Jeg rir så snøen fyker

Categories B opplevelser og hverdagsliv

Oppholdet hos pappa i romjula var kort, men jeg fikk allikevel tid til en ridetur. Stine er som alltid bortenfor snill, og lar meg låne hesten (Dokka) så mye jeg vil. Så i tretten minusgrader red vi en tur på jordet. Dokka synes egentlig hele greia var tullete, og ville inn i stallen. Så hver gang vi snudde opp mot stallen var hun mer enn ivrig etter å både trave og å galloppere. Jeg takket ikke nei, men det ble litt skummelt når plutselig salen begynte å skli ned mot den ene siden. Tydeligvis hadde vi ikke strammet den godt nok. Det satte en stopper for den galoppen, og vi gled fint over i trav igjen.

På den lille (kvarter lange) turen klarte jeg å få helt frossne tær, og ble veldig støl dagen etterpå. Skulle ikke tro en så kort tur skulle gjøre sånt utslag, men både armer og bein verket. Jeg må nok ri litt oftere, så jeg får trent opp ridemusklene!

 

Det var en nydelig, rosa morgensol i bakgrunnen.

Vi red i ganske mye snø. Føltes litt tryggere, i tilfelle jeg hadde falt av…

Hvis du ser på beina mine, er det ene høyere opp enn det andre.

Det er fordi salen skled nedover mot venstre.

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne ri oftere, men jeg er liksom ganske sjelden hos pappa for tida, og hjemme er det lite muligheter… Men jeg nyter de turene jeg får, i hvertfall!

Andre som liker å ri?

4 kommentarer

4 thoughts on “Jeg rir så snøen fyker

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *