Folk haster frem og tilbake. Inn i butikker, ut av butikker. Folk i fra alle aldre, med enormt forskjellig bakgrunn, og sprikende historie passerer hverandre uten så mye som en tanke. Ingen viktige diskusjoner. Det summer i lyder overalt.
-"det blir ethundre og niognitti kroner, takk!"
-"Jeg synes kanskje den er finere i blå…"
-"Trenger vi mer melk?"
Dørene til senteret åpnes og lukkes konstant, og hver gang kjennes et iskaldt blaff av vind på min avkjølte kropp. En mor kommer inn, bærende på en diger handlepose i den ene hånden, og en barnevogn i den andre. Den lille jenta går på siden, og snakker ivrig til moren, som ikke ser ut til å høre etter. Hun ser sliten og trett ut. Plutselig virker det som om hun skvetter litt til av det ungen sier. Hun smiler stort før hun løfter jenta kjærlig opp i armene sine. De går smilende, og leende ut gjennom de bråkete dørene. På en benk under trappa sitter jeg alene med boka mi. I mellom den middels spennende historien kikker jeg opp og betrakter folk rundt meg. Jeg ønsker at jeg kunne vite mer om dem, men må nøye meg med å gjette.
"Den gamle damen har mistet et barnebarn sammen med begge foreldrene i en bilulykke. Nå prøver hun å erstatte tomrommet med katter, men det blir ikke det samme. Hun bedriver tiden med å kikke i butikker. Den mannen sitter å drikker dagens kaffe mens han leser avisa. Han har ingen kjæreste, men klarer seg fint alene. Synes han selv."
Alle folkene har egne historier. Det som slår meg mest er at det tilsynelatende bare er jeg som er nysgjerrig på de andres. Jeg faller til slutt helt inn i bokas verden, eller i min egen verden, slik som alle de andre. Tida går sakte. Jeg ser på klokka hvert femte minutt, uten noe serlig håp om at avgangestiden til bussen hjem nermer seg. Plutselig står det noen rett foran meg. Jeg løfter blikket, og møter et smilende ansikt. Jeg kjenner endene på munnen dra seg opp i et glis idet jeg skjønner at han er her bare for å hente meg!
Det var Thomas som reddet meg fra det kjedelige bussventerlivet på spor to! Tenk at drømmeprisen kom og hentet meg ut fra kjedsommeligheten:) En Skikkelig god overaskelse, som gjorde dagen min mange hakk lysere!
Har du husket å overaske noen i det siste? Prøv å gjøre dagen til dine venner lysere!
omg, vilken fin blogg!
Aww så koselig bilde av dere ^^
SV: Jeg er enig!
Fint innlegg med gode beskrivelser som rører!
sv: Tack så jättemycket! 🙂 Japp den är gjord av mig i Photoshop ;D
sv: haha okej:) snö är så mysigt:)
fin blogg du har!