er vi i bobla.

Når vi går nedover veien, er jeg full av stolthet over den lille, svarte pelsballen i enden av snora. Jeg føler at alle bare vil være med oss. For Ninja er så uimotståelig! 

Jeg viser henne gledelig frem til alle venner og familie. Og alle blir sjarmert! 

Jeg koser meg masse når vi bare er alene, for da får vi tid til å virkelig bli kjent. 

Jeg elsker å vise henne nabolaget. De morsomme konglene nede ved lekeplassen (Vi tar med en hjem!!), det litt skumle vannet i elva. Endene som vagger avsted. Sanden som må prøvesmakes. Alt er et eventyr, og jeg får livsglede bare av å se på Ninjas store fascinasjon. 

 

Jeg elsker å trene på alt det hun skal lære! Det er så enormt mye! Lære å gå fint i bånd (hun går fint helt til båndet blir stramt. Da drar hun motsatt vei!), lære å bli klippet med klippemaskinen (skummelt!), klippe negler (enda skumlere!) bli vant med bading (ukentlig), tisse ute, og så skal vi snart begynne å lære betydningen av klikkeren (google klikkertrening hvis du ikke vet hva det er) før vi setter i gang med alle slags artige triks og morsomheter. 

 

Å få valp har fylt meg med glede, og også minnet meg på hvor mye det er å lære og hvor mye det er å nyte i hverdagen :) 

 

Men når det er sagt, må jeg innrømme at det er en tålmodighetsprøve også! Når Ninja biter meg i leggen enda en gang, bjeffer utfordrende, mens hun springer avsted i villmann-fart når vi egentlig skal inn og legge oss. Søt, men også irriterende!! :)




Herlig tid :)

Ferie på østlandet

Vi har kjørt i mange mil


Vi har sett mange fine steder...

Vi har spist masse kaker hos bestemor og bestefar...

Vi har fått god middag hos bestemor og bestefar!

Vi har hatt mye fint vær...

Vi har truffet hunder og hester...

Vi har fått nyte sola på verandaen...

Vi har fått god middag hos pappa også...

Vi har gått litt tur...


Vi har fått tid til å slappe av... 

Vi har fått tid til å være kreative...

Vi har kost oss...

Vi har gått på oppdagelsesferd...

Vi har det fint i sammen!


Vi har plukket blomster,,, 


Ferie er herlig! 

Og så var det godt å komme hjem igjen også...

Oppgitt av mannen min

Jeg er veldig glad i mannen min, altså. Det er ikke det. Han er handy og kreativ, med en super interiørsans. Men når det kommer til enkelte ting er han helt håpløs... 

Han kaller det prinsipper, uten at de er så nøye artikulert eller mulig å finne ut av. Et av disse (håpløse) prinsippene er at bilen alltid skal være nyvasket og ren før vi kjører på langtur. Om jeg prøver meg med et lite "jammen, den blir jo skitten så fort vi begynner å kjøre!" Så får jeg bare et fornærmet, avklippet: "Det er et prinsipp!" Og så er vi ferdig med den saken. 

Men denne gangen tok det kaka, altså. For etter å ha hatt tre gjester på krabbe til over klokka ti om kvelden skulle vi pakke, rydde, vanne blomstene, vaske opp, brette klær, og sove før avreise klokka sju neste morgen.

Og da begynner han jaggumeg å skal vaske bilen....



 

Joda, såe... Ble en kort  natts søvn på oss, er jeg redd :/

Spontanovernatting

På fredag ble det plutselig bestemt at niesa, Vilde skulle overnatte. Vi var allerede i gang med hjemmelaget pizza, og et større syprosjekt. Så da Vilde kom, måtte jeg jo finne noe hun kunne prøve seg på. Da ble det miniskjørt til sommeren!

Thomas ordnet på kjøkkenet, og vi jentene prøvde febrilsk å bli ferdig før det var spise-tid. Men vi endte opp med å spise i stua, siden spisestua var full av symaskiner. Kort fortalt en skikkelig koselig kveld som endte med film oppi TV-stua. 

