Medinaen er gamlebyen/markedsplassen i Marrakech, Marokko. Jeg har skrevet to innlegg om stedet før (førsteinntrykket og forbedringen). Her er bilder fra dagen før vi skulle reise hjem. Da måtte vi få gjort alt det beste mer, og de tingene som vi enda ikke følte vi hadde fått gjort. 
Blandt de tingene vi enda ikke hadde fått gjort, var å kjøpe en av de typiske, marokkanske lampene. Jeg lot være, siden jeg visste at kofferten var på grensen til for tung. Men Andrea prutet seg ned til 250kr for en nydelig liten lampe. 
Litt senere snublet vi over noen av dem som laget lampene. Det var facinerende å se dem bøye metallet, og så ut de tusenvis av små hullene som skaper de utrolig vakre lampene. 
Etter mye gåing, tok vi oss et glass juice på en takterrasse. Siden det var tomt for både papaya og mango, valgte jeg en sitronjuice (tomat eller avocado hørtes litt for eksotisk ut, og appelsin kunne vi få alle steder), Det var veldig godt, så de hadde nok tilsatt en god del sukker. 
Så forvillet vi oss inn på et grønnsaksmarked. Igjen og igjen. Jeg tror faktisk vi gikk tre store runder mellom grønnsaksmarkedet, beltegata, skogata, og matområdet før vi endelig fant veien ut igjen. 
Dette skiltet peker mot der vi skal; Det store torget Jemaa el Fna. Men problemet var at når vi hadde fulgt 5-6 av disse skiltene, fant vi plutselig et som pekte i motsatt retning. Der kommer problemet når “alle veier som fører til Rom.” Jeg har nok aldri før gått så mye i sirkel. Selv etter at vi fant fram mobilkart og GPS gikk vi en ekstra runde, og var på nippet til å be om hjelp til å finne veien (selv om vi visste at vi da måtte betale).
Bilen var for stor, og krasjet i taket. Men de tar ikke sånt så seriøst i Marokko. Han bare prøvde igjen, og vips så var han igjennom. Vi begynte etterhvert å telle bulkene i taxiene. Vi fant ikke en eneste uten bulk… 
På enda en takterrasse fikk vi oss litt mat i kroppen da vi endelig fant veien tilbake til Jemaa El Fna. Det var deilig å komme opp i høyden, ett hakk over kaoset som regjerte, og bare slappe av. I nesten 30 grader og sol kjente jeg hodeverken komme krypende, og vi var veldig slitne, men fornøyde. Nå var det bare et must igjen her på markedet: Å ta bilde med slangene! 
Da vi spurte om pris sa mannen at vi kunne betale det vi ville. Jeg hørte varselbjellene svakt i bakhodet, men vi hoppet i det. Da bildene var tatt, ville han først ha 400kr for dem. Vi prutet hardt, og tilbydde oss å slette bildene, og tilslutt ble han fornøyd med 12 kroner. 
De stakkars apene i lenker ville vi ikke gi penger til. De ble virkelig ikke behandlet bra, så det var trist å se på. 
Nå er det bare noen få innlegg igjen å skrive om Marokko-turen. Gled deg til å lese om verdens vakreste hage, en altfor naken opplevelse, og andre gullkorn.
