Kontraster i skolehverdagen

Lærerskolen er full av kontraster

  

I pedagogikken(PEL) lærer vi at læreren må variere undervisningen.

I matten har vi alltid like timer. 

I PEL lærer vi at vi skal tilpasse undervisningen til elevenes forutsetninger.

I matten er det 5% av elevene som forstår, de andre henger etter. 60% strøyk på eksamen til sommeren. 

I PEL lærer vi at vi skal repetere og gjenta oss selv, så alt blir tydelig for elevene.

I matten sies ny informasjon bare en gang, og det nevnes “i forbifarten,” som om vi allerede kunne det. 

I PEL legges det vekt på at læreren skal ha dialogisk undervisning, og ta tak i innspill fra elevene.

I matten er det læreren som snakker, og studentene som lytter. Vi blir svært sjelden spurt “Hva er svaret på dette?” 

I PEL lærer vi at læreren skal prøve å forstå hvordan eleven tenker

I matten er det studentene som prøver å forstå hva læreren mener.

I PEL lærer vi at fagstoffet skal være relevant, og at læreren må forklare hvorfor elevene skal kunne det.

I matten forstår vi ikke hvorfor pensum henger så høyt, og hvorfor vi ikke heller kan lære gode didaktiske teknikker(måter å lære bort på) i stedet for integraler av kosinus (som vi aldri vil trenge som lærere for 5. til 10. klasse).

 

Er det rart hvis mattelærerene i skolen blir dårligere med denne utdannelsen?