Jeg er veldig glad i å finne på ting sammen med mannen min. Så da han foreslo å kjøpe oss fiskestang, og gå på fisketur var jeg ikke så vanskelig å overtale… Sol, sjø, og hverandre. Sensommeren kan ikke bli mye bedre enn det!
Mens Thomas kastet, løp jeg rundt på svaberget og tok bilder. Bilder av stein, bilder av mose, bilder av sjøen, og bilder av mannen min. Kjekt med en hobby!
Men så var det min tur å kaste, og på første kast hadde det seg også sånn at vi faktisk fikk en fisk! En vaskeekte makrell! Nå kom det store problemet: Hva skal vi gjøre for å drepe fisken?
Men vi kjenner hverandres styrker og svakheter godt. Thomas vil ikke ta på fisken. Ingrid vil ikke drepe fisken. Så ingrid holder, og Thomas kapper av hodet. Lett som en plett. En stykk makrell: avhodet! Oppdrag utført!
Men vent! Hva er det som skjer med fisken vår??
Den sluttet å hoppe til slutt, og havnet i steikepanna på søndag. Jeg klarte til og med å sløye den selv med litt smårustne kunnskaper jeg lærte i heimkunnskapen på ungdomsskolen. Herlig! Jeg følte meg som et skikkelig urmenneske som klarte å drepe min egen middag. Eller teknisk sett var det vel Thomas som drepte, men. I hvertfall: Sunt, godt og billig!
Neste dag, søndag, var vi ved sjøen igjen. Denne gangen var sjøen som et spennende eventyr i seg selv! Vannet var krystallklart og turkis. Jeg lurte et øyeblikk på om jeg hadde havnet i syden eller noe. Bakdelen her var at vi så alle fiskene som ikke ville bite på kroken. Litt demotiverende. Men sjekk den fargen på vannet!
Også denne dagen satt vi igjen med en makrell. Jeg klager ikke 🙂
åh dette så jo inmari hyggelig ut! skulle plutselig nesten ønske jeg hadde en kar å gjøre sånt med! tihi
Ida Øverland Eriksen: Ja, det er kos 🙂 Men man trenger ikke en kjæreste for å fiske! Fungerer like bra med venner 🙂