Nå er det allerede snart helg igjen! Det blir skikkelig godt med et par ekstra fridager! (selv om jeg skal jobbe litt i planteskolen, da...)

En helt perfekt helg

Denne helga har vært - og er - utrolig herlig! 
Fredag sluttet jeg tidlig, og været har vist seg fra sin beste side. På noen få dager har verden forandret seg fra grå og halvdød til grønn og frodig. Vi har fått truffet litt familie og venner, jeg har vært på bytur til Stavanger (Stoff og stil!). Søndagen startet med morgentur allerede kl 05.30 (de nydelige bildene kommer senere), og senere i dag skal jeg ha forening, etterfulgt av kinoen The Shack. Jeg elsket boka (skuret), så har store forventninger til filmen :) 


Kjekt å tilbringe litt tid med noen av tantebarna :) 

Hva gjør du denne helga? :D 
 

Gammel vane, vond å vende

Og da mener jeg bokstavelig talt "å vende". 

For her en dag bestemte jeg og Thomas oss for å prøve noe nytt i senga. Vi følte at ting måtte mixes litt opp, og at tiden var inne til å være litt vågale. Så vi bestemte oss for å ta skrittet: Vi skulle rett og slett prøve og snu alt på hodet!

Du skjønner. Han ligger alltid på venstre side i senga, mens jeg ligger på høyre. Jeg sovner alltid i samme stilling, på venstre side av kroppen, med hodet mot veggen. Så vi skulle bytte side, da vet du! 

Vi våknet neste morgen, og trengte bare å utveksle et blikk før vi begge forstod. Aldri igjen. Jeg hadde våknet et sted mellom 7 og 700 ganger, og hver gang føltes noe feil. Thomas var av samme oppfatning. Men greit å ha prøvd, da i hvert fall. Så kan vi krysse det av på lista over ting vi ikke trenger å vurdere mer :P 

Gammel vane, vond å vende. 

Pute, Soverom, Dragonfly, QuiltBildeKilde

A series of unfortunate events

Det føles utrolig tomt i huset. Den siste uka har brakt med seg flere skuffelser. Den største og verste er at Chessie måtte avlives. Hun ble dårlig i påsken, og det viste seg at hun hadde alvorlig kreft. Vakre, snille, rampete, og tapre Chessie. Tøff nok til å redde meg opp av elva om jeg druknet, og redd nok til å gjemme seg på loftet hver gang støvsugeren var framme. Smart nok til å lukke kjøkkenskapene og gå på rett side av lyktestolpen. Men dum nok til å bjeffe på sitt eget speilbilde. Rampete nok til å tømme søppelbøttas innhold over hele stua, men søt nok til at hun ikke fikk nevneverdig kjeft.

 Chessie's siste skikkelige tur i skogen. Hun lekte veldig med Bella. Jeg synes jeg så antydning til at hun haltet, men var ikke sikker. 

 

Jeg blir skuffet hver gang jeg komme inn døra hjemme, og ikke hører en lat kropp som velter skyldbetynget ned fra sofaen. Jeg hører ikke en hale som slår mot veggen, eller tassende labber på stuegulvet. Øynene leter automatisk etter en svart pelsdott med svinsende hale, men blir skuffet hver gang. Det vil vel gi seg snart, men det er utrolig hvor tomt det blir når man mister et kjæledyr som man har hatt i 11 år. 

I tillegg er Thomas i Tyskland denne helgen, og jeg ødela bilen i går. Eller den ble ødelagt helt av seg selv. Så jeg synes litt synd på meg selv, men har tenkt til å muntre meg opp med en kopp kakao, og jentekveld i kveld :) 



Langfredag var Chessie med på grilling, men vi gikk ikke tur. Hun virket litt dårlig, haltet, og holdt seg mest i ro. 



