Jeg kjenner at jeg noen ganger blir litt oppgitt over alle ting man skal gjøre. Alle ting man skal være. For det er liksom ikke nok å studere 100%, og jobbe en del på siden, holde kontakten med alle vennene, og dulle litt med mannen når det trengs. Nei man skal i tillegg spise sunt. Og man skal trene. Variert, så klart. Og så skal man ikke handle noe som ikke er fairtrade. Og man bør helst være vegetarianer (vil du at dyrene skal lide??). Nei stryk det; man bør være veganer. For melkekyrne lever også trangt. Dessuten er ikke laktose bra for deg. Eller fett eller sukker eller kunstig søtning eller kalorier.
For å ikke snakke om at man skal være omtenksom. Man skal spørre hvordan andre har det, og hvis de svarer frekt, skal man være forståelsesfull. Man skal møte hat med kjærlighet, og huske å holde kontakten med alle gamle venner fra ungdomsskolen – for de holder jo aldri kontakten med deg. Er du kristen? Da må du jo også huske å prioritere tid med Gud, og tid med andre kristne. Og tid med venner som ikke er kristne. Og hvis man har barn blir karusellen tjue ganger raskere; da må man passe på maten de får i seg, klærne de har på seg, vennene deres, vanene deres og fritidsaktivitetene deres. For ikke å snakke om skolen, og mye mye mer.
Poenget mitt er vel at verden har enormt mange ting som er viktige. Vi blir dradd mellom å kjøpe de perfekte julegavene, og å spare til fremtiden. Og jeg kjenner på hvor viktig det er å sette seg ned noen ganger, og bare bestemme seg for å sortere ut noen få ting som er viktige. For alt kan ikke være like viktig. Da drukner man i sine egne og alle andres forventninger. Og ikke misforstå meg; dette er gode ting. Men noen ganger må vi la enkelte ting ligge til fordel for noe annet.
Nå kjenner jeg at ting spisser seg til for meg. Jeg vil så gjerne hekle tre engler til dagen for å nå 10 000kr til veldedighet-målet mitt. Jeg vil så gjærne komme tilbake til gode kostholdsvaner (de er helt på bærtur for tida) og jeg vil så gjerne være en ok student, og en perfekt kone, venn, kristen, søster og datter. Men jammen kan det være vanskelig å vite hvilke kamper man skal velge å kjempe for noen ganger…
Hva er de viktigste prosjektene, eller målene dine for tida?
Ta det med ro, kjære deg. Senk skuldrene. Vær 100 % tilstede der du er. Litt mindre av alt eller noe du kan droppe? Mange krav i dag, men vi må ikke møte alt. Ingen klarer det, uten å bli syk…
fjellgeitbundingen: Nei, ikke sant 🙂 Jeg satser fullt på en del prosjekter, så håper jeg at jeg klarer å tone ned stresset med kosthold, trening og jobbing, uten å kutte dem helt ut også (for det er en dårlig idè) 😛 🙂
Du klarte å skrive det jeg har i tankene:) som å se meg selv i deg. Men jeg har oppdaget at så lenge man prøver å gjøre den beste for seg selv og andre og går den veien Gud t vi skal gå, er vi på rett vei. i ingen er perfekt. Derfor vi trenger Gud i våre liv. Vi klarer ikke å gjøre alt uansett hvor mye.vi prøver. Så får.vi bare gjøre det beste ut av det.
foreignerat50: Helt sant 🙂 Bedre å prioritere bort noe, og gjøre resten 100%. Men vanskelig er det 😉