Jeg har ventet lenge med å poste bildene fra Brufjell-turen – over en uke. Det er fordi jeg har ventet på bildene i fra Thomas, men de har ikke kommet, så nå gir jeg opp, og legger ut mine egne bilder i det minste.
Turen til Brufjell har jeg hatt lyst til å gå en stund nå, fordi mange andre legger ut de flotte, karakteristiske grotte-bildene i den dråpeformede grotten. Men jeg ble overrasket over hvor langt, og hvor hardt det var å gå hit. Med en knapp kilometer i luftlinje, skulle man tro at dette var en tur for de fleste. Men No Sir. Her var det bratt og brattere. Men utrolig, fantastisk vakkert!
Den nydelige, idylliske bebyggelsen på Roligheten (se bildene over) blir avløst av en magisk, irr-grønn bjørkeskog. Sola steker på skuldrene, og beina kjenner på utfordringen med de bratte bakkene.
Roligheten ligger i Åna-Sira i nærheten av Flekkefjord. Jeg har ikke så voldsomt mye tilknytning til stedet annet enn at vi kjørte forbi hver dag da jeg gikk på VGS i Flekkefjord. Gode minner 🙂
Plutselig dukket den nydlige lille rulleseinstranda “Sandvika” opp. Vi vurderte å ta turen nedom, men utsatte det heller til tilbakeveien (og når tilbakeveien kom, følte vi at vi hadde gått nok omveier).
Til topps kom vi, og jeg var kjempefornøyd med å finne cachen på toppen.
Og så bar det nedover igjen. I en bratt kløft i fjellet klatret vi nedover mot de vakre, spesielle grottene. Heldigvis hadde vi med mye vann, for dette var en heit sommerdag i Mai på sitt beste hvor sola badet oss i lys og varme. Og det var nok ikke fritt for en dose svette heller.
Ved grottene tok vi oss en skikkelig, velfortjent pause. Med kvikklunsj og vann koste vi oss til det maksimale i solsteiken – som traff helt perfekt der vi lå i det doble skinnet fra sola og refleksjonen i havet. Kanskje kunne jeg til og med håpe på litt farge før bryllupet?
Bilder ble tatt, og cache nr.2 ble registrert før vi tuslet oss oppover den bratte stigningen til toppen igjen. Heldigvis gikk veien hjem (fra toppen) ganske mye fortere enn veien opp hadde gjort. 
Jeg er sykt fornøyd med turen! Den hadde variert terreng, nydelig natur og selvsagt upåklagelig selskap! Jeg koste meg til de grader! 🙂
Ps: Thomas, jeg venter enda på resten av bildene fra grottene. Jeg og Bente hadde noen sykt kule hopp som jeg ikke har tenkt til å gi opp å få 🙂