Og de aller siste bildene jeg tok av Chessie, var en vårmorgen før rimen hadde rukket å smelte i gresset. Hun var dårlig til beins, og ville inn igjen etter 4-5 minutter uti hagen. 

 

 

Romjul på østlandet

Også i år reiste vi med bil til Nes i romjula. Vi kjørte første juledag, og rakk dermed såvidt å lure oss unna stormen Urd før den satte innover vestlandet. Dermed fikk vi også sett snøen i desember! De siste årene har temperaturen ligget rundt 20 minusgrader i jula, men i år var det mildvær. Heldigvis ikke så mildt at vi ikke kunne spasere på isen over til slalåmbakken. Greit med alt som kan oppveie den dårlige forspist-seg-sammvittigheten i jula :)

 

 

Denne dagen hadde de pilkekonkurranse, så abboren lå stablet i hauger noen steder, og isen var full av små hull. Vi holdt oss imidlertid til å gå. 

Å være hos pappa er å være på skikkelig ferie. Uten noe mas. Uten noe arbeid. Kun nærmeste familien, og flere dager med tid som ikke er avsatt til noen ting som helst. Sånt er godt for sjelen! Tror jeg fikk ned hvilepulsen litt før vi reiste hjemover igjen... Samtidig er jeg vel kjent for å aldri gjøre ingenting, så tiden gikk med til mye håndarbeid. Det blir altså flere hobby-innlegg fremover. Sjekk instagrammen min for litt mer real-time-updates :) (Ingrid0123)

Og bare på turen over til Sverige, ble vi underholdt med mange nydelige himler :) Sjekk ut Guds skaperverk!!






Litt uklart, men sånn blir det når man sitter i bil ;)
 

Julekvelden

På julaften i år, var vi hos Thomas sine foreldre, Bente og Eivind. Maten var helt fantastisk, og det var utrolig koselig å feire med så mange små. Hele fem tanteunger som laget liv i leiren! 

 

Thomas var julenisse, og da nissen kom, var det en som ikke skjønte bæret, en som skjønte litt for mye, en som begynte å hylskrike, og to som ble kjempeglade! Ikke rart to-åringen var skeptisk til denne nissen, da. Sjekk de brillene, og den nesa! Det lyser jo av sluhet og bedrag.

En nydelig kveld med skikkelig julestemning! Og gaver fikk jeg også! syting, klær og husting. Den beste gaven i år var fra pappa, så den fikk jeg litt senere, men det var en Overlock-maskin! Nå gleder jeg meg masse til alt jeg har tenkt til å sy!

(Sjekk gavehaugen under det treet, da!!)



Og Både-og til middag. Ribbe og Pinnekjøtt. Så er alle fornøyde. 




Godt nytt år, da dere! :)

Kvalitetstid med kjæresten

I det siste har jeg satt av flere dager til kvalitetstid med Thomas. Og det minner meg på hvor utrolig viktig det er! For selv om vi ser hverandre hele tiden, så er det noe spesielt med å gjøre noe sammen; noe man ikke pleier helt til vanlig. Om det er en bytur med middag, eller pynting av juletre, eller baking av kakemenn, så har ikke egentlig aktiviteten så fælt mye å si. Det viktigste er å være sammen, Det viktigste er å huske at vi digger å være sammen. Og så skaper man nye, gode minner i samme slengen :)

For mange er jula ei travel tid som gjerne blir stressende. Mitt råd er å gjøre så mye som man orker. Gjør de "slitsomme" tingene til noe gøy som man kan gjøre sammen. Dropp de tingene du ikke har energi til. God jul :)



Har du noen gode tips til hva man kan gjøre sammen?

 

Julekaker og familie!

Til nå har jeg ikke fått bakt så enormt mye. Har sandnøtter, delfiakake, og mint-biter. I tillegg har jeg planer om å bake kakemenn, strull, vepsebol, karameller og brune pinner. Dagene går bare så utrolig fort! Også denne uka har jeg planer for hver kveld! Men på torsdag er de planene bake-relatert, så da satser jeg på å få i boks litt flere julekaker :) 

Forrige helg fikk vi middagsbesøk av bestemor og grandtante! Mens denne helga var det svigerinna mi og familien som stakk innom en tur. Alltid koselig å treffe familien :)


Håper dere lesere nyter advent like mye som meg!

