Det å være syk som lærer er en utrolig vanskelig situasjon å befinne seg i. I utgangspunktet har man da to valg:
VÆRE HJEMME-VARIANTEN
Sannheten er at vi har veldig ulik terskel for når det er ok å være hjemme. Fordelen med å være hjemme, er jo at det er det mest behagelige. Du slipper å prestere, du kan slappe av, og forhåpentligvis bli fortere frisk. Men som lærer er dette et litt dumt alternativ. For det første går det ut over elevene. De får ikke tryggheten og kontinuiteten de pleier. For enkelte kan dette ødelegge dagen. For det andre blir det mer jobb for dine medkollegaer. Du vet at de må ta ekstra timer, eller blir alene i enkelte timer, eller må gjøre småting som du skulle ha gjort. For det tredje er det det du må gjøre selv (den store skrekken:) Vikaropplegg. Noen dager går det greit å lage vikar-opplegg. For eksempel “jobb videre med addisjon på side 57 og 58. Men andre ganger er det ikke så lett. For eksempel første gang de skal lære om perspektiv-tegning i Kunst og Håndverk. Når man har rullering av ulike grupper, er det ikke så godt å “bare gjøre noe annet.” Eller hvis du akkurat skal begynne på et nytt kapittel i Samfunnsfag, og ikke har elever som klarer å arbeide selvstendig. Da må man gjerne skrive et litt detaljert vikaropplegg, og ofte finne fram ting som trengs og legge fram. Og det er faktisk ganske teit å gå på jobb klokka sju om morgenen for å fikse klart alt som vikaren skal gjøre en time senere. Og ofte kommer du deg ikke hjem før klokka halv ni, siden så mye måtte ordnes, og så føler du deg ikke så svimmel lenger uansett, også er det litt teit å gå hjem å legge seg igjen… En fjerde bakdel med å være hjemme, er jo at når du da kommer tilbake til jobb (gjerne enda litt småsjuk) ligger du milevis bak med alt du skulle gjort, og får en ekstra hard dag på din allerede reduserte dag…
GÅ PÅ JOBB-VARIANTEN
Man skal være ganske syk før man mister dette alternativet. De fleste kan stort sett klare ganske mye mer enn vi tror hvis vi bare vil det nok. Fordelen med dette alternativet er at du ikke må lage vikaropplegg, ikke må bry verken lærere eller elever, og du henger litt mer med i hva som skjer. Bakdelen er jo at det er utrolig krevende å oppmuntre en gjeng med unger til å prøve å løse subtraksjons-stykket èn gang til mens du nyser og renner og kjenner deg svimmel. Eller å prøve å lage julehjerter “stille” med 30 unger når hodet verker som en krigssone. Du kan si det sånn at både “forklarings-evnen” og tålmodigheten min blir noe svekket når jeg er syk. Det er ikke akkurat heller noe godt for elevene, Og enda mindre for meg selv. Dessuten har vi det at ting gjerne blir verre hvis man ikke slapper av… Da er løsningen ofte å “holde ut til helga” – være syk og kjedelig hele helga – og så karre seg på jobb og føle seg lurt på mandagen igjen.
Vel, la meg bare konkludere med at dette med å være syk ikke er noen fornøyelse uansett. Og at jeg synes dette er like vanskelig hver gang.
Hva pleier du å gjøre når du er syk?