I det siste har jeg fått litt dilla på nudler. Det er så lettvint å lage til lunsj eller frokost når ingenting annet frister. Men jeg har lært at det er stor forskjell på smakene. Mr.lee er en av de bedre, men de er altfor dyre. Så prøvde jeg Yum Yum, men de smaker rett og slett kjemperart spesielt den med kjøttsmak. First Price kan brukes, men er ikke spesielt god. Vinneren er en fempakning med Sun Yan som koster rundt 17kr. Da har man et måltid til 3 kroner som tar 3 minutter å lage. Ganske flott!
Så skulle Thomas altså gå å kjøpe, og jeg var redd han skulle kjøpe feil type. Så jeg poengterte at den heter Sun yan!! Han nikket og gryntet, og følte seg overbevist om at det ikke var noe problem, men da han skulle gå, løp jeg etter med nuddelpakken (den riktige), og viste ham hvordan den så ut, bare for sikkerhets skyld. Han smålo av den voldsomme iveren min over en nuddelpakke, og kjørte av sted mot butikken.
Da jeg fikk se dagens handle-resultat, visste jeg ikke om jeg skulle le eller grine. Han må ha tolket mitt nuddel-engasjement som at jeg ønsket meg masse nudler. For han kom hjem med tre (!) fempakninger av den nuddeltypen som smaker utrolig spesielt. Så med de fire pakkene som lå igjen fra sist runde, har jeg nå 19 YumYum-nudler som ingen har lyst til å spise…. Ikke har vi plass i skapet heller, så de står enda på benken…
Er det virkelig mulig? 😛