7 år gammel, og midt inni en lek med gauper og løveunger, så ser Andrea glad på meg, og sier: “Jeg skal kalle deg for lekejenta, for du er så gøy å leke med!”
22 år og ute på topptur. Vi har rotet oss langt inn i en egen verden hvor det finnes alver, og hver stein kan være et spor om hva som har skjedd. “Dette er menneskeblod,” sier jeg alvorlig, og peker på et tre med rødt merke. Andrea stopper opp midt i bakken, og ler av den merkelige samtalen vår. “Det er så gøy at du er med på sånne samtaler som dette her.”
Jeg kom plutselig på disse to små minnene om ting Andrea har sagt om meg, og som faktisk har betydd utrolig mye. Noen enkle ord, sagt i riktig tid varmer noe helt enormt. Det skal ikke alltid så mye til for å glede andre, og for å gi et kompliment som kanskje huskes resten av livet. Så vær litt på jakt de neste dagene, når du treffer dine nærmeste. Hva er det du liker ekstra godt med dem? Si det, da vel!
