Styrket av prøvelser

Categories Q Lignelser

Fikk en innskytelse – eller ide om du vil – på bussen i dag. Skrev den kjapt ned, og den passet fint til bloggen min for tida, så denne lignelsen har jeg skrevet selv:

Styrket av prøvelser

Lars jobber på et kontor, og har en stor utfordring hver dag. Han har en kollega som alltid kommer trekkende både i pausene og midt i arbeidsdagen med de store smultringene sine, og søler melis over alt innimellom sine småfrekke kommentarer om rotet på pulten til Lars. Når Lars forteller at han er opptatt, og vil ha matro blir han bare ledd av, og kollegaen blir sittende å skravle om alle de merkelige tingene hunden hans gjør. Lars vil ikke være uforskammet, men er ikke sikker på hvor lenge han orker masete Svein som kommer rennende i tide og utide.

Om kvelden ber Lars; ”Kjære Gud, kan du ikke gi meg mer tålmodighet med Svein på jobben. Han mener ikke å være uforskammet, men han gjør meg sprø! Hjelp meg til å tåle ham, så jeg slipper å irritere meg hele tiden.”

Neste morgen våkner Lars av et sinnssvakt brøl i fra nabohuset, som har stått tomt så lenge. ”Det er de nye naboene!” sier kona, og Lars stønner høyt. ”litt av et bønnesvar!” I de følgende dagene får Lars det både i fra Svein, og den nye naboen, som etter å ha holdt et forferdelig leven hele søndagsmorgenen, slipper ungene løs, så de klarer å knuse en rute i kjelleren til Lars. Og dèt første dagen de bor der! Senere, da de treffes mer offisielt finner Lars ut at faren i familien er en arrogant, og overlegen type som ikke har det grann medfølelse. Han vil til og med at Lars skal be om unnskyldning til nabosønnen fordi han skadet seg på glass i fra den knuste ruta. Faren mente urimelig nok at ruta lå feil plassert, og dessuten tålte for lite til å være i et ”barnevennlig” nabolag.

Uansett, Lars klarer seg så vidt igjennom hverdagen uten noen voldsomme utbrudd. Han bryr seg nesten ikke om Svein på jobben lenger. Nå er det naboene som er det største irritasjonsmomentet. Han har gitt opp å be om tålmodighet, for de ble jo bare vanskeligere å holde alt inni seg etter den kvelden…

En dag treffer Lars en gammel dame på kjøpesenteret. Hun ser ut til å ha problemer med å rekke opp til øverste hylle, og Lars tilbyr seg å hjelpe.

De kommer i snakk, og Lars forteller om den plagsomme kollegaen, og de forferdelige naboene sine. Han ler når han forteller om alle strekene naboens sønn gjør, og himler med øynene av Sveins smultringinvasjoner på kontoret. Han forteller om hvor irritert han har vert i det siste, og hvordan han måtte streve for å kontrollere seg noen ganger. Han overrasker seg selv ved å bruke fortidsformen. Som om dette ikke betyr så mye for ham lengre. Da sier den gamle kona; ”Du blir vandt til det. Når vi blir utsatt for utfordringer, er det bare Guds måte å hjelpe oss til å utvikle oss!”

Dette vekker tanker i Lars, og han forstår etter hvert at Gud har vert der hele tiden. Han hørte Lars’ bønn, og gav han dermed noe annet å tenke på, slik at irritasjonen mot Svein ikke lenger betød så mye. Etter all irritasjonen hadde Lars nesten blitt immun mot brysomme folk. Han visste at de antagelig ikke mente noe med det, og at det ikke ville forandre noe om han brukte energi på å bli irritert. 

 

Lars jobber på et kontor, og har en stor utfordring hver dag; Han har en kollega som alltid kommer trekkende både i pausene og midt i arbeidsdagen med de store smultringene sine, og søler melis over alt innimellom sine småfrekke kommentarer om rotet på pulten til Lars. Når Lars forteller at han er opptatt, og vil ha matro blir det bare ledd bort, og kollegaen blir sittende å skravle om alle de merkelige tingene hunden hans gjør. Lars vil ikke være uforskammet, men er ikke sikker på hvor lenge han orker masete Svein som kommer rennende i tide og utide.

Om kvelden ber Lars; ”Kjære Gud, kan du ikke gi meg mer tålmodighet med Svein på jobben. Han mener ikke å være uforskammet, men han gjør meg sprø! Hjelp meg til å tåle ham, så jeg slipper å irritere meg hele tiden.”

Neste morgen våkner Lars av et sinnssvakt brøl i fra nabohuset, som har stått tomt så lenge. ”Det er de nye naboene!” sier kona, og Lars stønner høyt. ”litt av et bønnesvar!” I de følgende dagene får Lars høre fornermelser både i fra Svein, og den nye naboen, som etter å ha holdt et forferdelig leven hele søndagsmorgenen, slipper sønnen løs, så han klarer å knuse en rute i kjelleren til Lars. Og dèt første dagen de bor der! Senere, da de treffes mer offisielt finner Lars ut at faren i familien er en arrogant, og overlegen type som ikke har det grann medfølelse. Han vil til og med at Lars skal be om unnskyldning til sønnen fordi han skadet seg på glass i fra den knuste ruta. Faren mente urimelig nok at ruta lå feil plassert, og dessuten tålte for lite til å være i et ”barnevennlig” nabolag.

Uansett, Lars klarer seg så vidt igjennom hverdagen uten noen voldsomme utbrudd. Han bryr seg nesten ikke om Svein på jobben lenger. Nå er det naboene som er det største irritasjonsmomentet. Han har gitt opp å be om tålmodighet, for de ble jo bare vanskeligere å holde alt inni seg etter den kvelden…

En dag treffer Lars en gammel dame på kjøpesenteret. Hun ser ut til å ha problemer med å rekke opp til øverste hylle, og Lars tilbyr seg å hjelpe.

De kommer i snakk, og Lars forteller om den plagsomme kollegaen, og de forferdelige naboene sine. Han ler når han forteller om alle strekene naboens sønn gjør, og himler med øynene av Sveins smultringinvasjoner på kontoret. Han forteller om hvor irritert han har vert i det siste, og hvordan han måtte streve for å kontrollere seg noen ganger. Han overrasker seg selv ved å bruke fortidsformen. Som om dette ikke betyr så mye for ham lengre. Da sier den gamle kona; ”Du blir vandt til det. Når vi blir utsatt for utfordringer, er det bare Guds måte å hjelpe oss til å utvikle oss!”

Dette vekker tanker i Lars, og han forstår etter hvert at Gud har vert der hele tiden. Han hørte Lars’ bønn, og gav han dermed noe annet å tenke på, slik at irritasjonen mot Svein ikke lenger betød så mye. Etter all irritasjonen hadde Lars nesten blitt immun mot brysomme folk. Han visste at de antagelig ikke mente noe med det, og at det ikke ville forandre noe om han brukte energi på å bli irritert.

Slik bruker Gud omgivelsene rundt oss. Han er ikke opphavet til det som er vondt, men han bruker det til å forme oss slik det er best for oss! Bønn funker alltid! (klikk på linken for å lese et tidligere innlegg om dette) 

Forresten! Apropo bønn! hvis du har spotify, hør denne lydfilen om bønn!

 

1 kommentar

1 thought on “Styrket av prøvelser

  1. SV: mitt stativ kostet kun 30 kr eller noe sånt på ei kinesisk side trooor jeg ; ) men det er ikke så mye å skryte av da, ikke snn ordentlige greier , men det får jeg heller skaffe meg senere :p klarer meg ^^

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *