Ja, nå er det ikke den typen begynnende liv som begynner inni magen jeg skal skrive om altså 🙂 Men det livet som begynner å vise seg bortenfor dørstokken. De små knuppene er ikke de vakreste, sånn egentlig. De er ikke så enormt fotogene, og gjør ikke så mye ut av seg i hagen. Men det gir meg en helt utrolig glede å se de første vårblomstene springe ut, eller den første antydningen til grønt på trærne.
Ikke fordi de er så spesielle og vakre, men fordi de markerer slutten på noe kaldt, langt og grått, og starten på noe vakkert, deilig og fargerikt 🙂
Spirende håp 🙂
Chessie bare: Hva er det du gjør??