Firbeinte venner

For en ukes tid siden, passet vi denne sjarmøren mens eierne ble lykkelig gift. Han heter Gizmo, og er en særdeles søt Toller! Og jeg ble overrasket over å innse at Chessie faktisk er ganske rolig i forhold. Han var høyt og lavt, og laget lyder mesteparten av tida. Han var nok litt stresset over være et helt nytt sted, kan jeg tenke meg. Var koselig et par dager, men i lengden hadde jeg nok blitt gal. 

Når han til slutt roet seg i stolen til Thomas, hadde jeg ikke hjerte til å kommandere ham ned. Vi har egentlig ikke hunder i møblene, men...

 

Så var det litt deilig å levere Gizmo, og få tilbake Chessie, som har kjente uvaner og særheter. 

Forresten, sa jeg ingen hunder i møblene? Jeg mente selvsagt når vi er hjemme. Når vi er på jobb, gjør hun akkurat som hun vil -.-

Søtingene ^^

 

Skattejakt med nevøene

Forrige helg hadde svigers besøk av broren til Thomas, og de tre ungene. Den minste hadde en litt dårlig dag, og burde egentlig sove, men ingenting hjalp. Det var bare grining og surt. Så vi hoppet utpå, og meldte oss som reddende engler (på tross av at jeg ikke er spesielt god med barn). Så jeg inviterte de to eldste guttene på skattejakt! 

Med mobilen som kart, satte vi ut etter den nærmeste geocachen. Jeg hadde funnet denne før, så var garantert at det ikke ble en skuffelse (dersom vi ikke hadde klart å finne noe). 

Men jammen ble jeg litt stressa etterhvert, for cachen var ikke der jeg husket den. Fant den heldigvis til slutt, og fikk satt småguttene på riktig spor. Det ble stort stas da vi endelig fant den, selv om de var litt skuffet over at det ikke var en skikkelig skatt. Men når vi kom tilbake til mamma og bestemor, var det ikke måte på hvor gøy det hadde vært!

Eldstemann, Adrian fikk være stifinner og kartleser!



Kanskje jeg må revurdere min selvpåførte ranking som "ikke flink med små barn?"
Vi koste oss i hvert fall! Og da vi kom tilbake, hadde minstemann endelig sovnet :)
 

Tid med min kjære

Etter at Thomas begynte å jobbe skift, har det blitt mye mindre tid sammen. Annenhver uke ser vi nesten ikke hverandre før fredagen. Og til og med den andre uka er det mye som skjer, og det blir ofte "litt for seint" til å gjøre det vi hadde planlagt. Så legger vi oss kanskje tidlig (siden han står opp klokka 04.00!). Men noen ganger klarer vi da å sette av litt kjæreste-tid. Slik vi gjorde til denne lille kvelds-fototuren... 










 


Vi trives godt i hverandres selskap, og spesielt når vi kommer oss bittelitt bort fra husarbeid og hverdag, og bare kan ta livet helt med ro i Guds frie natur.  Andre kvelder blir det film sammen, noe jeg også liker. Det er stort sett bare i helgene (ikke hver helg, da) at vi slår på stortromma, og går på en skikkelig date :) 

Hva pleier du å gjøre med kjæresten/ektefellen din? 
 

Grilling hos lillebror

 

Nå har det vært mange nydelige sol-dager her. Jeg nyter hvert sekund! Og en god ting å gjøre når været spiller på lag, er grilling! Så jeg var veldig fornøyd da lillebror plutselig inviterte oss :)





Andre som griller i finværet?

