Hvordan er det å være gift?

Categories B opplevelser og hverdagsliv

Nå har eg vært gift i omtrent fire dager, og tenkte at det var på tide å beskrive opplevelsen.

For det første har jeg allerede lært enda mer om Thomas. Det å bo sammen er en ny opplevelse, og selv om vi kjenner hverandre veldig godt, er det alltid noe nytt å lære. For eksempel så pusser han tennene med lunkent vann. Han blir glad hvis han får med seg gulrøtter på jobb, men vil ikke ha amerikanske blåbær. Alle disse småtingene er på en måte skatter som jeg prøver å samle på – for jammen er det deilig å kjenne en person så godt. Og hei; vi skal jo tross alt bli ett her. En annen “skatt” er at han er vanvittig dårlig til å skylle og brette melkekartonger. Men det har vi et lite kurs gående om.

En annen kjekk bivirkning av å gifte seg, var at jeg flyttet. Jeg kan nå gå å legge meg i leiliheten hver eneste kveld sammen med min kjære, og han (heldiggrisen) slipper å kjøre meg hjem hver kveld. Ja, det er faktisk et gedigent pluss! Leiligheten er dessuten flott (dog litt full etter å ha stablet inn alle bryllupsgavene) og vi har verdens beste naboer (forloveren min og mannen) som forresten inviterte oss på grillmat på søndag. Kos!

Jeg må også røpe at vi allerede har kranglet. Jeg vet ikke om det er totalt unormalt, men vi krangler rett som det er, og det stoppet ikke selv om vi fikk en ring på fingeren(igjen). Jeg vet ikke om hvetebrødsdagene skal være totalt uten problemer – i såfall har vi bommet litt. Men jeg tror at det er viktigere å ha et forhold som tåler litt krangling, enn å ha et som klarer seg uten krangler lenge, og så plutselig bryter sammen. Så jeg tar ikke det så tungt. Som sagt skal vi bli ett, og da er det nok noen kanter og vinkler som må slites litt ned på oss begge først.

Også er det følelsen. Jeg kjente den aller mest rett etter bryllupet. En altoppslukende, neddopende følelse som slår inn over hjernen og får den til å flyte som en gassballong. En tanke om at “nå er vi faktisk gift” sender ut signaler til hjernen, og ballongen fylles. Og så er det bare flytende, duppende, rolig lykke en stakket stund. Følelsen kan også bli utløst idet man våkner, og oppdager at man ikke er alene. Eller når man gruer seg til å gå hjem sent på kvelden, og innser at man allerede er hjemme.

Så konklusjonen er vel at det å være gift, passer meg helt utmerket. Og jeg gleder meg til mer av hva livet har å by på!

Slenger inn en #selfie – trøtt, men fornøyd kone 🙂

#bryllup #gift #ekteskap #kone #nygift

9 kommentarer

9 thoughts on “Hvordan er det å være gift?

  1. Åh, så gøy å høre om! Har så mange venner som gifter seg for tiden så det var skikkelig gøy å høre litt “inside” info hahah 🙂

  2. Hehe, man blir kjent med hverandre på flere måter når man bor sammen ja, både positive og negative 🙂
    Vi har hatt et kurs i skyll, stapp og brett her også 😉
    Dere får nok et flott og godt ekteskap 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *