Skrev et lite syte-innlegg i går om hvor trist det var at mannen er borte. Men nå må jeg bare si at dagen ble veldig bra allikevel! Arbeidsdagen var bra, og på kveldstid fikk jeg besøk av Andrea.
Vi spiste latterlig mye, og spilte Rayman på playstation til langt på natt, slik vi pleide å gjøre da vi var ti. (ikke nymotens Rayman, men Rayman 1 til playstation 1) Vi skrek av frustrasjon når vi ikke fikk det til, og jublet når vi kom i mål, og lo av oss selv hele tiden underveis.
Også var jeg jo så heldig å slippe å sove alene, da. Og ikke nok med det! Jeg våknet til sol, og det gjør meg så glad at det ikke gjør noe særlig at jeg våknet uten stemme. (dumme forkjølelse vil ikke gi helt slipp)
Nå har Andrea gått på jobb, og jeg planlegger dagen. Jeg vil gå en lang tur i det fine været, og bare nyte livet. Og så skal jeg være hundre prosent klar i kveld, når jeg skal tale på ungdomsmøtet. (Haha, får håpe stemmen holder.)
Hva gjør du i dag? 🙂
Godt du fikk en fin dag til tross for savnet. Rayman husker jeg var så morsomt!
Og koselig å ha overnattingsbesøk, samt våkne til sol. Det er noe av det beste^^
Ha en finfin lørdag 😀
ååå, rayman <3
Henriette Celin: Ja! Jeg fant plutselig ut at det gikk an å kjøpe det på playstation 3’en! Så da måtte jeg bare ^^
SV: Ser den, hehe 😉