 

Rennedag, Nysedag, og Hostedag

Etter å ha holdt meg ganske frisk et helt halvt år, tok forkjølelsen meg omsider igjen. Jeg må poengtere at det var Thomas som smittet meg, at jeg ble mye verre enn ham, og at jeg virkelig ikke liker å være syk. (Puh, føltes godt å få det ut!)
Mandag var rennende-nese-dag, tirsdag var nyse-dag, og onsdag begynte jeg å hoste til magen verket, og halsen smakte blod. Og jeg kan ikke si annet enn at jeg føler meg litt spesiell. Det kan da vel umulig være normalt å hoste SÅ mye når man hoster? Eller å bruke opp en hel pakke med kleenex på rennende-nese-dagen!? (da mener jeg en 8-pakning-pakke med 8 småpakker, altså PLUSS en halv dorull...) Er det virkelig så ille å være syk for alle?





 

Status nå er en del bedre. Jeg har enda helt vondt i magen og korsryggen(!?) etter hostingen. Men hodet tenker klarere, hendene begynner å fingle med håndarbeid, og kroppen klarer litt mer uten å gå i gelè-modus. Og godt er det! For i kveld har vi invitert en hel haug med venner på grillfest, og jeg vil nødig avlyse en så bra greie! 

Så jeg drikker peppermynte-te med en dæsj ingefær, og satser på at det bare blir bedre herifra :)

 

Hva mener du om barnevernet?

Barnevernet har fått en litt negativ klang hos mange. Og det er kanskje ikke så rart, i og med at de har muligheten til å ta barn bort i fra foreldrene sine. Sånt blir det ubehagelig stemning av. Men fakta er at 8 av 10 familier er fornøyde med støtten og hjelpen de får i fra barnevernet. Problemet er bare at de to som ikke er fornøyde, forteller tåredryppende historier om hvordan barnevernet "stjal" ungene deres. Og vi sluker historiene rått. Men har du tenkt på at det er normale mennesker som jobber i barnevernet? Hva i alle dager skulle de vinne på å stjele barna til folk? De får ikke akkurat beholde dem selv... 
Kanskje er det heller slik at disse frustrerte, ulykkelige foreldrene er for syke til å se hva de gjør mot sine egne barn? Kanskje de til og med lyver uten å blunke, for å dekke over de grusomme påstandene "barnevernet" kommer med.

Barnevernet har en utrolig vanskelig jobb. De opplever angrep fra sinte foreldre, og fra "uvitende" vanlige folk, uten at de har en sjans til å forklare seg, eller forsvare seg på grunn av taushetsplikten. Allikevel fortsetter de med sin vanskelige jobb; fordi de ser at de klarer å hjelpe noen barn. Og de barna er verdt alt!

Les gjerne DENNE artikkelen om noen historier om hvordan barnevernet har fungert, i virkelige saker. Og tenk deg litt mer om før du kritiserer barnevernet uten egentlig å vite. Bildet er tatt fra artikkelen.

large

Familiehelg

Nå ligger jeg en uke bak i bloggingen, for disse bildene er fra forrige helg. Men det gjør ikke noe. Det er alltid koselig å se på bilder av familie. Nesten som om jeg får gjenoppleve dagen en gang til! Her hadde vi besøk av fire tanteunger hos foreldrene til Thomas. Ble mye godt (grillmat!) og mye kos :) Og vet du hva? Jeg tror at denne helga blir like bra!!











Livet er godt! Og spesielt når sola skinner :)

I dag skal jeg besøke ei venninne på Sola. Gå en tur på stranda. Spise mat ute. Nyte. 

Hva har du slags planer?

Middagsbesøk

Noe både jeg og Thomas elsker, det er å ha middagsgjester. Det er så koselig å ha besøk, og å gjøre litt ekstra ut av middagen. På søndag er en typisk dag for dette, for da har vi ofte litt mer tid. Så forrige søndag hadde vi rådyrsteik med foreldrene våre, lillebror og tantegutten Liam :) 




Vi elsker å ha gjester, men det store minuset som blir en begrensning, er oppvask. 6 tallerkener, seks glass, og seks skåler, seks skjeer, seks gafler, og seks kniver. Utrolig hvor fort det hoper seg opp med bare noen få personer ekstra! Jeg gleder meg sånn sinnsykt til å få oppvaskmaskin, men etter våre beregninger bør vi spare omtrent en 170 000kr før vi går i gang med kjøkkenet...

