Skjuler arrene bak en smilende maske

Jeg har ei venninne som ikke har det noe godt. Hun sliter med livet. Hun klarer ikke å se noen vei ut fra kuttingen, fra kranglingen.

Jeg har en venninne som smiler mye. Et tomt smil som sier tusen ord. En maske å gjemme seg bak som truer med å sprekke.

Jeg har en venninne som ikke føler seg elsket av foreldrene sine. Hun vet at de har problemer, men allikevel… Hun klarer ikke å se sin egen verdi.

Jeg har en venninne som setter alle andre først. Som prøver å glemme seg selv, for det er det letteste. Hun prøver sitt aller beste. For alle andre.

Jeg har en venninne som er modig. Tross problemene har hun enda klart å bevare troen. Tross alt, har hun klart å bevare kjærligheten til folk rundt seg.

Dette imponerer meg så enormt. Hvordan noen som ikke føler seg elsket, kan elske. Hvordan noen som er forlatt, velger å ikke forlate andre. Hvordan et liv som synes håpløst, får mening. Hvordan Jesus forandrer hele mennesket.

Jeg mener ikke at det er enkelt. Å tro. Ikke for henne, og ikke for deg. For livet er vanskelig noen ganger. Men at troen er der, tross alt, er et mirakel. Jeg er så glad for at venninna mi har troen på Jesus der hun ikke har alt det andre. Det gir i det minste et håp om noe bedre. En bedre mening, en bedre fremtid, et bedre liv.

Jeg ber for deg, vennen.

“Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler.”Ef.6.16