Litt i det filosofiske hjørnet…
Tenk deg at du er deg. At du er akkurat slik som du er. Verden er også den samme. Nesten. Det eneste som er annerledes er at det ikke er lys. Kan du forestille deg det?
Finnes mørket da? Når det ikke er noe lys, er det vel heller ikke noe mørke, eller noen farger? Det er jo ingen som ser dem. Hvorfor gi navn på mørket hvis det ikke finnes noe annet. Noe motsatt.
Det er ikke noe lys til å få frem fargene. Spørsmålet er om de er der alikevel? De hadde jo kommet frem hvis noen plutselig skrudde på lyset.
Hvis det ikke var lys hadde vi ikke sett noe. Alt hadde vert svart. Betyr det at vi ikke har noe syn? Egenlig ikke. Synet er der, det blir bare ikke brukt…
Spørsmålet er egentlig hva som er virkelig? Er det bare det vi kan sanse? Det vi kan oppfatte eller forstå? Eller er det noe mer som aldri har betydning, i hvert fall ikke for oss, men alikevel eksisterer..
Når jeg tenker sånn blir jeg nesten ør av tanken på at det kan finnes så utrolig masse som er der, men som ikke ses, eller blir brukt. Litt sånn som elektrisiteten før de fant ut at den var der…
Jeg gir deg en medalje om du skjønte noe av mine tankereferater over her!
Takk for noen utrolig spennende tanker! Ja – hva er egentlig virkelig? Og hva er det vi ikke har oppdaget? Det tenker jeg også mye på. Kanskje har du lest “Sofies verden”?
Hilsen Jan Christian
Anonym: Ja, har lest Sofies verden:) Mange spennende tanker! Mye av det samme kommer også opp i Matrix;)