Men maten smakte, jo :) 

Og både jeg og mannen blir vanvittig flinke til manuell oppvask!!
 

Her var jeg på søndag

Med mannen i Tyskland, var jeg alene i barnedåp. I den grad man kan være alene sammen med en hel haug med folk, da. Vår lille, bitte nevø William skulle døpes. Er han ikke søt, vel? :)

 Mor og barn...

 

Ekstra gøy at jeg var med på å sy dåpskjolen (kun underskjørtet, da, men).

Vi tenner et lys for William, for at han kan lyse vei for andre i mørket!

 Søskenbarnet Liam var også tilstede. Det er like før han begynner å gå nå, så han krabber i rekordfart til alt som ser spennende ut ^^

 Vilde (søster til dåpsbarnet), Liam, og Adrian (søskenbarn). Det er så rart. Lille Vilde, som kun var 4 år da jeg ble sammen med Thomas. Nå er hun nesten tenåring! 


Liam og bestefar

Kjernefamilien :) (noen mer fornøyde enn andre)

Dåpsbarnet, foreldre, tanter og onkler. Den gale tanta er nummer to i fra venstre. 

En koselig dag! :)

50-årslag

 

 

I dag fyller svigermor Bente 50 år! Det er en stor dag, som ble feiret grundig i helga som var. Gøy å yteffe igjen mange fra Thomas sin familie som  jeg ikke ser så ofte. Dessuten hadde brødrene til Bente laget klar et solid sett med undeholdning til kveldens jubilant, så hun ble både rørt, lattermild, og veldig flau :)
Ikke 50 helt enda!








Utpå kvelden ble det dansing også; etter at bursdagsbarnet og ei venninne hadde innledet med "Dancing Queen." Fikk imidlertid ikke overtalt den stae mannen min til å bli med å danse....  Andre som har det samme problemet? :/

 

En krangel unngått

To dager på rad hadde vi den samme krangelen, og jeg tenkte vi må gjøre noen grep. Ellers starter vi en ond sirkel her. Vi kranglet om hvem som gjør nok, og hvem som gjør for mye. Hvem som skal ta oppvasken, og hvem som har tatt oppvasken. Og hvem som er mest sliten. Kranglene sliter oss ut begge to, og ingenting blir gjort. 

Så vi satte oss ned litt med et stort hvitt ark, og en kulepenn. Og så skrev vi lister over hva som skulle gjøres, hvem som skulle gjøre, og når de skulle gjøre. Et så enkelt lite grep, og Thomas slapp å føle at han hadde gjort for lite mens jeg var på jobb. Så lite grep, og jeg slapp å mase om de tingene jeg ville han skulle gjøre. Så enkelt lite grep, og de neste to ryddedagene gikk uten en eneste krangel (vi brukte fire dager på å få orden, ja!) :) 


 

Et lite tips om at kommunikasjon kan spare en for mye slitsomt. :)

Slik ble vi kjærester

Jeg har lovet å poste historien om hvordan vi ble kjærester, selv om er en litt merkelig historie. Og hvilken bedre dag kunne jeg valgt enn valentinsdagen?

 

Vennskap

De ble kjent fordi begge to gikk i samme menighet, Betania. Etterhvert begynte de også å synge i samme lovsangsteam, som Thomas var leder for. Ingrid, Thomas og Monica var et trekløver, og fant på masse i sammen. De hadde filmkvelder, gikk turer, sang og tok bilder sammen. I 2008 var de på teamtur med menigheten i Estland. Turen hadde vært akkurat som vanlig - bare venner. Men på veien hjem (på den 20 timer lange bussturen) bestemte Thomas seg for å sette inn støtet. 



