I dagens samfunn har vi kanskje en forståelse av at frihet er bra, og at frihet er et fravær av grenser. Alle mulige slags grenser.
For det første; frihet er bra. Jeg elsker frihet! Frihet er en av de verdiene jeg setter høyest her i livet. Gjennom livet har jeg fått en slags innebygd sensor mot mangel på frihet. Jeg søker frihet og reagerer raskt på mangel på frihet.
For det andre; jeg tror vi kan ha gått på en smell. For er frihet virkelig fravær av grenser? Er frihet en tilværelse der alt flyter? Der alt er like sant, like godt og like viktig?
Ta for eksempel en gullfisk. Den lever i ett mer eller mindre lite akvarium som setter skarpe grenser for hvor langt den kan gå. Samtidig er den skapt til å være i vann, og derfor er den fri innenfor akvariets grenser, til å være seg selv og leve det livet den er skapt til. Om gullfisken derimot i trass mot akvariets grensesetting hopper ut av akvariet, fordi den vil ha færre grenser og mer frihet, og altså entrer luftas nye betingelser, vil gullfisken snart dø. Fordi den brøt en grense og kom til et sted den ikke var skapt til å være.
Er virkelig frihet fravær av grenser, eller er frihet å kunne være fri til å være seg selv og leve livet en er skapt til innenfor trygge grenser som beskytter?
Ta for eksempel en drage. Så lenge den er forankret til noe(n) på bakken, er den fri til å fly og seile av gårde i lufta. Men, om dragen ønsker å være fri fra denne grensesettende tråden som binder den fast til bakken, og derfor kutter denne for å være fri, styrter den raskt mot bakken. Fordi den brøt en grense den var skapt til å leve med. (Temahefte fra UL 2006)
Er frihet virkelig fravær av grenser? Eller er frihet å være innenfor trygge rammer så man slipper å tenke på hva som er trygt og ikke, slik at man er fri til bare å være seg selv og leve livet?
Dette innlegget har jeg ikke skrevet selv. Jeg fant det på bloggen faithlovereason. Synes det var så bra skrevet at jeg bare kopierte det. Ta fjerne en tur innom den bloggen! Det er masse interessant å lese der, og han er kjempeflink å skrive:)
sv: ingen problem! , Det hadde vært fint, tusentakk 🙂
//PML
Godt spørsmål. Jeg mener det siste. Når vi slipper å tenke på hva som er trygt å inne bare det er grenser, så flyter alt ganske lett. Det er nok forskjellig fra person til person hva frihet er, men tror hvertfall at det er en fin form for frihet å ha grenser, men at man er fri til å leve livet og være seg selv som fu skriver 🙂 Bra innlegg!
sv: Ja, ikke sant 🙂 Det er morsomt og minnerikt også ^^ En gang dro jeg med bussen sammen med en venninne i over en time bare fordi vi fikk lyst. Hadde ingen plass å vere for natten og det var minusgrader ute:P Fant oss til slutt en venninne å bo hos – så vidt – også overlevde vi x) haha rakk skolen neste dag også. Kunne jo blitt ganske farlig egentlig siden det var så kaldt ute, men det gikk jo bra og det er et morsomt minne ^^ xD