Jeg har nettopp gjennomlevd den verste morgenen i manns minne. Da jeg våknet av den fæle alarmen hadde jeg en grusom, altoppslukende følelse av at jeg hadde forsovet meg. Jeg reiv til meg mobilen og kikket på klokka. 05… og jeg slapper av igjen. Så reagerer hjernen min, litt seint, på noe annet. 05….40!
For å opplyse dere om fakta; alarmen min ringer egentlig 05.00 til vanlig. Den alarmen som ringer 05.40 betyr: " Kjære Ingrid, nå som du har vert våken i over en halvtime og gjort deg klar, er det på tide at du snart kommer deg ut av døra og tusler mot bussen som går 05.55." Det betyr at jeg hadde 15 minutter til å stå opp, få med meg alt jeg skulle, og komme meg til bussen. Eller jeg kunne ha ventet to timer. Pliktoppfyllende som jeg er, kastet jeg meg ut av senga etter å ha ombestemt meg tre ganger på tre sekunder. Nå er det vel på tide å nevne at jeg skal bort etter skolen, og derfor har med en ekstra bag ( stor og tung! ), men var dermed også ganske ferdigpakket. Hadde til og med funnet fram klær, noe jeg aldri gjør.
Tiden ble fordelt sånn;
Seks minutter til å kaste mat, kamerea, briller, toalettveske og annet ned i baggen, lukke baggen, ta på linser, kle meg og få alt ut av døra.
7 minutter på å løpe med stor sekk og bag mot bussen ( en tur som vanligvis tar ca 10 min). Jeg ble svett og ekkel før en helg borte med lite klesskift. -.- Rakk i det minste bussen!
Småviktige ting som å gå på do og å ta med penger ble nedprioritert…
Nå har jeg skrevet et innlegg på mobilen og det går tragisk seint. Så beklager for eventuelle skrivefeil (bare si ifra hvis du finner noen). Dessuten må jeg på do, og jeg tror linsa er på vranga og at jeg har omtrent 40 kr på kortet og ingen kontanter. Håper din morgen er bedre enn min.
Off d hørtes stress ud.. Va ikje verst at du kom deg t bossen 🙂