Tilbakefall

Han rakte meg en mobiltelefon. Den gamle typen hvor man faktisk trykket på knapper, og som ikke hadde fargeskjerm. Og i displayet stod det med pikslede bokstaver "Ska me ver sammen?" 

Ingrid ble totalt overrumplet! Hun ble knall rød i hodet og svarte med ord. Nei... Nei, jeg kan ikke det. Enda rødere ble hun. De satt ved hverandres side i en proppfull buss, med fremdeles fem timer igjen av hjemreisen gjennom Sverige. Hun latet som om hun sov, men tankene svirret hele turen hjem.

Nærmere, nærmere

Etter denne flaue opplevelsen fortsatte egentlig vennskaper ganske som normalt. Men i tillegg var Ingrid blitt mer bevisst. Hun hadde jo aldri tenkt på Thomas på denne måten før en gang. Men nå jobbet hjernen på høygir. Jeg vet ikke helt hvordan det skjedde, men det skjedde veldig gradvis. Hun begynte å sitte i armkroken hans når de så film. De begynte å holde hender under teppet når det var andre der. De begynte å gå tur sammen alene. Og plutselig stod Ingrid og stirret et valg opp i ansiktet.

 

Jeg brukte mye tid på å tenke og vurdere. For meg var ikke å "bli sammen" et enkelt valg. Hvis vi ble sammen, så måtte jeg enten gifte meg med personen (da måtte han bestå mange tester) ellers så måtte jeg jo slå opp med ham (ikke noe kjekt å gjøre mot noen gutt). Det var mange ting å vurdere her, og Thomas var ikke perfekt. Han hadde noen ganger myglet brød og middagsrester på kjøkkenet sitt, og han sleit med økonomien. Jeg har aldri vært "blind av forelskelse" slik som folk sier. Jeg så ham hele tiden. Men ble jeg forelsket? Å ja! En dag overrasket jeg meg selv da jeg oppdaget at jeg gledet meg så til å treffe ham. Jeg lengtet etter at han skulle holde rundt meg (selv om vi latet som om det bare var på tøys). Til slutt fant jeg ut at jeg skulle gå for det. Da gjenstod det bare å vente.

 

Seal the deal

Det tok ikke lange tiden før han innså at hintene hennes kanskje ble litt åpnere. Men måten han spurte henne på var like klønete som forrige gang. Det var midnatt, og de hadde parkert rett ved siden av kirkegården (creepy nok bare det!). Og de kysset. Det hadde de gjort flere ganger før også. Men det var som om han skjønte at noe var annerledes. Så han sa: "Du Ingrid? Dersom jeg hadde spurt deg igjen.... Hva hadde du sagt da?" Hun irriterte seg veldig over måten han spurte på. Men kvekket frem et "ja." Så gikk det en liten stund før hun la til "Skal du ikke spørre, da?" 

Og slik gikk det til. Etter det har de ikke sett seg tilbake. (men Ingrid hadde en grundig vurderings-runde før de forlovet seg også.) Vi er lykkelige sammen. VI krangler sammen. Vi pusser opp sammen. Vi lever sammen. Har absolutt blitt sterkere sammen. 

 

 

Sports-BH til bryllupsgave

Jeg har en mann som er ganske håpløs med gaver. Før vi ble sammen var det på en søt måte. Han liker å kjøpe ting til meg, og når han har gjort det, er han så ivrig etter å få gitt det, at det helst må gjøres med en gang. Selv om han må kjøre helt til Flekkefjord for å hente meg på skolen. OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men etter at vi ble gift har det blitt vanskeligere og vanskeligere. Jeg er egentlig en ganske enkel person å kjøpe gave til, tror jeg. Fordi jeg ønsker meg veldig mange ting. Men når det gjelder Thomas har jeg nok litt høyere forventinger enn alle andre; han skal jo liksom kjenne meg best. For å gjøre det enklere, er jeg flink til å peke på og nevne alt jeg ønsker meg i en måneds tid før bursdagen (i tilfelle noe skal bestilles). Etter min mening bør det være nokså enkelt for ham å skrive en liste over disse forslagene, og prioritere ut noe av det beste. 

