“Du, forresten! Hvilken var det vi skulle drepe, og hvilken skulle vi redde?”

Categories tanker, tro og filosofi

Abort er et mye diskutert tema. Det er også et veldig vanskelig tema, spesielt for de som virkelig har måttet ta valget. Derfor er det viktig å være respektfulle og forståelsesfulle, og i alle fall å ikke dømme noen. Alikevel må man kunne si sin mening.

 

I denne artikkelen fortelles det om ei førstegangsgravid jente i Italia som tar abort i 22. uke fordi hun fant ut at fosteret var funksjonshemmet. Fosteret døde ikke under inngrepet, men utenfor morens mage 20 timer senere. Politiet klassifiserer saken som mord.

Hva er det som gjør dette til mord? Det hadde ikke vert mord om fosteret hadde dødd da de i utgangspunktet prøvde å drepe det! Den eneste forskjellen er om barnet er inni eller utenfor magen. Ikke store forskjellen, spør du meg.

Abort er vanligvis lovlig inntil forsteret er 12 uker gammelt, men under spesielle omgivelser kan abort gjøres frem til forsteret er 18 uker.

Sånn ser fosteret ut når det er 12 uker. 

I England er det fri abort til uke 24! Norge er blitt ett av de beste landene innenfor det å redde premature barn. Her i Norge redder vi 40% av for tidlig fødte barn, flere av de er født i uke 23! I Russland og i Kina er det lov så lenge fosteret er inni magen.

Tenk deg en klinikk hvor et barn blir abortert bort i det ene rommet, mens i rommet bortenfor streves det for å holde liv i et  like gammelt foster.

 

Hva om moren har blitt voldtatt? Hva om barnet er funksjonshemmet? Hva om moren ikke er gammel nok, eller ikke har et bra nok utgangspunkt til å ta vare på barnet? Hva om det er fare for barnets liv?

Etter min mening er gleden over et barn større enn redselen og de vonde minnene etter en voldtekt. Jeg har ikke noen erfaring, eller grunnlag til å si dette, annet enn samtaler jeg har hatt, men det er min mening. Jeg mener også at funksjonshemmede kan ha et minst like fullverdig liv som alle andre. De har ofte så mye livsglede! Gi det en sjanse! Hvis det er fare for barnets liv tar du bort den eneste sjansen det har hvis du tar abort. Det blir hardt å fortsette, både med uvissheten, og med tapet hvis det går galt, men er det ikke bedre enn at det var du som Valgte at barnet ikke skulle ha en sjans?

Hvem er vi som skal bestemme hvem som skal få leve?

Jeg tror at Gud har en plan med alle mennesker. Det må etter min mening bli Hans valg hvem som skal bli født, og hvor lenge de skal leve.

Jeg sier ikke dette for å dømme noen, eller gi noen dårlig samvittighet, men for at det ikke skal skje mer. Aborttallene er skremmende høye. Noen bruker abort som prevansjonsmiddel. Det er sykt…

Er interessert i deres meninger nå!

4 kommentarer

4 thoughts on ““Du, forresten! Hvilken var det vi skulle drepe, og hvilken skulle vi redde?”

  1. Veldig bra skrevet! =) Den ene tingen er at det er viktig å være omsorgsfull og vennlig ovenfor folk som har dette som personlige problemer. Den andre tingen er at det må være lov å si sannheten; at abort er forferdelig og at abort er drap på et ungt liv. Se f.eks. abort.no eller andre plasser på nettet som viser bilder av hva abort egentlig er. Fryktelig! Da er det bedre å gi bort ungen til noen om du ikke kan oppdra den selv…

  2. Bra skrevet!
    Jeg synes ikke man skal ta abort, selv om barnet blir funksjonshemmet…. 🙁
    At et barn er funksjonshemmet betyr jo ikke at det er mindre verdt!

  3. enig!
    men hva hadde du gjort vist du var gravid od det var fare for bege sitt liv ? [deg og fosteret]

  4. sv: vanskelig, men det jeg tenker nå (når jeg ikke har vert i en lignende situasjon en gang!) er at det rette må være å overlate det hele til Gud. Fremdeles er det ikke jeg som skal bestemme hvem som skal få leve. Vil ikke ha det på samvittigheten.. Jeg håper i alle fall at det var sånn jeg hadde reagert;)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *