Her i bygda har vi noe som heter Internasjonal kveld, omtrent annenhver måned. Jeg har begynt å gå på dem det siste halvåret, og har da oppdaget hvor vanvittig viktig det er! Så viktig å bygge bro mellom de ulike kulturene som eksisterer side om side, men som nesten ikke omgås. Så trist å høre om innflyttere som først etter fem år ble invitert i et norsk hjem.
Så rørende at dette ikke lenger er tilfellet, men at nyankomne flykninger blir tatt hjertelig imot av et variert fellesskap som har lært seg å se forbi språkvansker og kulturforskjeller. Et fellesskap som har lært seg at vi ikke er så enormt forskjellige allikevel. Og at vi alle fortjener å ha noen.
Vi har enda et godt stykke å gå – både som bygd, og som enkeltmennesker. Men jeg kjenner for min egen del at jeg har gått i fra 0% til kanskje 50% i inkludering. Og det trengs! 
Barna er kanskje de som er flinkest på å bryte kulturelle barrierer! Jeg får en del gratis fordi jeg kjenner barne i fra skolen. Da er det lettere å bli kjent med foreldre også 🙂
Denne gangen var tema “en smakebit fra Asia,” Og vi fikk smakebiter av både musikk, bilder, mat og kultur. En skikkelig helaften som ble utrolig vellykket! 
Har du noen flerspråklige venner?
Kanskje du burde gjøre en liten ekstra innsats for å inkludere noen som lett blir utenfor denne uken… 🙂
så koselig 🙂
Så flott du engasjerer deg i en ellers travel hverdag. Prøver å integrere våre nye landsmenn når jeg treffer dem på jobben, skolen og ellers, men er jeg sammen med venner er det vanskeligere å få det til. Tenker det å småprate litt med dem er viktig. Ikke bare gjøre det man egentlig skal hele tiden. Det å lære godt norsk er så viktig.