Men det han gjør er følgende: Han overser de første femti forslagene mine. Rett før bursdagen kommer han på at han må kjøpe noe, og hopper på den første og beste ideen jeg nettopp har sagt. For eksempel et par sokker på matbutikken. Ingrid: "Oi, jeg skulle egentlig hatt noen nye sokker! Men tror ikke jeg tar meg råd til det denne gangen...." *Thomas tenker: God Idè!`og at han er skikkelig lur som kjøper noe jeg har sagt at jeg trenger* Som da jeg fikk en sports-BH til morgengave dagen etter bryllupet. Jeg trodde først han tullet. En sports-BH? Til hans forsvar hadde jeg jo sagt at jeg trengte en skikkelig sports-BH, og det var riktig merke og allting.

Et annet problem med Thomas og gaver er at han ikke klarer å holde det hemmelig. Han MÅ si at han har kjøpt noe. Ofte har jeg ti minutter tidligere nevnt en ting jeg ønsker meg, og så har han klikket febrilsk på pcen en liten stund før han utbryter "Nå har jeg kjøpt bursdagsgave til deg!!" Eller han begynner å hinte. "Det er noe du trenger litt, og som jeg tror du blir glad for. Og du kan bruke det hver eneste dag på skolen, og...." 

Jeg prøver ikke å være utakknemlig her. Jeg får i hvert fall gaver. Men det er bare litt tragikomisk. Og jeg ble veldig minnet på det da Thomas i dag, ti minutter etter jeg hadde vist ham et sy-blad jeg ønsket meg, utbrøt "Skal jeg bruke mitt eller ditt kort til bursdagsgaven?!" Så jeg er veldig spent på årets bursdagsgave (kun halvannen uke igjen nå) Mon tro om jeg får noen hint...?



Litt romantikk

Jeg er gift med en mann som sier "Jeg elsker deg" midt i en krangel, bare for å lette på stemningen. Jeg er gift med en mann som sjelden gir meg roser, men oftest gir meg rett. Mannen min kan be for meg når jeg er syk, og be sammen med meg når jeg er fortvilet. Vi synger sammen, går tur sammen, spiser sammen, og koser oss sammen. Jeg er gift med en mann som er kreativ og full av ideer, og selv om det kan bli noe rot noen ganger, så elsker jeg det! 


Nå som det nærmer seg valentinsdagen, tenkte jeg at jeg kunne mimre litt tilbake om vårt romantiske liv sammen, siden jeg har vært altfor dårlig til å skrive om hverdagsromantiske øyeblikk. Her kommer i hvert fall en del lenker til små-klissete innlegg:


Her er historien om hvordan vi ble forlovet. Det var i en opplyst skog i Tyskland, faktisk. Mens vi ble tatt bilde av!
Her er et innlegg om vielsen vår. Du finner masse mer fra bryllupet og planleggingen i bryllupskategorien på bloggen. 

Jeg prøvde å finne igjen historien om hvordan vi ble sammen, men jeg vet faktisk ikke om jeg noen gang har skrevet det på bloggen.. Kanskje den historien kommer på valentinsdagen - selv om den var litt klønete og ikke akkurat hollywood-materiale :)

#SMASK

, Sokndal

Bor på Haua med mannen min, Thomas, i et oppussingsprosjekt med mye potensiale. Er 25 år. Lærer. Jeg er glad, venn med Jesus, positiv og variert. Har en drøss med hobbyer, og liker alt som er kreativt, spennende, og smaker søtt! Det skjer så mye bra i livet mitt; Masse små Mirakler som jeg vil dele med dere!

Instagram: Ingrid0123





Anbefalte Innlegg:





Arkiv

hits